Original subtitles

- Hvordan skal du overliste døden?

- Jeg spiller en kombinasjon av løperen og hesten som han ikke kjenner til.

I neste trekk river jeg opp den ene flanken hans.

Det syvende seglet, Ingmar Bergman

Dette er verden.

Verden er full av mange ting:

Mennesker og dyr -

- og hus og mat og natur og sykdom -

- og gamle mennesker og helt bananas og genetikk -

- og sinte mennesker og komplekse mekanismer -

- og begjær og sukker og papir -

- og vann og trær og støv -

- og død.

Med så mange ting kastet sammen, burde verden være totalt kaos.

Men verden er ikke totalt kaos fordi den har regler.

Velkommen til andre time av Snows sjakkakademi.

Og det fins regler for alt.

Noen ganger kalles det tradisjon, skikk, lov, avtaler -

- eller hvordan å gjøre noe, men egentlig er det regler.

Og det fins mange, mange regler.

Det fins regler for folk og dyr.

Det fins regler for hus og for krig.

Det fins regler for hender og regler for vind og regler for atomer -

- og regler for død.

- Storm, vi må gå nå. - Så... Hva er reglene?

- Vel, man må lære seg dem. - Det er ditt trekk.

Den beste måten å lære seg regler på er ved instruksjon.

Sjakk handler om tre ting: rom, kraft og tid.

Regler for en historie:

Først av alt skal en historie ha en begynnelse, -

- en midte og en slutt.

Dette er en historie.

Og dette er begynnelsen.

Hvorfor er vi her?

Hei, Storm. Hvorfor er vi her?

Du vet ikke?

Er det noen andre? Nora?

- For å lære noe. - For å lære noe.

For... å... lære... noe.

Ja, det kan være en grunn.

Hva med andre grunner?

- Gabriel? - For det er en hverdag?

Hverdag, ja...

Er du sint?

Skjer det noen ganger at du får problemer med å håndtere din aggresjon?

Da kan teknikker for sinnemestring komme godt med.

Han må være sintere. Kan du være sintere?

Ja.

Hva er motivasjonen min?

Bare vær sint på livet.

"Plutselig forsto jeg" -

- "at vi bare hersker over ideene, som er ingenting."

"Og aldri over følelsene," -

- "som er alt."

Hvem andre har vi?

Regler for atomer:

Alt består av atomer.

Atomer er den minste biten av noe som noe er lagd av.

Bortsett fra subatomære partikler, som er enda mindre.

Atomer liker å være i bevegelse.

Atomer kan samle seg i klumper som kalles molekyler, -

- som blir til materialer i verden.

Som stol eller katt eller hus eller tre.

Vi kan ikke se atomer.

Vi må bare forestille oss at de er der.

Du må endre rekkefølgen på varene.

Innredningen fungerer ikke. Den trenger bedre flyt.

Sausene kommer for tidlig. Brødet og kjeksen må bygge mer opp mot dem.

Så meieriprodukter, egg osv.

Det må bli mer som en fortelling.

- Hei. - Hei!

- Har du lyst på sjampanje? - Nei takk.

- Hallo. - Dette er min kone, Agnes.

- Mercedes. Jeg har hørt mye om deg. - Agnes. Blir du til middag?

Jeg tenkte Mercedes kunne flytte inn hos oss.

- Har du ikke noe sted å bo? - Jo, jeg har en fin leilighet i nærheten.

Det er i ferd med å skje noe vidunderlig.

Som du vet, har Mercedes og jeg jobbet sammen i det siste.

Og vi har kommet veldig nær hverandre.

Så jeg tenkte: "Hvorfor kan hun ikke flytte sammen med oss?"

Spør du meg? Fordi det hadde vært rart.

Ja, litt rart. Men hvorfor hadde det vært rart?

Er det ikke bare på grunn av en eller annen vedtatt norm -

- om hvordan ting skal være? En familie er en mann, en kvinne og noen barn.

Men hvorfor må det være sånn? Hvorfor kan vi ikke bestemme det selv?

Jeg vet to ting.

Jeg elsker deg.

- Og jeg kommer til å dø. - Er du syk?

Nei, jeg mener ikke nå. Men før eller senere vil jeg dø.

Det vil du også. Og hun.

Og alle kommer til å dø. Dette er noe vi vet.

Men vi later som om vi ikke vet det, og lar allslags tilfeldige greier -

- om hvordan ting bør være, styre livet vårt. Det henger ikke på greip.

Jeg vil leve livet nå.

Helt og fullt. Det bør du også gjøre.

Og det betyr å invitere hvem som helst til å bo her?

Nei, det betyr at jeg vil leve sammen med deg, med familien min.

Og jeg vil også leve sammen med Mercedes.

- Å, Anton... - Hei, dette kommer til å fungere.

Jeg elsker deg. Vi kommer til å dø.

Dette er livet. Det er nå det gjelder.

Hva med deg, snakker du overhodet?

Jeg vil bare at du skal vite at jeg ikke er her for å ta noe, men for å gi.

For å bidra.

Jeg kjenner bare Anton, men jeg gleder meg til å bli kjent med deg og datteren deres.

Og... Jeg vet at det ikke vil bli enkelt.

Men etter hvert som vi blir bedre kjent, -

- tilpasser oss, kommer overens, vil vi få det til å fungere.

For meg handler dette om å akseptere. Det handler om å gi slipp på noe.

Skjønner du? Det er dette jeg prater om. Dette er livet!

Vi lager litt mat. Storm kommer hjem.

Så skal vi sette oss ned, spise sammen, være sammen.

- Husket du å kjøpe créme fraiche? - Nei.

- Jeg ble distrahert av hylleplasseringen. - Vi går og skaffer det.

Du kan begynne å skjære opp grønnsakene.

Storm, hvorfor kom du så sent?

"Fordi jeg stoppet for å se på en katt i et vindu."

Hvorfor stoppet du for å se på en katt i et vindu?

"Fordi den var der." Hvorfor var den der?

"Fordi den ikke kunne komme ut." Hvorfor ikke det?

"Fordi kattepartikler ikke kan bevege seg gjennom glasspartikler." Hvorfor ikke det?

"Fordi de har forskjellig ladning." Hvorfor det?

"Jeg vet ikke. Det bare er sånn." Ok.

Jeg så ikke noen katt i noe vindu.

Her har vi et nabolag.

Noen hus.

Vegger, vinduer.

Dører. Noen gater.

Regler for død:

For å dø må du først være i live.

Når du begynner å dø, er det ingen vei tilbake.

Døden skjer bare én gang, så du må være forberedt.

Hvis du lurer på om du fortsatt er i live, så husk at de døde ikke kan se seg selv.

- Hvis du kan se deg selv... - Hei, Bendik.

- Storm. - ...betyr det at du fortsatt er her.

Hvis du trenger hjelp noen gang, kan du bare ringe meg.

Døde mennesker forsvinner ikke. Atomene deres går videre og blir til andre ting.

Som stol eller katt eller hus eller tre.

Jeg visste ikke at du hadde visittkort.

Jo da, jeg har det.

Som du har lagd selv, eller?

Det er sånn man bestiller på Internett. Kjempebillig.

Du burde ha det du også.

Det er jo bra å ha, å kunne gi folk.

Men du jobber jo i ambulansetjenesten.

Jeg kan vel ha kort for det? Føler liksom det var noe voksent over det.

Få se på det, da.

Det er litt tynt papir, er det ikke det?

- Kan man få med tykkere? - Da får ikke folk plass i lommeboka.

Funker helt bra de greiene her.

Regler for tapte dager:

Noen ganger kan en dag gå tapt.

En tapt dag er noe som bare skjer.

Det er ikke noe å gjøre med det.

Du må bare gi slipp på den.

Den eneste måten å lure dagen på er å sitte veldig stille veldig lenge.

Da kommer den kanskje tilbake.

Sjakkbrettet kan deles i fem områder: midten, vertikalene, kolonnene, -

- diagonalene og randen. Dette er de fem hovedområdene.

Jeg legger til et sjette område for å holde dere på tå hev: "den store midten".

Det er de feltene som omgir midten.

Døden er en slags overraskelse.

Både for dem som møter den og for de nærmeste.

Plutselig er den bare der, som julekvelden på kjerringa eller som vinteren.

- Regler for å snakke: -Noe plutselig vi ikke trodde skulle skje.

Det er lett å snakke. Begynn med en enkel setning.

- Når noen blir borte... - Hei.

...opplever vi et stort savn.

- Hvordan går det? -En overraskelse vi skulle vært foruten.

- Hvordan har du det? -Men himmelriket åpner seg for den døde.

Hva gjør du her? Det er godt å se deg.

Det er en slags overraskelse i overraskelsen.

- Går det bra? -Som et slags Kinderegg.

Du ser rar ut.

Hva tenker du på?

Hvor kom du fra?

Hvor skal du nå?

- Hei. Kunne du dempe musikken litt? - Ok.

- Hallo? - Hei, Elin fra Merkur kommunikasjonsbyrå.

Vi holder på med en spørreundersøkelse om selvfølelse og identitet.

Har du en voksen i nærheten?

Ja, vent da.

- Hallo? - Hei, Elin fra Merkur kommunikasjonsbyrå.

Vi holder på med en spørreundersøkelse for en kunde om selvfølelse og identitet.

Er det greit at jeg stiller deg noen spørsmål?

- Er du for tiden i fullt arbeid? - Ja.

På en skala fra 1 til 10, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?

- Fem. - Ja.

Og hvis du måtte benevne arbeidssituasjonen din geometrisk, -

- hvilken form ville du velge: sirkel, trekant eller firkant?

- Firkant. - Ok.

Og hvis du tenker på ukedagene, -

- mandag til fredag, lørdag og søndag.

Hva slags farge har de ulike dagene for deg?

Ville du si at mandag er en hvit dag, en gul dag, -

- en oransje dag, en rød dag, en blå dag, -

- en grønn dag eller en svart dag?

Mandag er en hvit dag.

Tirsdag er også hvit.

Onsdag...

Jeg tror alle dagene mine har samme farge.

- Men de må ha forskjellige farger. - Hvorfor det?

Alle dagene mine har samme farge.

Hvordan vil du beskrive selvfølelsen din?

Er den tørr og glatt, tørr og ru, våt og glatt eller tørr og glatt?

- Er dette ekte spørsmål? - Ja.

Selvfølelsen min er mer som en cornflakes.

Så... Tørr og ru?

Litt skjør, og hvis du heller melk på den, blir den vassen.

Greit.

Hvis du forestiller deg fremtiden som en linje, er den horisontal, vertikal -

- eller diagonal?

Jeg forestiller meg ikke fremtiden som en linje.

Men hvis du må det?

Fremtiden min er en ildkule som fyker gjennom rommet -

- i en umulig hastighet.

Det valget fins ikke.

En gang møtte jeg en jente, og bare skjønte at vi var perfekte for hverandre.

Hun var så utrolig vakker, supersmart, kjempebra humor.

Det er så fint når sånt skjer. Når man skjønner at her er greia, liksom.

Og så?

Hun hadde bare én arm.

- Ok? - Ja, jeg vet det.

Det er sikkert sånn...

Jeg vet ikke jeg, bare...

Jeg vet ikke. Kan ikke forklare det.

Egentlig var hun i en helt annen divisjon enn meg.

Man må ha realistiske forventninger. Jeg er ikke David Beckham heller.

- Ikke alle vil ha David Beckham. - Du skjønner hva jeg mener.

"Hun hadde bare én arm." Hvor mange sånne kriterier har du?

Kom igjen, det går en grense. Mangler du en tann? Det går bra.

Mangler en finger? Greit for meg. Mangler et øre? Tja.

Mangler nesa? Jeg veit ikke helt. Begge armene? Liksom...

Du kommer til et punkt hvor det tar litt mer.

Eller kanskje du bare burde gå litt i deg selv?

Jeg går i meg selv hele tiden, jeg.

Hei. Tror du at du kunne dempe musikken litt?

- Nei. - Men det bråker sånn. Jeg prøver å sove.

Men jeg har ikke lyst. Dette er min leilighet. Jeg bor her.

Hvis jeg vil spille høy musikk, så spiller jeg høy musikk.

Du har valgt å bo i byen, har valgt å bo tett på andre.

Da kan du ikke kreve at de skal gjøre ting på din måte.

Hvis jeg vil høre på musikk, så hører jeg på musikk.

Opp og stå. Tilbake på skole og jobb. Ingen flere vasne vannfarger.

Kom igjen.

Regler for å se:

Å se på noe er ikke det samme som å se det.

Det er lett å si at du ser noe.

Men jo mer du ser, jo mindre får du med deg.

Å se handler om hvor du er.

Hvis du står nært noe, virker det større.

Hvis du ser på noe på stor avstand, blir det smått.

Dette er Agnes. Hun er vår produsent/regissør.

Hun er engelsk. Hun kom nettopp tilbake fra permisjon. Hun er den beste i faget.

Kurset vårt handler om entusiasme.

Hvordan entusiasme er et valg, ikke bare noe som skjer.

Vi vil oppmuntre folk til å forstå -

- at hvis de ikke føler entusiasme overfor omgivelsene, -

- er det ikke på grunn av omgivelsene, men på grunn av dem selv.

Entusiasme er en utvidet bevissthetstilstand.

Når man har den, kan man gi den videre, og den vil spre seg i rommet, -

- til alle som er der, man vil kjenne at den stråler, som noe fysisk.

Og den blir større og større, og blir til en kraft.

Også fins det ulike nivåer. Toppnivået er veldig eksklusivt.

Så det må se sykt profesjonelt ut, men også de lavere nivåene, alt sammen, -

- det må være: bang.

Rett i ansiktet.

- Du, kanskje du bør gå hjem? - Jeg sa til Storm at vi var tilbake.

Jeg vil ikke at hun skal se meg sånn.

Greit. La oss gjøre noe annet isteden.

- Kødder du med meg? - Kom igjen. Det blir gøy.

- Og hva har du gjort før? - Jeg jobbet som turguide på en buss.

- Hvordan syntes du det var? - Jeg likte det ganske godt.

Man vil gjerne at man får brukt seg selv ganske bra i en jobb.

Og det følte jeg at jeg fikk.

Samtidig så vil man ikke at jobben skal ta helt overhånd.

Det er en vanskelig balanse.

Men av de jobbene jeg har hatt så langt, er det nok den jeg har likt best.

- Men du ble sagt opp, eller...? - Jeg sluttet.

- Hvorfor det? - Vi kjørte på to stykker.

- Døde de? - Ja.

- Så du sluttet fordi to mennesker døde? - Ja.

Men folk dør jo hele tiden.

Ja, jeg vet det.

Der døde det noen.

Og der.

- Og der. - Jeg forstår illustrasjonen.

Men det er noe annet når det skjer helt inntil, og man får et slags -

- årsak-virkning-forhold til det.

- Og der. - Det der gjør ikke inntrykk på meg.

Og der.

Mennesket.

Hva er mennesket?

De første menneskene levde på karrige sletter for mange millioner år siden.

De spiste det de kunne finne i kratt og busker.

Vi sier naturen er vakker, men den bryr seg ikke om noe.

Antakelig utviklet mennesket seg fra sjimpanser -

- for syv eller åtte millioner år siden.

Homo habilis. Homo erectus.

Homo neanderthalensis.

Homo sapiens sapiens.

Mennesket av i dag er en nysgjerrig og lunefull skapning.

Som sjimpansene bruker vi verktøy for å håndtere verden.

Som fugler og andre dyr går vi rundt på to bein og leter etter frukt og ny kunnskap.

Noe av det vanskeligste for mennesket er å forstå, kommunisere -

- og løse problemer og konflikter. Mange krefter går med til å stille -

- ubrukelige spørsmål om hvor alt kommer fra.

Alt skal måles og vurderes: "Er dette bra? Eller er dette bra?"

"Hva er bedre? Hva er best?"

Skal vi ikke snart få hvile?

Når skal vi endelig bli som trærne, og stå urørlig -

- og ikke vente på noe? Når skal vi få fred?

Ok, jeg skal prøve det nå. Dette er livet.

Dette er livet.

Så hvis dette faktisk er livet, -

- og det neste som skjer, er at vi dør, hva kan vi gjøre med det?

Hvis vi vet at dette er livet, og at vi skal dø, -

- hva er da valgene vi velger å ta?

I dag, av alt dere kunne ha valgt å gjøre, -

- hva valgte dere å gjøre?

Valgte dere å gå en tur eller hjelpe barna med hjemmeleksene?

Valgte dere å krangle med noen, se på tv?

Se på noe på Internett? Nei.

Dere valgte å komme hit og høre på dette.

En fyr som forteller dere noe som dere allerede vet.

Men det er nettopp det. Vet vi dette egentlig?

Eller fins det en mekanisme som hindrer sannheten, hemmer forståelsen av -

- at det er dette som er livet?

Det er liksom... Alle vet hvordan man knyter skolissene.

Men hvis jeg ba dere forklare meg det, -

- fortelle meg hvordan man knyter skolissene, -

- ville dere ikke ha klart det.

Hvorfor dør folk?

Det er det ingen som vet. Folk er her en stund, så er de ikke her lenger.

- Jeg har ikke lyst til å savne noen. - Nei, det er ikke noe gøy.

Hvis jeg hadde vært død, så hadde ikke jeg savnet noen.

Nei, men da hadde noen andre savnet deg. Jeg hadde savnet deg.

- Da kunne du også vært død. - Da hadde kanskje noen andre savnet meg.

De kunne også vært døde. Alle kunne vært døde.

Kanskje hundene og kattene hadde savnet dem.

Hundene og kattene kunne også vært døde.

Men da ville verden vært helt tom.

Hvis verden ikke var her, hadde det gjort noe?

Jeg vet ikke.

Poenget med denne øvelsen er å oppnå litt klarhet og slippe taket.

Utforske hva du egentlig vil.

Så skriv ned én ting som du virkelig har lyst til å gjøre, bare én ting.

Brett det sammen og gi det til meg.

Takk.

Ok, nå skal jeg lese dem.

"Vet ikke."

Ja, det er ikke så enkelt.

"Jeg vil ha sex med alle i dette rommet. Nå."

- Det kommer ikke til å skje. - Hvorfor ikke det?

- Jeg vil ikke ha sex med deg. - Ikke jeg heller.

Regler for problemer:

Alle har problemer.

Dyr har problemer. Og hus og katter og trær.

Problemer er venner.

Ta vare på dem.

Faen.

Regler for å vente:

Folk liker ikke å vente.

Den første regelen er at du må bli der du er.

Du kan ikke forlate stedet der du venter.

Noen mennesker bruker hele livet på å vente.

- Hvor har du vært? - Ingen steder.

- Hva har du gjort? - Ingenting.

Jeg vet at vi bør snakke om det, at du hadde hatt godt av -

- å snakke om det. Men jeg vil ikke snakke om det.

Jeg vil ikke ha godt av det. For meg er det bedre å gå videre.

Hvis du trenger å snakke om det, så snakk med noen andre.

Jeg har ikke lyst til å snakke om det heller.

Har du internettdeita noen gang?

Én gang, men det ble litt rart.

Før vi skulle møtes, bestemte vi oss for ikke å si noe.

- At det skulle være hemmelig? - Nei.

At vi ikke skulle si noe.

At vi ikke skulle snakke sammen. Vi bestemte det på forhånd på mail.

Det er ganske lett å forstå hva folk vil. Man trenger ikke å si så mye.

Av og til så skrev vi lapper.

Noen ganger var det vanskelig å ikke si noe. Når vi lå sammen.

Det var rart å ha sex med noen jeg aldri hadde hørt snakke.

Allikevel følte at jeg kjente ganske godt.

Det var litt som å ha sex med en tegneseriefigur.

Jeg har lest ordene, men ikke hørt henne si det.

Som å ha sex med en forfatter, mener du?

Nei, mer som en karakter i en bok.

Men det er forfatteren som sier det karakteren sier.

Men karakterer fins ikke.

- Du har ikke Spotify? - Det er så dårlig nett her.

Jeg har mistet vesken min. Må ha glemt den her.

Jeg har ikke sett vesken din.

Men dette er det eneste stedet hvor jeg kan ha glemt den.

Jeg trenger den for å komme meg på jobb. Bilnøklene mine er der og alt.

Jeg har den ikke. Du kan låne bilen min hvis du vil.

Her er nøkkelen. Du setter den inn her. Hold startknappen inne en god stund.

Den kan kveles i første, så vær bestemt med gassen.

Og bare kom tilbake med den når du er ferdig. Jeg er her.

Greit, takk.

Du har erfaring med publikumskontakt?

Ja, jeg er god til å vise rundt.

Vil du vise noe for meg?

- Hva mener du? - Vil du gjøre det nå? Vise meg rundt?

- Her? - Ja. Vis meg litt rundt her.

Ok.

Ja, dette er vel kontoret ditt, da.

Bord. Stol.

Stol.

God plass. Ganske god...

Nok plass.

Hylle med bøker.

"The Happiness Advantage". "Hotel Design".

"Cezanne og..."

"Giacometti".

"Giacometti".

Her er et sort-hvitt bilde. Et sort-hvitt fotografi.

En brygge som går ut i et stille vann.

Kontemplasjon, kanskje, eller en bademulighet.

Leketøy.

Det er lysrør i taket.

Og her ligger det forskjellige småting: binders, en kalkulator.

Du har datamaskin, men ingen telefon.

Og her er du.

En skarp kvinne.

Kledd både vanlig og formelt på et vis.

Du har vanlig utstråling, men den er også litt formell.

Du har god holdning. Det ser ut som du sitter bra.

Du har vakre hender.

Hei. Har du en dårlig dag? "Jeg har en dårlig dag."

Det pleier vi å si. Da har jeg gode og dårlige nyheter:

Den dårlige nyheten er at det er deg det er noe gærent med.

Den gode er at du aldri mer trenger å ha en dårlig dag. Hvordan kan det ha seg?

Svaret er entusiasme.

Men hva er entusiasme? Jeg pleier å si at det er et lim.

Entusiasme kommer fra gresk, en théos, og betyr å være besatt av noe guddommelig.

Kutt. Beklager, jeg forstår ikke helt hva du sier.

Som når du sier: "Du har en dårlig dag."

"Det pleier vi å si ." Hvem er "vi"?

Hvem er det du henvender deg til? Kan du generalisere mindre?

- Og droppe metaforene? - Hvorfor er du her?

- Jeg er regissøren. - Beklager, regissør.

Men hvorfor er du her? Du kommer sent, vi er allerede i gang med opptakene.

Du kan ikke norsk, men kritiserer innledningen.

- Hva er problemet? - Det er ikke...

Det er folk som deg som gir andre dårlig selvfølelse -

- når de prøver å slappe av, være åpne, uttrykke seg.

Du, det var ikke det jeg mente.

Men det tror jeg det var. Jeg syns det er klassisk passiv-aggressiv adferd.

Du kommer inn: "Vær deg selv. Gjør sånn."

Og så: "Å nei, gjør det sånn." Og nå: "Å, jeg beklager."

- "Det var ikke meningen å såre deg." - Du tuller.

Disse menneskene er kundene våre.

- Men de er jo gale! - Jeg syns du bør dra hjem.

- Jeg vil ikke dra hjem. - Det blåser jeg i.

Regler for mennesker:

Mennesker består av følgende:

Hud, hår, bukspyttkjertel...

Den største forskjellen på mennesker og dyr handler om forventninger.

...tykktarm, tynntarm, milt, nyrer, eggstokker...

Vi vil ha det samme som alle de andre.

Drevet av dumskap og ambisjon.

- Hjerte, hjerne... - Er dette bra? Eller er dette bra?

- Disse tingene er dine mens du er her. - Trenger vi mer enn sjimpansene trenger?

Jeg vet at det er for enkelt, men det er alt vi har tid til.

Alltid skal vi leve i meningsløshet og kaos.

Det er det vi vil.

Faen.

Jeg fant vesken din.

Hva har du gjort med bilen min?

Jeg må ha feilberegnet vinkelen.

Vet du hva en sånn skade koster å få reparert?

- Hei! - Det går bra. Jeg har vesken hennes.

Verden beveger seg lynraskt. Hvordan bli hørt? Overlat det til oss.

Overlat det til proffene på Sinsen Video: Instruksjonsvideoer, presentasjoner.

Nettkurs. Inspirerende seminarer. Industrivideoer.

Uansett budskap vet Sinsen Video hvordan. Onlinevideo: Sinsen Video!

Skap din visjon med oss.

Hva er det du lager?

Et kart over gaten vår.

- Hvor bor vi? - Her.

Og her er parken.

Og dette er en kjempestor bil.

Og dette er pappa og den tilfeldige kvinnen.

Og dette er bussen.

Så dør de begge to.

Jeg tror det er leggetid.

- Hallo. - Hei.

Jeg fant vesken din, og tenkte jeg burde returnere den.

Tusen takk.

Du, jeg tror ikke jeg kan betale for skaden på bilen.

Det går bra. Ikke tenk på bilen. Kan du hjelpe meg å lage en video?

- Hvordan da? - Du lager videoer. Jeg så det på nettet.

- Du vil lage en video om deg selv? - Ja, for å markedsføre kurset mitt.

Jeg har lest at nettvideo er den nye måten å nå frem på.

- Kurset ditt var ubrukelig. - Hjelp meg med å forbedre det.

Vi kan tenke, snakke sammen, gjøre det til noe bra.

- Hva skal du i morgen? - Vet ikke helt.

- Fordi du må på jobb? - Det er mulig.

"Det er mulig"? Så du trenger ikke gå på jobb?

- Hør her, Horevaje... - Hrvoje.

- Horaveje. - Hrvoje.

Hervoje, hør her.

Det passer dårlig akkurat nå. Jeg må finne ut av noe.

Bruk meg. Jeg er flink til å finne ut av ting. Vi kan begge lære noe av dette.

Kanskje vi bare må se på det med litt mer entusiasme?

Dette er en IC-opptaker.

Du kan ta opp lyd, lagre den og spille den av.

I tillegg kan du koble den til en datamaskin og overføre filene.

Kan du bare gi meg to minutter?

Regler for ting:

Ting er overalt.

En ting er en gjenstand, men den kan også være en tanke.

"Gratulerer med din..."

- Mange ting er ikke det de virker som. - "PX440 digitalopptaker."

Det er viktig å kunne se hva som er hva.

- Hei. - Hei.

Hadde du et sånt lite sjakkbrett før?

- Spiller du mye? - Jeg spilte med faren min.

Skjønner.

Har du sett "Det syvende seglet"? Det er en Ingmar Bergman-film om sjakk.

En ridder våkner opp på en strand. Der er alle syke av svartedauden.

Så dukker døden opp for å hente ham. Men ridderen har ikke lyst til å dø.

Han utfordrer døden til et slag sjakk. Døden sier ja. Så spiller de.

- Også vinner ridderen? - Han gjør ikke det.

- Jeg tror ikke man kan vinne mot døden. - Hva er vitsen da?

Det er å spille bra, tror jeg. Spille så lenge det går.

- Spiller du sjakk? - Jeg er regjerende verdensmester.

Det er ditt trekk.

Hvem er dine fremmede?

Naboen ovenpå. Mannen i butikken, men han er ikke egentlig en fremmed.

Naboen ovenpå, mannen i butikken... Bra. La oss invitere dem hit.

- Jeg vil ikke invitere dem. Gjør det, du. - Dette handler om å åpne et nytt kapittel.

Fremmede på besøk kommer ikke til å åpne noe nytt kapittel.

Hallo, jeg heter Agnes, og dette er fremmede.

Hva er en fremmed? En som oppfører seg fremmed?

En som er fremmedgjort, eller en som du ikke er fortrolig med?

En du ikke forstår, eller som lever utenfor normene dine, det du er vant til?

En fremmed kan være en fremtidig venn. Venner kan være fremmede.

Akkurat som ord. Vi tror vi kjenner dem, men egentlig gjør vi ikke det.

For å bryte isen tenkte jeg at vi skulle begynne med en liten ordlek.

Hun sier et ord, så sier du det første ordet du kommer på -

- når du hører hva hun sier, så sier du det første ordet du kommer på -

- når du hører hva han sier.

Bare for å vise at vi egentlig ikke er så forskjellige.

Bare et knippe ord som går omkring, er vi.

Er dere klare?

- Plywood. - Hva?

- Plywood. - Å ja, "kryssfiner".

Bare si det første ordet du kommer på.

Ikke sensurer deg selv.

Eik... Eiketre?

Tre.

Ja vel. Nei. Det må være forskjellige ting.

Det fungerer ikke hvis dere sier det samme.

Kryssfiner, tre...

Så kan man kanskje si "trær" eller "skog".

Bare assosier fritt. Ok. Sett i gang.

Kryssfiner.

Skog.

Trær?

Det var så spennende!

- Vi lager en til. - Det holder nå.

Kom igjen, Agnes. Vi er inne på noe her. Vi kan ikke gi oss nå.

Jeg gjør det hvis jeg får bestemme hvordan den skal bli.

- Ok. - Hva skal den handle om?

Vi lager en video om å bli kvitt tingene dine.

- Jaså, hvorfor det? - Fordi du har så mange ting.

- Kvitter du deg med dem, vil du bli fri. - Kom igjen. Du tuller.

Alle dør.

Du kommer til å dø, og alle som kjenner deg kommer til å dø.

Og alle som kjenner de som kjente deg kommer også til å dø.

Om noen år vil det være som om du aldri har eksistert.

Ikke glem dette.

Men også...

Ikke tenk for mye på det.

- Hvem er du? - Jeg er døden.

- Kommer du for å hente meg? - Jeg har lenge gått ved din side.

- Vent et øyeblikk! - Det er det alle sier.

- Men jeg gir ingen utsettelser. - Spiller du sjakk?

Ja, jeg er faktisk en ganske dyktig sjakkspiller.

La meg få leve så lenge vi spiller.

Spiller jeg deg matt, frigir du meg.

Vi tar ut alt for å filme leiligheten uten noe i.

Så skal vi putte alt tilbake.

Ikke rør tingene mine.

Du er jordkloden.

Dere er dinosaurer.

Du er en sedimentær bergart, kanskje sandstein.

Dere er trær.

Dere er neandertalere.

Du er mørk materie. Ingen har noensinne sett mørk materie.

Men det må finnes for at alt annet skal finnes.

Å, William Faulkner.

"Forbanne meg om det ikke gav meg gåsehud ."

"Stundom kan en ikke unnlate å tenke på all verdens sorg og ulykker."

"Hvordan de kan slå ned hvor som helst, som lynet."

- Har du lest denne? - Nei.

Forbanne meg.

Å kvitte seg med alt gjør at metaforen -

- kan manifestere seg som virkelighet.

Å gi slipp på ting, tømme ut, mindre rom for noe, mer rom for ingenting.

Du nøler for mye. Her, jeg skal vise deg.

Å kvitte seg med alt gjør at metaforen... Det du sa, med mer:

"Dette er det du gjør. Slik gjør du det. Det vil hjelpe deg fordi ..." Greit?

Sett i gang.

Jeg tror ikke man skal gjøre sånn når man regisserer.

Man skal ikke vise folk hva de skal gjøre, men fortelle -

- hva man vil se, gi dem tid til å få det til å skje.

Å, kom igjen! Kamera går.

Å kvitte seg med alt -

- gjør at metaforen kan manifestere seg...

Du er ikke overbevisende. Du tror ikke på ideen.

Da kan du ikke overbevise andre.

- Jeg er overbevist. Du hører ikke etter. - Selvsagt gjør jeg det.

Du gir meg ikke tid til å bygge opp det jeg vil si.

- Vi har ikke tid. Kom til saken. - Det er ikke en sak.

Slutt å krangle.

Hei!

- Hallo? - Hei, jeg heter Linda.

Vi gjør en næringsundersøkelse.

- Har du tid til å svare på noen spørsmål? - Det går fint.

I undersøkelsen bruker vi abstraksjon som kartleggingsverktøy.

Spørsmålene kan virke utradisjonelle, men bare svar på sparket.

Hvis denne perioden i livet ditt har en størrelse, er det en stor periode, -

- en mellomstor periode, en litt mindre periode eller en liten periode?

Det er en liten periode.

Hvis du må beskrive perioden som en linje, er den horisontal, diagonal -

- eller vertikal?

Vertikal linje, er det den som går opp og ned?

Ja, det er vertikal.

Jeg tar den.

- Har du hatt denne jobben lenge? - Nei, vet du hva? Jeg begynte i dag.

- Liker du den? - Ja...

Så langt er det helt greit.

På en skala fra 1 til 10?

- Sju? - Du har en bra telefonstemme.

Takk. Du har også en veldig bra stemme, syns jeg.

Nå føler jeg egentlig at hva som helst kan skje.

Er det sånn for deg også?

Visste du at når man hvisker, kan man ikke høre på stemmen hvem det er?

Nei, det visste jeg ikke.

Hei, det er meg.

Hei.

Kan du høre at det er meg?

Det er litt vanskeligere nå.

Kan du også hviske?

Ok.

- Ja, si noe, da. - Hva skal jeg si?

Bare si noe.

- Linjal. - Hva sa du?

Linjal.

- Hvor er alle tingene våre? - Jeg har kastet dem. Jeg liker det sånn.

Hør på lyden.

Hei. Kan dere dempe dere litt?

Regler for tyver:

Noen ganger når du trenger noe, er du nødt til å stjele det.

Hvis jobben din er å være tyv, jobber du om natten.

På grunn av dette kler tyver seg i svart.

Og er veldig stille.

Tyveri er bra for verden.

En flink tyv kan forsvinne når hun vil.

Venner av tyver bor på gaten.

- Jeg må låne telefonen din. - Ja vel?

- Hallo? - Det er Storm.

Hei, Storm.

- Jeg trenger hjelp. - Ok, hvor er du?

Ute.

Men du må si litt nærmere hvor du er.

Rødt betyr "stopp".

Gult betyr "sakne farten".

Og grønt betyr "ok, kjør".

Ingen flere vasne vannfarger.

Skal vi spille partiet vårt ferdig? Det er ditt trekk.

Du er redd.

Jeg har glemt hvordan brikkene sto.

Men jeg har ikke glemt det.

Du slipper ikke unna så lett.

Du er matt i neste trekk.

Hallo, jeg heter Agnes, og dette er fremmede.

Hva er en fremmed? En som oppfører seg fremmed? En som er fremmedgjort?

Forbanne meg.

Nummeret er ikke i bruk. The number you've dialled, is not in use.

- Jeg prøvde å ringe deg. - Jeg har ikke telefon lenger.

- Beklager at jeg gikk i går. - Det er greit.

- Du er veldig sjefete. - Hvis to rir på en hest, må én sitte bak.

- Vi skal lage en video til. - Nei, det skal vi ikke.

- Vi skal lage en video til. - Om hva da?

Vi skal gjøre noe spektakulært denne gangen, og det skal handle om...

- Frykt. - Ja vel.

Hva slags frykt? Frykt for hva?

- Hva er det du frykter aller mest? - Hva er det du frykter aller mest?

- Kan vi ikke bruke en stuntperson? - Hele poenget er at det er deg.

- Vi finner en som ligner på meg. - Ingen gjør det.

- Jeg vil ikke dø. - Du kommer ikke til å dø. Hva faen?

Vent, jeg trenger talkum. Jeg får sånn fotsvette når jeg blir nervøs.

Slutt med de unnskyldningene dine.

- Ser du? Det fungerer. - Det er bedre. Flyter bedre.

- Har du talkum? - I så fall...

- Ved såpen og tannpastaen. - Jeg har sett der.

- Hvis det ikke er der, har vi det ikke. - Ikke noe talkum?

- Har du pappesker? - Ja, massevis.

Visste du at sjakk handler om rom, kraft og tid?

Alle vet det.

Jeg kan ikke gjøre dette.

Klart du kan det. Etterpå vil du føle deg som en annen.

Jeg vil ikke være en annen.

- Alle vil være en annen. - Vil de det?

Én gang til: hvorfor er det jeg som skal hoppe?

Du er ung, en mann fra Østen, med drømmer og ambisjoner.

Klar til å erobre verden med nye løsninger.

- Det er derfor du skal hoppe. - Hva gjør du her da?

Bare hopp, for faen.

Vent, hva med innledningen?

Jeg heter Hrvoje.

Noen ganger når jeg er nervøs i forkant av en presentasjon eller et show, -

- og jeg vet at det kommer til å bli en utfordring, så -

- plasserer jeg en gjenstand på et uvant sted.

Når jeg kommer tilbake, kan jeg huske hvor redd jeg var og tenke:

"Og nå er det over."

For noen ganger glemmer man hvor redd man var, og det er det viktig å huske på.

Man innser at man har endret seg, og er ikke lenger redd.

Her, ta denne.

Jeg kommer tilbake.

Er dere klare?

Når slutter det?

- Hva sa du, Storm? - Når slutter det?

Du skulle sett det jeg ser.

Hvor er Storm?

- Skjer virkelig dette? - Ja.

Det er så spennende.

Nei, vi må bare fortsette.

- Du? Unnskyld, du har ikke noe tyggegummi? - Hva sa du?

- Har du tyggis? - Kødder du med meg?

- Hei, du har ikke en røyk å bomme bort? - Jo, jeg har vel kanskje det.

"Hallo."

"Hallo." "Hvorfor er du så sen?"

"Vil du ha den lange eller den korte versjonen?"

"Bare begynn fra begynnelsen." "Ja vel."

Velkommen til "Ikke vær en fremmed"-showet.

Du kan begynne å gå, så skal jeg snakke deg gjennom det.

Velkommen til alt dette. Jeg har lagd dette opptaket.

"Ikke vær en fremmed" -turen. Det er du som er dagens gjest.

Du går her. Det er fint å bare gå.

Dette er musikk.

Dette er lyden av et fortau.

Busker høres sånn ut:

Busker er en ting i seg selv.

Og hus.

Vinduer, dører, som et stort skip.

Og biler: dekk, gummi, metall. Dette er steiner.

Skyer, vind.

Og fugler. Fugler fins. Og rør.

Trapper, trappeoppganger. Alt består av atomer.

Dørmatter, dørklokker, sykkel.

Dette er lyden av fottrinnene mine.

Deg.

Her er det noen mennesker. Mennesker er problemer.

De venter på bussen. Stor klode.

Og strøm.

Planeter. Ild. Folie.

Ting er knyttet til hverandre. Luft er omkring oss.

Død er omkring oss. Søppel er omkring oss.

Forbi vinduet. Se etter katten hvis den ikke sitter i vinduet. Hei, katt.

Her har vi et nabolag. Vegger, vinduer, dører.

Dyr. Menneske.

Dyremenneske.

Trær.

Trær er store ting.

Sol. Solen er en planet.

Kvinne. Kvinne som tenker.

Kvinne som tenker på folk fra fortiden.

"Hei! Vi er folk fra fortiden."

Jeg savner deg.

Ikke vær en fremmed.

Jeg er på skolen nå. Jeg må gå.

Ha det.

Dette er verden.

Verden er totalt kaos.

Grunnen til at verden er totalt kaos, er at den har regler.

Og det fins regler for alt.

Iblant kaller vi dem lover, avtaler, metoder.

Men det er bare regler.

Den beste måten å lære seg regler på er ved instruksjon.

Det fins regler for hender og regler for vind og regler for atomer.

Og regler for død.

Du må lære dem.