Original subtitles

We must ¥ recreate the sound even on ¥ a month ¥ tea.

Located Vendela Klerk for death?

Call to action. Call to action.

- We say that the sound is forged. - No, why?

Sublime.

Christians Mogren. Kriminalinspektør.

The lea ¥ in Jørgen pocket. The number to Svetlana.

Svetlana numbers have just dialed Julia Dankelmanns gallery.

- Who else Bad? - 6,000,000.

6,000,000 ?!

No more art commissioned for Jan Path.

Is not a defense some one should expect à ¥ get ¥ from his best friend?

Har du sittet oppe hele natta? Har du fått sovet i det hele tatt?

Det er ikke lett å være Jan Stensson akkurat nå.

Har du snakket med Gunnar?

- Tar du turen til Fellows i kveld? - Jeg har ingen venner igjen der.

Patrik hater meg nok nå.

- Blås i ham. - Egentlig gjør jeg det.

- Jeg vil ikke dra på den klubben. - Den klubben er råtten.

Hvis den gjør deg og Gunnar til uvenner, -

- er den ingenting å ha. Dere har vært kompiser i 40 år.

Jeg sier det slik: Stikk, alle sammen. Faktisk.

Hva er det? En klubb som gjør venner til uvenner.

Tenk så klok kone jeg har!

Ser du på med meg? Det er like før Berg tar livet av seg selv.

Jeg kan ikke. Det går ikke. Du, jeg må dra på jobb. Ha det.

- Bare stopp her. - Ja.

Jeg møter Bert tolv. Jeg sender SMS-en 45-50 minutter etter det.

Kvart eller ti på ett, altså.

Bør vi ikke bli med? Vi kan sitte ved et bord.

- Jeg må jobbe først. - Jeg kan sykemelde meg.

Jeg synes ikke at du skal slurve med jobben.

- Dette er også en jobb. - Nei. Nei.

Dette er ikke vår jobb. Dette er en hobby.

Det skillet må vi ha klart for oss.

Hvorfor vil du bli med?

- Stoler dere ikke på meg? - Jo, selvsagt.

Vi har aldri jobbet før. Da kan det være bra...

Vi vet ikke hvordan du oppfører deg når vi ikke er med.

- Det er ikke så rart. - Litt rart er det.

Man vet ikke hvordan en person ter seg, men man stoler på dem likevel.

- Semantikken... - Nei, hør her.

Vi må stole på hverandre.

Jeg stoler på dere.

Og vi stoler på deg.

Men i helvete!

Hei. Du, vi må ta en prat.

Røyker du? Vet faren din om det, eller?

SÃ¥ artig at du tar opp pappa. Han nevnte noe om etterforskningen...

- ...som du hadde fått i gang. - Det kan jeg ikke snakke om nå.

Du slipper å bekymre deg, ikke noe å ta på vei for.

- Hvorfor skal vi møte rektoren? - Skal dere?

Vi skal. Du må møte også.

Pappa kjørte meg hit. Han var dritforbanna.

Han ba rektor om et møte "ASAP".

Men jeg tror at jeg vet hva det handler om.

Det er nok sjokoladeballen som jeg stjal.

- Jo, akkurat. - Er det Hanke som har tipset...

Du er ikke dum, men det var ikke Hanke.

- Vi hadde et anonymt vitne. - Greit.

Hvis du sier noe om sjokoladeballen, -

- sier jeg at jeg fikk svarene på prøven.

Vi hadde en avtale. Du skulle aldri nevne det!

Det var før denne jævla etterforskningen startet.

De kommer likevel ikke til å tro deg.

Jeg setter pris på om dere går rett på sak uten noe mambo-jambo-greier.

Hva er det som har skjedd?

- Jeg stjal en sjokoladeball. - Akkurat.

- Du stjal en sjokoladeball. - En forbrytelse har blitt begått.

Er det alt? En sjokoladeball? En forbrytelse?

Hvem her har vel ikke rappa en sjokoladeball?

Ja.

- Snakk om triviell forbrytelse. - Du synes at det er latterlig...

Men det er nok viktig at man setter ned foten mot slikt.

Tyveri er alvorlig, spesielt på Filips alder.

Det kan bli en inngangsport...

Til hva? Folkemord?

Pol Pot begynte med å rappe en punsjrull fra skolekafeteriaen.

SÃ¥ myrdet han 120 000 mennesker.

NÃ¥ retter jeg meg til deg som ytterst ansvarlig for virksomheten.

Skolens rektor. Er dette din visjon innen lederskap?

- Dette er relativt sinnssykt. - Jeg visste ikke om etterforskingen.

Utmerket lederskap.

Du sitter på toppen: "Jeg vet ikke hva medarbeiderne mine gjør."

"Jeg har styr på mitt."

Det var galt av meg. Jeg burde ha informert deg.

- Vent nå. - Hva har du tenkt å gjøre med dette?

Jennys etterforsking var å ta litt hardt i.

- Du må avslutte etterforskningen. - Ja, og det gjør jeg nå.

Vi trenger en konsekvens. Juridisk, praktisk, teknisk.

Noe må skje.

Jeg vil gjøre følgende: Du får en advarsel.

Hva er det, rent teknisk? En advarsel?

Det er en advarsel. Jeg advarer deg. Hermed er du advart.

- Jeg har fått en advarsel. - Jævla tulleskole.

- Svisj. - Greit.

- Det var verdt det. Sant? - Du skal få pengene dine.

- Vi sa 2000. - Ja, jeg vet det.

Og ikke et jævla ord til om den nasjonale prøven.

Jeg har glemt koden til BankID.

Jaha.

NÃ¥r faren din begynner...

- Kan du ta det i morgen? - Har du cash i lommeboka?

Vi skal se. Hva har jeg?

- 1200 eller noe. - Har du mer, eller?

- Hva er det ladet med? - 200, kanskje.

Vi er skuls.

Ok. Bra. Takk. Aktor sa ja. Dere får trianguleringen.

SÃ¥ fint, da!

NÃ¥r teleselskapet har en omtrentlig posisjon -

- på Svetlanas mobil, tar de kontakt. Hvem tar mailen?

Jeg tar det.

Jeg kan ta det. Det er mye koordinater. Unnskyld.

Jeg prøvde å være hjelpsom. Vi tar det begge to.

Lykke til.

Når man triangulerer en telefon, får man ingen nøyaktig posisjon.

Vi får koordinater. Det kommer an på hvilke master telefonen "pinger" med.

Jeg vet det.

Her sitter jeg og mansplainer som om du ikke kan dette.

Crille, pass deg, ellers triangulerer jeg deg.

Ok, da er tiden inne. Da sender jeg til Julia nå.

- Ikke bruk din vanlige telefon. - Jeg tar så klart burneren.

Jeg er vel ingen idiot?

Jeg er tom for batteri.

Da får jeg ta min burner. Der var den.

Der var den. Skal vi se.

- Nå står du midt i bildet. - Nei, du skal jo ta bildet her.

Slik at man ser alt.

- Da tar vi det slik. - Akkurat.

Der, slik at du får med alt. Det blir bra.

Kanskje litt sånn?

Er denne fra butikk, eller har du laget den selv?

Den der har jeg laget selv.

Skriver du nå?

Jeg må låne brillene dine. Jeg ser ingenting uten.

Da kan du skrive...

"Vi har et forretningstilbud."

Vil du ha noe mer? Jeg spanderer.

Jaha, nei men, nei. Nei.

Jeg kan spandere. Jeg kjenner en fyr som har et SMS-låneforetak.

- Jeg sender ham kanskje en SMS. - Han har solgt det.

Greit. Da bestiller vi mer vin. Du må være steinrik.

Steinrik? Ja, kanskje.

- Penger er jo ikke alt. - Nei, det sier alle de steinrike.

Jeg har hatt en krise. Jeg har begynt helt om igjen.

"Vil du kjøpe 'Call to Action' av Vendela Klerk?"

"Kjøpe... Call..."

Ikke spis opp alt. Jeg har ikke spist noe.

Den var god. Kjempebra.

"Ring dette nummeret."

Er det muskat i?

Nei, det er paprika. Jeg liker ikke muskat.

NÃ¥ er det gjort.

Her er bildet. Vi sender det.

- SÃ¥nn, ja. - Nei, den var din.

à ja, nettopp. Ok.

Hvis det blir litt igjen, kan jeg ta det.

Jeg må bare få i meg dette.

Berts oppgang og fall, men framfor alt oppgang.

Unnskyld.

- Ja. Nei, men... - Hva skjedde?

Ingenting. Glem det.

SÃ¥... Nei, men det der er... Det er ingen fare. Vi glemmer det.

Nei, jeg... Nei. Altså, nei...

Fortell.

Kom hit. Jeg ble akkurat tilbudt -

- å kjøpe Vendela Klerks "Call to Action".

- Hæ?! - Jeg vet det.

à , faen!

Kontaktet de deg om det?

Mange merkelige typer tar kontant med kunsthandlere.

Jeg solgte Vendela Klerk for noen år siden.

Sug på denne. Forrige uke bød jeg på den på auksjonen.

Nei. Hva er oddsen for det?

Dette er helt sykt.

- Hva gjør du her? - Jeg vet ikke. Ingenting.

PÃ¥ den andre siden, tenker jeg:

Hvis ikke noen som jeg kjøper den og setter pris på verket, -

- så havner den hos en noen russer som vil ha noe å skryte om.

Si hva man vil om Vendela Klerk, -

- men jeg synes ikke at hun skal havne hos en russer i gullvilla.

- Nei. - Nei.

Ja... Unnskyld, jeg er litt oppskaket akkurat nå.

Dette er... Takk for lunsjen. Skal vi ta regningen nå?

Nei. NÃ¥ skal vi ta en drink.

Ok.

Marika? Her er en artikkel om kunsttyveriet.

Noen tror at en internasjonal liga står bak.

Det kan det være.

Det kan være noe helt annet også.

Du vet at jeg ikke kan si noe.

Du må ikke stole på journalister.

- Denne var kriminolog. - Ikke stol på dem heller.

Skal vi møtes etter jobben noen gang? Vi kan ta en kaffe eller noe.

Jeg har tusen spørsmål jeg må stille -

- om hvordan det egentlig er og om hvordan dere jobber.

- Kanskje vi kan spise noe. - Vi tar Gröna Stugan!

Hvis jeg var en idiot... Rent hypotetisk, -

- så ville jeg kjøpt den og donert den etter min død.

Virkelig?

- Hvis jeg var en idiot. - Det er du ikke. Det er smart.

Virkelig. Og så fint.

Jo, men det er så fint.

Hvis du kjøpte den, kunne du lagt den igjen -

- til han som vant budrunden.

Du kunne blitt en... kunsthelt.

En kulturarvens skytsengel.

Det ligger faen meg noe i det du sier.

Jeg har alltid villet gjøre veldedighetsgreier.

- Dette er det! - Virkelig. I aller høyeste grad.

- Ikke sant? - Ja.

- Faen, så fint. - Skål... for deg.

Kunsthelten.

- à , så fint du har gjort det. - Takk.

- Jeg føler meg så udugelig. - Elskling, si ikke sånn.

- Hva er dette? - Nei, men jøss.

Nei, men...

- SÃ¥ fint. - Ja...

- Går du og åpner? - Ja.

- SÃ¥ godt det var, mamma. - Syns du det? Bra.

- Hvordan går det på jobben? - Det er ganske forferdelig.

- Jeg vurderer å pensjonere meg. - Hvorfor ikke?

- Har du råd til det? - Jeg vet ikke. Kanskje det.

Det er bare å gjøre det. Barna ville elsket det.

Skal jeg begynne å jobbe som barnevakt hos dere i stedet?

De fleste som går i pensjon, er jo med barnebarna.

Jeg er kanskje ikke som folk flest. Det er klart jeg vil være med dem.

Mest av alt vil jeg spise nyfanget østers -

- i havnen i Cancale.

Vi kan flytte til Frankrike permanent.

Da blir det vanskelig med barnebarna.

SÃ¥ godt dette var. Kjempegodt.

Kjære deg!

Skål. Skål, barn. Skål.

Vet dere hva skål heter på fransk? "À votre santé".

Bra. "For helsen."

Ha det!

- Jeg kan ta det. - Du lager mat, jeg rydder bordet.

Da setter jeg meg og tar et glass.

Elskling? Var det ikke en fantastisk idé som Simon hadde?

- à flytte til Frankrike? - Det var vel din idé?

Jo, men hva sier du?

Skal vi ikke flytte dit for godt? Ã begynne om igjen.

Vi trenger ingen andre.

Kanskje. Ja.

Jeg skal tenke på det. Jeg lover.

Du, i morgen kveld skal Jenny og jeg ut.

- Hvor skal dere? - PÃ¥ konsert.

Jaha.

Du kan bli med hvis du vil. Jeg forstår hvis du heller blir hjemme.

Det ville pigget meg opp. Det er kjempelenge siden.

Så flott å dra på konsert! Hva slags konsert?

Det kalles "migraine music". Det er bulgarsk.

Industrielt. Elektronisk. Det er langtekkelige saker.

Krevende. Det er utfordrende.

Ok. Elektronisk?

- Ja, nettopp. - Ja...

Nei, jeg blir hjemme.

Du gjør akkurat som du vil, skatten.

- Hallo. - Hei!

- Hei, du. Hei. - Hei!

SÃ¥ bra at jeg fikk kontakt! Jeg har ringt flere ganger.

Hvordan går det?

Nei, beklager, men jeg sov. Det går ikke så bra.

Jeg ligger hjemme, faktisk.

- Er du syk, eller? - Ja, det er et eller annet.

Stakkars deg. Vil du at jeg skal gjøre noe?

- Nei, takk. Det går bra, du. - Ja.

Hva driver du med, da?

Jeg er hjemme. Jeg holder på å rydde. Det var litt rotete.

Ja, ja. Jeg forstår.

Men du, da ses vi i morgen. Da kan jeg stikke over med noe.

Ok? Ha det! Kyss og klem.

Stopp, stopp, stopp!

- Er du ledig? - Ja da.

Følg etter dama på sykkelen.

- Hun der? - Ja, nettopp.

- Skal du av her, eller? - Nei.

Nei.

Nei, jeg vet ikke.

Nei, vi venter en stund.

- Se. - Er det Vamlingbolaget?

Bare se. Det er fint.

Jeg forstår ikke hva det er til? Er vi i kultureliten?

Jeg tenkte kunsthandler. Hvem selger kunst, om ikke kunstmennesker?

Ja, men de stjeler jo ikke kunst.

Disse to gjør det.

Det er ganske bra. Det er ikke dumt.

Det er bra.

Men vet du hva? Vi trenger navn.

Selv om vi ikke bruker dem, er det bra for innlevelsen.

Kunstmennesker har alltid kule navn.

De kan hete Marina Shiptchenko. Marina Abramovich.

Karin Mamma Andersson. Skal jeg hete Marina Farmor Andersson?

Det er litt for mye. Det er ikke troverdig.

Jeg får komme på noe annet.

Jeg kan hete Rita Espalier.

Det er pent, men ikke helt...

- Jennifer Trädgård. - Det er bra.

- Jane Trädgård. - Det er enda bedre.

Det er Gert Vingård. Det er nøyaktig det samme. Kjempebra.

Men hva skal jeg hete? Skal det være dansk? Ja, det kan det være.

- En tøff danske. Vibeke Bang. - Det er kjempebra.

Vibeke Bang og Jane Trädgård.

Nå tar jeg på meg denne.

Du må hjelpe meg. Hallo, ja?

- GÃ¥r vi for stedet vi nevnte? - Flerohopp.

Det er en gammel, nedlagt bruktbutikk. Vi blir uforstyrret.

- Ingen kan koble oss dit? - Vi har leid den anonymt.

Betalt på forskudd i en konvolutt.

Dra dit og rigg, så kommer jeg dit med Bert senere.

- Hva ville hun? - Vi skal dra i forveien og rigge.

Se her. Skolearbeid. Det blir veldig rotete her.

- Skal jeg følge etter, eller? - Ja. Gjør det.

Faen, som de rotet og holdt på.

- Jeg lurer på hvor de skal. - Du kan kjøre nå.

Man blir nysgjerrig.

Vær så snill og kjør slik at vi ikke mister sporet.

Snakk om detektiv.

Nei. Nei!

- Hæ? - Det er min nye sjef.

Han som svidde ut min gamle sjef. Han er ikke lege engang.

Han er konsulent innen sykepleien. Har du hørt noe så tåpelig?

Jeg hører deg her. Hallo?

- Hei, det er Cecelia. - Hei.

Pasientrapporten jeg skulle få av deg i dag. Jeg har ikke fått den.

Jeg har sendt den med appen, som man skal.

I appen, ok. Har du oppdatert den?

- Ja, det har jeg. - Den har ikke dukket opp her.

Jeg har gjort mitt, i hvert fall.

NÃ¥ er ikke det en unnskyldning for at man har gjort sitt.

Du må komme med den i dag. Jeg trenger den.

Den der appen... Jeg tror ikke at den funker særlig bra.

Gjør den ikke? Så skuffende.

Skriv ut rapporten, kom hit og legg den på skrivebordet mitt.

- Funker det? - Vet du hva?

- Glem det! - Jeg tror ikke...

Hallo?

Så bra at du står på ditt.

Men jeg synes likevel at du skal dra tilbake.

Det er viktig at vi oppfører oss normalt for ikke å vekke mistanke.

Det er jo et slags alibi også.

- Ja. Bra. Du? Bra. - Akkurat.

- Hei. Vær så god. - Takker.

Det er fint hvis det ikke blir slik framover.

- Unnskyld? - Ja, men...

Vi kan ikke ha det slik.

- At du leverer inn rapporter sent. - Nei.

Hva har du tenkt å gjøre med det?

Hva jeg tenkte å gjøre? Hva jeg skal gjøre med at deres app ikke funker?

Ja, hva skal jeg gjøre?

Du, jeg... Jeg tenker som så at jeg sier opp.

Men, ven...

Får jeg spørre hva det gjelder?

Følger du henne som gikk inn på sykehuset?

Nei, hun som sitter igjen i bilen.

- Jenny. - Jaha.

Jeg vil ikke snakke om personlige ting med en taxisjåfør.

Greit. Jeg skal tie.

Det er jo utroskap jeg mistenker.

Jeg vet ikke. Det er vel noe galt med meg.

Nei, si ikke det.

Hva er det ellers hvis hun ikke er misfornøyd med meg?

Jeg hørte noe på radioen. Det var svært smart sagt.

De sa at utroskap ikke er snakk om den som blir bedratt, -

- men om den som bedrar. Det er hun som gjør feil, ikke du.

Hvis hun nå er utro.

Jeg hadde en kunde for ikke så lenge siden.

- Eksen var med i en sånn klubb. - Klubb?

De møttes i skogen og på parkeringsplasser.

5-6 personer som ikke kjente hverandre - knullings.

à fy.

"Dogging" kalte de det. De sier kanskje til kona eller mannen:

"Elskede, nå går jeg ut med hunden."

Så går du ut og knuller fremmede.

Jøss.

Og ikke hvilke som helst slags treff. De har masker på seg.

De henger husker i trærne. Knullehusker.

Ja, å knulle i. Men jeg tror ikke at Jenny holder på med slikt.

Men min kundes eks derimot. Som hun holdt på!

- Kjør etter. - Det var ikke lyseblått.

Selv om pistolen var din klients, hvorfor hadde du den med deg.

Fordi... jeg ville skyte en panda.

Hæ?

Jeg tilstår. Jeg elsker å skyte utrydningstruede dyr.

Noen så en panda på Avenyen. Derfor dro jeg til Göteborg.

Nei, fordi jeg ikke ville forlate den i bilen.

- Noen kan knuse en rute og... - Skal vi ta en kaffepause, kanskje?

Nei, nei, nei. Sitt.

- Jøss, du? Kan du hente to kaffe? - Ja visst, hva vil dere ha?

En espresso og en vanlig purkekaffe til... Ja, det er litt bakvendt.

Ta en bolle. Takk.

Jeg snakket med statsadvokaten. Vi kan ikke holde ham lenger.

- Hun tror på historien hans? - Han siktes for våpenbesittelse.

Det er ikke grunn nok til å holde ham lenger.

Bare du tror at Jørgen har noe med kunstkuppet å gjøre.

Løslat Jörgen.

- Løslat Jörgen. - Ja, ja.

Jaha...

- Du kan gå. - Takk. Så fint.

SÃ¥ bra... SÃ¥ fint at det har ordnet seg.

Du blir uansett innkalt til retten for våpenbesittelsen.

Da får jeg ta saken der. Alle gjør tabber.

SÃ¥ fint. Og... takk for kaffen.

Bra spilt... av meg.

Ja, ja. Ganske fint av deg også.

Jeg fikset med spaningen. Hva er det?

Hva? Nei, det er ingenting.

Hva er det?

Jeg ler av at du bare sa opp.

Jo, jeg vet det. Av og til må du vel følge impulsene, kanskje.

- Vi kommer svært sent. - Jeg setter i gang med lyset.

Jeg ringer Julia og ber om at hun forsinker Bert.

NÃ¥ funker ikke telefonen. Hva er dette her?

Ok. Sånn, nå er en på.

Hei! Du, kan du oppholde Bert litt? Vi er sene.

Bra. Ok.

Du, ikke glem å kjøre bort bilen.

Kjør den bort.

Den jenta og knullevennene, altså. Herregud.

Da det ble slutt mellom henne og kunden, fortalte hun alt.

De hadde vært på hytte og pakket inn et helt rom i plast.

Det eneste de hadde var et hull i midten med en gulvbrønn.

Jeg skjønner!

- Tror du at det var...? - Kan du skru av taksameteret?

- Det er ikke ulovlig å tipse, altså. - Jeg rundet oppover.

- 7 kr. - Totalen var på over 2000 kr.

Nettopp. Du regner faktisk tips i prosent.

Da skal jeg gjøre det neste gang. Takk skal du ha.

Skal vi dra?

à jenter

à jenter. Vi må heve våre stemmer for å bli hørt.

Det er en fengene sang.

Skal vi dra, eller?

- Klare for dagen? - Det blir middag.

Vi må spise mat for å bli mette

- Ã ... - Crille. Kom.

Harriet. Ã , jenter

Jörgen-spaningen er i gang. Vil du ha en bolle?

Du kan ikke holde på sånn med Harriet.

Hun er ung og resepsjonist.

Det er en bra låt. Syns du ikke det?

Men hva er det? Har du mensen, eller?

Er du gravid? Du har en kjempekjempebaby i magen!

Nei, det har jeg ikke. Det er ikke særlgi bra faktisk.

Det er egentlig ganske ille. SÃ¥ ille som det kan bli.

Jeg har kreft.

- Hvis du tuller, er det ikke morsomt. - Nei, jeg tuller ikke.

Sjekk mobilen din.

Den ble brukt for 7 minutter siden.

Unnskyld, Harriet. Jeg og Crille må dra nå.

- Heter stedet Flerohopp? - Jeg vet hvor det ligger.

Jeg er nesten nervøs. Tror heleren at jeg donerer den med en gang?

Nei, gud, nei.

Jeg slipper vel å donere den med en gang?

Nei, det avgjør du, når du føler for å gjøre det.

Jeg kunne sittet på den i ett år. Eller kanskje litt lenger?

- Det er en kjempegod idé. - Sjekk baki.

Du skal få se. Kom, kom.

Nå skal du få se.

- Bare se! - Jøss.

- Du har jo pakket inn alt. - Det tok halve dagen.

- Imponerende. - Ja.

Vi lukker.

- Ja, hei. Jane Trädgård. - Julia.

Jane Trädgård. Velkommen inn.

- Her har vi den. - Fy, så mektig.

Den er god. SÃ¥ fin.

SÃ¥ detaljert og velkomponert.

Med dyrene og alt det så frekt.

- Er den ikke fin? - Et særeget mesterverk.

- Morn. - Vibeke Bang.

- Goddag. Vibeke Bang. - Julia Dankelmann.

Vibeke?

- Jeg går rundt og sjekker litt. - Er noe galt?

Nei, det er nok ingen fare. Jeg tar meg av det.

à være utslått. Eksklusjon gjennom naturen.

Bare en liten sak...

Det er ingen lyd.

Hæ?

- Det er halve greia. - Det er mer enn halve opplevelsen.

Det er sansene i dette.

à ja, den er opp og ned.

NÃ¥ kommer det.

- SÃ¥nn. Der. - Vendela Klerk.

Call to action. Call to action.

Call to action. Call to action.

Hva er spørsmålet?

- Det er noe galt her. - Hva mener du?

- Det er ekte. - Det er helt greit.

Men lydsporet er ikke ekte.

Det er ikke bløff. Det er 100 % Vendela Klerk.

Lydsporet er bløff.

- Alarmen er en vekkerklokke. - Det kan det være.

- Det er en alarm. - Det skal ikke være en vekkerklokke.

Det skal være en fugl fra Tanzania, hvis lyd er som en vekkerklokke.

Det er hele budskapet.

Det kan være et audiofenomen. Dette er ikke Guggenheim.

- Det er det ikke. - Jeg kan Vendela Klerk.

"Call to Action" heter det fordi naturen ringer oss -

- og påkaller oppmerksomhet. Hva har vi gjort med jorden?

Det er jo ikke vi som skal ringe naturen, for faen.

Dette er å spytte Vendela Klerk rett i ansiktet.

Hei, jenta mi. Hvordan går det?

Det er bra. Hva holder du på med?

Ikke noe særlig, faktisk.

Dette er jævlig dårlig.

Dette kan jeg si.

- Dette kan jeg ikke høre på. - Hva gjør du?

Nå ødelegger du CD-en. Dette må vi kunne løse.

Hold kjeft!

Dere drar henne gjennom søla! Du også.

- Faen ta dere! - Hold kjeft, akkurat som han sa!

Du og jeg, vi...

Nei, men du, vet du hva?

Ikke kast CD-en! Jeg ringer deg i morgen, så snakker vi om dette.

Nei. Nå har du så jævla mye å forklare.

Skal vi ta middag i kveld?

Hadde ikke du andre planer?

Jo, men Marika fikk det travelt og stakk nettopp.

Det var utrykning til Flaxhop.

Det het noe slikt.

- Mener du Flerohopp? - Ja, nettopp.

Det stemmer. Kult navn, sant?

Nå ringer skolen. Vi legger på, så ringer jeg deg senere.

- Hva er dette her? - Politiet er på vei!

- Vi må stikke! - Hva skjedde med lydsporet?!

- Vi tar det senere. - Vi glemte det hos Patrik.

Vi måtte lage forfalskningen.

Vi så på det som en test. Merket du ingen forskjell, var den bra.

Men for en jævla bra test, da!

Det er faktisk merkelig at jeg må forsvare det.

- Det var mest din idé. - Det var det vel ikke?

- Du snakket om testen. - Nei.

Du sa at vi ikke måtte nevne alt for Julia.

Etter at dere hadde testet, hvorfor var dere ikke ærlige?

Ja, hva tenkte vi på?

Jeg vet ikke hva vi tenkte på.

- Vi må raskt pakke sammen dette her! - Du tenkte ikke.

- Vi kan ikke krangle, vi må dra. - Dere stolte ikke på meg.

- Dere ville bli med på lunsjen min. - Julia, kom igjen.

Der er en pose bak!

- Sånn. Kom, kom, kom! - Ikke rør meg. Bare gå!

Jævla dritt.

Det jævla lydsporet. Stapp det opp i...

Hva faen?

- Hvem faen er du? - Slutt å knulle dama mi.

Det er tomt. Det er ingen her.

Faen.

Tekst: Joakim Brekke www.sdimedia.com