Original subtitles

There are only 7,000 left.

An installation. The valuation is three million.

- It is on ¥ time à ¥ take the next step. - We change the keys first.

Add six stones on ¥ the motherfucker-one.

We got it.

- We are doing a new state. - We rapper Patrik Delborns artwork.

Who sells the loot?

Svetlana is back! - Julia! I have a business proposal.

- Jeg sporer henne opp, ikke noe mer. - Svetlana.

- Det er Julia Danckelmann. - Vi kan møtes.

Men hva...?

Nei, jeg skulle spore henne opp, du og Yngve skulle ordne resten.

Jeg har aldri kidnappet noen, jeg baker bare pizzaer.

- Akkurat. - Dere får mer gryn.

- Det spiller ingen rolle! - Litt rolle spiller det jo.

Jörgen, Yngve har dødd. Eller, praktisk talt.

Han ligger i koma og må opereres.

Det kommer til å bli schweindyrt.

Sverker...

Sverker, jeg er advokat. Jeg kan liksom ikke kidnappe mennesker.

Kidnappe? Du skal hente og ta henne med hit!

Ja, med tvang! Mot hennes vilje! Det er vel definisjonen av kidnapping?

- Hvor mye mer betalt er det? - Drit i det!

Kidnapping? Da har man løsepenger og skjærer av øret og sånt.

Dette er litt mer ufrivillig taxitjeneste.

Ja, ufrivillig. Med finlandshette, teip og tau.

Jeg gjør dette for din skyld! De greiene er til for deg!

Det er jo selvforsvar! Jeg gjør dette for din helse!

Skal du si nei eller?!

Nei, ok...

Bra. Da er bare at vi pakker sammen sakene og kjører.

Jeg har lagd smørbrød også.

Hva skjedde? Skulle vi ikke ta henne?

Vi tar henne når hun kommer ut i stedet.

Det kan være folk der inne. Ingen vitner.

Jeg har et kunstverk som du kan selge.

Men kanskje jeg ikke har alle kvitteringer eller papirer...

Jeg skjønner...

- Hvem er du? - Jeg heter Svetlana.

Og jeg kommer fra Russland.

Så morsomt. Jeg har ikke vært der på mange år.

Ja...

Du er ikke fra Russland eller russisk.

Jeg er så jævla lei av at mennesker prøver å svindle meg -

- hele jævla tiden! Dra til fucking helvete!

Du... Jeg mener absolutt ikke å svindle deg.

Det var bare sånn at jeg tenkte...

Jeg ville være anonym, skjønner du?

Jo mindre vi vet om hverandre, desto bedre.

Skjønt du vet jo hvem jeg er.

Ja, men du har ikke gjort noe kriminelt. Ikke ennå.

Og det har jeg snart kanskje gjort. Kan jeg få fortelle?

- Du får ett minutt. - Takk.

Jeg har lest om deg og jeg syns at du er så rå.

Du er så ung og har skapt dette kjempefine galleriet -

- og så vet jeg jo om Vendela Klerk. For ei kjerring hun har vært mot deg!

Så elendig! Og nå har jeg mulighet til å...

Jeg kan få tak i en Vendela Klerk, en original.

Et prestisjeverk, det er verdt flere millioner.

- Ok, du har ikke verket ennå? - Nei, men jeg har det snart.

Og da lurer jeg på, skulle du kunne tenke deg å hele det?

- Kanskje det, kanskje. - Hva faen gjør de der inne?

Det er ingen i selve galleriet, men... Jeg får gå inn og sjekke.

Skulle vi ikke ta henne når hun kommer ut?

Jeg skal bare gå inn og sjekke. Late som om jeg er kunde.

Kan du noe om kunst? Hvis du nå liksom skal være kunde.

Det spiller ingen rolle. Hva?

Tror du alle på Hemtex kan alt om putevar?

Kjenner du andre kunstnere enn Picasso? Pollock?

- Spiller ingen rolle. Jeg går inn. - Gå inn hvis du vil.

Det er en dør her bak.

- Hei. - God dag, god dag.

Kult. Fascinerende med... Hvem har vi her?

Er det...? Ja, nettopp. Jeg syns virkelig at den der er...

Dette er ingenting. Jeg har bare ikke rukket å henge opp noe der.

Det som hang der ble nettopp solgt.

- Har du noen andre? - Ja.

Det du ser som er i farge og innrammet, det kalles kunst.

Kunst, ja. Nettopp... Ja, virkelig...

- Jeg skal bare... - Jeg går rundt litt og nyter.

Hallo? Nei, unnskyld. Dette er... Hva gjør du?

Jeg står bare og beundrer dette verket.

Dette er min kommode.

Jeg trodde det var en installasjon av Kay Pollock.

Nå får du faktisk unnskylde, men dette er privat område.

Jeg trodde... Jeg beklager. Men det var et fint skrivebord...

- Jeg vet da faen hvor hun tok veien. - Det var jo det jeg sa.

Hun tenkte sikkert: "For en snål type som ikke kan noe om kunst."

Det føltes skummelt, og så gikk hun ut bakveien.

Ja, nettopp. Men sjekk dette. Svetlana og et nummer.

Bare å google. Få låne mobilen din.

Jeg låner ikke ut den, dessverre. Jeg kan google.

- Null treff. - Fuck!

- Skjønt hun truet deg med brevåpner? - Nei, hun truet ikke...

Hun viftet litt med den. Det tyder på handlekraft.

Jeg tror at vi kan stole på henne.

Hun sa at på det svarte markedet -

- tror hun at vi kan få halve prisen. Altså tre millioner.

Hun vil ha en halv million. Det er 2,5 million til oss.

- Det er ikke så verst. - Det er ikke så verst.

Dette var godt. Er det butterdeig?

Jeg tar litt av din.

Men vi må jo ta kunstverket først.

Hvordan kommer vi inn i Patrik Delborns villa?

Han har sikkert alarm, som alle de rike har.

- Hva? Vi har alarm. - Du vet hva jeg mener.

Hvis vi kunne få greie på hva det er for slags alarm.

Da kunne man kanskje finne svakhetene.

Burde ikke det stå på fakturaene fra alarmselskapet?

- Det gjør det. - Gunnar er jo Patriks revisor.

Bra. Jeg har møtt kontorsjefen hans.

Danske. Jeg har spilt golf med henne. Kjempekoselig.

Det kan også være en mulighet.

Hei. Har du tid, eller?

Nei. Er det noe akutt? Er det noen som har dødd?

- Nei. - Hvorfor kommer du hit da?

Det gjelder Harriet. Du vet at hun ikke fikk forlenget på kafeen, hva?

Jeg vet det. Det er ikke et problem. Hun fikser en ny jobb.

- Ja, men... - Hold munn. Det ringer.

Ja, hallo? Gunnar Bertilsson.

Hallo? Dette er Grethe Borg-Hansen.

Jeg er kontrollmanager hos Patrik Delborn.

Hei, Grethe! SÃ¥ hyggelig.

- Er du busy? - Unnskyld?

- Er du busy? - Nei, det er greit.

Du, Grethe. Takk for sist, det var veldig hyggelig.

- Det var flott. - Firmalunsjer kan være kjedelige.

Ja, sånne lunsjer kan være så kjedelige.

Men denne var veldig... god.

Men takket være deg, så hadde jeg det så hyggelig.

Ja, kan du holde kjeft en liten smule?

Jeg har et spørsmål.

Jeg trenger fakturaene for Patriks hjemmekontor.

Jeg har lett i datamaskinen og jeg har mistet alle originaler.

Jeg vet ikke hvor de er. Jeg er forvirret på noe vis.

Jeg er likedan. Iblant vet jeg ikke hvor jeg har hodet.

Tror du at du kan hjelpe meg med å få dem nå?

Det ville vært så fint. Du er så søt, elskede.

Grethe, absolutt. Heng på, kjære.

Sjalu?

Anita, kan du hente Patrik Delborns hjemmefakturaer, 2018?

Ja visst.

- Er du her fortsatt, Grethe? - Ja.

Du, Grethe. Jeg tenkte... Kan ikke vi ta en kaffe en dag?

Hva?

Jeg ringer deg siden. Farvel med deg!

Farvel, farvel.

Du har jo ingen grunn til å være sjalu.

Jeg er ikke det. NÃ¥ handler det om Harriet.

Jeg vil at hun skal studere på Yale.

Og siden hun ikke fikk stipendet, får du bekoste det.

Har du noen anelse om hva det koster å gå på Yale?

Jeg vet ikke hva du har av penger for tiden.

Jeg har ikke en masse millioner å slenge rundt!

Det handler jo om din datters utdannelse!

Du er så spesiell inne i din lille hjerne.

Bare fordi du tror at noe er viktig -

- så blir det hokus pokus en masse penger!

Jeg har vel ikke mer penger bare fordi hensikten er viktig!

- Hysj, jeg får sånn hodepine! - Jeg ba deg ikke om å komme hit!

Nei, nei, men... Har du en hodepinetablett?

- Det ligger et apotek der nede! - Vær så snill, har du en?

Jeg er for faen en alfahann. Man sier ikke til meg -

- hva jeg skal gjøre!

Her har du.

Skulle jeg kunne få et glass vann også?

Anita? Kunne du hente en serviett? Jeg er så innmari snørrete.

- Vær så god. - Takk.

Jeg tror at vi får snakke om Harriet en annen gang.

- Jeg fikk sånn... himla hodepine. - Så fint.

Ikke at du har hodepine, men at vi kan snakke siden.

Som voksne mennesker. Adjø med deg.

Det er Vasa Larm. Kontoret ligger i Göteborg.

Og alarmsystemet heter Argos X-Secure...

- Hei, Grethe. - Jeg fant originalene.

Så du trenger ikke å sende meg papirene.

- Ok, jeg skjønner. - Farvel med deg.

Mot Göteborg.

Saken er den at Kerstin har arvet en stol -

- som er antikk.

- Rokokko. - Ja, nettopp.

Vi har grunn til å tro at noen vil stjele den.

SÃ¥ vi var interessert i denne alarmen. Argos X-Secure.

Fordi det er en veldig skitten arvetvist.

En arve-twist. Jeg er litt sprø.

Jeg tuller litt. Jenter, jeg vet akkurat hva dere søker.

Dere skal få møte Argos. Han er i hulen.

Alt styres fra denne iPaden.

Det er sikre greier, men kjempeenkelt.

Vi vet ingenting, du får forklare alt.

Der ute i rommet har vi fullt av detektorer . Alle reagerer...

- Detektorer? - Bevegelsesdetektorer.

De reagerer, trigger kameraene. Hvis en tyv kommer inn, så pang!

Man blir fanget på bilde, og alarmen går.

Greit. Da kommer Krabban definitivt til å komme på bilde.

- Det er Kerstins bror. - Twist... Twist-krabben.

Ja... Men man kan ikke ha alarmen på om kvelden?

Hvis man er alene hjemme, og Krabban kan komme midt på natten.

Hvis Krabban kommer om natten, og det er da de kommer -

- så spiller det ingen rolle. Følgende scenario: Fredagskveld.

Man er oppe og surrer, man har tatt et par glass -

- og det er gjemsel. "Hvor er du?"

"Her er jeg." Da kan man via sektorer alarmere underetasjen.

Samtidig kommer Krabban inn i underetasjen.

Vi hører ingenting, men alarmen... Pang! Ser det straks.

Vi blir avbrutt, ja. Men vi får fakket tyven.

Greit... Jeg lurer bare på, disse detektorene, bevegelsesdetektorene -

- hvor følsomme er de? Hvis man sniker seg utrolig forsiktig...

De er veldig følsomme.

Superfølsomme. Jeg skal vise deg.

Vi later som at du er Krabban.

Det natt, og vi sniker oss fram til huset. Her er ytterdøren.

Der inne står stolen fra Rokokko, og du begynner snike deg inn nå.

Slå dine lysblå ned i skjermen og se.

Pang! Der har du låst tyven. Det er nøyaktig det jeg mener.

Det er sånn en alarm skal fungere!

Vent, gå tilbake og vink litt sånn.

- Gjør det. - Vink nå, tyven!

Men vent, kameraet går ikke i gang straks. Det er en glippe.

Det er naturlig. En forsinkelse. Kameraet drøyer to sekunder.

Tyven rekker aldri inn og ut i løpet av to sekunder.

- To sekunder? - Nei, en sånn tyv fins jo ikke.

Vet ikke hva dere sier, men med Argos i båten -

- så tror jeg på fiskelykke. Krabban vil bli fakket.

Gjett hvor jeg er. Jeg er oppe blant alle stjernene.

Jeg har tatt skrittet opp til... Jeg er på skoleloftet.

Jeg lurte på om du var litt sugen på...

...en liten... En liten kjappis.

- Jenny? - Man bør være nær gudene...

- ...når man elsker. - Det låter kjempespennende.

Men nå er det sånn at... Jeg og Cecilia har tatt avspasering i dag.

Vi har dratt til Göteborg lite grann.

Vi har jo knapt møttes siden festen.

Nå drar du på ferie med Cecilia.

Cissi og jeg har heller ikke møttes på lenge.

- Det føles som om du velger meg bort. - Beklager.

Jeg vil se deg så fort som mulig, så jeg hører fra meg.

Er det ok? Nå må jeg si ha det. For vi er på vei...

- Ja, ja. Suss. - Nuss, kjære. Jeg ringer senere. Hei.

Bra. Og så bare rett ned. Nei, litt... Og slipp ned.

Dette stemmer ikke. Er ikke skorsteinen litt større?

Ja, skorsteinen er det. Selve pipestokken.

Men selve røret er jo sånn.

Da kommer dette ikke til å funke.

Dronen er fortsatt veldig bra.

Problemet er bare å få den inn i huset.

Jan skal hjem til Patrik Delborn på middag på torsdag.

- Tenk om jeg kunne bli med. - Bra!

- Jan, elskede? - Kanskje du kan smugle den inn.

à , så fint. Du... På torsdag skal jo du på Fellows-middag -

- hjem til Patrik Delborn. Det er bare medlemmer -

- men jeg tenkte at jeg kanskje kan bli med -

- så de ser hvor hyggelig det blir med kvinner der.

Alle bare: "Men... SÃ¥ hyggelig dette ble!"

- Nei. Det blir neppe godt mottatt. - Du synes jo selv...

...at det ville vært fint med kvinner der.

Jo, men du vet... Det må utredes, stemmes over, man skal holde på.

- Du vet jo hvor håpløse de er. - Greit.

- Vi har kvinneklubben vår her nå. - Hva?

Føles det dumt? Føles det urettferdig -

- at det bare får være kvinner i stuen? Sånn er det nå.

Du kan gå. Ha det.

Hvordan skal vi gjøre det?

Jeg skulle kunne ta meg inn til Patrik.

Beklager, Bengt, men jeg finner ikke jakken din noe sted.

Nei... Jeg skal være ærlig med deg, Ejvor.

Jeg har ikke glemt jakken min her.

Hun er så fraværende.

BÃ¥de psykisk og fysisk og...

Jeg tenker at det kanskje er dette med aldersforskjellen.

Selv om hun sier at det ikke er slitsomt.

Jeg vet ikke... Kanskje hun skammer seg over meg.

Folk betrakter meg vel bare som en... boytoy.

Toyboy.

Det er ikke første gangen heller. Dette med alderen.

Det har vel blitt litt av min greie.

Jeg har alltid likt...

...modne kvinner.

Det er vel ikke så rart -

- hvis folk ikke tar forholdet deres på alvor.

- Dere bor vel ikke engang sammen? - Vi har byttet nøkler.

- Vil du ikke mer enn det? - Det er vel klart jeg vil.

Men jeg er redd for at jeg skremmer henne.

Du skremmer ikke noen. Men nå skal jeg fortelle deg -

- hva kvinner tenner på. Anstreng deg.

Kle deg litt elegant. Kjøp en romantisk presang.

Overrask henne!

Og vis at du er verd å satse på -

- og ikke bare er en sånn toyboy.

Faen...

- Patrik Delborn. - Dette er Jenny Bertilsson.

- Filips lærer. Hvor er du? - Hvordan det? Jeg er hjemme.

Vi skulle ha evaluering nå. Du er femten minutter for sen.

- Nei, vi skal ikke ha noe møte. - Jo, jeg har sendt innkallelse.

I så fall har jeg oversett det. Det er ikke så rart, Jenny -

- med tanke på all informasjon dere kaster over oss.

Schoolsoft og friluftsdager med matpakke.

Det er helt umulig å holde styr på alt.

Filip og min kone er i København.

- Filip trenger ikke være med. - Jeg hører ikke noe.

Filip trenger ikke være med! Jeg vil bare treffe deg.

Jeg tror ikke du forstår.

Jeg er midt i en langkokingsløsning her.

Jeg skal ha 12-14 gjester innen et par timer.

Jeg kan ikke komme fra.

Det er krise! Det er ikke noe evaluering -

- men en krisesamtale!

Krisesamtale? Om Filip? Hva er det som har skjedd? Noe alvorlig?

- Ja, det pågår en utredning om Filip. - Jaha...

Skulle du kunne komme innom meg her kort i kveld? Det ville vært fint.

- Mm. - En stor takk.

Takk, hei.

Jeg lurer på hvilken som er den mest kosete av disse.

Av disse tre, så er den og den de mykeste.

Ikke mykest, jeg tenker på kosete. Det er jo noe annet.

Det putrer i vei der ute.

SÃ¥nn. NÃ¥ skal vi se...

Jenny, stor takk at du kom hit.

Jeg forstår at det ikke er comme-il-faut -

- at lærerne kommer ut til elevenes foreldre.

Bless you for det. SÃ¥ virkelig positivt.

- Hva har skjedd? - Jeg vil ikke gå inn på detaljer.

Det handler om taushetsplikt.

Absolutt, full respekt for det. Men bare i broad strokes.

Hva...? Du snakket om en utredning med Filip.

Ja, jeg kan liksom ikke...

Jeg vil ikke trekke forhastede slutninger.

Men hva var det vi ikke kunne ta på telefonen?

- At det foregår en utredning. - Men det sa du jo på telefonen.

Sa jeg det? Det skulle jeg ikke ha sagt.

Det kan jo hende at det ikke er noe.

Nå føler jeg i kroppen at irritasjonen begynner å vokse -

- og jeg føler et ubehag angående det.

Det du sier til meg, er altså at Filip er gjenstand for en utredning -

- og du kan ikke si noe mer.

- Ja, akkurat. SÃ¥nn er det, ja. - Kanon.

- Men du, da er møtet slutt. - Unnskyld. Jeg er lei for at...

Det er ikke klokt dette med kommuneansatte -

- og deres møtedisiplin og manglende respekt for andres tid!

- Det føles veldig slitsomt for meg... - Unnskyld. Jeg glemte vesken.

Da kan du gå og hente vesken din. Hvor mye koster det -

- at du drar ut hit? Det var drittvennlig -

- men det er 50 minutter dør til dør hit og 50 minutter hjem.

Og så legger du på 20 minutter for møtet.

Da er du oppe i 2,5 time.

Så legger du sikkert ubekvem arbeidstid på det.

Og så har du bilgodtgjørelse på bilen...

Skattefradrag. Da er du oppe i sju-Ã¥tte tusen for skattebetalerne.

Hva har vi oppnådd? Har vi fått noen form av added value?

Nei, zero. Nada. Niks.

Det blir liksom negativ verdi for meg...

Hei og takk for meg, da.

Takk for denne fantastiske leksjonen i hva skatten går til.

- Bless you! - Hei, hei.

SÃ¥ fint det ble. Du er pen!

- Syns du? - Ja. Veldig bra.

Hva skal du med det jernrøret?

Det kan være kjempefint å ha det. Skjønner du?

Hvorfor det?

Bare i tilfelle... Hvilke kaker skal vi ha med oss?

Kjære, jeg vet vel ikke hvilke kaker...

Det er også viktig. Ballerina eller Singoalla.

Det er liksom syltetøy eller sjokolade. Hvilken liker du?

- Ta Singoalla. - Jeg liker Ballerina bedre.

- Vi kan ta begge! - Ta det rolig, Jenny.

Hør på meg. Vi skal gå fram mot huset samlet -

- men med fart. Alle som ser oss tenker:

- "Jaså, der kommer vekterne..." - Hei!

Hei, Harriet. Skulle ikke du være hos Gunnar i dag?

Jo, jeg skal bare hente laderen min.

- Hva skal dere gjøre? - Vi skal på karneval.

- Ok... Som...? - Som vektere.

Vektere? Med kaffe og kaker? Gøyal fest.

- Ja, det... - Jeg har forresten fått jobb.

- Hos politiet. - Hos politiet?

Som resepsjonist, men det er jo kjempebra.

Morsomt. Du, vi har litt hastverk. Vi skal av gårde.

Jeg skal bare hente laderen min. Vi kan slå følge.

Skjønt nå kom jeg på at vi skal varme opp litt før festen.

Ja, jeg trenger bare ta et jern før. Jeg er litt nervøs.

- Ok. - Men du kan gå. Hei med deg!

Ok... Hei.

Patrik?

Patrik.

Patrik!

Ja... Jeg tenkte denne installasjonen her.

- Var det seks millioner? - Stemmer, ja.

- Det dro av gårde litt. - Ja, virkelig.

Utrolig hva man må betale for noen plastposer og et kosedyr.

Det er jo fantastisk. Enkelte kan bare tegne en strek på noe -

- og selge det for en masse millioner av kroner...

Hadde man visst det i barnehagen -

- hadde man gjort noe helt annet. Selge skrap for en masse penger.

Kanskje det er slik at man trenger en viss intellektuell evne -

- for å ta til seg kunsten.

Ja, nettopp. Det er utrolig stilig. Den er skikkelig kul.

- Den er jo svinaktig stygg. - Nei...

Den ser jo for jævlig ut. Men det betyr ikke noe.

Vi har kjøpt den som en investering. Jeg, Putte og Sven-Erik.

Nå står dritten her hjemme hos Patrik -

- men det betyr ikke at det er ditt.

Nettopp, Calle. Men jeg verdsetter verket...

Og da skal jeg også si at tipset, det kom jeg med.

Jo... Sånn var det også. Hør her...

Og da kan jeg også... Skal jeg ta det?

Calle, skal vi ta en skål?

For alle som lurer. Jeg har en legekollega i Göteborg -

- som pleier Vendela Klerk. Dere vet, denne kunstneren.

Og hun har det jo ikke bra. Slett. Hun har kols.

Hun har kanskje et par måneder igjen å leve.

Er... Vendela Klerk døende?

Yes, box. Og hva tror dere skjer med prisen på hennes verker når hun dør?

Det blir verdiløst.

Nei, det blir det ikke, Jørgen. Det går jo rocket...

Vent, kjøpte dere hennes verk bare fordi dere visste at hun skal dø?

- PÃ¥ spekulasjon? - Nettopp.

Du får det til å låte som at vi nesten dreper henne.

Det gjør vi jo ikke...

- Naturen har sin gang. - Det er kjedelig at hun skal dø.

Absolutt, men det som vi gjør her, er at vi får informasjon -

- som om man ville få informasjon om et insolvent firma.

Da selger du aksjen. SÃ¥ vi selger Vendela Klerk.

Også det kan låte hardt, men prinsipielt handler det om det.

Hør dere, nå er tiden inne for skålen.

Hull i hodet!

Jeg har tømt denne jævelen allerede.

Hallo?

Du, sjekk.

- Der er de. Bare gubber. - Ja, nettopp.

Har de det morsomt?

Er det ikke over snart?

Skal vi ta opp kikkerten?

Jaha...

God dag, god dag.

- Nå har han slukket. - Ok, nå har jeg kontakt her.

Og så kjører du. Rett fram. Stopp, land.

- Nå gikk foralarmen. - Fanken, så rå du er!

Helt super.

Nå går alarmen.

Han tror at det er innbrudd. Han leter.

De frukter skal finnes i vårt rike...

Oi. Se, nå kommer våre kolleger.

Hallo, hallo, gutter.

Pass på dette kunstverket. Det ser kanskje ut som dritt -

- men det er verdt en jævla masse.

Det er den detektoren der og så et kamera der.

Jeg kan faktisk ikke se om det er noe som har rørt seg her.

Nå blir det jus, Jenny. Hvilken pakke vil du åpne først?

Den store eller den lille?

Finner dere ikke noe galt?

Opp! Maks to sekunder før kameraene går i gang!

Hva er det spørsmål om?

Gud, altså. Han er helt gal!

Dere må komme ut umiddelbart! Jeg får ikke sove.

Kjør igjen.

Men hva...? Negativt!

Dionysos skjenket menneskene vinrankene...

Kode "flintstek".

Hva faen er det spørsmål om?

En bevegelse her inne har utløst kameraet -

- men ingenting har kommet på bilde.

Det er jo en kjempegod idé!

Kanskje det er sofaen som har gått ned i spagat.

Eller kommoden som gjør moonwalk. Hvordan tenker du da?

Eller dere har solgt meg en jævla drittalarm!

Kan det være det? Ja, sånn føler jeg det. Og du?

Akk, du kvinne av Thebe...

Nå skal Delborn sove! Nå må du roe deg ned, direktør.

- Alarmkarene har ikke så lang vei. - Jeg har vært oppe ni ganger!

Men hva i helvete!

"Flintstek"!

- Ave Jenny. - Vil du ha syltetøy eller kakao?

Syltetøy.

Skjønt jeg trodde du var ei sjokoladejente.

Velkommen, herr og fru Added Value!

NÃ¥r jeg drikker te, vil jeg ha sjokolade.

Men når jeg drikker kaffe, vil jeg ha syltetøy.

- Jeg har sovet null minutter hittil! - De ser ut akkurat som oss.

Gi meg en liten, liten løsning!

Vi kan sende en tekniker hit i morgen.

Nå ser vi hvordan de gjør jobben sin. Får snakke med sjefen ellers.

Du kan blåse i å sette på alarmen.

Er det din beste idé?! Jeg må jo skru av alarmen.

Ha det! Velkommen tilbake en annen gang. Eller aldri.

Bare forsvinn herfra. Jeg vil ikke se dere mer.

Nei... Nei, du.

Nå må du stresse ned.

- Natti natti. - Natti natti, Patrik Delborn.

SÃ¥ slukker vi.

Kjempebra.

NÃ¥ er det 20 sekunder.

Og alarmen har ikke gått i gang. Ja!

Vent! Stopp! Han er jo jeger. Han har våpen!

Vi har feilbedømt situasjonen! Jeg får panikk!

Ro deg ned! Vi er jo proffe!

Vi har ranet en bank, rappet biler, dopet...

Slutt, du gjør det verre!

Vær så snill. Du, ta det rolig. Tenk på saken.

Tenk på Harriet.

Dette har jeg sett på YouTube.

Her er det.

Jeg henter dronen.

Du... SÃ¥ heftig dette er uansett.

- Det er stilig. - Jeg synes det er banalt.

Synes du? Det synes ikke jeg.

Herregud, det er et uhyre viktig tema.

Jo, skjønt vi er ikke på museum. Vi gjør innbrudd. Kom igjen nå.

Skal han stå opp nå?

Skru av!

Det er et lydspor.

Herregud, det er jo et lydspor!

- Hva? - Det tilhører installasjonen.

Det er en høyttaler. Det må finnes en lydkilde.

- Du... Sjekk. - Legg den tilbake!

Du er klin sprø!

Du, her er høyttaleren.

- Hallo? - Gud, han har våknet!

- Hysj! - Er det noen der?

Satan!

- Vi klarte det! - Vi gjorde det!

Nei, fy faen! Hold på hatten!

- Gud, vi klarte det! - Lydsporet. Lyden...

Lydsporet, fikk vi med det?

Tekst: Tutta Gullhaug www.sdimedia.com