Original subtitles

Powderham House pleiehjem

De er fra prestegårdens egen hage.

-Jeg tok med en battenburgkake. -Takk, Bridget, så snilt av deg.

-Skal jeg tilkalle sykepleieren? -Det er bortkastet.

Vel! Jeg tror du vil like neste måneds innsamlingslunsj.

En glassblåser skal holde foredrag.

Oversøster kan gi deg noe mot smertene.

Hun har allerede gjort det.

Det er så leit. Om bare det var noe jeg kunne gjøre.

-Det er det. -Si hva det er!

-Du mener vel ikke at jeg skal ...? -Vær så snill, Bridget!

Hjelp meg å gjøre slutt på dette!

Norske tekster: Tone Bøstrup

-Vi vil savne ham på godset. -Kemblefords beste altmuligmann.

Han visste at han skulle dø. Han ba om å få skrifte.

Så sa han til sin kjære Nancy at en engel ville komme -

- og hente ham hjem. Man kan ikke få en mer fredfylt død.

En vakker sjel. Og så hjelpsom i klosteret.

-Ingen var mer nevenyttig enn ham. -Takk, Caitlin.

Tenk at Caitlin bare har vært hos oss en uke.

Hun er som en yngre Mrs. M., bare morsommere og mer helgenaktig.

Skal du ansette henne i stedet for Mrs. M.?

Nei! Og ikke si det til Mrs. McCarthy.

For sent.

Caitlin, jeg beundrer hvordan du en- gasjerer deg i vår gjøren og laden.

-Du har gitt meg en ny sjanse. -Mrs. McCarthy. Har du sett Freda?

-Hva er det? -Det er best du kommer med en gang.

Hvorfor ber Gud meg holde ut dette, fader?

Han gir oss styrke, ikke gjennom smertefrihet, men gjennom smerte.

"I samme monn som I deler i Kristi lidelser," -

- "skal I glede eder for at hans herlighet åpenbares."

Mr. Coulter venter utenfor.

-Oversøster, hun trenger morfin. -Neste dose er om to timer.

-Det er ikke godt nok! -Har du medisinsk bakgrunn?

Nei, men jeg kan lese, og utenfor står det "pleiehjem".

Vær så snill!

Kanskje vi bør la Freda være i fred med sine besøkende?

Har ikke Caitlins tid her allerede oppnådd sin hensikt?

Å, jeg lovet søster Harriet å beholde henne i to måneder.

Harriet selv kastet henne ut av klosteret!

-Kanskje du kunne bruke henne mer? -Til hva?

-Å avlaste deg. -For hva?

-Charlie. -Fader. Mrs. McCarthy.

Charlie Coulter, Fredas venn.

-Bunty. -Gudskjelov!

Skyt meg om jeg havner på et sånt sted.

Det nekter jeg å gjøre.

Hvem vil leke mimeleken? Jeg begynner!

-Denne er temmelig vovet. -Ellen!

Bunty Windermere? Utrolig! Hva gjør du i dette galehuset?

Jeg er her med venner. Dette er Ellen Jennings.

-Hun var daddaen min. -Én av dem, du slet ut flere.

-Jeg likte deg best. -Du er en artig person.

Latter og kjærlighet er det viktigste!

-Hva gjør du i Kembleford? -Min leges resept: luften på landet.

Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Du må nok begrave meg. En smule irriterende.

Ikke vær så triste! Inni meg danser jeg fortsatt som Ginger Rogers.

Siden dere er her, kan jeg gi dere en omvisning.

Synd med den busken. Der oppe er mitt rom.

-Hvorfor bor du så høyt oppe? -Så jeg ikke skal rømme.

-Seth Knight! -Sønnen til Freda?

Han dro sin vei for ett år siden, da faren døde.

-Har ikke besøkt moren etter det. -Nå har samvittigheten våknet.

Fort dere! Jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen.

Ha det.

-Hvem var det? -Bare en venn.

Hvordan har du det i dag, Mrs. McCarthy?

Hva er dette for noe?

Hovedboken var full, så jeg kjøpte en ny en.

La meg hente noen nyspissede blyanter.

-Hvorfor gjør du dette? -For å hjelpe til ...?

-For å "avlaste", mener du. -Ja.

-Var det fader Browns forslag? -Nei, det var min idé.

St. Marys prestegård.

Oversøster? Å nei ...

Ja. Ja, vi kommer med en gang.

Hun led fryktelig. Gud viste henne medynk.

-Hun ser så fredfylt ut. -Ja. Nærmest lykksalig.

Hva er det, fader?

En eim av gummi og des- infeksjonsmiddel. Underlig kjent.

Hvor mye tid trenger dere? Liket må fjernes så snart som mulig.

Vi blir sikkert ikke så lenge.

Oversøster, vet du omtrent når Freda døde?

Jeg ga henne morfin kl. 23. Hun var død ved frokosten kl. 7.30.

-Er hun blitt flyttet på? -Hvorfor skulle vi det?

Ikke for noe.

Hvorfor i all verden er det kvinnemennesket sykepleier?

-Er den ikke vakker? -Får jeg se på den?

Vingefjær. Fra en due, kanskje.

Hadde vært fint om den var fra en engel som hentet stakkars Freda.

Ingenting som tyder på annet enn naturlig dødsfall.

-Du kastet bort tiden min. -Som jeg sa ...

Fjæren svevde inn gjennom vinduet i går.

Og verken jeg eller Goodfellow kjente noen lukt.

-Unnskyld meg! -Kanskje obduksjonen viser noe.

Hvorfor skulle noen myrde en kvinne som allerede lå for døden?

Hva i all verden er det den jenta finner på nå?

-Jeg kondolerer. -Hva ville politiet?

-De gransker din mors dødsfall. -Hun døde mens hun sov.

Jeg er ikke så sikker.

Den ...! Var det ikke nok å jage faren min i graven?

Hvis du rørte henne, brekker jeg nakken din!

De to liker ikke hverandre noe særlig.

Jeg trengte dette, Bunty. Dødens forværelse er så kjedelig.

De andre beboerne er ikke som deg. De virker nærmest ... redde.

-Tror du ikke jeg er det? -Ikke min dadda.

Feil! Jeg liker ikke smerte, men jeg har mye av det i vente.

Iblant er jeg fullstendig vettskremt.

Så kommer jeg på at livet er en fantastisk gave.

Da sier jeg til de andre at de får slutte å se så traurige ut.

Greit!

-Din tur. -Ikke vær dum!

-Jeg mener blodig alvor. -Jeg kan ikke røre beina!

Hvem trenger bein når vi har disse?

-Du er gal, jeg kan umulig ... -Greit!

Flytt deg, miss Windermere!

Et pent arbeid.

Freda skulle ha den. Jeg vil gjøre den ferdig.

Ikke vær redd, fader. Inni meg er jeg millionær.

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Det var anspent mellom deg og Seth Knight.

Ikke fra min side. Jeg har ingenting imot ham.

Han likte ikke at jeg og Freda var sammen. Så det som svik mot faren.

Men Freda gjorde ikke noe galt. Ikke jeg heller.

Ekte kjærlighet kan ikke fornektes.

Du bærer sorgen meget stoisk.

Min elskede er endelig befridd fra smerten.

Hvordan er det mulig ikke å føle lettelse?

-Å, Bunty, kan vi gjøre dette igjen? -Når som helst!

-Mrs. McCarthy, den var fantastisk! -Kjempegod.

Det hindrer ikke at jeg kastes på dynga!

Så da, det er ikke sikkert du blir det.

Takk, fader, akkurat det jeg trengte. Får jeg smake?

-Hvordan var kjøreturen deres? -Gøy! Ellen er eksepsjonell.

-Hun kjørte over åtte kilometer. -Har du gått fra forstanden?

På et tidspunkt mener jeg at hun kjørte uten paraplyene.

Ukuelig livslyst er en av Guds store gaver.

-Venninnen din er en inspirasjon. -Oversøster synes ikke det.

Du skulle ha sett henne da vi kom tilbake.

Hun jobber der bare for pengenes skyld.

Hun har allerede tatt Fredas rom i bruk.

Den eneste som er mer hardhjertet enn henne, er Seth Knight.

Han skrev brev til moren om at han ønsket henne død!

-Freda døde nesten av sorg. -Jeg tror jeg besøker Seth i morgen.

Jeg blir ikke med!

-Caitlin? -Beklager, fader.

Jeg skal til morgenmesse i Hambleston.

Mor hadde fått anfall om hun så dette rotet.

Jeg hjelper gjerne til med å arrangere begravelsen.

Seth, hvorfor gir du Charlie skylden for din fars død?

Han la an på mor mens far ennå var i live.

Far døde av hjertesorg, det er jeg sikker på.

Men det er ingen unnskyldning for at jeg reiste fra mor.

-Hvor har du vært denne tiden? -Swindon. Jeg jobbet på Vicars.

-Jeg prøvde å glemme alt sammen. -Forståelig.

Men du holdt kontakten med moren din? Skrev brev til henne?

Jeg glemmer meg bort. La meg sette over tevann.

-Fader! -Mrs. McCarthy.

Jeg traff nettopp fader Morris. Caitlin var ikke på morgenmesse.

-Det betyr at hun løy for deg. -Ja vel.

-Hva er det? -Freda endret testamentet sitt -

- for tre måneder siden.

Hun etterlot huset og det meste av sine eiendeler til Charlie Coulter.

-Seth må ha blitt rasende. -Det vil jeg tro.

Men jeg er mer interessert i Charlie. Fattige Charlie.

-Han er ikke det nå lenger. -Nettopp.

Charlie!

Charlie?

Dette endrer bildet noe i forhold til Freda Knights dødsfall.

Ingen merker på noen av dem. Jeg tipper kvelning med pute.

Verken synlig blod eller spytt, men vi skal se nærmere etter.

Slik kvelning tar tid, men ingen av dem hadde tegn til motstandskamp.

Mr. Coulter sov, og Mrs. Knight var ikke i stand til å kjempe.

Verken hud eller blod under neglene? Ingen kloremerker?

Ja vel, spytt ut!

Førstebetjent, jeg tror at Charlie og Freda ble gasset i hjel.

Lukten av gummi og desinfeksjons- middel kom fra en gassmaske.

Et minne jeg har prøvd å fortrenge.

Morderen satte på dem gassmaske mens de sov?

Nei, de var våkne.

Hva har du sniffet, padre? Obduksjonen vil nok vise kvelning.

Jeg tror ikke den vil vise noe.

-Jeg har snakket med naboene, sir. -Og ...?

Kl. 16 i går hørte de krangel mellom offeret og Seth Knight.

-De ble visst ganske hissige. -Du sier ikke det.

Ikke noe alibi for i går kveld eller kvelden før?

Og du nekter ikke for at du truet Charlie Coulter i går?

"Kjære mor, iblant ønsker jeg at du allerede var død."

Så rørende.

-Kjenner du igjen dette? -Testamentet. Jeg har lest det.

Først svikter hun faren din.

Så får elskeren arven i stedet for deg. Ikke rart du drepte dem!

Det ser mørkt ut, Mr. Knight, allerede før obduksjonen.

Tilstår du nå, kan du slippe dødsstraff.

Jeg ville aldri skade mor, men trodde at Charlie gjorde det.

Så hun ikke skulle gjøre meg til arving igjen.

Jeg ville tvinge ham til å tilstå. Jeg skremte ham skikkelig.

Jeg så ham rett inn i øyet.

Men han hadde ikke gjort det, jeg så det på ham.

Jeg er ikke lei meg for at han er død, men jeg drepte ham ikke.

-Caitlin? -Går seg en tur.

Påstår hun, iallfall. Den jenta betyr bråk!

Får håpe fader Brown gjennomskuer henne, da.

Fader, jeg er forvirret.

Hvis det ble brukt gass, hvorfor strittet ikke Charlie og Freda imot?

Jeg tror begge villig medvirket til sin egen død.

Jeg snakket med sykestuen om Charlies piller.

-Han hadde kreft. -Det ante jeg ikke!

Både Charlie og Freda hadde store smerter og levde på lånt tid.

Livsviljen hadde forlatt dem, men de ville unngå stigmaet ved selvmord.

Så de brukte en giftig gass som ikke etterlot seg noe spor.

Det kan stemme at Charlie ga Freda gassen og så fjernet masken.

-Men hvem hjalp Charlie med å dø? -Det, Bunty, er spørsmålet.

Og jeg som trøstet meg med at en engel hadde hentet Freda!

Takk, Nancy.

Hun har ikke sovet i denne sengen siden Alfred døde.

Alfred sa til Nancy at en engel ville hente ham.

Samme person ga gassen til Freda, Charlie og Alfred.

Fjærene skulle få en til å tenke at en dødsengel hadde vært der.

Hvorfor er han her?

Leter etter en kopling mellom Seth og Alfred.

-Engelen vil kanskje slå til igjen. -Men hvor?

Det Freda, Charlie og Alfred hadde til felles, var at de var dødssyke.

Jeg drar og sjekker at alt er bra med Ellen.

-Angående Caitlin ... -Der minnet du meg på noe!

Jeg ba henne arrangere din neste innsamlingslunsj.

Du fortjener å få litt fri, og hun er meget dyktig.

-Jeg vil ikke ha fri! -Jeg insisterer.

-Du lever! -Jeg ligger ikke for døden ennå.

-Hallo, Bunty. -Caitlin.

Jeg ville be din inspirerende venn om råd. Hvis det er greit?

-Selvsagt. -Vi hadde en koselig prat.

-Jeg må tilbake til St. Marys. -Kom snart tilbake, da!

Gresselig søt pike.

Vel, hva er det du er så opprørt over?

Noen i Kembleford spiller dødsengel, og får folk til å begå selvmord.

-Deriblant Freda, her i dette huset. -Tror du jeg er mottakelig for sånt?

I bilen i går ... Jeg var bare urolig for deg.

Bunty, kjære, om noen prøver å få meg til å ta kvelden, -

- så ville jeg kakke hodet av dem!

Hva tenkte jeg på?

-Hvordan har venninnen din det? -Er det ikke din jobb å vite det?

Han blir alltid så glad når du har rett.

-Står det bra til? -Nei!

Det var ingen gassmaske i lageret.

Oversøsteren må ha fjernet den etter at jeg dro.

Dette er hva hun gjorde der inne.

Hun hadde disse i et kjøleskap. Svartebørskjøtt.

Sa at pasientene trengte jern. Ulovlig, men hensikten var god.

Men du, miss Windermere, stjal nøkler og brøt deg inn.

Den sekken var et bevis. Finn den!

Seth kvalte ofrene sine, så det du "så", kan ikke kalles bevis.

-Obduksjonen viste kvelning? -Ikke ennå.

-Forbindelsen mellom Seth og Alfred? -Vi jobber med saken.

Vi har nettopp fått dette.

Hva er det, førstebetjent?

Det er ingen tegn til kvelning. Eller gift.

-Var det noen tegn til kamp? -Nei.

Så de kunne være villige ofre for en gass som ikke etterlater seg spor?

-Det er én mulig forklaring. -Da løslater du Seth, da?

Hvorfor det? Seth arbeider for en flyprodusent.

-Som du vet ... -Så bruker de giftgasser.

Vent! Seth kan ikke fjerne beviser hvis han sitter inne.

Hans medsammensvorne må ha fjernet dem.

Hans "medsammensvorne"?

Du er ikke trygg her før denne typen blir pågrepet.

-Du tror virkelig jeg er i fare. -La meg finne et nytt pleiehjem.

-Jeg må få deg bort fra faren. -Ja vel.

Bra! Pakk mens jeg er borte, gjør deg klar til en rask sorti.

Bunty? Takk skal du ha.

Ellen er syk, men inspirerende: "Man må få leve og dø som man vil."

-Alt i orden, Mrs. M.? -Å, nå skvatt jeg!

-Hva gjør du her? -Ringer alle private pleiehjem.

Men alle er fullt belagt.

Jeg vil la Ellen bo på Montague en stund. Det blir gøy! Ha det.

-Hvor er Ellen? -Jeg trodde du hadde hentet henne.

Hun skylder en måneds leie, og du skylder pasientene to ukers kjøtt.

Aner du hvor vanskelig det er å holde hjulene i gang her?

Hun må ha glemt dem.

-Hvor er hun?! -Si det du.

"Er frihet noe annet enn å leve og dø som man selv ønsker?" Vel?

-Interessant. -Hun skrev det i dag.

Ellen er borte, og det var en hvit fjær der!

Tingene hennes lå fortsatt i skuffen.

Og Caitlin har vært ute det meste av ettermiddagen.

-Jeg så henne alene med Ellen! -Dette Epiktetos-sitatet er feil.

-Hvem? -En gresk stoisk filosof.

-Vi må finne Ellen. -Er hun i live?

Mrs. McCarthy, ring drosjeselskapene i Kembleford.

Spør om de har hentet noen fra Powderham House de siste par timene.

Bunty, start opp bilen.

Fader, en drosje hentet noen på Powderham for en halvtime siden.

De sa ikke navnet sitt, men skulle til Copley Manor pleiehjem nær Bath.

Da drar vi til Bath.

-Sett ned farten, unge dame! -Nei, Ellen kan dø!

Og med denne farten risikerer vi å slå følge med henne!

Caitlin?

-Ellen! -Bunty?

-Nå trodde jeg du var død! -Jeg har det utmerket.

Hei, Bunty.

-Hvorfor ventet du ikke på meg? -Du skremte meg fra å bli værende.

-Caitlin skaffet meg plass her. -Jeg måtte love ikke å si noe.

Du kan bare glemme alt Caitlin har sagt.

-Mrs. McCarthy, jeg ... -Spar deg, frøken! Ikke sant, fader?

La oss hjelpe Ellen med bagasjen.

Nei, så klønete jeg er!

Ellen ...

-Kan jeg få to ord med deg? -Selvfølgelig.

Gå inn så lenge, dere. Vi kommer straks.

Hva kan jeg hjelpe deg med, fader?

Rømte du fra Bunty fordi hun begynte å være i veien for deg?

-Hva behager? -Jeg stusset over at du kjørte selv.

Men hvorfor skulle en så livsglad dame lyve om førligheten sin?

Nå har jeg jo skjønt det: Du ville unngå å bli mistenkt.

-Jeg aner ikke hva du snakker om. -Du er dødssyk.

Men du er fortsatt i stand til å gå til Fredas rom midt på natten.

Og bort fra Powderham for å besøke Charlie.

Du så Bunty gå inn i lagerhuset på Powderham.

Da skjønte du at du måtte handle raskt. For å få tak i dette.

I hastverket med å forlate rommet, etterlot du en av disse.

-Hvorfor, Ellen? -Livet er himmelsk.

Men en langsom død er det rene helvete.

Jeg så hvordan det tappet både moren og faren min for all skjønnhet.

Det var da jeg mistet Gud.

Og du bestemte deg for å hjelpe folk med å dø.

-Det ble min livsoppgave. -Bare Gud bestemmer når vi skal dø.

Gud lar katter få aktiv dødshjelp for å slippe smerte.

-Men mennesker får ikke det. -Vårt liv er hellig.

Bare så lenge det livet er til å holde ut.

Vi har medisiner som lindrer smerte.

Og jeg gir dem friheten.

Hvorfor serverer du uriktige argumenter, da?

Epiktetos: Er frihet noe annet enn å leve og dø som man selv ønsker?

Epiktetos forsto sannheten.

Han sa ikke noe om å dø som vi ville, bare leve som vi ville.

Du endret sitatet.

Du har dessverre villedet ofrene dine.

Akkurat som du villedet de etterlatte med duefjæren.

Den fjæren lar de som tror, forestille seg -

- at deres kjære fikk en himmelsk bortgang.

-Du må fortelle alt til politiet. -Jeg begikk ingen forbrytelse!

Jeg bare bidro med midlene.

Men Freda, Alfred, Charlie og de andre, de gjør resten selv.

Du hjalp folk til å dø. Juridisk sett er det mord.

-Vil du at jeg skal bli hengt? -Nei, jeg vil redde deg fra det.

Men først må du tilstå dine kriminelle gjerninger.

Bunty!

Jeg forklarer senere.

-Hei der! -Du får din lønn i himmelen.

Ms. Jennings!

Ms. Jennings, gå ned, vær så snill.

Hvorfor skal jeg straffes? Jeg har ikke gjort noe galt!

Dette er ikke svaret på noe.

Jeg håper du en vakker dag forstår hva medynk vil si, fader!

Løft blikket. Se på trærne.

Og fuglene.

-Vi er enige om at livet er en gave. -Dette er mitt valg!

-Slipp meg! -Hvordan kan du tro dette er riktig?

Jeg beordrer deg til å slippe meg! Du må la meg bestemme dette!

-Hun viser visst ingen anger? -Derfor er jeg bekymret for henne.

Hun trodde virkelig at hun hjalp folk.

Ellen Jennings har tilstått, men dere må avgi forklaring.

-Seth, da? -Han er løslatt.

Han vil visst snakke med deg om begravelsen.

Du bør kanskje forhøre deg på alle hjemmene Ellen bodde på -

- før Powderham? Hvem vet hva du vil finne.

Forklar meg én ting: Hva gjorde det sitatet i Caitlins notisbok?

Det hjalp henne å treffe en vanskelig avgjørelse.

Du har tilbudt henne å overta etter meg på St. Marys.

Mrs. McCarthy, jeg vet ikke hvorfor du er så paranoid.

-Bunty. -Bare litt harmløs moro, fader.

Tenk at du tok det så bokstavelig, Mrs. M.

Mener du å si at du ikke har tenkt å si meg opp?

Naturligvis ikke! Du er helt uerstattelig.

-Dette var en vanskelig avgjørelse? -Drar du?

Ellen tok feil om mye, men inspirerte meg også.

Å leve livet fullt ut mens jeg ennå kan det.

-Jeg vil leve med den jeg elsker. -Vår herre.

-Nei, Alex. -Alex?

Den jeg snakket med i telefonen, den jeg skulket messene for.

Og ble sparket ut av klosteret for.

-Jeg skylder deg en unnskyldning. -Nei, Mrs. McCarthy.

Jeg står i evig gjeld til deg, fader.

-Jeg kommer til å savne deg. -Du har all den støtten du trenger.

Adjø, Mrs. McCarthy. Bunty.

Så det var Alex.

Søster Harriet sender oss vel en ny villfaren nonne til uka.

Penelope!