Original subtitles

Forrige uke:

Etter drøftelser med dr. Cannaerts

opprettes det et karanteneområde.

- Jeg vet ting.

- Og du tier.

Tror du det er lett

å drøfte katastrofescenarier?

Ingenting av det jeg sa her, skal ut.

Ellers koster det deg mer enn karrieren.

- Det var en uke før utbruddet, før viruset!

- Det er sprengkraft i dette materialet!

Jeg sjekker det diskré hos noen

hos folkehelseinstituttet.

- Traff du Micheline?

- Jeg traff henne. Hun har det fint.

- Jeg må vekk.

- Via de underjordiske kanalene.

Det har faktisk kommet ut folk!

- De må ha tilgang til innsideinformasjon.

- En muldvarp.

Pass deg!

Løp!

Jana!

- Finner vi eter, kan vi fikse freebase.

- Jeg vet om en lab.

Fanget i Antwerpen

Sam...

Døra, Sam! Sam!

Nei!

Hei, kom igjen...

Dere må tilbake! Tilbake!

Babyen!

- Hvor er de kjemiske produktene?

- Her er det ingen kjemiske produkter.

Dere har vel eter?

Alle har eter!

Dette er en datalab. Vi gjenoppretter data

fra krasjede systemer.

Hører du, Melissa? De gjenoppretter data

fra krasjede systemer!

- For en taper du er.

- Nei, nei!

Det er hennes skyld! Hennes skyld!

Er ikke det henne

som slo inn skallen på deg?

Kom hit!

Nei!

Ikke rør meg!

Ok, jeg kan se på.

Jeg holder henne fast.

Nei!

- Lars...

- Jeg er opptatt.

- Motstand gjør det verre.

- Nei!

- Jeg ser deg...

- Gi deg med griningen!

Karanteneområdet er en ulykke for

hele Belgia. Vallonia er verst rammet.

Også havnen i Antwerpen berøres.

Skip unnviker byen og går til Rotterdam.

Du har ikke lagt ut noe på bloggen ennå.

Du skulle avsløre løgnene. Hva skjer?

Vi avtalte jo at vi skulle

undersøke alt diskré først.

- Det er to dager siden!

- Ja, men... det tar tid.

Lokk dem fram, da. Legg det ut

som "rykter". Da må de reagere.

Lex, trår vi feil, er følgene uoverskuelige.

- Nå som de kjenner deg, er du ingen helt!

- Det er pissprat, og det vet du.

- Ja, vent litt. Vent.

- Hva skal jeg vente på?

Lex, jeg er redd. Jeg unnlot å sjekke

kildene en gang, og det kostet noen livet.

Nå står det tusen ganger mer på spill!

Jeg må vite det! Hva driver jeg ellers med?

Vokter en utrydningsleir?

Du spør hva du driver med?

Unngå dette! Det er det du driver med!

Jana er der inne.

Ta det med ro.

Jeg ringer nå. Greit?

- Ok?

- Ja.

- Hallo?

- Ja, det er meg.

Jeg vil gjerne

ha bekreftet følgene av det som skjer.

Jeg må være forsiktig. Bare spørsmålet

om hvor informasjonen kommer fra...

- Du har vel sett dokumentene?

- Jeg vet ikke hvor jeg skal lete. Send dem.

Det er vanskelig.

Da får informanten min problemer.

Filene ble ikke ervervet

på 100 % lovlig vis.

Jeg må se dem. Bare da

kan jeg stille de rette spørsmålene.

- Gjør det!

- Ja vel.

Gi meg et par dager.

- Et par er to, så to dager?

- Ok. Et par dager.

- Har du sett denne gutten?

- Nei, ham har jeg ikke sett.

Du tittet ikke engang, kujon!

- Hvorfor er det ingen som reagerer?

- Du må være tålmodig.

Plakatene er nettopp hengt opp.

- Kom, nå. La oss gå hjem...

- Hjem?

Du vet hva jeg mener, ikke sant?

Bare gå, jeg fortsetter alene.

Der har vi vært allerede!

- Takk, Jokke.

- Vi får håpe at det fører til noe.

Hva er det?

De har funnet en gutt.

Blant de syke og døde. Han lever fortsatt.

Det er ikke noe galt med ham.

Han er fortsatt frisk.

- Jeg syns det ser ut som... Det er...

- Ja, det er det.

- De selger det.

- Har du betalt for det?

- For piss?

- Morgenurin.

Kineserne drakk det

når det var sykdom, epidemier eller smitte.

Dette... det holder deg frisk.

Ok...

- Hvorfor har dere vært borte så lenge?

- Vi har hengt opp plakater over hele byen.

- Neste gang vil jeg være med.

- Tror ikke det.

Du kan ikke bestemme over meg.

Det er sant.

Jeg har ikke en dritt å si. Men...

Mammaen din ba meg passe på deg

til du er hos onkel... Hva heter han?

- Onkel Werner.

- Ja, til du kan dra til onkel Werner.

Jeg kjenner ham ikke. Har aldri sett ham.

Mamma sier at de var uvenner.

Sånn er det med ens egne, gutt...

Det ordner seg. Jeg...

Hun...

Hei...

Hei!

Vi må holde avstand, ikke sant, kompis?

Har du...

Har du pusset tennene?

Har du pusset dem, spør jeg.

- Ja.

- Er du sikker? Her...

Jeg har vært på rekonstruksjon

av skytegreia. Er ikke du innkalt?

Altså... Hvorfor er

karanteneavsperringen så effektiv?

- På grunn av oss?

- Kom igjen! Vær alvorlig i fem sekunder!

Hvorfor var den på plass så kjapt?

Hvorfor kom instruksene så raskt?

- Gjør si, gjør så! Hvorfor?

- Hvorfor? Myndighetene er kjappe, vet du.

Hvorfor var det

ingen smitte utenfor NIIZA?

Vet du det ikke?

Skal jeg si deg det?

Fordi arnen lå inne i NIIZA!

De visste nøyaktig

hva de hadde med å gjøre! Faen!

Lex, det visste de ikke.

De trodde jo at det var afghaneren.

En afghaner, Nald! En ideell syndebukk.

Skyld på en afghaner, så tror alle på det!

Hva sier du nå?

At de gjorde det selv?

Vil det da si at det var bevisst løgn?

Ikke en feil?

En løgn som bare ble større.

Til slutt var det ingen vei tilbake.

- For hvem da?

- Cannaerts! Og Lommers!

- Du må ta meg på alvor!

- Jeg tar deg ikke på alvor.

- Du må sove! Ikke være våken hele natta!

- Gryspeerts har hørt med kontaktene sine!

- De er veldig nervøse.

- Gryspeerts? Som dro deg gjennom søla?

Han er gal! Han har en blogg full av løgn!

Ham tror du på! Framfor meg og venner!

Var det noen som rørte meg?

De klarte det ikke. Begge var stive

av kokain. Bortsett fra nedentil.

- Hvor er Bram?

- I heisen.

Han er død.

Drittsekkene er borte.

Den syke ville ikke bli med dem.

Er det noen som vil si noe?

Skal vi synge noe?

Hei!

Er du gal, eller?

To meter!

Hold for faen avstand...

Du er nettopp blitt berørt.

Unnskyld, unnskyld.

Det har ikke gått opp.

Men jeg vil treffe Micheline!

Bert, jeg løy.

Jeg kikket gjennom brevsprekken.

Det var ingenting som rørte seg.

- Unnskyld.

- Micheline...

Kom.

Remco! Her.

Se her.

Ikke for fort etter hverandre.

Jeg vet du har vondt,

men dette er all heroinen vi har.

Klarer du å sove med dette?

Ja.

Du må love

at du ikke lar noe sånt skje med meg.

Kommer det så langt... Denne...

Her.

Jeg ville gjort det samme for deg.

- Har du tatt heroinen fra dem?

- Jeg ville gjort det samme for deg.

Hei...

Nå må du ikke flippe ut.

De rørte ved meg.

Nei, Sam.

Sam, nei! Nei.

Det går bra med deg.

Du er ikke smittet.

Alt er i orden med deg.

Det går bra med oss.

Ok.

Vi begynner å bli gale, alle sammen.

Holdt opp.

La meg være.

Nasjonalt smitteverninstitutt

Det blir stilt spørsmål. Svært forsiktig.

Veldig diskré.

Men de stilles.

Er alle spor fjernet?

Så langt jeg vet.

- Men er det så viktig? Sannheten...

- Sannheten... er det vi sier den er.

Alle vitner er døde.

Hvis du sørger for

at alle spor fjernes på din kant, -

- Sørger jeg på min kant for

at spørsmålene forsvinner.

Jeg kom inn her.

Så ventet jeg.

Makkeren min var låst inne der.

Han advarte meg mot skytteren som satt

til høyre her. Der kom salvene fra.

Mens jeg ble beeskutt, nøytraliserte

makkeren min ham med et pistolskudd.

Der lå han.

Og, ja... Det var tydelig at han var død.

Ok.

Det var det hele.

- Nå?

- Jeg kan ikke forutsi rapporten, men...

Dere ble beskutt og reagerte korrekt.

Makkeren reddet livet ditt. Det var det.

Sto han bak fluktforsøket?

De seks druknede stakkarene har han

på samvittigheten, drittsekken.

Var han alene om det, eller er det noe

som tyder på at det var andre...?

At noen i vaktstyrken

har fått penger...?

Lex...

Etterforskningen er hemmeligstemplet.

Ikke kom med den!

Ikke nå.

For mange liv er avhengige av

bevoktningen av avsperringen. Ditt også.

Pengene som rømlingene sendte,

sto en stund på venninnens konto.

- Og hun vet vel heller ikke noe om det?

- Pengene har forsvunnet.

Men jeg er på saken.

Og vi skal avhøre kvinnen.

Holder du meg informert?

Faen, da.

Hun suger til hun er sliten,

men fortsetter å gråte.

- Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

- Jeg fikk ikke en dråpe melk, men ble stor.

Men hun må ha noe å drikke,

ellers blir hun dehydrert.

Jeg går og får tak i melkeerstatning.

- Har du penger?

- Det trengs ikke når det er til Ineke.

Jeg vil ikke

at foreldrene mine skal vite hvor jeg er.

Det mener du ikke.

Jeg går ut sammen med Melissa.

Vi trenger mat,

og de mc-folkene er borte.

Jeg har fortsatt kredittkortet til Bram.

Jeg prøver å få ut kontanter nok.

- Jokke!

- Ja?

- Det er to her som sier de kjenner deg.

- Hvem?

Ja...

Askepott og Byggmester Bob.

- Det er Jana som har sendt oss.

- Hvem, sa du?

- Jana?

- Vi er i etasjen sammen med henne.

- Hvordan er det med henne?

- Bra.

Vi skal hente pulver til babymelk.

Melkeerstatning.

Å.

Kom Ineke seg dit, da?

- Er alt i orden? Er begge friske?

- Det er ei jente.

Det er bra.

Jeg vet ikke om vi har melkeerstatning.

Jeg henter moren.

- Ineke vil ikke at de skal vite hvor hun er!

- Alt dettr hemmeligholdet...

- Lien, vet du om vi har mer pulver?

- Litt. Hun som kjøpte, har jeg ikke sett.

Unnskyld.

Dere har vel ikke sett broren min?

Kan dere ta med plakater og henge opp

hos dere? Så får jeg spredd dem.

Jeg skal henge dem opp.

- Sprer du dem?

- Jeg henger dem opp og hjelper deg.

Sikkerhet? Jo, det er mulig.

Men det koster deg en del penger.

Hva med å komme seg ut

av karanteneområdet?

Den historien har jeg hørt før.

Ut...!

Remco! Ro deg ned!

Toon, is!

Toon!

Is! Nå!

Remco, Remco, se. Vi har is.

Remco, jeg har is.

Rolig, rolig, rolig.

Kom, Remco, kom!

Rolig.

Toon!

- Toon!

- Hva faen er dette? Du må vekk!

Vekk!

Kom deg bort!

Nei!

Remco!

Gryspeerts! Faen ta!

Klokka seks er klokka seks!

Frivakt?

- Jeg får ikke sove.

- Begynner det ikke å ta på?

Når det varer så lenge,

begynner folk å få merkelige tanker iblant.

Jeg har latt meg fortelle at du ble beskutt.

Har du vært hos psykologen ennå?

Det trengs ikke.

Det var en traumatisk opplevelse

som bør følges opp profesjonelt.

Du må holde deg klar.

Jeg skal ordne med en avtale for deg.

Og sørg for å få noe mot det.

Du gir et urolig inntrykk.

- Venter du på noen?

- En av folkene mine.

Er han seint ute?

Noen mennesker er ikke til å stole på.

- Hei! Prøver du å ødelegge den?

- Politi!

Beklager.

Jeg hadde tatt en sovepille.

Jeg trodde det var fansene mine.

Kunstverket er...

- Har din diskrete forespørsel ført til noe?

- Ingenting.

Derfor har jeg ikke kontaktet deg.

- Hva mente de om tidsforskjellen?

- Den stemte.

Det du sa om tidsstempelet

på filene, stemmer ikke.

Filene om viruset var fra før Anwar kom

på tale, før smitten. De så du jo selv!

- Kan det være at du så feil?

- Ikke vær dum, kamerat.

Kom.

Kom hit.

Dette er filene du la over, ikke sant?

- Dem sendte jeg til kontakten min.

- Nei. De er endret. Datoene er manipulert.

Kontakten min fant de samme filene.

De lå åpent tilgjengelige på en server.

Så det var ikke så top secret.

Jeg har sammenliknet dem.

Og de stemmer med dem du ga meg!

- Da er disse også manipulert.

- Men... Lex! Det var disse du ga meg!

Jeg har dem på mobilen!

Med andre datoer!

Jeg kan vise deg forskjellen.

Kan du lese?

Faen!

Det er noe galt.

Jeg har sikkerhetskopier på PC-en min.

Dette offentliggjør jeg.

Om jeg så må innrømme at jeg har

rappet dem, så offentliggjør jeg dem!

Du kom for å hente...

En pall med... Jeg henter Karel.

Han vet hvor den står.

- Jeg hører at du er blitt bestemor.

- Hva?

Det ble ei jente.

De har det bra, begge to.

Gratulerer.

Takk.

- Hvis du går på den igjen, er det sløvt.

- Suzy, da!

Man får vel treffe losen på forhånd?

Hvilken los?

Den samme som lot dere i stikken sist?

Ja... Dette er andre folk.

Folk med forbindelser.

- Kriminelle forbindelser.

- Nei, nei, nei. Forbindelser.

Til og med blant dem

som bevokter avsperringene.

Vi kan jo ikke bli her, Suzy.

Med Brams gullkort får vi med tre stykker.

Ja, da må dere ta med dere Ellie.

Se der, for helvete!

Jeg sender dem for faen til

gud og hvermann!

Oi... Oi!

Faen!

Tror du ikke jeg syns det er ille?

Jeg skulle gjerne, men det går ikke.

- Skjønner ikke hvorfor det ikke skulle gå.

- Det skjønner du altfor godt.

En sånn unge kan avsløre oss

når som helst.

- Gi den et sovemiddel, da.

- Er du sprø?

Det må da finnes?

Og så må vi antakelig

svømme et stykke under vann.

For pokker, Sam!

Hvis det er én ting som kan veie opp

for all dritten gjennom de siste ukene,

- Så er det å få den ungen ut!

Jeg skal høre med losen.

Men jeg lover ingenting.

Hvorfor?

Hvordan fikk du det til?

Jeg lastet ned et virus.

Da jeg koplet mobilen til PC-en din.

Hvordan de gjør det, vet jeg ikke.

Presset de deg?

Eller truet?

De trengte ikke engang å true meg.

Bestukket?

Mye verre.

De overbeviste meg, Lex.

Dette er altfor stort, Lex.

Altfor stort for oss.

Dette klarer vi ikke å takle.

Da ville ingen tro på myndighetene lenger.

Og det er fatalt i denne situasjonen.

Landet ville blitt styrtet ut i kaos.

Lex.

Du må gi slipp på det.

Gi slipp.

Ingen kommer til å tro deg.

Jeg må ta avskjed med henne!

Takk. Bert.

- Vi skal prøve.

- Takk!

Ok. Biomarkørene knyttet til virus,

har vi fått dataene?

De fleste dataene har kommet.

- Kan vi få fram markørene selv?

- Det ser jeg ingen store problemer med.

Hva venter vi på?

De tester ikke seg selv.

Oi!

Det er pollen. Det var kjempemye

pollen i lufta da vi hentet melkepulver.

Og blomsterstøv.

- Blomsterstøv?

- Ja, jeg er kjempeplaget.

Det minste blomsterstøvet i lufta

så nyser jeg som en gal.

- Da er det nok det.

- Nå gjør dere meg bekymret.

Ineke, si det...

Melkepulveret...

Melkepulveret er vel ikke smittefarlig?

- Vi må sette deg i slusa likevel, Melissa.

- I den slusa?

- Remco døde der!

- Jo da, men vi har desinfisert den.

Desinfisert? Vær så snill!

Ikke tale om. Du måtte jo ikke

sitte der da du ble voldtatt.

- Jeg er ikke voldtatt.

- Du ble ikke...

Du ble ikke voldtatt, du ble antastet.

Uansett, jeg kan ikke være i slusa.

Dere er gale.

- Krisesenteret for Antwerpen-karantenen.

- God kveld, dette er førstebetjent Faes.

Jeg prøver å nå NIIZA via sikker linje,

men har problemer med koden.

Det kan stemme.

Kodene er endret.

Kan jeg få den nye koden per telefon,

eller må jeg komme?

- Førstebetjent... Kan du stave navnet?

- Faes.

Foxtrot, Alpha, Echo, Sierra.

Jeg finner ikke navnet ditt her.

Listen over bemyndigede er snevret...

Lex...

Lex!

Lex.

Hvordan er det med deg?

Kan det stemme at du ikke har

hentet medikamentene jeg foreskrev?

Jeg tar dem ikke likevel.

Er det vanskelig for deg?

Å ta imot hjelp?

Og så skrive

i den psykiatriske rapporten...

At jeg er labil.

Og upålitelig.

- Er det det de prøver på?

- "De"?

Har du følelsen av

at noen konspirerer mot deg?

Den frir jeg meg fra...

Hvis du kaller meg førstebetjent Faes.

Jeg skal på vakt igjen.

Losen deres er her.

Den tredje personen er et barn.

Vi er tre.

Det koster mer.

Det er vanskeligere med et barn.

Har dere med plast- kredittkort?

Dette er de siste, Bob. Lever dem.

Men mer informasjon først.

Vi bruker de underjordiske kanalene.

Mer trenger dere ikke vite.

- Jeg gir deg kortet mitt når vi er framme.

- Folkene der vil ha forskudd.

Vi har betalt en gang før

for akkurat den samme ruten. Ikke igjen.

- Det har jeg ingenting med.

- Din historie er helt lik.

Dere ble antakelig lurt

av folk som hadde hørt om ruta vår.

De lot som de var ekte, men vi er

de eneste ekte. Dere bestemmer selv.

Hvilken garanti har vi

hvis jeg gir deg kortet mitt?

Jeg skal også med.

Kanskje det er garanti nok? Koden?

Tre ganger seks, sju.

- Hei! Jana?

- Ja.

- Hva gjør du her?

- Det er noen som venter.

Skal du følge en fluktrute?

- Mener du det? Du?

- Gi deg...

Det hadde jeg aldri trodd om deg.

- Tror du at jeg er sjuk?

- Nei da.

Tror du jeg ville gått ut i verden

hvis jeg trodde at jeg var sjuk?

- Jeg dømmer deg ikke, Jana.

- Hva er det som er problemet da?

- Hva er det da?

- Det eneste jeg vil be deg om...

Det eneste jeg ber om,

er om du eventuelt har mulighet for...

... å ta med deg barnet

til en venninne av meg.

Ellers hadde jeg aldri latt gutten

få lov til å flykte alene, men du...

Men du er en som jeg stoler på. Greit?

Det er ikke plass lenger.

Vi har allerede med oss et barn.

Beklager, Jokke. Unnskyld.

Jana...

Får du sendt ham med neste gang,

skal jeg fange ham opp.

- Greit?

- Fint.

Aldri, og virkelig aldri,

aldri med tuppen av skoen.

Mer med innsiden av foten.

I mål igjen!

Jokke.

Jokke! Kom.

Kom da, Jokke!

Noen har Tyls gamle revolver!

Fortsett å øve.

Og ikke med skotuppen!

Denne mannen vil

kjøpe ammunisjon til pistolen.

Ja vel.

Men... ammunisjon, det oppbevarer

vi ikke her. Det skjønner du sikkert.

Jeg fikk den av en gutt.

- Hvilken gutt?

- Det vet jeg ikke.

Jeg skal sette deg i kontakt med ham.

Her.

- Er låsen brutt opp, eller?

- Hei!

Faen òg...

Overalt blir det plyndret og tømt,

men her har de satt ting inn.

Joris?

Han er en av plageåndene.

Hvor er Tyl?

Neste uke:

- Jeg vil ikke!

- Er vi blitt uhyrer?

- Faen!

- Og den galningen ga du koden din til!

Sikkerhetstjenestens påfunn.

Lommers' påfunn.

Tilbake!

Suzy!