Original subtitles

Forrige uke:

Etter drøftelser med dr. Cannaerts

blir det opprettet et karanteneområde.

Det omfatter et par tusen mennesker.

Her, jeg har tatt med litt is.

Tyl, du er grei.

- Det er kopier av overvåkningsbildene.

- Merkelig at de opprinnelige er borte.

- Disse to var antakelig smittet lenge før.

- Fy faen...

Terrorsporet er langt fra utelukket.

Hør, du holder opp med å blogge.

- Hva gjør den fyren her?

- Han reddet all maten!

Jeg ber myndighetene om å forsere

prosedyren og gi tillatelse til å teste den.

Har du tenkt å teste vaksinen likevel?

Hei. Kom.

Du er blitt så stor.

Det er noen du må ringe

når telefonene virker igjen.

Dette er nummeret til broren min.

- Din onkel Werner. Du må ringe ham.

- Det kan du også gjøre.

Nummeret...

- Du må ringe ham.

- Hvorfor ringer du ham ikke selv?

Se her.

0496...

- 31...

- 09.

- 47.

- 47. Det er bra.

- Vet du hva som er i den?

- Det skulle du ikke vite.

Offisielt har jeg ikke sett boksen.

Det var det de sa.

Vaksinen.

Det er det som er i den.

Den skulle jo ikke testes på mennesker!

Da har du ikke sett det

som jeg har sett, Lex.

Hvis du skulle treffe Jana igjen...

Vil du gi henne denne, da?

Det er nøkkelen til hoveddøra i Steendorp.

Så begynner vi...

Strålende! Ja!

Kom igjen!

Den var ute!

Dette er Dennis' kontor.

Det er greit, Toon. Ta det med ro.

- Yes!

- Den var ute.

Å nei! Faen!

- Nei!

- Toon?

Nei, nei, nei, nei!

Toon, hør på meg!

Toon, legg isen mot hodet!

Spøk...

Kom, så spiller vi videre.

- Din tur.

- Mer såpe på bordet.

- Ikke sløs med såpen.

- Det står litervis i kjelleren.

- Da kan du hente den.

- Så du kan låse meg ute!

- Egentlig skulle du ikke vært her.

- Vi hadde ikke noe valg.

Fint om dere viser Dennis litt mer respekt

og ikke skitner til kontoret hans.

- Jeg har bestemt at vi jobber fra i morgen.

- Jeg er sykemeldt.

- Er du syk, Sam?

- Nei.

Ikke?

Da kan vi jobbe!

For det trengs virkelig rengjøring her.

En av dem er til Katja.

Vaksinen må gis før smitte.

Aller seinest noen timer etter.

Så du vil ikke gjøre det?

Det er for seint.

Hva da "for seint"? Hvem sier

at det er for seint? Du kan også ta feil!

Jeg er her fortsatt.

Jeg har...

Jeg har...

Jeg har nok tatt meg bedre ut.

Jeg må si noe...

Jeg må si deg noe.

Jeg er forelsket i deg.

- Ineke, gå nå og hvil deg litt.

- Bob vil ha alt klart her før butikken åpner.

- Bob kan ta seg et tak.

- Hei, hei!

- Har du vondt? Hvordan føler du deg?

- Litt utspilt.

- Min mor jobbet til en time før fødselen.

- Ja. Og du er resultatet.

Karel, sånt sier man vel ikke?

Hei...

Er du redd for at vi skal ta penger, eller?

- Du er syk.

- Hva er dette for noe?

Han er syk.

Ser du ikke det?

Nei, du er ikke syk.

Det er sant, du er ikke syk.

- Hode... Hodepine.

- Ja.

Vet du hva?

Vi setter safen på bakrommet.

Han stoler ikke på deg.

Ser du ikke det?

Du skal hjelpe ham. Jeg holder deg

ansvarlig hvis han ikke overlever.

Ikke du heller, Lien!

For han er smittet, ikke sant?

- La en av kompisene dine gjøre det!

- Ineke, kom!

Flytt deg!

Jana!

Sett deg litt!

Vi må bort herfra!

- Du kom nettopp inn her.

- Den høyeste etasjen er en felle.

Hvis de kommer inn her,

skal vi flykte opp på taket, da?

Hvem skulle komme inn her?

Jeg har sett ting nede som er helt ville.

Vanlige husmødre som smadrer vinduer

og plyndrer. Folk blir gale av feberen!

Jeg har en venn med kontakt

med noen som kan få oss ut.

Ut av karanteneområdet?

Det mener du ikke...

Kameraten min ville låne meg penger,

men jeg tok heisen med dere.

Nei, jeg gjør det ikke.

Kom igjen!

Det kan vi ikke.

- Faren for at smitten når ut...

- Jeg har vært kjempeforsiktig! Du også!

Faren for smitte er så god som null!

Det går bare til visse tidspunkter.

Det kommer an på hvem som er

på vakt og sånn. Jeg vet ikke når.

Jeg gjør det ikke. Ikke du heller!

Vi burde angi vennen din. Med en gang!

- Venter du heller på vaksinen?

- De jobber med den!

- Den må testes først!

- Ja...

Hvert år er det en ny influensa.

Hvert år kommer det en ny vaksine.

- Frøken, hvordan går det?

- Bra. Jeg tenkte at jeg kunne føde her.

Fødsler er ikke det vi driver med til vanlig.

Men vi skal hjelpe deg. Det går fint.

Vi har tross alt leger her

som har hjulpet halve stammer til verden.

Men jeg skal ta deg med

til den andre fløyen.

Bare kom. Er det noen

i omgivelsene dine som er smittet?

Nei.

Kan du fortelle ham det?

Kødd!

Hvorfor lyver Cannaerts?

Er disse to legene

egentlige pasient null?

Hva driver du med? Cannaerts jobber

livet av seg for å finne et botemiddel.

Hold opp! La Cannaerts gjøre jobben sin.

Og trekk ikke inn andre!

Redd for at jeg skal oppgi deg som kilde?

Ligg stille, ellers ryker stingene.

Du hadde åpent beinbrudd. Jeg har

satt det på plass og sydd, så ligg stille.

Du må dra hjem til meg. Nummer 21.

Micheline er alene hjemme.

- Nei, jeg kan ikke la deg være alene.

- Jeg bor i Schaalstraat.

Vær så god.

Det er medisin.

Herr Cannaerts?

- Hallo?

- Ja.

Jeg har et spørsmål. Det var

en mann på venterommet som fortalte -

- at dere har en liste til en vaksine.

Stemmer det?

Jeg tror nok at han var litt snar.

Vi ser foreløpig

etter kandidater til en forundersøkelse.

Til en test.

For å se om de egner seg.

Vær så snill. Sett meg på listen.

Jeg vil veldig gjerne.

Beklager.

Gravide kvinner kommer ikke i betraktning.

- Virker det ikke på dem?

- Det fins ingen indikasjoner på det, men...

Det er fare for komplikasjoner

og bivirkninger, så...

Du må hjelpe barnet mitt.

Vær så snill.

Det er ei jente.

Vil du... gi henne en mulighet til å leve?

Jeg føyer deg til lista.

Takk!

Jana.

Kom hit litt.

Vent litt...

Er han full, eller?

Rolig!

Jokke, Jokke!

- Se her. Her.

- Vent nå litt!

Til deg.

Til deg fra vår gode venn, Lex.

Jokke.

Hva er det?

Hei. Jokke...

Ser du hva som står her?

"Til helvete"!

- Det får du ikke lov til å si.

- Ikke? Jo da.

Hva er det? Hva er det?

- Jokke.

- Jana.

Til sjuende og sist...

... skal vi alle dø.

Men i mellomtiden...

I mellomtiden

later vi som alt er i skjønneste orden.

Du med jobb her. Og nøkkelen din.

Cannaerts og vaksinen hans.

- Hvor skal du hen? Pass deg!

- Hvor jeg skal hen?

Hvem vet?

Har han gått?

Kom, vi setter bordene på plass.

Jana?

Jeg må bort herfra.

Det var bare plass til én.

Men jeg skal gjøre mitt beste.

Men ikke si det til noen.

Ikke ett ord til noen.

Horseman!

- Horemannens sønn! Er det morsomt?

- Nei da.

Noen har oppgitt

min sanne identitet på nettet!

- "Dra til helvete." "Gryspeerts, hold kjeft."

- Det skjedde i natt.

I løpet av natten.

Har du lekket noe, Lex?

"Bind ham til en atombombe

og slipp ham over Afghanistan."

- Har du lekket? En halvliter for mye?

- Jeg gir meg en halvliter før jeg er full.

"Grys-dust".

- "Grys er homo."

- Lommers.

Lommers har avslørt meg.

- "Ikke si det til noen", sa jeg!

- Skal jeg dra, drar hun også. Greit?

- Jeg tror hele rømningsideen er tull.

- Det er via de underjordiske kanalene.

Kanalene! Over hvert eneste kumlokk

har de satt en kjempekonteiner!

Det har de vist på TV hundre ganger!

Kontakten min har en annen rute.

Den kommer ut i et basseng

via en vannlås.

Vannlåsen kommer ut

under vannoverflaten.

Under vann?

Det sa du ingenting om.

Suzy, det visste jeg ikke om.

Unnskyld.

Det går ikke.

Suzy og vann, det går ikke bra.

- Det er ikke langt, et par meter.

- Det klarer jeg ikke!

- Det klarer jeg virkelig ikke!

- Vi er festet med tau til hverandre.

Bare hold opp.

Det klarer jeg ikke.

Alle dyreforsøkene bekrefter

resultatene deres på petriskålene.

Vi er klare til å teste på de frivillige.

De får injisert vaksinen.

To av dem får placebo.

Vi tar blodprøver annenhver time

og ser etter antistoffer mot viruset.

Det ser bra ut!

Vi krysser fingrene.

- Enda en prøve?

- Den siste.

- Og så er det nok?

- Det vet jeg ikke.

Men de tar denne prøven

bare når den forrige var god.

Takk.

Jeg sender resultatet av blodprøvene

så snart vi har analysert dem.

- Jeg tror jeg trenger to timer til.

- Jeg skal jobbe natten igjennom!

- Ok.

- Ikke noe problem. Dette er...

Jeg vil ha vaksinen.

- Til meg selv.

- Luc...

Jeg forstår det er tungt. Men jeg har

to kandidater fra forundersøkelsene.

Det er bedre du venter på resultatet.

Er det positivt, lager vi kjapt nye doser.

Jeg vil ikke vente.

Vi må følge prosedyren likevel.

- Jeg vet ting.

- Og du holder tett om dem.

- Ellers sverter du deg selv også.

- Den risikoen tar jeg gjerne.

Du også.

Dårlig nytt.

En av serumprøvene er kontaminert.

Så vi kan altså ikke bruke den.

Kanskje seinere

hvis de andre prøvene gir positivt resultat.

Da kan vi også vurdere risikoene bedre

med hensyn til svangerskapet.

Men du lovte det.

Det er ikke opp til meg.

Du er en løgner.

Løgner.

Bankkortene er i den. PIN-kodene også.

Den øverste koden er til det vanlige kortet,

den nederste til kredittkortet.

- Ja... Jeg setter på plass bordene.

- Ta vare på deg, Suzy.

Ja...

Når vi er ute,

starter vi et barnehjem sammen.

For kjekke ungkarer...

- Greit...

- Ja.

Jana!

Han tar deg med!

Skal vi dra?

Fanken!

Kom, vi drar.

Faen ta!

Jana!

Kom.

Er det her, eller?

Jeg har ikke lyst til å legge meg.

Det blir strålende vær i dag. Det ser jeg.

- De varsler regn.

- Strålende regn, da.

Hallo?

Venstre elvebredd? Hvorfor det?

Du har nok fått feil avdeling.

Vi sikrer sektor 3.

- Om sju minutter sikrer vi oss en drink.

- I vannet?

Hvor hen?

Vi er fire kilometer fra karanteneområdet.

Med så sterk strøm er det godt mulig.

Organisert rømning?

Gjennom de underjordiske kanalene?

- Alle utgangene er blokkert.

- Ikke vet jeg.

Jana...!

- Hvor lenge har de ligget her?

- Et par dager. Lørdag, søndag.

Det var springflo i helgen. Kanskje de

krøp inn et sted og ble tatt av springfloen?

Om springfloen ikke tok dem, er strømmen

så sterk at de ikke hadde kjangs.

Vi må vite hvor de kom fra.

Plukk opp beltet mitt!

Verken penger eller bankkort. Noen har

tatt det, eller så har de gitt det fra seg.

Hvem da?

Menneskesmuglere?

Det fins alltid drittsekker

som vil tjene penger.

- De kommer ikke!

- Vi var for seint ute.

De er borte for lengst!

Pengene er borte. De kommer ikke.

De tar oss ikke, Denise!

Jeg trenger et lag og dykkere.

Nald, du ville jo ikke legge deg!

Kom hit.

Sett deg.

- Hva hører jeg? En åpning i avsperringen?

- Ja.

Det kan ikke utelukkes.

- Jeg skriver en rapport.

- Jeg vil ha mer enn en rapport.

Det har faktisk kommet ut folk!

Det er bare mulig

hvis de har tilgang til innsideinformasjon.

Om teamet ditt.

Om dine patruljer.

Du har en muldvarp i teamet.

Det er ganske så søkt, da.

Det er mulig

å observere patruljene med kikkert.

Regn med at det er en muldvarp.

Jeg stoler på folkene mine.

Tillit er bra.

Kontroll. Det er bedre.

Jeg skal undersøke det.

Overbetjent Faes.

Betjenten som dro i land likene...

Han har symptomer på forkjølelse.

Han berørte likene.

Han har sagt at du også berørte et lik.

- Med hansker.

- Vi kan ikke ta noen sjanse.

Lex.

Det er bare to døgn.

Har du vært i berøring med noen etterpå?

- Lex...

- Ja.

Hun rørte ved meg.

Ved armen min.

- Beklager.

- Jeg er lei for det, frue.

I prinsippet er ikke lik smittefarlige etter

et par timer. Hvis de bar på smitten, da.

Jeg har fått utført instruksene dine.

Kaikanten blir undersøkt.

Og de patruljerer med hunder

i de underjordiske kanalene.

Beklager at du måtte komme hit til isolatet.

Jeg måtte gi fra meg mobilen.

De var vel redd for at jeg skulle filme.

Hva er det med henne?

Har hun slått seg?

Hun var helt fra seg.

Hun fikk en sprøyte.

Vet de noe om hvor de havnet i elven?

Det er et basseng de kan ha kommet til.

Men da måtte de gjennom en vannlås.

Lommers er overbevist om

at rømlingene har fått hjelp av våre folk.

- Våre folk?

- Jeg kan ikke la anklagene stå ubesvart.

Havnepolitiet undersøker, men vi må

renvaske teamet for mistankene.

Ofrene har sannsynligvis

betalt dyrt for rømningen.

- Er de identifisert?

- Ja.

- Undersøk pengestrømmene.

- Follow the money?

Jana?

Jana!

Vent! Jeg åpner, Jana!

Jana!

Jana, vent!

- De kommer ikke inn igjen.

- Vi skal sitte to døgn i slusen, Bram.

- Eller her i nødutgangen.

- Ikke nå, og ikke om to døgn!

Flott, altså.

La oss i stikken!

- Unnskyld, Bram.

- Bram, hun ber jo om unnskyldning.

Vær så snill, da dere!

Hva skal dette bety?

Hvor lenge har vi vært sammen her nå?

Vil du være sammen med dem?

Der er døra.

Greit.

Vi slår oss ned i etasjen under.

Kom.

Nyrene dine har sviktet.

Det gjelder den andre pasienten også.

Går det bra?

- Vi gikk for fort fram.

- Unnskyld.

Du trenger ikke å unnskylde deg.

Jeg burde ha holdt munn.

Ja visst. Ja visst.

Hvor blir det av dem

med sin vidundervaksine? Blir den testet?

I begynnelsen av uka ba de om

tillatelse til å teste på mennesker.

Og siden da har vi ikke hørt noe.

Jo da, noe.

At den er "under utvikling" og "lovende".

Men der det er mye skrik og lite ull,

finner kun den gale gull.

- For en djevelsk stemme.

- Du driter på alt!

Bort... bort...

Drit og dra, hestemann!

Vet dere hva jeg tror? Jeg tror ikke

vidundermedisinen fins! Bare et PR-stunt!

Og jaggu har vi slukt det rått igjen!

Vi kommer til å dø.

Sykepleieren tok nettopp tempen på deg.

36,8 °C. Det er normalt.

Det er ikke mulig!

- Det har sluppet ut, vi kommer til å dø!

- Du må ha litt tillit! Særlig i din posisjon!

- Tillit? Har du tillit, kanskje?

- Ja, selvfølgelig har jeg tillit!

For et sted å dø, da!

- Å, barna mine...!

- Har du barn?

Selvfølgelig har jeg barn.

- Men jeg er aldri til stede.

- Ikke oppfør deg så ynkelig, da.

Folk trenger deg! I og utenfor karantenen.

De regner med deg!

Og hva er det de regner med?

Vet du hva de har i vente?

- Du vet ingenting!

- Så fortell meg hva du vet.

Du vil ikke vite det jeg vet.

Tror du at det er lett?

Å drøfte katastrofescenarier?

Og så måtte forestille seg

hva følgene kan bli.

Gjøre valg.

Og så leve med følgene av valgene!

Hvilke katastrofescenarier?

Hvilke valg?

Det ser bra ut. Ingen av dem

som fant likene, viser symptomer.

Ikke ennå, i hvert fall.

Men det er best at dere blir her en natt til.

For sikkerhets skyld.

Beklager.

- Hvilke katastrofescenarier fins det?

- Glem det jeg sa.

- Vær så snill, kjæresten min er der inne.

- Nei da...

Virkelig.

Det var bare panikkprat.

Og for kjæresten din...

Det er godt håp.

Melissa?

Du er tilbake.

Bare for å hente tingene mine.

Jeg...

Jeg trenger deg.

Det går ikke så bra her.

- Du skulle ha sendt henne bort.

- Hun ville bli selv. For å gjøre sin plikt.

- Akkurat som du og de andre gjør sin plikt.

- Plikt og plikt...

Når noen begynner å snakke om plikt,

kan du være sikker på at de vil noe.

Her gjør jeg ikke noe for noen!

Dere kan kysse meg bak.

Og det er sikkert...

- Du... Du lot henne...

- Synd.

Vi klarer oss.

I nøden lærer man sine venner å kjenne.

Ikke narr meg til å le. "Venner"...

Kom.

Ta tingene dine.

Vi drar.

Neste uke:

Pass!

Kan du virkelig ikke gå og se?

De lar viruset dø ut av seg selv.

No intervention!