Original subtitles

Downloaded from YTS.BZ

Official YIFY movies site: YTS.BZ

Vær hilset, hittil ukjente livsformer.

Kan dere si meg hvilken galakse denne planeten tilhører?

Ufint å spørre, men hvor utviklet er "sivilisasjonen" deres egentlig?

Uff da.

Aha, nå skjønner jeg.

La meg få den toktoken.

Hallo! Hva er det dere driver med?

Få den. Vekk med labbene.

Jeg står på det høyeste trinnet i evolusjonen. Ikke rør meg!

Du store. Hva har jeg gjort med dere?

- Puh. Dere er bare annerledes. - Ingen pels på armene.

- Halen falt av. - En fjær falt av.

Fjæren? Den er min. En gave. Fra meg.

Behold den som et minne om dette møtet.

Den rosa røyken min har satt fart i evolusjonen deres.

Et glitrende eksempel på fremskritt! Nå kan vi snakke som likesinnede.

- Lunsj? - Lunsj.

- Lunsj? - Hva?

Fang lunsj.

Hva? Nei, nei, nei!

Er dette takken? Jeg gjorde dere intelligente!

Ligg unna! Hjelp meg, en eller annen!

EN FILLIARD ÅR SENERE

- Klart her. - Klart her.

- Klart her. - Klart her!

- Besta? - Mor?

Her er vårt nye hjem!

Men hvor er Maracuda?

Maracuda!

MARACUDA

Martha! Så fine bær.

Far blir stolt. Kanskje han til og med sier jeg var flink.

Ditt dumme dyr. Se nå! Jeg vil bare det beste for stammen.

Er det alt du har å si?

Martha, se! Du kan også se deg i denne.

Maracuda!

Kommer!

Se, alle sammen er her.

Maracuda! Hvorfor henger du alltid etter?

Jeg gjorde ikke det. Jeg fant en busk ...

Full av modne bær, som jeg plukket.

Høvdingens sønn må jo brødfø stammen.

Vær så god.

Det er laurbær-hegg. Bærene er giftige.

- Giftige? - Klart det. Det visste jeg.

Jeg plukket dem av så ingen skulle spise dem.

Jeg tror ikke et eneste ord.

Takk, far. En dum bror viser hvor smart jeg er.

Men jeg hadde klart meg fint som enebarn.

Klumpfot! Kast de bærene veldig langt vekk.

Ja. Vi har funnet oss et nytt hjem.

Men pass dere. Slu fiender kan ennå lure bak disse murene.

Vi må sette opp feller rundt leiren.

Jada. Far er en streng leder, og jeg er hans eneste sønn.

Derfor skal jeg bli leder etter ham.

Mæh selv.

Min søster Vår er stammens beste kriger.

- Det er mitt eple! - Verden er urettferdig.

Som dere ser, er vi bestevenner.

Bestemor heter Volga. Hun elsker mat som stikker.

Spiselig kaktus! Biller og epler! Vi skal aldri mangle mat mer.

Vi er sultne støtt. Men det fins regler en må følge i steinalderen.

Regel en: Ikke stapp i deg alt du finner.

Regel to.

Stram knuter godt. Det svarer seg alltid.

Perfekt. Slyngefella er klar.

- Jepp. - Men vi må teste den først.

- Du har alltid rett, høye leder. - Dette er Klumpfot.

Far elsker ham som en sønn.

Klumpfot. Et uvurderlig medlem av stammen.

Jeg tror vi aldri blir gode venner. Klumpfot er nok enig.

Til slutt er det regel tre.

Hold alltid liv i leirbålet.

Legg på ved, og pass ilden hele tiden.

I dag er det min tur.

Hei. Hva er du for en artig liten fyr?

Den stripete billen drar fra. Han øker forspranget.

Hei. Hold dere på banen.

Se som de suser avgårde.

Vi nærmer oss målstreken. Hvem tar førsteplassen?

Hvor skal dere? Dere har å bli her.

Kom dere tilbake! Dere ødelegger løpet!

Jeg skal nok få fatt i dere.

Så synd ...

Dere trodde dere kunne rømme. Dere får ikke sabotere løpet!

Nei, nei, nei!

Ingen unnslipper Maracuda.

Maracuda!

Jordorm, spis meg levende ...!

Ilden har sluknet!

- Maracuda! - Besta? Hva skjedde?

Hvordan kunne dette skje?

Bålet bare døde ut litt. Jeg skal få liv i det.

En må bare blåse litt. Jeg er i gang. Se, nå kommer det.

Hva er den fæle lyden?

Kom ut og slåss, ditt uhyre!

- Hvem er du? - Jeg? Jeg heter Aha.

- For et stygt navn. - Hva gjør du i vår hule?

Aha sover alltid her når han skal tenke.

Så du tenker?

I dag så Aha en vakker sommerfugl.

Han tenkte: Hvorfor flyr sommerfugler og ikke mennesker?

- Hva kom du frem til? - Sommerfugler flyr om sommeren.

- Men mennesker går hele året. - Genialt.

Og nå har du tenkt fra deg? Jeg ser ikke flere her.

Jaha. Ha det bra, da, hårball.

Nei, dette er min tenkehule. Ha det bra du.

Ingen fare, søster. Han kan jo prøve seg på meg.

Forsvinn, mens jeg ennå tilbyr deg å gå herfra uskadd.

Det er Maracuda du står overfor. Høvdingens sønn.

- Aha er også høvdingsønn. - Men ikke i samme vektklasse.

Vent. Slukket du ilden? Jeg skal lære deg, tenkepels!

Aha slukket ikke ilden. Men Aha kan hente ild hjemmefra.

- Ahas landsby har masse ild. - Jaså?

Kjære hårball. Hva vil du ha i bytte?

Vi har et jerveskinn. Eller strutseegg?

Eller hva med denne steinen? Du kan snakke til den.

Aha vil ha en ...

En kone.

- Jeg sier ja til å bli din kone. - Ikke du. Hun.

Seriøst?

- Uten ild er det ute med oss. - Besta!

Bare glem å ekte barnebarnet mitt. Du er knapt tørr bak øra.

- Ahas ører var da tørre. - Ja, hårball.

Tenk på det. I en annen hule.

Vil du ha steinen?

Når hardt vann faller fra himmelen, vil dere skjelve og klapre tenner.

Da vil dere trygle Aha om å hente ild til dere.

Kom tilbake, flamme. Vi klarer oss ikke uten ild.

Ja. Makt er en tung byrde.

- Hvordan gjorde han det? - Hvem?

Oldefaren din. Han ga oss ild før han møtte jordormen.

Du ga meg en støkk.

- God kveld. Rakk jeg det? - Vi starter nå.

Er ikke familiemøter bare for familien?

Klumpfot skal være med. Han har ofte gode ideer.

Sier du det?

Maracuda, du benekter at du slukket bålet med vann. Ikke så mandig.

- Det var altså ikke meg. - Ikke flere løgner!

Glem de teite lekene. Og du ga deg mot den hårballen ...

- Aha. - Det er ikke høvdingatferd.

- Jeg ga meg ikke. - Jaså?

- Jeg prøvde å forhandle. - Om hva?

Det beistet truet søsteren din. Du skulle angrepet den ... hårballen.

- Aha. - Og smadra hjernen hans!

Han hadde ingen hjerne.

Samme det. Du slukket stammebålet.

- Oldefar ville forvist deg. - Med rette.

Da forlater jeg stammen frivillig.

- Særlig. - Du er tilbake etter tyve skritt.

Jeg kommer ikke tilbake. Jeg har bestemt meg.

Ha det, da.

Store leder, jeg lover å skaffe ild før vinteren kommer.

- Jeg skyr ingen midler. - Å, Klumpfot!

Du er den sønnen jeg aldri fikk.

Ti skritt hjemmefra alt?

Martha?

Ja. Bare du forstår meg.

Dro han virkelig?

Etter en natt i utmarka kommer han nok hjem. Bare vent.

"Din søster er mer lik en kriger". Ja, og hva så?

Ild er viktig. Men er ikke sønnen din også det?

De viftet meg vekk som en flue.

Ild, ild! ... Ild?

Jeg skal finne ild til stammen!

Faren min blir så stolt av den sønnen han avviste.

Ingen hindringer kan stanse meg.

Kom an, lyn. Gi meg ild!

Kult. Takk!

Ikke slukk nå, lille flamme.

Å nei, en felle.

Det vannet ser fint ut.

En dukkert før leggetid.

Hallo? Hva var det?

Ærlig talt så får jeg ikke så ofte besøk.

Det kom litt brått på, så jeg overreagerte litt.

Vi begraver liket, og så glemmer vi alt dette.

Hvem kunne forutsett det?

Nei, se! Han lever.

Begravelsen er avlyst. Dere kan gå. Ikke noe drama i dag.

Greit, la meg se ...

Den rosa røyken min har visst ikke endret noe. Rart.

- Ingen hale. - Eller vinger.

- Hvorfor skulle jeg få vinger? - Å, du vet.

Du er ikke endret utenpå, men inni! Du forstår dyrespråk!

Vi må vekke kong Pow Pow.

Hva i allverden skjer? Jeg hører stemmer inni hodet.

Rolig, min venn. Du oppdager nå en helt ny verden.

Jeg sa: Far har slitt hele dagen og vil slappe av. Så sa hun ...

Hei. Vet du tilfeldigvis når det er lunsjtid?

Stopp. Kom opp igjen.

Å, et menneske. Snakker du vårt språk?

Jeg har aldri sett elefanter grave seg ned som mus.

Jeg var en mus engang. Men nå er jeg en elefant.

- Med en flott snabel. - Jeg elsker den!

Den er både en hånd og en dusj. Og man kan blåse med den.

Hvordan ble du så stor?

Er du misunnelig? Det er Tinks verk. Røyken hans forvandlet meg.

- Hvem er denne Tink? - Ja, hvem er Tink? Det er meg.

Og du kan forvandle mus til elefanter?

Den rosa røyken min kan forvandle alle.

Og nå forstår du dyrespråk. Morsomt, hva?

Vær så god. Hyggelig å møte deg. Skål!

Menneske! Hvorfor er du her? Vil du bortføre vår Tink?

- Han er vår himmelfugl. - O store himmelfugl!

La oss være høflige. Det er ingen grunn til å rope.

Ikke gjør ham noe. Mennesket er min gjest.

Så Maracuda kom ikke hjem? Han er ganske dumdristig.

Som leder i moderne steinalder må jeg være streng.

Og som far må jeg være ekstra streng med ham.

Jeg passer på stammen, feet og kvinnene ... Mor!

Ikke noe mor her i gården. Dette er eldgammel stammekunst.

Kunst? De kan ikke engang tegne en høne.

Ikke vær skvetten. Slektens kvinner har alltid holdt hodet kaldt.

- Som da jordormen slukte oldefar. - Jeg kan da historien.

Da han var blitt spist, satt moren min lenge ved bålet.

Etter et år reiste hun seg og sa: "Jeg tror noen er borte".

Alle lo. Det er den slags vidd som trøster oss i tunge tider.

Og hvorfor furter du? Du har jo din egen hule nå.

Men den gjør meg ikke lykkelig.

Hvis Maracuda var her, ville jeg jaget ham ut av hulen.

Men nå vet vi ikke hvor han er.

Kanskje han har møtt en ny jordorm og ført tradisjonen videre.

Mor? Jeg tror jeg bør lete etter sønnen min.

En mandig beslutning!

Du gjør det rette, Stein. Det en stor høvding ville gjort!.

- Hva gjør jeg da? - Leter etter din savnede sønn.

- Som en ekte helt. - Jeg?

Men jeg har ikke tatt noen endelig avgjørelse ...

Store leder. Sagaene vil berette om din heder.

Jo før du møter heltedøden ... eh, begår heltedåden, jo bedre.

Er det sant? Ja vel, da.

Da drar jeg ut nå.

Og du, Klumpfot. Jeg vet at jeg kan stole på deg.

Du er visehøvding nå.

Godt nytt, stammefeller. Nå er jeg den store visehøvdingen!

Hva skal det bli av de unge? De vil bare leke med biller og stein.

I hans alder kunne jeg egenhendig nedlegge en mammut.

Men sønnen min kan ikke kaste noe, om det så sto om liivet.

O store himmelfugl du ble sendt hit til meg

du fløy inn i vårt liv hør som vi heier på deg

du kan mye magi og det liker jo vi

o store himmelfugl o store himmelfugl

Det er nok, takk. Jeg er dypt beæret og så videre.

Hvorfor kaller de deg himmelfugl? Og hvor er du egentlig fra?

- Du er ikke herfra. - Så det synes, altså?

Du har rett. Mitt hjem er der oppe. Ser du ...

Langt ute i rommet ligger den vakre planeten Krakesh.

Krakesh var kald og øde, før mine yndlingsslektninger slo seg ned.

Vi kan leve uten mat og luft i månedsvis.

Men viktigere er at vi kan forme planeter.

Nei, se. Lille Tink vil også være med.

- O store himmelfugl! - Ja.

Dessverre ble Krakesh truffet av en asteroidebyge.

Familien gjorde alt for å beskytte planeten.

Jeg drev lenge gjennom kosmos. En månebyge frøs meg til is.

Nå kommer den beste delen.

Hvis jeg ikke hadde styrtet på planeten deres -

- ville jeg fortsatt drevet rundt i det tomme rommet som et isfjell.

O store himmelfugl!

- Som en vakker profeti ... - Takk, det holder. Stans nå.

Gid jeg kunne bli det første mennesket i kosmos.

Da ville far kanskje syns at jeg dugde til noe.

Glem det. Mennesket når ikke opp dit før om et par tusen år.

Hei, menneske. Våkn opp. Ikke en lyd.

Hjelp meg! Marekattene holder meg fanget her. Vær stille, menneske.

Hysj! Marekattene ble helt ville da jeg forvandlet musen til en elefant.

Og da de hørte jeg kom fra det ytre rom, begynte de å synge lovsanger.

- Det er så slitsomt ...! - Ja ...

De vil jeg skal forandre verden og gi dem all makt.

- Kan du se for deg det marerittet? - Nei.

Hjelp meg vekk. Jeg oppfyller ditt innerste ønske.

Vil du? Kan rosa røyk forvandle slektningene mine?

Barnemat. Hva skal jeg gjøre?

Min søster Vår gjør seg så viktig. Få henne til å gjøre som jeg sier.

Gjør far litt snillere. Han burde også gjøre som jeg sier.

Vær stille. La meg gjette. Alle skal gjøre som du sier.

Så forutsigbar du er. Men vi sier nå det likevel.

Jippi! Har vi en avtale?

Ja, klart. Jeg sverger ved din planet.

Men hvordan slipper vi ut? Vi er omringet av fjell.

De kommer vi ikke rundt. Men vi kan hoppe over dem.

- Hoppe over dem? - Jeg har faktisk en ide.

Men den krever at du hjelper til. Ser du den kampesteinen?

Den veien. Der.

Og der.

Okay.

- Regel to: Stram knuter godt. - Ja vel, Fly Vekk-Mann!

- Nydelig arbeid. - Godt du ikke blir her for lenge.

Det har vært hyggelig, men jeg er en travel herre.

Jeg er Fly Vekk-Mannen, og jeg sier farvel. Ha det bra, Tink.

Vi ses snart, menneske, som jeg ikke har smidd renker med.

- God tur. - Lykke til.

- Ikke fortell noen om dette stedet. - Det har du Maracudas ord på.

Bare hold munn.

Godt. Jeg teller til tre. En ...

To ...

To en halv ...

Nå!

Kom igjen.

Dere klarer det.

Det virker ikke, av en eller annen grunn. Hvem kan hjelpe?

Mennesker er så udugelige.

Himmeluglen ... himmelfuglen hjelper deg, udugelige menneske.

O store himmelfugl!

Hold drinken min. Jeg skal vise deg hvordan det gjøres, menneske.

Dårlig høvding! Du lot den store himmelfuglen slippe unna.

Kjære venner.

Den store himmelfuglen dro hjem for å kunne komme tilbake og hente oss.

La oss ønske ham lykke på reisen. Han er nå den store hjemflyfugl!

Oh, store hjemflyfugl! Vi skal vente på deg.

Hva blir det neste? Glemmer han hvordan man jakter?

Hvorfor kan ikke Maracuda være som meg?

Hvor ble du av?

- Maracuda! - Far?

Vår! Vent, vent. Den kurven er tung. Jeg hjelper deg.

Er du ikke opptatt med å lede stammen, visehøvding?

Det har gått et døgn. Faren din har visst møtt jordormen.

Han kommer ikke tilbake, så vi trenger en ny leder. Meg.

En leder trenger en kone. Her har du en god blomst.

Jeg er enig.

Enig i at det bare har gått et døgn. Far og Maracuda kommer tilbake.

Så alt det kan du bare spare deg.

Vi klarte det, vi klarte det!

Ta den, dumme marekatter.

Det var en fornøyelse å rømme med deg, men nå må jeg videre.

- En helt ny verden venter. Ha det! - Hvor skal du?

- Du lovte å oppfylle ønsket mitt. - Jeg vet faktisk ikke hvordan.

- Du lurte meg. - Hva? Jeg, lure deg?

- Okay, jeg lurte deg. - Faren min er der.

- Du skulle få ham til å adlyde. - Jeg kan ikke styre røyken her.

Min planet er langt ute i rommet. Og jeg har mistet toktoken.

- Å nei. De har sett oss. - Maracuda!

- Far? - Å nei, ikke nå igjen!

- Hvor er faren min? - Jeg sa jo det.

- Far? - Jeg sa nei. Det var ditt forslag.

Hei, Maracuda.

Er det deg, far?

Så stor du har blitt siden sist.

Nå får jeg deg tilbake til landsbyen. Ikke mer tull med deg.

Vil du virkelig dra tilbake sånn som du ser ut nå?

- Du er jo blitt til en larve. - Hva? Sludder.

Hvem kaller du en larve?

Er det hendene mine?

Hvor er beina mine? Går jeg på hendene?

Hvorfor er alt så stort?

Det må bety at du ikke har vokst, men at jeg har skrumpet.

Boblende boksebøffel!

- Tink? - Jeg har aldri fått klager før.

- Se på fordelene. - Hva snakker den høna om?

Er dette hans feil?

Søren også. Den ser kjent ut. Har jeg jaget deg før?

Det er ikke morsomt lenger. Tryll ham tilbake.

Jeg kan bare styre røyken min på min egen planet.

På deres planet gjør jeg bare alt verre.

Se selv.

Hva mente han med det trikset?

At du må leve livet ditt som dette fra nå av.

Tenk, tenk, tenk.

Så kult.

Ikke bare stå der. Hent et eple til meg.

Ja vel. Et øyeblikk, far.

Det der. Ved siden av.

Kom igjen, jeg er sulten. Kan du ikke hoppe høyere?

Det henger der! Søren.

Du kan ikke engang plukke et eple. Det er ufattelig at du er min sønn.

Hvor ofte har jeg sagt at du skal trene hele tiden?

Bare sånn kan du bli en sterk kriger og beskytte ...

Far?

Far, hvor er du?

- Døde han? - Milde mammut, for et rot.

Kan høna trylle meg tilbake igjen? Det er ikke gøy å være larve.

Men det er herlig å klø seg med så mange hender.

Jeg har det! Jeg har en idé.

Jeg har det. Opp med deg. Kom an, reis deg opp.

Jeg la hjernen i bløt og tenkte -

- at vi kan søke hjelp på min planet. Hva sier dere?

- Eh. Hvor er det vi skal dra? - Ja, og hvordan?

Å ja. Den delen har jeg ikke tenkt på.

Tenk om det ...

Jeg har glemt ordet. Det begynner med "ko". Ko...

- Kokosnøtt? Kobra? - Krokodille? Korall? Er det en quiz?

Jeg har det! Kosmos.

Fjelltoppen er nær kosmos. Kan du styre røyken der oppe?

Det der ... fjellet?

Det tror jeg neppe. Nei, det vil nok ikke virke.

Jeg er ikke i tvil. Maracuda, fort.

Bind høna til et tre, og trykk på de bollekinnene -

- til den magisk røyken står av ham.

Maracuda, det er et flott forslag. Klart. Fjellet, kosmos, rosa røyk!

Du er genial. Vi drar med en gang.

Ta faren din og et eple, og bli med meg. Gjenta etter meg ...

Mitt forslag var mye bedre.

Hold foten i ro. Det går meg på nervene.

Jeg går ut og finner dem.

Vi er hjemme før det mørkner.

Ja, dra ut og let. Jeg er også bekymret.

Menn er nå likevel til nytte av og til.

Jeg går og spiser noe kaktus.

Maracuda!

Hva?

- Du igjen? - Aha ville si unnskyld.

Aha kom skjevt ut. Skulle sagt: "Hvordan går det?"

Nå har du sagt det. Stikk av.

- Aha veldig hjelpsom. Slå følge? - Jeg klarer meg fint selv.

- Aha bærer Vår. - Slipp meg!

Aha kjenner skogen som sin egen lunge ...

Det heter "lomme". Og du kjenner den visst ikke særlig godt.

Til fjellet skal vi gå Så far igjen jeg kan få ...

Jeg er faktisk her, beist.

- Hei. Det var min nøtt. - Denne? Okay.

- Ta den. - Små bråkmakere.

Hei! Har ikke foreldrene deres oppdratt dere?

Hvis det sto til meg ...

Å, Maracuda? Nå vet jeg hvordan du kan hjelpe stammen.

Siden du forstår dyrespråk, kan du lokke dem i fellene rundt leiren.

Da skal vi aldri sulte mer!

Jeg kan ikke jakte noen jeg kan snakke med.

- Jo da. - Nei. Jeg vil ikke fange noen.

Motsetter du deg en ordre fra din høvding og far? Du får bank.

Du vil angre den oppsetsigheten. En tunnel? Så heldig.

Jeg vil ikke se på deg.

- Far, se på den lyse siden. - Hva skulle den være?

I dag har vi snakket mer sammen enn vi gjorde i hele fjor.

Jeg vil ikke snakke mer med deg. Og jeg kommer ikke ut når du banker.

Tink, vent på meg.

Og han kaller seg min sønn. Ingen skam eller bevissthet.

- Morn. - Hvem er du?

Jeg har bodd alene her lenge uten å få gjester. Men der var du.

- Jeg heter Rosa. - Vent. Stopp.

Vi har ikke noe til felles. Jeg er ikke en larve.

Du ser ut og høres ut som en. Jeg liker deg. Du er morsom.

Jeg er ikke morsom. Jeg hater moro. Finn et annet eple.

Du er et funn. Jeg elsker viljesterk larve.

Men skal vi bo sammen, maler jeg veggene. Fargen kler meg ikke.

Kan du ikke ti stille bare et lite øyeblikk?

Hold munn!

Jeg sier ikke så mye. Jeg kan være musestille. Du hører ikke et pip.

Kjære, hva sier du til smaragdgrønne vegger?

Kanskje vi bare skal beholde fargen. Så fort tiden går.

Min stamme!

Min stamme. Det var en ekstremt hard kamp.

Det var fem lag bare på venstre fløy. Men jeg vant til sist.

Og jeg bringer dere ... glødende kull.

Den lille planeten deres er visst ganske livsfarlig.

Her er det ikke annet enn knokler.

- Min planet har blomster overalt. - Hvorfor dro du ikke hjem, da?

Min fugleart reiser ved hjelp av en toktok.

Jeg mistet min da jeg kom til deres planet.

Det fins en annen mulighet.

Hvis en asteroide flyr tett forbi kan jeg hoppe på og holde fast.

Å ja. De har Bestemor fortalt om. De fikk dinosaurene til å dø ut.

Ja, totalt. Og godt er det.

Å dømme etter skjelettene var de ikke særlig trivelige.

Særlig ikke denne her. Jeg håper den døde ut ...

Godt den ikke ble vekket til live. Hvordan kunne ikke det ha endt?

Jeg vil si at den faktisk ble vekket til live.

Deler av den. Store deler.

Faktisk vil jeg våge å påstå: helt og fullstendig!

Løp!

- Vi blir visst jaget. Redd meg! - Aldri i livet.

Du er gøyal.

Jeg sitter fast. Få meg løs!

Tryll den om til et eller annet!

Du er god til å krympe ting.

Jeg håper du kan gjøre faren min større på fjellet.

- Niks. Jeg kan ikke spises. - Den lille fyren er sulten.

Vil du ha en banan? Den er nydelig.

- Vær så god. - Jeg tror den er kjøtteter.

Hei. Glupske unge.

Den er ikke en unge, men et udyr. Og vi er nederst i kostpyramiden!

Stopp en halv. Jeg har en banan. Nei, det er et stykke kjøtt.

Banankjøtt? Apport!

Se, det fæle udyret stikker av. Det bør vi også. Kom.

Håper vi ikke treffer ham igjen. Eller moren og faren hans... Hva?

Å nei. Far!

- Morn. - Far er forvandlet igjen!

Fehuer. Få meg ut.

Du har aldri nevnt at du har menneskevenner.

Han kaster ikke bort tiden, hva?

Ja! En banan. La meg reise videre i den.

- Hva med meg? - Ja.

Hva mener du? Inn i eplet med henne. Hun har spist rubb og stubb allerede.

- Okay, du er lederen. - Trenger du en pause?

Det kan være hardt å binde seg i et forhold.

Vi er ikke i et forhold!

Jungelen er stor. Finn en annen å binde deg til.

- Hva heter du egentlig, kjære? - Lykke på reisen, kravlebøtte.

Det er tryggest å holde seg bananonym.

Der er fjellet. Vi må skynde oss.

- Hjelp! Et uhyre jager oss. - Å ja.

Jeg redder dere, hjelpeløse dyr.

- Slipp meg! - Å. Jeg trodde du var en pinne.

Hvem kaller du en pinne? Sett meg ned.

- Unnskyld. - Maken til frekkhet.

Ikke bli tam. Jeg er ikke klar til å få kjæledyr.

- Er det uhyret deres? - Å ja.

- Jaså. Han er jo kjempesøt. - Ikke stol på det uhyret.

Riktig. Ikke stol på det første dyret du møter i denne delen av skogen.

Det er noe annet med meg. Jeg er liten og ufarlig.

Jeg er redd for alt. Men ingen er redd for meg.

La oss være venner og henge sammen.

Klart. Venner. Men kanskje ikke henge.

Sitt. Gi labb. Flink gutt.

Den andre poten.

- Den lille fyren er så lærenem. - Å ja.

Den ser ikke særlig kvikk ut.

Det er en sommerfugl. Har du aldri sett en før?

- Den kan snakke! - Å si "ba-ba" er ikke å snakke.

Hvis vi oppdrar uhyret kan vi kanskje henge med ham.

Vent, min venn. Når du møter noen i skogen, så si "god dag".

- Ikke "bababa". "God dag". - God dag.

Kan du spytte den ut? Det var slemt.

Hvor skal du? Ikke spis det skitne gresset. Pass på ikke å falle.

Gå utenom dammen!

Flott. Nå sier uhyret "god dag" før det spiser noen.

- Det går bra. En dino er da flott. - Og spiser oss alle rått.

Hva venter vi på? Fjellet kommer ikke til oss.

Å nei. Far! Slipp faren min. Stopp!

Ikke vær redd, Maracuda, sønn av Stein. Det er bare en drøm.

I den virkelige verden falt du, og nå gir en blå høne deg ørefiker.

Ja, det er sannelig et merkelig syn.

Oldefar, er det deg? Jeg trodde du var blitt spist av en jordorm.

Jeg må våkne. Kom igjen.

Det var en diger fugl ...

- Far døde på grunn av meg! - Nå overdriver du.

Hvis faren din var død, ville han sittet her ved bålet -

- sammen med sine forfedres sjeler.

Hvordan endte jeg her?

Du slo deg selv i svime, lille tufs, med en banan du kastet opp i luften.

Ja. Selv om du mistet den ilden jeg hadde skjenket stammen, -

- tviler jeg ikke på at du en dag vil gjøre dine slektninger ære.

Og hvis det ikke skjer, har spådommen min slått feil.

Du kan gå nå, Maracuda.

Har du noen gode råd? Det er vel en mening med at vi møttes her.

Å jo. Din kjære bestemor, Volga, har en stor tamburin.

- Hva skal jeg gjøre? - Kaste den på bålet.

Er den så farlig?

- Nei, jeg tåler bare ikke ulyden. - Å. Okay.

Hei!

- Maracuda! Alt i orden? - Hvor er far?

- Faren din ... fløy sin vei. - Hvor da?

- Der. Stein fløy til fjellet. - Sett meg ned! Jeg er ikke lunsj.

Jeg er høvding, hører du! Du aner ikke hva jeg makter.

Se meg i øynene. La oss snakke om denne "mann til fugl"-greia.

Slipp meg!

Nei, ikke slipp! Ikke gjør det. Nei, nei, nei!

Høvdinger er vanskelige å bli kvitt.

Stein gir seg ikke uten kamp, din fjærball.

Nå, er dere overrasket?

Jeg er ingen kylling. Ha det, stygge andunger.

Hva er de hvite greiene? Hvorfor er det så klebrig?

Hva vil du nå? Hvem er du?

Stans, din kujon. La oss slåss en mot en. En jevn kamp.

Hvorfor løper du rundt? Kom hit.

Tror du du har meg garnet, så du kan få larve på menyen?

Kom an. La oss se hvem som er sterkest.

Slipp meg løs, så skal jeg... Hvor går du?

- Hva er dette her? - Kjære!

- Du kom tilbake for å redde meg. - Ikke nå igjen.

Det var aldri meningen. Et resultat av tilfeldige faktorer.

Greit, la meg se ...

Vi kan faktisk gjøre noe sammen. Ta hånda mi. Nå kan vi ...

- Stifte familie! - Nei, gale dame.

Vi bruker vår samlede vekt. Kom igjen.

Du er så romantisk. Deilig å være på en snurr.

Mindre snakk, mer snurring.

Ungkarslivet ditt henger i en tynn tråd. Det betyr ...

At vi begge må slippe nå.

Tro meg. Jeg lover at du vil elske det. Kom an!

- Jeg elsker det! - Herlig. Fortsett.

- Endelig kan jeg slå meg løs. - Det var nesten. Kom, en gang til.

Ha det bra, taper. Ingen fanger høvding Stein!

- Vi ble revet med. Vi svever! - Jepp. Det var planen hele tiden.

- Men hvor skal vi lande? - Så langt rakk jeg ikke å tenke.

- Far? Hvor skal du? - Samling i bånn!

Kom igjen.

Far, jeg kommer! Det der nede er faren min.

- Kjære, vi klarte brasene sammen. - Det gjorde vi.

Men sønnen min syns ikke det haster med å hente meg.

Hvorfor må jeg alltid vente på deg?

Kjære, jeg må fortelle deg noe nå, men ikke noe morsomt.

Det kommer kanskje som et sjokk.

Men jeg tror jeg snart opplever det enhver larve må gjennom.

Jeg vet ikke hva du mener. Jeg er ingen larve.

Å nei, du har jo fortrengt virkeligheten.

Jeg håper at du vil trives med deg selv er en dag.

Trives med hvem? Jeg er så forvirret. Hva vil du ha meg til?

Beklager, dette kan vi ikke dele. Du tok deg godt av meg.

Jeg vil bære med dette minnet. Nå skjer det. Jeg blir til ...

En sommerfugl!

Du?

Sommerfugler gjør sånn. Du gjør sånn.

- Vet du det ikke? - Hva da?

Alle larver som ikke blir spist, forpupper seg og blir sommerfugler.

Hva, seriøst?

Jeg er kanskje ikke så observant. Men å ikke oppfatte noe så stort ...

Jeg mener, jeg ville fått med meg ... Mener du alvor?

Alt forandrer seg. Sånn er livet.

Det mennesket du kaller din sønn og kjefter på, vil også forandre seg.

- Vil han? - Altfor snart.

Så nå må du elske ham som han er.

Jeg må fortelle deg noe, Rosa.

Jeg ville si at takket være deg forandrer jeg meg også.

Hun mente det.

Ha det bra, Rosa.

Jeg vil savne deg.

- Hei, far. - Min sønn!

Er det deg igjen ...?

Nå gjelder det.

Å. Jøss. Her var det mye ild.

Jeg fatter det fortsatt ikke. Du må forklare moren din det, nurket.

Den jenta er søt som en nepe. Hva gjør hun her? Alle ler av deg.

- Vår er ikke en nepe. - Ikke svar moren din.

Må jeg minne deg om at du har en perfekt brud alt?

Lille Mag er søt og blid, og av en robust bygd familie.

Og som høvdingsønnesønn må nurket treffe det rette valget.

Det behøver han ikke. Jeg vil ikke ha nurket ditt.

Der ser du. Hun avviste deg. Og du sa hun var klok.

- Mor. - Et vakkert syn.

- Mor! - Verdens beste pike.

- Mor, da! - Slutt å si "mor".

Den blyge lille gutten min. Det har han etter sin mor.

Unnskyld? Kan jeg få ild til stammen min?

Niks. Ergerlige greier, nepe. Jeg skulle gjerne, men vi mangler selv.

Vi har underskudd. Det ser du selv.

- Får jeg snakke med høvdingen her? - Hvem tror du du snakker med?

Mor er høvding. Hun leder Largos-stammen.

Bare gammeldagse stammer har mannlige ledere.

Da går jeg hjem til den gammeldagse stammen min.

Godt forslag. Få fart på føttene. God tur, lille nepe.

Vår!

Det er til deg. En gave til stammen din.

Gir Aha bort vår ild til den sveklingen?

Hvor er pelsen hennes? Hun likner en kvist uten blader.

Du er syk, eller?

Ja, jeg er syk.

Aha kan leve uten pels.

Men ikke uten Vår.

Aha skulle ekte lille Mag. Nå gråter jeg.

Aha aldri si ja.

Vet du hva som holder meg varm? Forandringens vinder.

- Hjem, kjære hjem. Opp med humøret! - Du har rett.

Hva sier du, Tink? Kjenner du energi? Virker den kosmosgreia?

Ja, det virker utrolig bra. Energien er helt overjordisk her.

- Jeg kjenner den nå! - Lag rosa røyk nå.

Vet dere hva? Kanskje vi må høyere. Jeg vil helst ikke sprenge alt.

Vi er omtrent oppe i himmelen. Kom med den røyken nå.

Ja, okay. Da gjør vi dette her. Men ikke før det blir mørkt.

- Riktig. Når vi kan se stjernene. - Nå mister jeg tålmodigheten.

Jeg er med. Nå må jeg konsentrere meg. Ikke forstyr meg.

- Fokus. Zoom inn, ut. - Gjør det riktig.

Jeg er klar til forandring. Jeg vil bli menneske.

- Er du sikker? - Fullstendig.

Maracuda, si farvel til din far, og trekk til side.

Jeg mener, si farvel til larve-faren din.

- Kom igjen. Pust. - Dette blir ille.

Vent, hva skjer? Det er min røyk!

Tink, er du der?

Energien skulle jo være råsterk, men ikke til å legge egg.

Er det noe jeg ikke forstår? Må jeg være sånn resten av livet?

- Nei! - Dette er slutten.

Å, Tink. Du kan ikke gjøre dette mot oss.

Du lovte. Du har lurt meg igjen!

Snakk til meg.

Hvor skal du?

Maracuda, ikke mist egget.

- Eller faren din! - Far!

Tink!

- Hva er Vårs yndlingsblomst? - Kaktus.

Aha sin er løvetann. Du kan blåse på den og nyse.

- Hva er yndlingsfargen til Vår? - Rød. Som ild.

Aha liker blå. Som himmelen.

Nå er vi fremme.

Vi må si farvel.

Hvorfor si farvel? Aha er her.

- Ild er her. - Hvordan skal jeg si det?

Det er ikke nok ild mellom oss.

Aha forstå. Ikke nok ild for Vår.

Farvel, Aha fra Largos-stammen.

Farvel da, min Vår.

Ikke nok ild.

Hva er galt med meg?

Er jeg lei meg?

- Skjerp deg, jente. - Vent! Stopp!

Maracuda?

- Du er tilbake, lillebror! - Hei, søster.

Hvor er far?

Så flaut. Du kunne sagt at jeg ble spist av en jordorm.

- Hva sier han? - Han er glad for å se deg.

Ingen bør se faren vår sånn.

- Ikke engang Besta. - Særlig ikke Besta.

Det er ille!

- Litt av et sjokk. - Det ville dere skjule for meg?

Han skulle heller blitt spist av en jordorm.

- Besta! - Det hadde da vært en heltedød.

Hva skal vi gjøre? Vi mister privilegiene våre.

Egen hule, luksuskjøttbiter. Og det fehuet til Klumpfot blir ny høvding.

Hvorfor? Det er ikke det han skal.

Jeg må klare det selv. Maracuda, kall til stammemøte!

Hold de fingrene i ro. Jeg fører ordet, og du gjentar.

Tenk at vi har mistet vår Stein.

- Det føles som om han ser på oss nå. - Godt skuespill.

De fæle jordormene tar alle våre beste folk.

Maracuda! Jeg falt ut.

Vel, vil noen ha fiskestengene hans? Jeg gir en god pris.

Hei, det er mine fiskestenger. Hva er det hun tror hun gjør?

Si hun skal la dem være.

Venner, jeg er så lei for -

- at faren min kom i krangel med en jordorm.

- Stein var ... - Ja. Stein var ...

En god jordorm. Jeg mener, en varm og god mann.

Han var en stor og streng leder. Men livet går videre.

Var det alt du hadde å si om meg? Greit.

Rynk øyenbrynene. En fot frem. Gjenta etter meg med myndig røst.

- Det betyr at jeg ... - Det betyr at jeg ...

Maracuda ... vil etterfølge ham ... som leder for dere.

- Å nei ... - Det tror jeg ikke mye på ...

- Si de skal holde munn. - Eh, vær stille.

Du må si det mye høyere.

Høyere!

Det var mye bedre.

Folkens. Jeg lærte noe viktig mens jeg var ute på eventyr.

Vi væpner oss alltid mot fiender. Men ute i skogen finner vi venner.

Hei. Det er ikke mine ord.

Jeg føler at faren min ville vært enig.

Rørende tale. Men hvorfor skal du bli høvding?

Det var Maracudas skyld at bålet gikk ut.

Jeg har med ild.

Ja, men for sent.

Mens dere to har surret rundt og kastet bort tiden, -

- har jeg våget livet for å skaffe oss ild.

Jeg reddet stammen. Så høvdingens stein skal bli min.

Og den hulen skal bli min. Og de fiskestengene.

- Og du, Vår. Du skal bli min. - Jaså?

Det er livets lov. Har jeg rett, min nyreddede stamme?

- Det virker rimelig. - Nei, det gjør det ikke.

Hvorfor vil Aha vekke ildfjellet?

Ahas hjerte er sprekkeferdig av kjærlighet.

Men Vår sier det mangler ild mellom oss.

Aha tvinger fjellet til å gi henne ild.

Min Vår. All denne ilden skjenker jeg deg!

Du setter fyr på hele stammen. På denne Vår også.

Kjærlighet gjør Aha blind.

Vår!

- Det kan stemme. Han har rett. - Nei. Han har ikke rett.

- Han har rett. - Dere har rett.

La Maracuda bli høvding.

Vi har vekket forfedrenes vrede.

- Snart drar vi dit dinosaurene dro. - Ingen fare, Bestemor. Jeg er her.

- Maracuda, har du en plan? - Plan er kanskje mye sagt.

Men jeg har en idé.

Hør her, stamme. Gjør som jeg sier. Regel to: Stram knuter godt!

Knytt knuter!

- Hva nå, høvding? - En pinne.

- Gi meg en lang pinne nå! - Hun meldte seg frivillig.

Det gjelder menneskehetens skjebne. Kjør på.

- Du er best til dette. - Jeg bare gir deg rett.

Hvorfor meldte jeg meg til dette?

- Vår! - Du igjen.

Klar eller ikke, her kommer jeg!

Vi ses på andre siden, lillebror.

- Jeg har dere. - Hvem sin tur er det nå?

- Stoler jeg på den veike armen din? - Det må du.

- Maracuda! - Gutten min!

- Kom tilbake. - Jeg får anfall. Hvor skal han?

Tink! Vi må vekk.

- Skynd deg! - Jeg må redde vennen min.

- Forklar senere. - Fort!

Søren også. Glem den teite fuglen og redd deg selv.

Du rekker det ikke!

Nei, nei, nei. Lillebror!

Dette orker jeg ikke se ...!

Tink! Jeg trenger deg nå.

Tippoldefar?

Hva snakker du om? Ser jeg så gammel ut?

Det er meg, Tink.

- Her er jeg. Ta-dah! - Hvor er jeg?

Du er i en glødende lavastrøm, oppvarmet til en temperatur på ...

Vent et øyeblikk.

Det er 1200 grader varmt! Ikke se så bekymret ut.

Forfedrene mine endret planeter. Jeg kan tåler fint smeltet magma.

Du fant toktoken min!

Nå kan jeg styre røyken min igjen.

Ta-dah!

Han lever!

Her.

Vil du ha igjen eplet?

Det kan være vanskelig å komme ut av skrotten.

Overraskelse! Har dere savnet den gamle høvdingen deres? Har dere?

Pass dere. Så snart man gir seg deler de ut andres fiskeutstyr -

- og starter allslags naturkatastrofer.

Men tross alle odds reddet Maracuda alle sammen.

Du utviste stort mot, iherdighet og kløkt, -

- som jeg selv i mine unge dager.

Jeg er virkelig stolt av deg, min sønn.

Jeg bare holdt steinen din varm, store høvding.

Jeg visste du kom tilbake.

- Jeg gikk kanskje for langt ... - Best du drar.

Mener du "forsvinn"? Eller "gå en tur, og kom tilbake"?

Forsvinn.

Vel, da går jeg, da.

Ha! Flott.

Se på dette.

Ganske stilig, hva?

- Takk for at du kom og reddet oss. - Aha ville bringe deg nok ild.

Ja. Jeg har aldri sett så mye ild før.

Tilgi meg, Vår. Det var Aha som vekket ildfjellet.

Vekket du et fjell? Du er morsom, hårball.

- Far. - Gutten min.

Morn. Det føles som om jeg kjenner deg.

Nei, se. For en nydelig gjenforening.

Kanskje en gammel kjenning kunne trengt en flott ny skikkelse?

Nei, nei, nei. Ellers takk, men nei.

La oss bevare ting som de er. Vi skal ikke forstyrre naturens gang.

Han kommer tilbake.

Ja.

Han kom tilbake! Den store kom-tilbake-fuglen.

Den store kom-tilbake-fuglen!

O store himmelfugl ...

dine evner er kule for en herlig magi

o store himmelfugl o store himmelfugl

o store himmelfugl

Oversettelse: Tron Furu Scandinavian Text Service