Original subtitles

Hei, New York.

I en så overbefolket by er det viktig at alle har god personlig hygiene.

Man har ikke alltid tid hjemme, så iblant må man gjøre det på farten.

Noen mener at dette er støtende,-

-men offentlig stell er det ultimate tegnet på respekt-

-for dine med-newyorkere.

Det gjør det mer komfortabelt å...leve nærme hverandre.

Og det lar naboer vite at du bryr deg om dem og deres velvære.

Det meste av kroppen er relativt lett å nå,-

-men det vanskeligste å rengjøre har alltid vært ørene.

Historisk sett har folk alltid brukt bomullspinner for å rengjøre ørene.

Men dette har visst aldri vært et av de anbefalte bruksområdene på pakningen.

Det står til og med at man ikke må gjøre det. Med liten skrift.

Man risikerer alvorlig skade ved å rengjøre noe på feil måte.

Så du bør finne noe annet å gjøre med Q-tipsene dine-

-enn å stikke dem i hodet ditt.

Du... Nei.

Men om du ikke har en trygg metode for å rengjøre dem,-

-vet du kanskje ikke hva som skjer der inne.

Og etter mange års forsømmelse av problemet...

...vet man ikke hva som kan finnes inni der.

Så i stedet for å la ting komme ut av kontroll eller miste besinnelsen...

...hold ut, så skal jeg vise deg hvor gøy og enkelt det er-

-å endelig finne den rette måten å rengjøre ørene dine.

For å sørge for at du går rett vei bør du prøve å snakke med en spesialist-

-som har sofistikert teknologi for å få deg ordentlig ren.

Det høres ut som om du sannsynligvis har ørevoks.

Det er den vanligste årsaken til det du beskriver.

-Men la meg ta en titt. -Ok.

-Jeg har drevet praksisen siden 1999. -Det var da "The Matrix" kom ut.

-Har du sett et som dette? -Ja, jeg har sett lignende.

Det er masse greier inni der som kommer ut i en stor klissete røre.

Kom igjen. Det kommer ut.

Ok.

Og når man endelig er ferdig, kjenner man en stor forbedring.

Det føles som om du har landet etter en veldig lang flytur.

Og man begynner å legge merke til lyder på en ny måte.

Paulie, så hyggelig å treffe deg.

-Du ser annerledes ut. - Du ser annerledes ut.

Jeg må ringe... Jeg må ringe min grafiske designer og videofyren min.

Jeg har fullt opp akkurat nå.

Hver gang jeg drar til Rockefeller Center, husker jeg galleblære-problemet mitt.

Når jeg kikker, ser jeg vennen min få bank og bli sparket i ansiktet.

Jeg tok tak i guttungen.

Og da kom en annen fra siden og skar meg i ansiktet med et barberblad-

-fra midt i pannen og ned til halsen-

-og bommet så vidt på halsarterien og skar øret mitt i to. Og...

I begynnelsen er det spennende, men etter noen dager-

-begynner gleden å avta, og alle byens lyder begynner å plage deg.

Forbanna busser! Pokker ta dere!

Enda en jævla ekspressbuss?

Så om lyden utenfor plager deg,-

-kan du alltids trekke deg tilbake til leiligheten, der det vanligvis er stille.

En av dine eneste naboer i nabobygget-

-er en hyggelig, gammel dame som knapt lager en lyd.

Du liker å bo ved siden av henne,-

-men en dag solgte hun bygget og flyttet til Florida.

Da de tømte det, fikk du endelig sett hva som foregikk i kjelleren,-

-der det hadde bodd en leieboer... som tydeligvis likte å samle på ting.

Herregud...

Dette er etter at jeg pakket over 150 sekker som skal lagres.

Jeg kommer ikke til bakerst i rommet.

Det er et bad som er så ekkelt at du ville spy om du så det.

Snart begynte arbeidere å totalrenovere hele bygget,-

-som raskt gjorde leiligheten din til et av de mest bråkete stedene du har bodd.

Det virker ikke som om de vil gi seg med det første,-

-og du lurer på hvordan andre newyorkere hanskes med sånne problemer.

-Er det sånn hver eneste helg? -Ja. Hver helg.

De viste oss leiligheten på en mandag, midt på dagen.

Det ville jo åpenbart ikke skje noe på den tiden.

Hvor lenge vil du kunne finne deg i å bo her?

Til neste helg når jeg flytter.

-Flytter du neste helg? -Ja.

-Står til? Jeg er John. -Hyggelig.

Ok, sett i gang.

Dette er sengen jeg sover i, og dette er Myrtle/Broadway-stasjonen.

Jeg håpet at gardinene ville hjelpe mer.

På dagen skrur jeg opp musikken. Om natten venter jeg på at det kjører-

-og prøver å sovne før det neste kommer.

-Er det billigere grunnet støyen? -Definitivt. Vi var heldige.

-De ser oss like godt som vi ser dem. -Ja, definitivt.

Han vet at jeg filmer ham.

-Hei. Står til? -Jeg er John. Jeg jobber med HBO.

Når man bor i New York, må man inngå kompromisser med naboene.

Men like etter at et par flyttet inn under oss-

-har det vært veldig vanskelig, for de...hadde fester.

De prøver å feire...

...sitt barns ettårsdag klokken 01.00. Det er jo bare...

Hva for noe? Det gir ingen mening. Ja...

Det var hans første bursdag.

Ikke sant, Skylo? Din første bursdag. Og vi spilte litt musikk-

-og...vi kunne ikke tro det.

-Hva da? -De ringte til politiet.

Da de ba meg slutte ved midnatt,-

-ble jeg overrasket over at noen nær vår alder skulle legge seg så tidlig.

Jeg har aldri lagt meg på den tiden.

Har dere noe av musikken dere liker å spille?

-Ja, vi kan spille noe. -Ok.

Det er høyt nok til at de hører det.

Om klokka var etter halv ett eller ett nå, ville de nok ha tekstet meg.

Dette er nok høyt nok.

Jeg vil at verden skal være mer... At folk vil...

...kunne sove gjennom støy, så vi kan leve...

Dette er jo Brooklyn - New York.

Du er ikke midt i din egen eiendom. Vi må alle leve side om side.

Og hvorfor skal folk som...vil ha det stille, alltid vinne?

Vi har også kommet med forslag om ting som kan hjelpe dem.

For mange hjelper en støymaskin eller en vifte med å dempe ting.

Jeg vil skape en permanent magisk kultur som i bunn og grunn skaper...

For et av kjennemerkene til Burning Man,-

-og grunnen til at folk elsker det, er at man har... Det er liksom synkronisitet.

Man treffer... Greit, slå på bordet.

Tar dere med Skylo til Burning Man neste år?

Nei. Skylo ville elsket Burning Man,-

-men helsebetraktningene er for uforutsigbare.

For det meste støy, for å være ærlig.

-Er han syk? -Ja.

Så fint.

Kanskje det er vanskelig å være enige om hva som er rimelig mengde lyd,-

-og alle har ulike definisjoner.

Når man ser seg rundt i byen,-

-virker det som om de som er mest høylytte, har all moroa.

Og man blir sjelden belønnet for ikke å lage noen lyd.

Når jeg elsker, lager jeg knapt en lyd.

Det er fordi jeg bodde med minst fem romkamerater i rundt et tiår.

Jeg lærte meg å være helt stille-

-fordi jeg visste hvor godt de kunne høre meg gjennom veggene.

Selv om det føltes godt å prøve å være hensynsfull,-

-måtte mine romantiske partnere alltid lide for det.

Jeg ønsket alltid at jeg kunne ha brydd meg mindre-

-og laget de lydene kroppen min ville lage.

Men bremsene på bilen din begynte nylig å lage en fæl lyd.

Og folk begynte å rope til deg på gata.

-Bytt bremser. Du trenger det. -Unnskyld...

Vanligvis ville du vært lei deg for det, men kanskje du kan omfavne det.

Det virker som at så lenge lyden er i bevegelse, er det greit i New York City.

Og så lenge lyden kommer fra bilen din, bør det være greit.

-Blir noen irritert av hornet? -Nei, de elsker det.

Ok, kult.

-Hva kaller du det? -Det kalles haglkanon.

Har det noen praktisk bruk her bak?

Hvis du vil fjerne alle bladene på treet, og om du ikke liker naboene dine.

-Er Jersey et bra sted for dette? -New Jersey suger.

-Dere bør trekke dere litt unna. -Ok.

-Klar? -Vent. Skal du...?

Klar?

-Klar? -Ja.

-Ikke verst. -Ja, ikke verst.

Naboen min ringte til politiet fordi barna hans var redde for den.

Hvorfor ikke snakke til meg som en mann? Det er sånn det er.

Folk er for følsomme nå til dags.

Hei. Hei... Er du naboen hans?

-Hei. -Yo.

Han skjøt den på dagtid, som var greit. Det var ikke noe problem.

Men så skjøt han den om natten,-

-og da er det respektløst overfor alle barna som sover.

Så nå... Og etter noen ganger skadet det innsiden av huset vårt.

Veggene våre sprakk.

-Jaså? -Ja.

Hele dagen opp og ned oppkjørselen. De kjører firhjulingen der hele dagen.

-Ja. -De er idioter.

-Er det irriterende? -Ja.

Det virker som at uansett hvor mye du rettferdiggjør støyen din,-

-så vil den alltid påvirke andre.

Og når én nabo begynner, vil det fortsette å eskalere for evig.

Det tvinger en til å finne nye måter å gjøre krav på sitt område.

Klar?

Herregud...

Ganske varmt, sant? Lovpris ham!

Ok?

Så du bestilte bremseklosser på nettet.

Og imens snakket du med andre newyorkere om hva annet som irriterer dem.

Og lyd var ikke det eneste problemet som påvirket deres psykiske helse.

Med denne måleren sjekker jeg hvor jeg kan puste fritt.

Den måler støvpartikler.

Der oppe var det 50. Her er det fire ganger mer.

Dette er en drepende mengde partikler å puste inn.

Hvis den viser 400, får jeg panikk. Da vil jeg vekk herfra.

Før det ville jeg sittet som denne fyren.

Hei.

-Hva er det i Macy's? -Fem.

-Hva er det i GameStop? -HEPA-filtrene gjør jobben sin.

-Dere kan ikke filme her. -Unnskyld. Ok.

Jeg har også ADD. Jeg er alltid aggressiv.

Så det peker mot et spesifikt område: forurensning.

Ok.

Folk som ofte ikke bryr seg om bråket, forurensningen, 5G...

De er vanligvis sosiopatiske.

Jeg har kjent folk-

-som har sagt at de fikk diagnosen sosiopati, sosiopat.

De har vært innestengt i fengsel i 30 år.

Jeg har møtt seriemordere, tro det eller ei.

-Hvem var seriemorderne? -Det var to.

Én jeg var sammen med, og en annen som jobbet for staten.

-Ja. -Vent, datet du en seriemorder?

Ja.

Han jobbet for et opplæringsfirma her på dagtid,-

-og om natten levde han et annet liv.

Beklager at jeg henger meg opp i dette. Kan du si hva de gjorde uten å si navn?

Alt fra snikmord til...

Liksom alt... Alt man kan tenke seg.

-Ja. -Hva betyr det?

Underverdenen.

La meg lukke dette.

Så fort vinduet lukkes, hjernen, bølgene...

Jeg reiser bort for detoksifisering.

Følelsen er så annerledes, og det er som detoksifisering fra energi.

Kanskje grunnen til at alle ryker i tottene på hverandre i New York...

...er alle de toksiske tingene vi utsettes for.

DETTE ER IKKE SUNT

Du har hatt en bankende hodepine i det siste.

Du er også ganske sikker på at hårfestet ditt viker.

Og...du har følt deg litt mer hissig.

Så...kanskje det hadde vært bra å detoksifisere for en gangs skyld.

Så du sjekket stedet den dama fortalte deg om, og det virket fint.

De kaller det den stille sonen-

-fordi ingen mobildekning eller Wi-Fi er tillatt,-

-så dette enorme radioteleskopet kan drives uten forstyrrelse.

Det tiltrekker seg mange folk som er følsomme for alt dette.

ELEKTROMAGNETISK OVERFØLSOMHET

Du var nysgjerrig på om folk virkelig følte seg friskere der.

Og kanskje alle kommer bedre overens i et mindre forurenset miljø.

Kom deg ut av veien.

-Din dritt. -Knull mora di.

-Faen ta deg! -Ingen årsak.

Merr!

Så du setter deg i bilen og kjører den lange veien til den stille sonen.

Den stille sonen.

DU KJØRER INN I RADIOASTRONOMI INSTRUMNENT-SONEN

Luften føltes bra ut her,-

-og det føltes som om hodepinen din allerede begynte å bli bedre.

De hadde rett i at det ikke var noen mobildekning her.

Og i stedet for å bare bruke mobilen-

-snakket du med folk du fant i byen.

-Er alle ganske gode naboer her? -Vi har en viss livsstil.

Folk kommer hit, og vi har esker for kreditt.

-Virkelig? -Ja.

De er for individuelle personer i området, og de er sortert etter navn.

-Tar du dem ut, er det bare papir. -Det er så kult.

Det er likegyldig hvor jeg drar her. De er naboene mine.

Den dagen jeg flyttet hit, sa en av naboene mine:

"Du flyttet nettopp inn, så jeg klipper gresset ditt i dag."

En annen ga meg en pai.

Du kjørte til og med til observatoriet, og de tilbød deg en omvisning.

Unnskyld.

De gjorde rutinevedlikehold, så du fikk faktisk se dem-

-rengjøre et av de største ørene på hele planeten.

Dette er som det største øret i verden.

-Det største øyet i verden. -Øyet?

Du innså at du ikke hadde forberedt gode spørsmål om teleskopet,-

-så omvisningen var ganske kort.

Jeg så nylig filmen "Contact" igjen...

Kan jeg skru av radioen?

-Ja visst. -Unnskyld.

Du var fortsatt nysgjerrig på de el-overfølsomme folkene-

-som flyttet hit for å slippe unna 5G, Wi-Fi og greier,-

-så du ordnet et møte med en kvinne som heter Diane,-

-som bor dypt inne i skogen med ektemannen, Bert.

Alt dette handler om el-overfølsomhet, konferanser, rapporter og så videre.

Hva er den greia?

Den brukes til å finne ut om man er el-overfølsom.

-Synes du at det faktisk er stille her? -Generelt sett, ja.

Iblant kan en bil kjøre forbi, og jeg kjenner mobiltelefonen.

Den gir meg hodepine.

-Det er ingen skallede folk her. -Jaså?

Ja, jeg har hatt hodepine i byen nylig.

Tror du jeg ville følt meg bedre om jeg flyttet hit?

Ja.

Det er mange som kommer hit som visstnok... De er overfølsomme.

Men jeg tror at de simulerer.

-Hva er det? -En røykvarsler trenger nytt batteri.

Det kan jeg gjøre.

-Det setter jeg pris på. -Ingen årsak.

Du ble overrasket over å høre at Diane mente-

-at noen ville simulert en sånn tilstand selv om de tar det veldig alvorlig.

Men kanskje samfunnet bare prøvde å beskytte paradiset de har-

-mot inntrengere som deg.

Så du dro for å få en andre mening-

-fra en annen el-overfølsom person i nærheten.

Er det noen el-overfølsomme du ikke tror på,-

-eller som du føler overdriver?

Alle overdriver. Det er menneskets natur. Alle gjør det.

Hvis du leser noe om psykologi, forteller ingen hele sannheten.

Alle overdriver. Og hukommelsen vår er ikke perfekt.

Når det gjelder hypokondere...

Nei.

Hvorfor komme hit? Folk forlater familien sin, jobben sin.

De forlater sitt komfortable liv-

-og kommer hit og bor i et område som er tøft å bo i.

Det er tøft å bo her. Ingen gjør det.

Ja, jeg tenkte bare... Da jeg snakket med Diane,-

-sa hun at hun ikke trodde på enkelte folk.

-Hun føler at enkelte simulerte. -Det er hennes problem.

Har du og Diane kranglet, eller...?

Nei, Bert og jeg kranglet fordi han begynte å skrike til meg og sa:

"Vi liker deg ikke. Du er for kranglevoren."

Så kranglet vi om Roundup, som han sa var trygt å drikke.

-Ugressmiddelet? -Ja.

-Sa Bert at man kan drikke Roundup? -Ja.

Hvordan er det el-overfølsomme-fellesskapet?

Det er ikke egentlig et fellesskap.

Jeg er ensom, og det er vanskelig å hanskes med folk.

Noen er vennene mine, for det er et gi og ta.

De hjelper meg, jeg hjelper dem. De er ærlige. De... Ja, så...

Men jeg liker ikke å ha noe med de fleste å gjøre.

De er vennlige, men håner deg, og det synes jeg er veldig sårende.

Det virker som at selv ved ideelle betingelser,-

-er det veldig vanskelig å unngå friksjon mellom naboer.

Hun fortalte deg om en eiendom der andre el-overfølsomme bodde i hytter.

Og du fant ei dame som faktisk skulle flytte-

-fordi forholdene i den stille sonen fortsatt ikke var bra nok.

De utstyrer små hus, som er nesten som små herskapshus...

...for folk som er overfølsomme.

-Hvor i landet? -Akkurat nå er de i Utah.

-Så du skal flytte til Utah? -Jeg skal prøve et hus...

...for hver eneste ledning er skjermet.

Er dette varmeovnen din?

-Nei, jeg har bare vedovnen. -Å, bare vedovn. Ok.

For Walt er en bolighai, men det er en annen historie.

-Walt er...? -Han eier landet og eiendommen.

Og han fikser ingenting.

-Virkelig? Så dumt. -Jeg måtte henge skjermer på vinduene.

Det ville han ikke gjøre.

Ovnen sluttet å virke. Og Wi-Fi-en kommer inn fra naboen...

Listen var veldig lang,-

-men du var nysgjerrig på hvorfor huseieren leide ut til folk-

-med så mange spesifikke krav om han ikke ville ta hensyn til dem.

Og da hun viste hvor hun sover når Wi-Fi-en blir for ille...

...kjørte huseieren faktisk forbi.

-Er det Walt? -Ja.

Etter at du sa farvel til henne, dro du opp til huset hans-

-for å høre hans perspektiv på situasjonen.

Jøss, dette er et vakkert sted.

Dette i seg selv burde ha en beroligende effekt-

-på de fleste lidelser man har...

...eller tror man har.

Det må være noe annet. Det er et bevegelig mål.

Man får gjort én ting i dag, og så er det noe annet i morgen.

Problemet med elektrisitet kommer i første rekke,-

-men så er det støv, lukt, mugg.

Det er andre problemer. Og når man har løst én ting, er det...

Det betyr ikke at alt er over.

Det er noe annet neste dag, og sånn fortsetter det.

Det gjør det vanskelig.

Badestampen jeg har, den der, som en dame leide fra meg...

Hun var oppi der i opptil 24 timer-

-for å blokkere strålene som kom fra noen andre.

De ser ulike ut, opptrer ulikt og er vanskelige å håndtere,-

-men det betyr ikke at problemet blir borte.

På et eller annet tidspunkt-

-må man ta fatt på problemet, for det avtar ikke.

Det øker faktisk.

Så Wi-Fi-en din...

-Wi-Fi-en din er passordbeskyttet. -Ja.

-Hvem vil stjele det? -Jeg vil at de skal stjele det.

Det eneste jeg må passe på, er min 21-årige katt.

Hun kommer seg ut, så det går nok bra.

-Det er en varmepute. Den er elektrisk. -Det er fint.

Vil du bli tatt bilde av, Lodge?

Hun vil ha varmeputen og klager om hun ikke får den.

-Hun blir rasende. -Hei.

-Ja, hun er en god katt. -Jøss, du har en støymaskin.

-Er det det? -Hva da?

-Det er en støymaskin. -Ja.

-Hva har du den for? -Kona mi.

Hun må ha den når hun kommer hjem.

Hvorfor trenger kona di en støymaskin?

De vil ha støy. De vil ikke ha det for stille.

Hun får ikke sove uten støyen.

Man skal jo kunne sove når det er stille. Det må være stille. Men ikke her.

Iblant når Rita kommer hjem, velsigne henne, skrur hun den på.

Det ergrer meg, men jeg kan leve med det.

Selv om man finner et stille sted...

...forblir det kanskje ikke stille særlig lenge.

Hvordan kommer jeg til motorveien? Unnskyld.

Så kanskje du burde prøve å venne deg til det som plager deg.

Ellers kan du være på rømmen for alltid.

For uansett hvor langt unna du flytter,-

-vil du aldri kunne unnslippe støyen i ditt eget hode.

Og hvis du elsker noe nok, er litt støy en liten pris å betale.

Så hvis du noen gang fatter nok mot til å lage lyder i senga,-

-bare sørg for å ha noe å dekke den med som alle vil elske.

GUDFAREN EL PADRINO

Dette er John Wilson. Takk for at du så på.

Norske tekster: Kay Morten Magelie