Original subtitles

Copyright (C) NRK

Dette har skjedd:

Vi skulle bringe fire friser til London.

-Karim! -Ser ut som han selger kunstverk.

Får jeg ikke det komplette verket i løpet av en uke, faller avtalen.

Jeg sa at jeg håndterer det.

Han er i bygningen! Hun må ut!

Jeg har funnet drapsmannen!

Politi! Stå stille! Legg bort våpenet! Politi!

Fanken!

Plaprer Calik, får vi politiet på døra.

Ishtars hage er satt i sammenheng med drap i Danmark!

Ok. Gå inn med en gang.

Mål!

Vi er ute etter denne mannen.

-Vi har Malu. -Før meg dit.

Signal funnet

MORD UTEN GRENSER

Norske tekster: Johannes de Vries

-Hvor lenge er det til jeg får se Malu? -Noen minutter.

Mariam, du traff mannen på sentralstasjonen i Hamburg.

-Vet du hvem han er? -Han sa at han het Amir.

-Bare Amir? -Ja.

-Dialekten hans var fra Damaskus. -Damaskus. Så han er syrer.

Husker du noe mer?

Han var gift og hadde to barn. Det var kanskje løgn.

Men der og da virket han følsom.

Ærlig.

Han savnet dem, tror jeg.

Kan jeg spørre deg om noe?

Hvordan kom du og Malu bort fra hverandre?

Jeg ...

Jeg dro til Europa, til England. To måneder før Malu.

Mannen min, Orhan, ble drept. Malu ble holdt fanget av Mukhabarat.

-Den syriske etterretningstjenesten? -Ja. De arresterte henne.

-Vet du hvorfor Malu ble arrestert? -Det hadde med Ishtars hage å gjøre.

Orhans familie hadde ansvar for museet der den ble oppbevart.

Så etter at hun ble arrestert, flyktet du til England?

Vi hadde avtalt at om noe skjedde, så skulle vi møtes i England.

For Orhan hadde ordnet det slik at Ishtars hage skulle sikres ved British Museum.

Men ...

Det var ikke mulig å bringe frisene dit.

Du må ikke klandre deg selv for at du dro.

-Hvem som helst ville gjort det samme. -Nei.

Man forlater ikke barnet sitt.

Hvem er denne mannen?

Kjenner du ham?

Vi vet at du kjenner ham.

Vi vet mye om deg, Karim.

Så du vil ikke si noe? Ok. Det er greit.

Se her.

Et satellittopptak av en utveksling mellom Umut Calik og CU ved Syrias grense.

Hva vet du om det?

Hva var det i kassene?

Kom igjen, Karim! Hjelp meg!

For din egen skyld. Fortell hva du vet om tyrkeren, CUs planer og kassene.

Vi fant dem tross alt hos deg, kompis.

-Jeg vet ingenting. -Karim ...

Du har vært i Syria. Du har sett med egne øyne hva bomber fører til.

Er det det du vil? At det samme skal skje her i Brussel?

Byen du vokste opp i, hvor foreldrene dine og vennene dine er bor, er det slik?

Jeg har sagt det allerede. Jeg vet ingenting.

-Vil du ha sukker? -Ja!

Sabine, kan du komme?

-Hva er det? -Kom og se.

-Hva er det? -Se stigen der nede.

Alex, det er Sabine.

Alex, det er Sabine!

Greit. Bli med meg.

Lås døra. Ikke kom ut.

Alex, det er Sabine.

Alex?

-Hva er i veien? -Ingenting.

-Hun svarer ikke. Mariam, gå til bilen. -Hva er i veien?

Bastian? Vi må ha forsterkninger til skjulestedet straks.

Fanken!

Faen!

Faen ta!

Klart!

Klart!

Nei, Mariam. Ikke rør noe.

Hvor er Malu?

Vi skal finne henne. Det lover jeg.

Vi må varsle flyplassen og grensevaktene. De må få bildet av ham.

Ok.

Hei ...

Alt ordner seg.

-Vi skal klare oss. -Jeg kan ikke fortsette sånn.

Hva mener du med "fortsette sånn"?

Å selge ting jeg ikke kan borge for.

-Du vet at du ikke gjør noe galt? -Jo.

Det vet du også.

Vi må slutte før det er for seint.

Vil du gi opp? Uten videre.

-Familien din og dens framtid ... -Jeg vil slutte på grunn av familien!

Vi kan leve godt av galleriet. Du, jeg og Bella. Vi klarer oss.

Jeg vil ikke bare "klare meg". Ikke være fattig og daffe omkring som en noksagt!

-Jeg kan ikke leve sånn, jeg vil heller ... -Hva?

-Skille deg? -Nei, selvfølgelig ikke.

-Du elsker meg ikke lenger. -Ikke si sånt.

-Så kyss meg. -Ikke nå.

Der ser du!

Jeg visste det! Det var det jeg visste!

-Vi skal selvfølgelig ikke skille oss! -Det er bare noe du sier.

Jeg elsker deg.

Og jeg elsker deg ...

Vi skal finne en utvei.

Vet du hva? La oss ringe Franz.

Han sa at han kunne få tak i frisen.

Hva må han gjøre da?

Ja ... Han gjør det han må.

Men når vi sier til Richard Adams at vi har alle frisene, -

- er vi i gjenge igjen.

Det kan han ikke motstå.

Ring ham. Ring Franz.

Ja.

-Hei, Paula. -Det var veldig trist med Sabine.

Ja. Malu er borte.

-Vi må få ut en ettersøkning via Europol. -Ok.

-Noe nytt om avhøret av Karim? -Jan jobber med det.

-Jan? -Jeg er tatt av saken som leder.

-Jeg har fått kontorarbeid. Beklager. -Hva? Nei!

-Nei, jeg ringer sjefen din. Vi trenger deg. -Gjør det.

Imens prøver Jan å få gjerningsmannens navn av Karim.

Hvis han er med på kunstsmuglingen som vi tror, -

- burde navnet hans være i CU-papirene. Det kan vi bruke i dechiffreringen.

-Men det er alt jeg har nå. -Det er fint, Paula. Takk.

Paula er tatt av saken pga. Molenbeek.

-Hva? -Men hun kan fortsatt hjelpe oss.

Hun ser gjennom CU-dokumentene igjen, men får ikke gjort noe uten et navn.

-Hva med deg? -Malus mobil var påslått.

Det var lett for ham å finne henne hvis han hadde nummeret.

Glemte Sabine å slå den av?

Nei. Jeg tok mobilen.

Det er ikke din feil, Gregor.

-Lista med utgående samtaler var tom. -Få mobilen undersøkt for sikkerhets skyld.

-Vi står fast uten et navn, ikke sant? -Jo.

-Kanskje jeg må snakke med Rudi igjen? -Rudi?

-Du får ikke noe navn av ham. -Jo, det gjør jeg.

-Ok, jeg blir med. -Takk, men nei.

Gregor!

-Ikke gjør noe dumt. -Våre regler, vet du ...

Gi meg fem minutter med ham.

Alene.

Du skal fortelle hvem du hadde med i lastebilen.

Tror du jeg er dum? En jævla idiot?

Siste sjanse. Hva heter mannen som kjørte med deg?

-Hva heter mannen du tok med? -Jeg skal si det.

Jeg skal si det.

Er det hos TVD? Kan jeg få snakke med Rasmus Bredsgard?

Takk.

Er det Rasmus Bredsgard?

Jeg har et spor til deg vedrørende drapene på Marskgården.

Nelly, han skal ikke til sjukehuset. Han ga meg et navn.

-Ja, Said Gharbour. -Said Gharbour.

Offiser i den syriske etterretningstjenesten.

Rudi smuglet ham fra Øst-Europa via Hamburg til Marskgården og Malu og Faris.

-Du er sikker på at Rudi snakker sant? -Absolutt. Det er ham.

Han og Rudi hadde en avtale.

Når Said har solgt frisene, er det Rudis oppgave å smugle familien hans hit.

Storartet, Gregor!

Hei, Paula. Vi har et navn.

Said Gharbour. Han er syrer.

Said Gharbour.

Ok.

Ok ...

Said ... Gharbour.

Han er ikke nevnt i dokumentene.

Hva om jeg ...

Vent litt. Hvis jeg skriver navnet baklengs, og så ...

... leser fra høyre mot venstre som på arabisk, så ...

Da dukker navnet opp. Jeg sender det til dere.

Hvis dokumentene ...

... handler om kunsthandel, som vi tror, og de skal leses slik ...

Da kan kolonnen ved siden av navnene være referansenumre for kunstverkene?

Hvis vi følger referansenumrene, kan vi finne kunstverkene.

Paula, kryssjekk referansenumrene med proveniensnumrene fra auksjonshuset.

I gang ...

Lista er på vei.

Ja. Det var mange navn.

Ja.

Vent ...

Meyer & Meyer. Jeg snakket med en Tebos Meyer i Østerrike.

-Ekspert på syrisk kunst. -Ja?

Paula.

Tebos Meyer er gift med Lucy Meyer, og de eier et galleri.

Så de har kjøpt stjålet kunst av Said Gharbour?

Kanskje ikke direkte, gjennom mellommenn.

Så har de brukt auksjonshuset for å virke lovlig.

Kanskje vi burde følge rekken av mellommenn baklengs?

-Paula, hvor er galleriet? -I Wien.

Vi må til Wien. Og Paula, du skal bli med.

Jeg tror jeg må snakke med sjefen din.

Ok.

Du kan bestille billett til Wien. I ditt navn.

Lukk døra.

Gi meg nøklene.

Hendene på rattet. Se rett fram.

Det gjelder et spor. Som du skal gi meg.

Hva ... hva mener du?

Tror dere motivet for massedrapet kan være de syriske gullfrisene, Ishtars hage?

-Det kan jeg ikke bekrefte. -At frisene ble smuglet av en syrisk kvinne?

Det virker som du er svært godt informert. Hva vet du om den unge syriske kvinnen?

-Ingenting. -Forteller du det, får du kjøre herfra igjen.

Hvis ikke ...

Hun heter Malu Barkiri. Hun holdes skjult av politiet.

-Og før det? -Politiet anholdt Morten Sørensen -

- for overfall på Malu hos Helle Nielsen.

-Helle Nielsen? -Det er politiets teori -

- at Malu bodde hos Helle og at Morten Sørensen fant henne.

-Hvem er Helle Nielsen? -En kvinne i Højer. Det er alt jeg vet.

Var de venner? Samarbeidet Helle Nielsen med Malu?

Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det.

Hvis dette er tull, finner vi deg.

Det er det ikke!

Forteller du politiet om vårt lille møte, så ... blir jeg sint.

Ned med hodet! Ikke se opp før jeg er borte.

Ikke rør den.

-Hvem er du? -Jeg vil bare snakke med deg.

-Malu Barkiri bodde her, ikke sant? -Jeg liker ikke dette. Gå.

-Hvor er Malu? -Jeg vet ikke.

La oss snakke om det. Hvor er hun?

Jeg vet ikke! På sjukehuset, kanskje. Jeg vet ikke.

-Hvor er hun? -Jeg vet ikke!

Løgner!

Gullfrisen, da? Du vet hvor frisen er, ikke sant?

-Gullfrisen? Jo, det vet du, for faen! -Nei.

-Vær så snill. -Kutt ut!

Fortell hvor frisen er!

Du skal fortelle hvor den er.

Ok. Det er mikrofoner på alle vinduer. Begge mobilene er avlyttet, bryterne er her.

-Vi har kamera og kikkert. -Ok. Takk.

-Alt er klart. -Bra.

Der er hun.

-Lucy Meyer. -Ja. Men ingen Tebos Meyer.

Hun virker ganske anspent.

Dette kan bli en lang natt.

Kanskje vi burde bytte på?

Tommy og jeg kan ta nattskiftet.

Ja. Fint.

-Har de kaffe her? -Romservice.

-Ja? -Kom inn.

Bord fem.

Du kan la våpenet være.

Vis meg den.

Og ... hva foreslår du?

-En andel av honoraret. -Hvor mye?

-Halvparten. -Aldri i verden.

Jeg tar 75 %.

Vi har en frise ... og kunden.

Dine tre er verdiløse uten vår.

60 % av 15 millioner.

-Ok. Avtale. -Godt.

Men jeg har ikke pengene her.

-Da må vi møtes igjen. -Ja. Snart.

Smil. Dette er et familiested.

Vi ses.

Var hun gift? Sabine.

Nei.

Med jobben. Med dette.

Ingen kjæreste?

-Nei. -Så synd.

-Hvorfor det? Hva mener du? -Det er bare trist. Ikke sant?

-Hun gjorde sitt valg. Det respekterer jeg. -Ja, jeg også. Det er ...

Det er bare ... Det trenger ikke å være sånn.

Enten jobber man hardt, spiser elendig, har lang arbeidstid, er aldri hjemme, -

- eller man har et ...

Er sammen med familien og lever i harmoni og kjærlighet?

God mat og takknemlige barn?

Av og til føles det bare ...

-Hva da? -Ensomt.

Når du nevner ensom ...

Hun venter ikke mer.

Tebos må være forsiktig.

Ellers ... mister han kjæresten.

-Har du dem? -Hva? Ja.

Vi tar dem med inn.

Vi får straks besøk.

Ok, dere. Vaktbytte.

-Hun la seg for omtrent to timer siden. -Ok.

-God natt. -God natt.

Jeg bor på rom 361 der borte.

Ok. Jeg tror jeg bor her borte.

God natt.

God natt.

-Vi ses i morgen. -Ja, ses.

Hei.

Jeg bare ... Jeg tenker på i dag.

Jeg tenkte at vi kanskje kunne drikke ...

-Dårlig idé. -Nei. Nei, nei. Kom inn. Det går fint.

-Bare ett glass. -Ja.

-Så til sengs. -Her borte.

-Dette trenger jeg. -Ja.

En god idé.

Skål for kjærlighet og harmoni og takknemlige barn.

Jeg har aldri mistet en kollega før.

Det er tøft.

Det blir bedre.

Ja ...

Hei ...

Vil du heller være alene?

Nei. Nei ...

Det er fint å ha deg her.

Det er fint.

Sjef. Showtime.

-God morgen. -God morgen.

-Er det du som har frisene? -Har du pengene?

Ja. Vær så god. Kom inn.

Det vi har, er dette.

I stedet for penger.

-Hva skal jeg med det? -Som sikkerhet.

Til vi har solgt den komplette Ishtars hage. Vi kan ikke betale før det.

Kontanter, ellers blir det ingen handel.

Gi oss frisene så vi får pengene.

Så får du betalt i henhold til avtalen. Sjenerøst.

Eller du kan gå tomhendt nå.

Ok.

La meg ...

Er drittsekken død?

Solsenga! Solsenga. Jeg tror han ...

Å!

Du trenger lege.

-Barbara? -Engelen min.

-Hvor er du nå? -I Wien. Vi spaner.

Hvorfor fortalte du ikke om Sabine?

Jeg vet ikke. Jeg vet faktisk ikke ...

-Hva med deg? Takler du det? -Ja da. Det går.

Hva jeg skal si?

Det er forferdelig.

-Du vet at jeg er her. -Ja.

-Jeg skulle så gjerne vært hos deg. -Ja, det hadde vært veldig fint.

Er det noe jeg kan gjøre for deg?

Nei, det går bra. Tror ikke det.

-Vet du når du kommer? -Det tar tid.

Vi er godt i gang, men det tar litt tid.

Gregor, vær så snill å komme hjem.

Ja, det skal jeg.

-Gregor? Tebos har kommet! -Kommer!

-Hvem var det, da? -Paula. Vi må gå. Beklager, Barbara.

Jeg er lei for det.

Gutter, hjelper dere med å rydde?

Hei.

-Se på dem. -Vanvittig ...

Hei.

Der er de.

Tebos, hvordan ...

-Det vil du ikke vite. -Hva ligger på bordet? Kan du zoome inn?

-La oss ringe Richard med en gang. -Richard?

Lyd på mobilen.

-Ja? -God morgen. Lucy Meyer.

-Hva vil du? -Vi har dem. Alle fire.

-Er det sant? -Ja, på bordet foran meg.

Veldig bra. Jeg foreslår at vi treffes ...

-Nå eller aldri. Vi er på vei. -Men et privatbesøk, da? Om du forstår.

-Alle vier ... Hun sa "alle fire"! -Ja.

Det må være frisene.

Vi må være til stede på møtet.

Velkommen.

Som dere ser, venter den tomme plassen på endelig å bli fylt.

Fint at det ordnet seg på så kort tid.

-Dere har noe til meg? -Ja.

Ishtars hage ...

Vi betaler tre millioner.

Hva?

-15 var avtalen. -Ja. Da gjenstanden ikke var så het.

Finn gjerne en annen kjøper.

-Du aner ikke hva vi har måttet gjennomgå. -Dette kan dere ikke gjøre!

Budet står. Nå eller aldri.

Eller dere kan ta med verket igjen.

Greit. Tre millioner.

-Bankdetaljene. De samme som før? -Ja.

Ja.

Storartet. La oss skåle for det. Nick.

Sjampanje!

Mange takk.

-Politi. -Hva er dette?

Dere er anholdt.

Dette er et privat hjem! Hva vil dere?

Gjenstandene er mine!

Ikke rør noe! Slipp meg!

Tebos!

Slipp meg!

Tebos!