Original subtitles

Copyright (C) NRK

Dette har skjedd:

Vi skulle bringe alle frisene til London.

-Vi har avfotografert papirene fra kjelleren. -Caliphate Union-dokumenter.

Avtale.

-Se hvem vi har her. -Karim.

Jeg visste det ikke. La meg ta kassene til Europa.

Jeg har truffet en.

-Skal jeg komme? -Nei.

-Ishtars hage er stjålet mange ganger. -De bytter kunst mot våpen.

To dager. Da må alt være klart.

Hvem faen er du?

Jeg tror vi har drept ham!

MORD UTEN GRENSER

Norske tekster: Johannes de Vries

Hallo?

Helle Nielsen?

Højer, Hovedgaden 33. Send tre biler nå.

Fint. Takk.

Stans! Stans!

Jeg prøver å kjøre sakte, men veien er humpete.

Lov meg ... ikke sjukehus.

Jeg må ta deg med til sjukehuset.

Helle ...

Det var selvforsvar.

Du reddet livet mitt.

Men ikke politiet.

La meg få se.

Fanken! Dette er ...

Det er ...

Det er virkelig ille.

Nei.

Helle.

Kom igjen, da! Kom igjen!

Arbeid, arbeid, arbeid.

Du jobber hele tiden.

-Ja. La meg være, da. -Nei.

-Hva er det? -Sier jeg det, må jeg drepe deg.

Hvordan?

Ulidelig langsomt.

Det var da dårlige bilder. Har de ikke HD-kameraer i etterretningen?

Ærlig talt. Jeg skal på jobb om 20 minutter.

20 minutter? Så du har 20 minutter, iallfall.

Jeg får gjort mye på 20 minutter.

Vent litt, vent litt!

Av og til er du så kjedelig!

Ingen spor etter ICOM-folkene. Den dansk-tyske grensa. Det siste bildet.

De dro fra Esbjerg for halvannen time siden med tysk politieskorte.

-Har vi GPS-sporing på motorsykkelen? -Antakelig ødelagt. Vi får ikke sporet den.

Vi har hørt hos familien. Gisela har mann og tvillinger. Ikke hørt noe.

Rart. Hun er nøye.

Jeg har søkt på nettet. Mange antikviteter. Syriske og irakske.

Det umulig å si hva som er stjålet og ikke. Likeså opprinnelsesbevisene.

-Er det noe om Ishtars hage? -Ingenting.

Hva om de to har gått under jorden og vil selge den selv?

Da måtte de ha lurt eskorten. Det må ha skjedd noe. Spør lokalpolitiet.

-Vi får ettersøke dem. Gjør dere det? -Ja.

Jeg drar hjem og så videre til Danmark.

-Vi snakkes. -Ja.

Ja. Hun er stygt skadd.

Vi får se om vi får gjort noe.

Ok. Gi meg en sånn.

Fint. Dette er ille.

-Malu? Så du drapsmannen? -Hva gjør du?

-Malu er hovedvitne. -Hun holder på å dø.

-Malu? Help meg. Så du ... -Du må gi meg litt plass.

-Hun sier noe. -Helle.

-Helle. Helle. -Ok.

-Hun vil snakke med Helle. -Ok. Vær snar.

Helle. Malu vil snakke med deg.

Gjør det kort.

-Ok. -Ok, det er nok.

Gregor? Vi har Malu.

-Hun er hardt skadd. -Et øyeblikk.

-De har henne i ambulansen. -Jeg drar til sjukehuset.

-I Højer. -Vi snakker med henne der.

-Ok. Vi ses. -Ja.

-Jeg har ti minutter, så til Danmark. -Vel og bra.

Men vi må avklare noe. Til en forandring er det viktigst for alle.

Gregor. Hei!

Elena, hva gjør du her?

Vi har ti minutter, så vi må konsentrere oss.

Punkt én: Claudia, selvsagt er du velkommen her.

Punkt to: Jeg har tre barn til her.

Barbara, du ikke har ansvaret for Claudia. Det har Gregor og jeg.

Punkt tre: Så lenge vi bor sammen, har vi reglene. Også for dere to.

Det er vel alle enige i?

-Hos meg må Claudia klare seg selv. -Ikke overdriv. Så fæl er jeg ikke.

Vi får rydde oss litt far-datter-tid. Jeg tar henne med til Danmark.

Hjemme hos deg var det spor etter slåsskamp.

Det var Morten.

Han ... Han prøvde å drepe Malu.

Morten? Hvilken Morten?

Morten. Min Morten.

Kjæresten min eller hva han er. Eller var.

-Hva er etternavnet? -Sørensen. Han bor også i Hovedgaden.

Nummer 15.

Hvordan prøvde han å drepe Malu?

Med en kniv. Og ...

Så slo jeg ham.

-Er han død? -Jeg vet ikke. Det var ingen i huset.

-Det var selvforsvar. Han hadde drept Malu. -Hvorfor tror du det?

Kanskje fordi hun er innvandrer. Noen ganger sier han ...

... at han vil gå på Mølletorvet og drepe dem.

Det som skjedde på Maskgården var rett, og han ville fortsette arbeidet.

Visste du at Malu var en overlevende fra Maskgården?

-Tror du at Morten visste det også? -Kanskje.

-Det er som jeg plutselig ikke kjenner ham. -Ja. Det er greit.

-Hei. -Hei. En kaffe med melk, takk.

-Og ... -Ingenting.

-Går det bra? -Hva?

-Går det bra? -Ja. Litt for mye espresso.

Vi har ikke klart å knekke koden i CU-papirene.

Ok.

Og jeg tror ikke det er noen vits i at du venter.

Paula. Vær litt tålmodig. Stol på litt instinktet.

Jeg har funnet disse, iallfall.

Jeg klarte å følge Karim via satellitt.

Fra leiren og helt tilbake til ørkenen.

Ser ut som han handlet med en mann i hvit dress.

-Så fyren i hvit dress kan føre oss til Karim? -Ja.

Men ... Jeg ville ikke gitt opp dette ennå.

Han dukker sikkert opp.

Om ikke i dag, så i morgen.

Takk.

Nei. Jeg stikker innom van der Bourgh og sier at sporet etter Karim er kaldt.

-Ok. -Greit.

Belgia

Bli med, karer.

Hei. Nelly Winther.

Dette er Morten Sørensen. Han bor i det hvite huset.

-Er alle klare? -Er ikke dette litt i overkant?

Jeg tar ingen sjanser. Morten Sørensen. Hovedgaden 15.

Jeg kjenner ham. Eller kjenner og kjenner ...

Fra skytterklubben. Har vunnet mesterskap tre år på rad. Han er en habil skytter.

Du hørte ham. Vær forberedt på alt.

-Vet vi om han er der? -Nei.

Vi går i posisjon, venter en halvtime. Lokaliserer vi ham ikke, går vi inn.

Ok, hitover!

-Hva gjør du her? Du skulle på sjukehuset. -Vi kan dra sammen.

Men det er litt kinkig. Min datter, Claudia.

Hei. Kan vi ta en prat?

-Si hva du vil. -Kom ut, nå!

Hva faen gjør du? Det er uprofesjonelt å ta med et barn.

-Claudia er ikke et barn. -Hun er sivilist! Familien din!

-Helt uakseptabelt! -Jeg hadde ikke noe valg.

Ikke noe valg? Åtte drap, og hovedvitnet er på sjukehuset!

-Rydd opp eller dra hjem til Tyskland! -Takk.

Men nei takk. Jeg kom for å snakke med Malu.

Toke, jeg låner denne.

Kjør til torget og vent. Når dette er klart, drar vi til sjukehuset.

-Det kler deg å opptre som sjef. -Takk.

Hold deg helt utenfor. Jeg vet ikke hvordan det er i Tyskland, men dette er Danmark.

-Som du vil, sjef. -Ja.

-Hva feiler det henne? -Hun syns det er uproft at du er med.

-Da er vi to. Spurte du om jeg ville dette? -Vi er tre.

Dama har rett. Men det er som det er.

-Vil du ha is? -For en idiot du er.

Unnskyld. Vet du om det er noe supermarked her?

Jeg er ikke herfra.

-Hvor er du fra? -Hamburg.

-Hva gjør du her? -Jeg er på tur med den nye kjæresten.

Nei da. Med faren min. Han er politimann, og vi skal besøke noen på sjukehuset.

Fanken. Fortsatt ikke?

Bastian, send ut en ettersøkning av varebilen og de to ICOM-folkene.

Ja, regionalt. Fjernsyn, radio, alt.

-Hva gjør du her, da? -Jeg er på ferie.

På ferie? her?

I verdens rasshøl?

Jeg er fuglekikker.

Ok, lag tre — med meg!

Holm. Er du sikker?

Du får Winther. Tina B. Noe viktig.

-Nelly. -Vi har sporet Luther5s IP. Den er i Højer.

Hovedgaden 15. Jeg har sendt Luther5s melding. En bildemelding.

Teksten er: Today is action day. Today is doomsday.

Ok. Vi må rykke inn.

-Alle klare? Vi rykker inn nå. -Vi er klare. Lag 2, rykk inn.

-Klar! -Klar!

Klar!

Eksepsjonelt. Mye bedre enn i Marrakech.

Marrakech? Er du fra Marrakech?

Hele Nord-Tyskland. Greit? Fint. Takk.

Vi må dra til Marrakech.

-Hallo. Ta med datteren din til Marokko. -Vent.

-Hva er det, Nelly? -Ingen her. Mange ammunisjonskasser.

Et gevær mangler. Det kan være et ladd våpen der ute.

-Hei, dere. Hvordan går det? -Alt vel? Velkommen!

Claudia, inn i kafeen!

Dette er politiet! Noen skyter! Inn, alle sammen! Fort!

Dette er politiet! Kom dere innendørs, fort!

Fort, fort, fort!

Faen!

Toke, sikre huset. Alle andre til torget. Gregor trenger støtte!

Forfølger Morten! Han er bevæpnet!

Faen!

Han løp ned gaten! Jeg følger etter!

-Stans! -Jeg legger ned våpenet!

-Hvorfor faen forfølger du meg? -Jeg legger ned våpenet!

Jeg er ikke bevæpnet! Du bestemmer.

-Hvem faen er du? -Jeg er tysk politi.

-Hvorfor ... Hei, hei! -Vent, vent, vent!

Bli der! Ta det med ro nå. Alle sammen!

De kommer ikke nærmere før vi har snakket ferdig.

-Jeg garanterer deg ... -Jeg skyter!

Hvorfor skulle jeg lyve? Jeg vet at du er en god skytter.

Skyter du meg, dør jeg.

-Nettopp! -Ja. Men da dreper de deg, vet du.

Vil du drepe en gamling bare for å bli drept selv?

-Jeg gidder ikke denne dritten mer! -Jeg skjønner det.

-Du skjønner ikke en dritt! -Forklar meg det, da.

De helvetes apekattene, de overtar alt!

-Flyktningene. -Svartingene, ja!

-Dette er min by! -Ja. Jeg skjønner det.

-Men du kan ikke skyte alle. -Hva faen kommer de for? Hva vil de?

Et godt spørsmål, Morten. Det er et veldig godt spørsmål.

-Men det er ikke verd å drepe meg for. -Nei! For du er ikke et helvetes problem.

Det er jeg enig i. Men vi har fortsatt et problem.

Hvis du ikke legger fra deg våpenet, dreper de deg.

Vil du det? Morten?

Er det det du vil?

Se på meg, Morten. Vil du leve eller dø?

Leve eller dø?

Gå!

Hendene på ryggen! Ned på kne!

-Så holder du deg rolig. -Faen!

Faen!

Han har ikke noe her.

-Alt er bra. -Du sto bare der.

-Jeg snakket med ham. -Men han hadde våpen.

Ja, jeg vet det.

Kom.

-De fleste vil egentlig ikke skyte. -Men han kunne skutt deg!

Ja, det er jobben min.

Men se, jeg var ikke helt uforberedt.

Ville du ha drept ham?

Man må snakke med dem, selv om de er idioter. Helst la dem snakke.

Hvis ingenting nytter, så ...

Ja, da hadde jeg gjort det.

-Jeg vil hjem. -Ja. Ja, selvfølgelig.

-Men rett hjem, da. -Avtale.

Jeg kjører deg til grensen. Du må ta tog.

Takk, pappa!

Tre epler og tre appelsiner.

Unnskyld meg.

Du går rett fram.

Kan jeg prøve jakka?

Takk. Ha det.

Fire ... fem ...

-Jan? -Jeg har gode nyheter.

-Jeg har ham. -Hvem? Karim?

-Du hadde rett. Han sto ved Safas grav. -Er det sant?

-Så du ble værende der? -Måtte jo vise at instinktet ditt var riktig.

Faen, Jan. Du er god å ha, altså!

Altså, jeg er i Molenbeek.

-Jeg har adressen. Du kan overta. -Ja.

Ok. Bli der, jeg går til van der Bourgh for å sette alt i gang.

Hvordan går det? Gikk reisen bra? Hadde du glede av den?

Ok.

-Du skulle ikke reist. Det var dumt. -Kanskje. Men jeg måtte.

-Du tok en stor sjanse! -Gjør det du skal, og la meg gjøre mitt.

Hør her! Vi er et team. Gjør du en feil, arresterer politiet oss alle!

Skjønner du det?

Her er vannet.

Vi tar vannet og stikker.

Hei!

Skal dere ikke betale? Snørrunger!

Løp, unger! Kom dere ut! Løp!

Vent! Skal jeg ringe politiet?

Denne veien!

-Er dere fra Syria? -Halab.

Damaskus. Jeg heter Mariam.

Tarek. Søsteren min heter Rasha.

Hvor er foreldrene deres?

-Har dere et sted å dra? -En onkel i Lübeck.

Jeg må til Danmark.

Så vi skal i samme retning. Har dere adressen til onkelen deres?

-Danmark virker veldig langt borte. -Hva skal du gjøre der?

Datteren min er i vansker der.

Jeg har også problemer. Jeg har mistet reiseselskapet mitt, bagasjen og pengene.

Bli med oss.

-Kan vi gjøre noe med lyden? -Holder på.

-Hva er problemet? -Blir de sittende inne, får vi ikke gjort noe.

-Kan vi utløse brannalarmen? -Det kan vi vel.

Eller det gamle trikset med elektrikeren.

-Spesialenheten står klar, vel? -Alle er klar, og utgangene er overvåket.

-Vi går inn på din ordre. -Fint.

Jeg drar til Danmark og følger opp den tyrkiske varebilen. Vi ser hvor det fører oss.

Det har jeg sørget for allerede.

Ok. Takk ...

Bare hyggelig.

-Fint. Ring hvis noe endrer seg. -Greit.

-Hva er det? -Jeg har ikke sagt noe.

-Bra Nelly. Tror du det er ham? -Mye tyder på det.

-Gi beskjed når han er avhørt. -Ja, klart. Jeg ringer deg.

-Vi kan ikke gå inn. -Hvem sier det?

Jeg.

Hun har fått noe beroligende før inngrepet. Hun sover lenge.

-Så vi kan ikke snakke med henne? -Tilstanden er endelig stabil.

Hun klarer seg. Hun er sterk, men var døden nær. Så hun trenger hvile.

-Ok. -Jeg er mer urolig for barnet.

-Hun kan miste det. -Er hun gravid?

Elleve uker på vei. Hun er gravid i ellevte uke.

-Når våkner hun? -Vanskelig å si.

Det dreier seg om dager, ikke timer.

-Jeg syns jeg skal ta det. -Vi er i Danmark. Jeg må gjøre det.

Vi hadde en forbindelse. Jeg tror han stoler på meg.

Vi må følge prosedyren. Vi kan ikke gjøre feil. Ikke med en hovedmistenkt.

-Morten. Vi fant interessante ting hos deg. -Jeg har ikke gjort en dritt.

To 9 mm-pistoler, en 12,7 og en Uzi. To hagler.

Et arsenal av kniver og ammunisjon. Og to rifler — Sauer 303. Hva er alt til?

Jeg liker våpen.

-Til å drepe flyktninger med? -Jeg skulle ikke skyte dem, bare skremme.

Tro meg. Ville jeg treffe, hadde jeg truffet.

Du går under psevdonymet Luther5 på Facebook-gruppa "WE" — White Europe.

Ut fra den siste oppdateringen din ser det ut som du gjerne ville angripe.

-Hvordan det? -Today is action day, today is doomsday.

Du ville drepe Malu Barkiri. Hvorfor det?

-Hvem i helvete er Malu Barkiri? -Den syriske jenta hos Helle Nielsen.

-Hurpa angrep meg! -Å ja?

De to sier noe annet. Det spiller kanskje ingen rolle.

Du burde være glad for at hun har overlevd.

Nå gjelder det bare overfall, ikke drap.

Det kommer du til å sone for uansett.

Men Morten, vi trenger din hjelp med Marskgården.

-Visste du at det var illegale flykninger der? -Ja.

-Drepte du ni mennesker der? -Nei, faen!

Jeg sier ikke en dritt før jeg får en advokat.

Vi fant dette hjemme hos deg. Malingen som hakekorset er malt med.

Du kan like godt snakke. Vi har våpnene. Snart får vi treff på drapsvåpenet.

Da blir det livstid.

-Ja? -Nelly. Det er viktig.

Nazistjævel! Jeg var der med datteren min! Du kunne ha drept henne!

Drept henne! Jeg lar deg råtne i fengsel! Du slipper aldri ut!

Hold opp!

-Hva er det? -Resultat fra laben.

Ingen biologiske bevis, DNA eller finger- avtrykk knytter Morten til Marskgården.

-Faen! -Våpnene stemmer ikke med drapsvåpenet.

-Så vi har ingenting. -Det er noe dritt! Virkelig dritt.

Jeg tror det ikke.

Steiermark i Østerrike

Så fint at dere kunne komme.

-Tusen takk for invitasjonen. -Tebos.

Kom, bli med.

-Skal jeg ta kåpen? -Ja. Takk.

Bare bli med meg denne veien.

Jeg har forberedt litt smågodt. Sjampanje.

Avec plaisir.

Bare sitt ned og finn dere til rette.

Tusen takk.

Takk.

En drøm av en eiendom. Virkelig vidunderlig.

Ja. Takk.

Jeg har vokst opp her. Jeg elsker huset.

Og kunsten.

Unnskyld så meget. Vakre kvinner også, selvfølgelig.

-Misunnelsesverdig, Tebos. -Takk. Og det vet jeg.

Har jeg forstått det riktig, blir bildet komplett etter hånden?

Ja. Vi har tre av de fire frisene. Vidunderlige og skinnende i gull.

-Og den siste? -Ja ... Nåvel ...

-Hittil har dere ikke skuffet meg. -Ikke nå heller.

Det vil jeg håpe. Jeg vil vise dere noe. Bli med meg.

Gjerne det.

Finansrådgiveren min Nick Talamona kjenner dere jo allerede.

Dere ser at jeg er godt forberedt på å motta frisene.

Som avtalen stipulerer, har dere mottatt et forskudd på 500 000 euro allerede.

Ja, det stemmer.

Som herr Adams finansrådgiver har jeg anbefalt at han krever sikkerhet for beløpet.

-Han får jo kunstverket. Hele kunstverket. -Ja. Kanskje.

Kanskje ikke. Dere har brukt måneder så langt.

-Det er jo ikke et supermarked. -Selvsagt ikke. Det forstår vi.

-Vi betaler også ganske godt for arbeidet. -Jo da, men ...

Derfor gjør vi det slik: Får jeg ikke det komplette verket innen en uke, -

- er avtalen misligholdt, og dere må betale tilbake pengene.

-Det kan vi ikke. -Det er ikke mitt problem.

Jo, men ... Tre friser er vel verd 500 000 euro?

Enten hele verket eller ingenting. Jeg er virkelig lei for det, kjære.

Jeg vil gjerne skåle for deres gode resultat.

Hallo. Vennen din der borte sier at du skal til Tyskland.

-Gjennom Tyskland. -Til Danmark?

Nei, til Polen.

-Men jeg kan stanse i Hamburg. -Ok.

-Jeg kjenner noen i Hamburg. -Hopp inn.

-Takk. -Selv takk.

-Ok, og hvordan gikk det? -Som du sa.

Vi har mikrofoner både i vinduet til stua og på soveværelset.

-Bra. -Men de gjør ingenting.

De sitter bare og ser på TV og røyker litt. Det er alt.

-Ring meg når de begynner å prate. -Ok. Vi ringer. Ha det.

-Hei, dere. -Hei.

Er du sulten, Paula?

Wienerschnitzel med dreng. Med "gutt", en lokal spesialitet.

Det er ekkelt. Med fisk.

Jeg tror jeg står over. Kanskje vin!

Kommer.

-Ikke hell med Morten Sørensen? -Tilbake til utgangspunktet.

Jeg tror at jeg har noe. Karim er i Molenbeek nå.

Og her ... i den syriske ørkenen ...

Takk.

-Det ser ut som han handler kunst. -Kunst? Syrisk kunst?

-Ishtars hage? -Kanskje.

-Hvem er han? -Antakelig bilens eier.

Jeg sjekket nummeret. Tyrkisk. Europol leter etter den.

Så denne tyrkeren, kan han være mellommann for frisene?

-Som kjører dem fra Tyrkia? -Kanskje. Men vi vet ikke hvem han er.

Tror du at tyrkeren og Karim er med i den samme smuglerringen?

-Drapsmannen også? -Og Malu og Faris. Eller de flyktet fra dem.

Nettopp.

-Ja? -Vi har varebilen.

Like sør for grensa. Jeg er på vei. Jeg sender koordinatene.

Bastian. De har funnet ICOM-varebilen i skogen like ved grensa til Danmark.

-Jeg må dra. -Ok. Vi møtes på sjukehuset.

Ha det.

-Hallo. -Kan jeg hjelpe med noe?

Beklager, jeg kan ikke dansk. Det gjelder datteren min.

-Malu Barkiri. -Ja visst!

-Bare skriv deg inn her. -Ja. Og ...

-Hvor er hun? -Hun er i andre etasje.

-Bare si fra til politifolkene. -Ja.

-Takk. -Ingen årsak.

Om 1,2 km, ta til venstre.

Jeg har gravd litt om disse frisene. Jeg fant en gammel artikkel i et arkiv.

Malus far, Orhan Barkiri, er leder for et museum i Hama i Syria -

- der Ishtars hage var utstilt.

-Altså har Malu en forbindelse til frisene. -Ja. Han var leder.

Han ble skutt like etter at frisene ble stjålet.

Gammelt blod ...

-Hva? -Noe den syriske fyren fra ICOM sa.

Da de hentet frisene.

At Ishtars hage har etterlatt seg et blodspor gjennom fire tusen år.

De to ICOM-folkene og eskorten ble drept i varebilen.

Frisen er borte, og gjerningsmannen har forsvunnet.

Hvis dere vil se til Malu, blir jeg her.

Ja.

-Alt i orden? -Ja. Alt er stille.

Jeg tar bare en titt i korridoren.

Jeg lurer på noe. Har dere noe å spise her? God mat?

God mat? Ja et sykehus fullt av god mat.

-Beklager. Kanskje et dumt spørsmål. -Ja, litt.

Noe nytt om risikopasienten vår?

Nei. Hun sover fortsatt. Men faren kom, så det er bra.

Faren? Nei. Han er død.

Nei da. Han har skrevet seg inn.

Forsterkninger til sjukehuset, straks!

Nelly, han er her! Vi må flytte henne!

-Hva skjer? -Til et trygt sted! Hamburg? Fort! Hjelp oss.

-Forsterkninger? -Ja. Jeg har ringt.

Kjør inn på siden ...

-På tre! Én, to, tre! -Ta bort båren.

Kollega i vansker! Se i kjelleren. Jeg tar baksiden.

Paula?

Paula!

Slipp henne! Jeg skyter!

Faen!

Paula!

Paula! Paula.

Paula. Paula!