All language subtitles for vmxgkgkid7

Et amerikansk Rivet Joint-fly
skal fylle drivstoff i lufta.

Det er et gammelt fly med et pussig navn,
et ombygd Boeing-fly fra 1960-tallet.

Men klumpene på
flykroppen inneholder

verdens mest avanserte
overvåkingsteknologi.

Tankingen forlenger flytiden -

- over et av områdene
med høyest geopolitisk spenning i verden.

Inni flyet lytter et
spesialtrent mannskap -

- etter aktivitet
langt inne i fiendens områder.

De flyr ikke over Svartehavet,
Ukraina, Sør-Kina-havet eller Midtøsten.

Tankingen finner sted over Arktis.

27 000 fot under flyet ligger dette,
en del av verden som ofte glemmes.

Hovedsakelig ubebodd
og ute av både syn og sinn.

Fram til nå.
Selv om det ikke meldes om, -

- viser verdens militærmakter
sine muskler i isødet.

Det skaper økt spenning
og geopolitisk temperatur.

I 2024 holdt Nato sin største
militærøvelse i Arktis noensinne.

Med over 20 000 soldater
fra over 13 medlemsland.

Flere hundre krigsfly
og marinestyrker ble utplassert.

Tyske Patriot-missiler nord for
polarsirkelen. Amerikanske Osprey-fly -

- over Nord-Sverige. Franske krigsskip
patruljerte i arktiske fjorder.

Britiske og amerikanske artillerienheter
trente i Finland, norske kampfly på Island.

Hva er det som foregår?
Hvorfor øker vestlige

land sitt militære
nærvær i et område -

- som i stor grad er ubebodd,
når det pågår en krig lenger sør i Europa?

Og hvorfor gjør russerne
og kineserne det samme?

De hadde sin første felles marineøvelse
i samme region i 2023.

Da testet de hypersoniske kryssermissiler
og bygde nye militærbaser.

Hvorfor ruster vi opp i Arktis?

Norske tekster: Mari Eggen

Noe fyrer oppunder våpenkappløpet i Arktis
med større styrke -

- enn bare rivalisering mellom supermakter
eller krigen i Ukraina. Hva er det?

Svaret er klimaet.

Isbreene på Grønland kollapser.

Hver sommer smelter polisen stadig mer.

Bak trusselen mot miljøet og dyrelivet
ligger en enda farligere effekt -

- som er destabiliserende
og gir økt militarisering av polområdene.

Når isen smelter,
avdekkes store naturressurs-reserver.

Olje og gass. Mineraler.

Og fisk.

Når isen trekker seg tilbake, åpnes
livsviktige nye skipsruter lengst nord.

Den tyske admiralen Joachim Rühle var
stabssjef i Nato fram til 2024.

Han har vært vitne til endringene.

Man må rett og slett se på et kart.

Ser vi på kart i Tyskland,
er alltid Tyskland i sentrum.

Plasser kartets sentrum i Nord-Norge.

Hvis du ser til høyre, kan du se -

- at det åpner seg en skipslei
hele veien fra Vladivostok til Murmansk.

Den andre veien er det stadig
mer åpent vann fra Canada til Alaska.

Det er helt annerledes enn tidligere.
Da jeg var ung, -

- kom ikke den sterkeste isbryter gjennom
store deler av året. Nå er det åpent.

Med varmere klima
blir det enklere for supermaktene -

- å plassere ut krigsfly og -skip
og annet militært utstyr i regionen.

Men om klimaet åpner for flere militærbaser
og utnytting av naturressurser, -

- kan ikke omfanget
og konsekvensene undervurderes.

Klimaendringer skaper et vakuum i Arktis -

- som supermaktene skynder seg å fylle
med tung militærmakt.

Forrest i løypa i den nye kalde krigen
ligger Russland.

Russland dekker
halve området nord for polarsirkelen.

Det enorme området har vært beskyttet av
is, og nå forsvinner den. Det er logisk -

- at Russland ønsker å øke kontrollen -

- og evnen til å beskytte regionen
og hevde suverenitet der.

Men Russland ser også
på kort og lang sikt nye trusler i området.

Den økte militære tilstedeværelsen
innebærer nye baser -

- og modernisering av nedlagte
fly-og rakettbaser fra den kalde krigen.

Russlands største marinestyrke
er Nordflåten i Severomorsk.

Her har landets atomubåter base.

Nye ubåter er under bygging
på skipsverftet i Severodvinsk.

Hele kystlinjen
og øyene utenfor er dekket -

- av forsvarsinstallasjoner
og anlegg for elektronisk krigføring.

Russland begynte nylig å bygge dronebaser
langs hele den arktiske kystlinjen.

Mange nye anlegg ligger
bare noen titalls kilometer fra USA -

- ved Beringstredet.

Professor Peter Roberts
er tidligere marine-

offiser og nå ledende
forsvarsanalytiker.

Det russiske forsvaret investerer
i nordområdene. De har kanonstillinger -

- i stillehavsenden av Nordøstpassasjen.
De har redningssentraler, -

- bataljoner som kan
settes inn i krigføring

i Arktis. Det sender
et politisk budskap, -

- men beskytter også viktige
nasjonale interesser for Russland.

Russland mener
at Arktis er en del av Russland.

Det tilhører ikke et globalt fellesskap.

De hadde en konkurransefordel her,
især etter Sovjetunionens fall.

Da Vesten trakk seg tilbake, etterlot
de seg et tomrom som russerne fylte.

Nå kontrollerer de
2/3 av landmassene i Arktis -

- og det meste av Nordishavet.

Nylig nådde krigen Arktis,
da ukrainske droner -

- angrep russiske baser
som utfører missilangrep mot Ukraina.

Hovedmålet har vært flybasen i Olenya.
Derfra flyr TU95-bombefly -

- jevnlig sørover for
å avfyre kryssermissiler mot Ukraina.

Russisk opprustning i Arktis
begynte før invasjonen, -

- og årsaken har vært klimaendringene.

De påvirker dette området raskere
enn noe annet sted.

Dr. Ella Gilbert er ekspert
på issmelting i begge polområdene.

Vi vet at Arktis
varmes opp svært raskt,

fire ganger så raskt
som resten av planeten.

Det betyr at Arktis
siden 2000 er blitt 1,5 grader varmere.

Det er en oppsiktsvekkende endring.

Hva skaper både den løpske oppvarmingen
og det løpske våpenkappløpet?

Arktis varmes opp raskere enn resten av
jorda på grunn av "arktisk forsterkning".

Det beskriver at i et
uendret Arktis har vi -

- et hav dekket av flytende is
som er lyst, hvitt og blankt.

Det reflekterer solas energi
tilbake til verdensrommet.

Det holder Arktis
og resten av jorda relativt kjølig.

Når vi mister isen i Arktis, -

- krymper isdekket,
og mørkt vann kommer til syne.

Vannet absorberer varmen istedenfor
å reflektere den, så havet blir varmere, -

- mer is smelter, og dermed forsterker
prosessen seg selv. Alt løper løpsk.

Så isen krymper svært fort, og dermed
varmes hele Arktis mye raskere opp.

Resultatet av oppvarmingen merkes
allerede i resten av verden.

Havnivået stiger, og det er mer ekstremvær.

Men den umiddelbare virkningen for Arktis
er at det blir isfrie somre innen ti år.

Og et isfritt Nordishav åpner en enorm
skattkiste av verdifulle naturressurser.

I sin tur kan det få globalt katastrofale
økonomiske og politiske følger.

Foran øynene våre endrer Arktis seg
fra å være en urørt villmark -

- til et område med utbygging
og utvinning av naturressurser.

Verden sliter med å
følge med på endringene.

Ingen trodde isen
ville smelte, så det er

få avtaler om hvem
som får utnytte hva hvor.

Og i fraværet av
robuste regelverk i Arktis -

- bygger verdens maktblokker opp
det militære nærværet -

- i fall det skjøre diplomatiet
skulle bryte sammen.

Hva er gevinstene
som ligger bak opprustningen i Arktis?

Det er fossile drivstoff som olje og gass.

Men regionen er rik på mineraler som
er helt sentrale for en global økonomi -

- basert på elektriske kjøretøy
og fornybar energi.

Disse industriene har
glupsk appetitt for metaller -

- som finnes i store mengder
på havbunnen i Arktis.

Magnesium, niob og kobolt
og såkalte sjeldne jordarter -

- som neodym, yttrium og dysprosium.

Økt militær spenning skyldes
delvis liten tiltro til -

- at folkeretten kan løse
uenigheter om retten til ressursene.

FNs havrettskonvensjon
gir stater rett til å regulere -

- og utnytte havet og havbunnen
opptil 200 nautiske mil utenfor kysten.

Det er kjent som en
eksklusiv økonomisk sone.

Norge har en ekstra sone
fordi landet har råderett over Svalbard.

Kompliserte kystlinjer har
resultert i overlappende krav, -

- som for eksempel rundt Canada
og Danmark, som administrerer Grønland.

Men Nordishavet er så svært at noen områder
ikke dekkes av økonomiske soner.

Da blir det komplisert.

Her gir havrettskonvensjonen
rettigheter til sjøbunnen -

- hvis sjøbunnen er en grunn forlengelse av
landets kystlinje, eller kontinentalsokkel.

Russland hevder at Lomonosovryggen er en
forlengelse av landets kontinentalsokkel.

Derfor har landet myndighet
over sjøbunnen helt fram til Nordpolen.

I 2007 plantet Russland et titanflagg
på havbunnen ved Nordpolen.

Andre land avviser kravet
siden geologien er åpen for tolkninger.

Men Russlands krav opprettholdes, -

- og landet er blitt
en forkjemper for havrettskonvensjonen.

En interessant følge er at Russland
faktisk følger loven bokstavelig.

Så lenge den er
i tråd med deres interesser, -

- kan vi forvente at det fortsetter.
Men hva skjer hvis den ikke lenger er det?

Fram til da må Russland vise at landet
respekterer andre lands økonomiske soner.

Og det er aller mest sensitivt
når det gjelder fiske.

Dette er en russisk tråler
som fisker ved Bjørnøya, -

- som ligger innenfor
Norges økonomiske sone.

En av grunnene til
at den er her, er at

fisk flytter seg på
grunn av klimaendringer.

Større deler av Nordishavet er
tilgjengelig for fiske nå.

Men når isen smelter
og sjøen får mer lys, -

- øker mengden mikroorganismer
og tiltrekker seg pelagisk fisk.

Pelagiske fiskearter lever nær havoverflata
og er lette å fange.

Å holde øye med økningen i fisket
i Norges økonomiske sone -

- og sikre en levedyktig bestand,
er Kystvaktens ansvar.

Dette er KV Svalbard,
en isbryter fra Kyst-

vakten som har kapasitet
til å nå Nordpolen.

Den har oppdaget
den russiske tråleren og et lasteskip -

- takket være sofistikerte
sporingssystemer.

De gir mannskapet
informasjon om all

utenlandsk aktivitet i
den økonomiske sonen.

På broa sitter
løytnant Bjørn Helge Småvollen.

På kartet her
får vi informasjon fra AIS-satellitter -

- og fra VMS, som registrerer fiskefartøy.

Informasjonen kommer
fra satellitter, landbaserte stasjoner, -

- fly og båter i området.

Som dere ser, har vi fiskefartøy
på vestsiden av Bjørnøya.

Vi har olje-og gassvirksomhet
i den norske økonomiske sonen.

Med all fiske-og oljevirksomheten
i Barentsregionen blir det trangt.

Aktiviteten beveger seg lenger nord
for hvert år som går, -

- fordi det blir
stadig mindre is nord for Svalbard.

Aktiviteten er større nå
enn for bare noen år siden.

Økt aktivitet gir Kystvakten mer arbeid -

- med å sikre
at utenlandske fartøy følger norske regler.

Et inspeksjonsteam
sendes om bord i den russiske tråleren.

Med økt internasjonal spenning
er dette stadig mer sensitivt, -

- og begge parter er opptatt av
at reglene følges.

Vel om bord begynner
nordmennene inspeksjonen.

De undersøker om maskestørrelsen
møter norske krav for å hindre overfiske.

Under dekk, der fisken behandles,
sjekker de størrelsen på fisken -

- for å sikre at de ikke tas
før de rekker å yngle.

Når tråleren er godkjent,
går de videre til lasteskipet -

- som fiskekassene allerede lastes over i.

Lasteskipet vil frakte
fisken til markeder -

- i Murmansk eller Velsen, antakelig.

Fisken er fanget i norske farvann.

Vi vil aldri få den inn til norske havner.
Derfor inspiserer vi her ute -

- for å sjekke at uttaket
av den norske arten er korrekt gjort.

Det er ikke bare
russiske trålere som oftere

beveger seg inn i
Norges økonomiske sone.

Kineserne kommer
også, og de er, som

russerne, også
interessert i mer enn fisken.

Kina har vært tydelig i sin strategi
når det gjelder Arktis.

De har uttrykt nasjonale interesser.
Det gjelder energisikkerhet.

De er interessert i olje,
gass og sjeldne mineraler.

De er interessert
i nordlige ferdselsruter og fisk.

Kina vil få enormt behov for proteiner
siden kjøttilgangen vil bli for liten.

Landet har så godt som tømt Sør-Kina-havet
og har gått videre til Stillehavet.

De vet at de må forflytte seg videre.
Både Arktis og Antarktis -

- er uutnyttede ressurser for framtidige
generasjoner. Derfor er Kina interessert.

Kina brøyter seg inn i arktisk politikk
og hevder de er en nesten arktisk nasjon.

Landet har observatørstatus
i Arktisk råd, -

- et forum for land og samfunn
med territorier over polarsirkelen.

Men landet ligger over 2000 km fra området.

Kina bygger allerede flere isbrytere
enn Russland og Vesten til sammen.

Som verdens største produsent av batterier,
elbiler og vindturbiner -

- har landet enormt behov for
mineraler og metaller fra Arktis.

Men de er mindre åpne
om sine militære ambisjoner.

Kina har vært varsomme
i sin omtale av Arktis.

Det har vært noen uheldige uttalelser,
blant annet av kinesiske militære, -

- om Kinas ambisjoner i område.
Men de har vært forsiktige.

Men man kan se
at de styrker den polare kapasiteten.

Noe militær kapasitet, som ubåter,
kan operere i polare strøk.

De vil absolutt ha kapasitet til
å operere i disse områdene.

Kina er også interessert i
en svært verdifull kommersiell ressurs.

Det er ingen fysisk vare, det er
rett og slett mangelen på is, åpent vann -

- og utsikten til nye sjøruter
lengst nord i verden.

I dag går hovedskipsruten
mellom Kina og Europa -

- gjennom problemområder
som Sør-Kina-havet og Suezkanalen.

Nordvestpassasjen er åpen om sommeren,
men vanskelig å navigere i.

En direkte rute
tvers over Nordpolen vil bli mulig -

- når isen i Arktis forsvinner helt
om sommeren. Det er ikke mulig i dag.

Dermed gjenstår den nordlige sjøruten langs
Russland, gjennom deres økonomiske sone.

Containerskip og bulkskip benytter
i økende grad denne ruten -

- siden de kan bruke
opptil to uker kortere tid.

Men Russland krever nå rett til å
kontrollere og kreve gebyr for denne ruten.

De økonomiske og militære grensene
tegnes om i samme takt som isen forsvinner.

Den nordlige sjøruten er interessant
fordi det er en av de første rutene -

- som åpnes
av både klimamessige og politiske årsaker.

Russland hevder at hele den
nordlige sjøruten tilhører dem -

- og er under russisk jurisdiksjon.

Det betyr
at det er russiske lover som gjelder.

Det omfatter, og dette er viktig,
fire streder langs ruten -

- som blant annet USA anser for
å være internasjonale streder.

Dermed har alle lov å passere.

Det er en av tvistene
som kan bli langt mer aktuelle -

- etter som passasjene kan benyttes mer
og blir interessante for flere aktører.

Nato vet at i en tid med store spenninger -

- kan slike juridiske tvister
utvikle seg til militære konflikter.

Det beste ville vært
om det var lav spenning i området.

Men om det ikke kan garanteres,
og vi ser at både Kina og Russland -

- vil ha en prioritert posisjon der, -

- så er vi nødt til
å øke vårt nærvær i nord.

Om spenningen kommer av skipsruter
eller retten til naturressurser, -

- har klimaendringer og krigen i Ukraina
ført til økt opprustning i Arktis.

Men hvordan ser maktbalansen ut?
Er Vesten blitt tatt på senga?

Og hvordan bør Nato svare Russland?

Det er ingen tvil om at det er asymmetri -

- i militær kapasitet i Arktis
til Russlands fordel.

Det er et område Russland har investert mye
i, en viktig del av den russiske marinen.

Især den vestlige delen har en nøkkelrolle
i Russlands atomavskrekkingspolitikk.

Og der kommer Nato halsende etter.

Ifølge Peter Roberts begynte Vesten
å sakke bakut militært i Arktis -

- på grunn av feilaktig selvtilfredshet
på slutten av den kalde krigen.

Vesten så ikke
at Russland bygde seg opp igjen.

Man trodde at Russland
ville kollapse, at det

var en sovende kjempe
som ville forsvinne.

Det var nordmennene som i 2008 -

- begynte å se et økende russisk nærvær
i nordområdene og Arktis.

De så på investeringer, utplassering av
våpen, øvelser og utstyret som ble brukt.

Og de begynte å innse
at det var helt nødvendig med et motsvar.

Natos respons tok fart, -

- og det hastet enda mer etter
Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Natos tidligere stabssjef Joachim Rühle
tviler ikke på -

- at Vesten ikke kan la
en liknende glipp skje igjen.

I de siste årene har Russland
rustet opp havner, flyplasser -

- og militær kapasitet
i nordområdene og Arktis.

Vi svarer gradvis på dette.

Å holde øye med russisk militær aktivitet
er avgjørende for Natos forsvar -

- og å forebygge spenninger
før de utvikler seg til å bli konflikter.

Dette er ryggraden i Natos arktiske
overvåkings-og etterretningsstrategi.

E-3 Early Warning Aircraft, eller Awac.

De er så viktige at de
er de eneste militære

ressursene Nato
eier og drifter selv, -

- istedenfor at de stilles til disposisjon
av enkelte medlemsland.

Natos E-3 er unik
både når det gjelder drift og kapasitet.

Dette E-3-flyet forberedes til et oppdrag -

- fra støttebasen på Ørland i Norge.

Mannskapet brifes for det ti timer lange
overvåkings-og etterretningstoktet.

God morgen, alle sammen.
Det er kaptein Deramo.

Jeg er offiser for Natos Awac
i Geilenkirchen og skal brife dere i dag.

Flytiden blir fra 13.15 til 14.00...

E-3 er en versjon av Boeing 707,
og flyskroget er over 40 år gammelt.

Men oppgraderinger har gjort det til et
av verdens mest avanserte overvåkingsfly.

I E-3 A skal vi foreta
selvforsvar under tilbaketrekning.

Det er kjent som nødstengning...

26 Taxi Charlie 10 Yankee...

Flyet blir ikke operert av ett nasjonalt
luftvåpen, så mannskapet er flernasjonalt.

Flygningen har personell fra åtte land,
blant annet Tyskland, USA, Italia, -

- Nederland og Hellas.

Mannskapet kan
overvåke aktivitet til sjøs og i lufta -

- samt kommunikasjon
over 300 000 kvadratkilometer.

Oppgaven er klar.

Nato drifter for tiden 14 Awac-fly.

Men med økt behov for nærvær i Ukraina
blir arbeidet i Arktis støttet -

- av liknende Awac-kapasitet
fra USA og Storbritannia.

E-3s primære rolle i fredstid er
å overvåke og samle etterretning.

Men det er utstyrt for å kunne fungere
som et kommandosenter ved krig.

Med økt spenning i Arktis
blir rollene stadig mer uklare.

Når så mange Nato-luftstyrker
bidrar til å forsvare Arktis, -

- har Natos E-3-fly en stadig viktigere
rolle som jagerfly-kommando i lufta.

USA, Canada, Norge, Sverige
og Finland har arktiske operasjonsbaser.

De sender jevnlig ut
jagerfly for å avskjære

russiske fly og teste
Natos forsvarsevne.

Koordinering av slik
multinasjonal aktivitet

gjøres best med et
E-3-fly over Arktis.

En av de fire arktiske jagerflybasene er
Keflavik på Island, og den er helt unik.

Bunkerne på Keflavik
stammer fra den kalde krigen.

De sto forlatt i mange år
etter Sovjetunionens fall.

I en stadig farligere verden
blir de nå brukt av Natos avskjæringsfly.

Men disse F-35-flyene tilhører ikke Island.

I motsetning til andre Nato-land
har Island faktisk ikke eget forsvar.

Med under en million innbyggere
har de ikke råd til et eget luftforsvar.

Så andre Nato-styrker bidrar
i alliansens jagerflydekning i Arktis.

Operasjonen kalles NATO Air Policing
og går på rundgang-

- mellom styrker fra land som Italia,
Frankrike, Tyskland og Portugal.

Her er det det norske luftvåpenet
som tar til vingene.

Operasjonen ledes
av oberstløytnant Trond Haugen.

Norge er her for å støtte Natos innsats
for å overvåke nordområdene.

Vi har et Air Policing-oppdrag,
noe som innebærer at vi er i første linje -

- hvis noen krenker
luftrommet over Island og nordområdene.

Oppdraget pågår akkurat nå. Vi har
to F-35-fly stasjonert i Nord-Norge også.

De responderer først
hvis fly kommer denne veien fra Russland.

På et tidspunkt flyr de som regel nordover
og deretter vestover.

Da kan vi overta derfra, fra Island.

Det er bare to fly som er i beredskap,
men de har full kapasitet -

- med både raketter og kanoner.
Det er et skarpt oppdrag.

Vi skal selvsagt ikke
få en situasjon til å eskalere.

Vårt mål er å vise Natos nærvær -

- og vise at Nato står sammen om
å opprettholde nærvær i nordområdene.

Islands utenriksminister Thórdís Kolbrún
er ikke i tvil om verdien av oppdraget.

Vi er svært takknemlige
for at luftrommet patruljeres.

Vi er svært takknemlige for
at våre norske venner er her i dag.

Det påvirker Islands sikkerhet, -

- men det påvirker også
sikkerheten i Nord-Atlanteren.

Det fungerer selvsagt som avskrekking
at luftrommet patruljeres.

Det viser Natos
forsvarsevne og engasjement.

Uten det ville vi vært langt mer sårbare.

Selv om styrken består av bare to fly,
er Haugen entusiastisk over F-35 -

- og flyets evner til
å dekke områdene så langt nord.

Det er flott. Jeg fløy F-16 tidligere,
og det var også et artig fly.

Men F-35 er en helt ny verden.

Man har lengre sikt, hører bedre
og har bedre beslutningsgrunnlag i cockpit.

Det er et flott utgangspunkt. Man bør også
huske at F-35 har lang rekkevidde.

Vi skal takle trusler på avstand.
Vi skal ikke gå for nær andre fly.

Vi kan det også, men vi skal operere
på avstand. De oppdager oss ikke.

Luftforsvar krever omfattende
logistikkstøtte, selv for bare to fly.

Vi har rundt hundre personer
i sving på Keflavik.

Vi er integrert med islandsk kystvakt,
de er vårt vertskap.

Vi har med oss vedlikeholdspersonell.
Det er et avansert jetfly, -

- så det kreves ulik kompetanse
for å holde det ved like.

Det er mange folk som jobber med flyet
for at det skal være klart døgnet rundt.

I tillegg har vi sikkerhetsfolk,
et eget vaktlag, -

- samt støttepersonell,
så totalt er vi 100 stykker.

Island har en helt
sentral plassering i Nord-

Atlanteren og er
kritisk for Natos strategi.

Russlands største marinestyrke
og dets atomubåter -

- er stasjonert i Murmansk på Kolahalvøya.

Adkomsten til Vest-Europa går gjennom
"Grønland, Island, Storbritannia-gapet".

For meg som tjenestegjorde i tolv år
under den kalde krigen, -

- var "Grønland, Island,
Storbritannia-gapet" viktig.

Hvis motstanderens styrker
kom gjennom dette gapet, -

- var det fri bane til Atlanterhavet,
som var hjørnesteinen i Natos forsvar.

Hvis ubåter og skip
kommer seg usett gjennom den veien, -

- er både sjøforsvaret
og handelsflåten i fare.

Dette har overhodet ikke forandret seg, -

- og det er enda farligere
med et mer aggressivt Russland.

De arktiske havområdene
er ubåtenes tumleplass.

Under den kalde krigen brukte begge parter
den ubegrensede plassen under isen -

- som gjemmested for atomvåpenarsenaler.
Det gjør de nok ennå.

Men nå lurer nye farer. Det som opptar
Vesten mest, er faren for sabotasje -

- av kritisk infrastruktur
som ligger spredd rundt i Nordsjøen.

Olje-og gassinstallasjoner synes best,
men det er fiberoptiske kabler -

- og telekabler på havbunnen
som holder verden i gang.

Russiske trusler mot kritisk infrastruktur
er ikke noe nytt. De har tenkt lenge -

- at kritisk infrastruktur må angripes
tidlig i konflikt, og det er logisk.

De vil undergrave
en stats normale funksjoner.

Russland har kartlagt kritisk infrastruktur
både på havbunnen -

- og på land i flere Nato-land,
blant annet i Norge.

Russland har også utviklet angrepsmetoder.

Især Gugi, departementet
for dyphavsforskning,

som holder til i Severodvinsk.

Natos respons har
vært å spore russiske ubåter -

- når de forlater basene,
mens de er enkle å lokalisere.

Nøkkelkomponenten er ubåtjegeren
Nansen-fregatten i den norske marinen.

Dette er fregatten "Thor Heyerdahl",
og kaptein er Daniel Thomassen.

Nansen-fregatten kan
brukes i mange oppdrag -

- og er laget for operasjoner verden rundt,
noe den har vært på mange ganger.

Den har sofistikerte systemer
som kan brukes i alle typer krigføring.

Antiubåtkrigføring er en sentral oppgave.

Effektiv antiubåtkrigføring er
en samarbeidsinnsats -

- mellom flere overflatefartøy
og helst luftbårne sensorer.

Dette skipet har sonarsystemer
for å oppdage ubåter, -

- en sonar på skroget
i tillegg til en tauet sonar.

Det blir rapportert økt ubåtaktivitet.
Jeg kan ikke være mer spesifikk.

Men generelt er det norske forsvaret
aktivt ute og overvåker -

- aktivitet på vannflaten,
i lufta og under vann.

Dette er "Thor Heyerdahl" s tauede sonar
som settes ut fra akterstavnen.

Ansvarlig for å samle og analysere data
er etterretningsoffiser Raymond Korshaugen.

Fregattene har mulighet til å overvåke -

- i lufta, på vannflaten
og til en viss grad under vann.

Hovedsystemet for undervannsovervåking er
sonaren. Dette skipet har en tauet sonar.

Den er der for
å danne et bilde av havområdet -

- så øverstkommanderende og hele skipet
vet hva som beveger seg under oss.

I motsetning til KV Svalbard
er ikke dette en isbryter.

Men likevel opererer den
langt inne i Nordishavet.

Orlogskaptein Thomassen erkjenner
at farvannet er krevende.

Det norske forsvaret opererer
i nordområdene daglig.

Det er det vi er vant til og trent for.

Men området kan være
svært utfordrende med høye bølger, -

- redusert tilgang til infrastruktur
og enorme avstander.

Det kan være mørkt og isete forhold.

Man må være oppmerksom på
hvor utfordrende farvannet er.

Med sin enorme økonomiske sone
som strekker seg fra kysten på fastlandet -

- og rundt øyene i nord
har Norge en avgjørende rolle -

- i arktisk sikkerhet
både i lufta og på sjøen.

Men Norge har også, sammen med Finland,
ansvar for Natos grense mot Russland.

I Norge krysser nesten
200 km av frontlinjen

utilgjengelig terreng
i nordområdene.

Det er bare én vei over grensen, og den er
stengt etter at Russland invaderte Ukraina.

Herfra til havet
går grensen langs Pasvikelva.

Lite avslører
at elva markerer en geopolitisk avgrunn.

På hver sin side av dalen
ligger landenes vaktposter.

Det er uvanlig for et så strategisk viktig
punkt at soldatene er unge rekrutter -

- som avtjener et års verneplikt.

De støttes av regulære styrker
lenger inne på norsk territorium.

Men denne delen av
Natos arktiske frontlinje

voktes av studenter
og avgangselever, -

- om enn godt opplært og motiverte.
Lagfører Emma Nicolaisen, 21 år, -

- synes det er trygt
at erfarne soldater ikke er langt unna.

De er tilgjengelige døgnet rundt
hvis vi trenger hjelp eller lurer på noe.

Og de kommer ut hit
og sjekker at alt er i orden.

Siden hun patruljerer grensen,
ser hun stadig soldatene -

- en kilometer unna
på andre siden av elva.

Vi er veldig nær folkene
på den andre siden.

Før jeg kom hit, lurte
jeg på hvordan de var.

Men nå som jeg er her,
ser jeg at vi ikke er så ulike.

Vi gjør liknende ting,
og de virker veldig vanlige.

Etter at Russland invaderte Ukraina i 2022,
bestemte Sverige og Finland seg -

- for å oppgi sin nøytralitet
og søkte om medlemskap i Nato.

De ble godkjent av de 30 medlemsstatene,
først Finland i 2023, -

- og så Sverige i 2024.

Det ga en av de viktigste justeringene
i militær likevekt i nordområdet.

På en Nato-øvelse i nord nylig
sa den svenske forsvarsministeren -

- at medlemskapet er en klar fordel.

Alliansen gjør Sverige tryggere
og Nato sterkere.

Det er noe jeg har jobbet for i flere tiår.

Det føles naturlig å
være her i Nord-Finland.

Sverige, Finland og Norge
samarbeider tett i området -

- for å opprettholde
vår unike forsvarsevne her.

Og for sikre at Natos agenda
for avskrekking og forsvar er sterk.

Da Finland ble medlem,
fikk alliansen over natta -

- ansvar for en over
1300 kilometer lang grense mot Russland.

Hvordan vil Russland reagere på det,
hva blir den militære effekten?

Hva vil de tenke
om omorganisering av forsvarsstyrker?

Akkurat nå har de få muligheter,
siden de har fullt opp i Ukraina -

- og de konvensjonelle styrkene er svekket.
Men de har ambisiøse opprustningsplaner.

Hvis de klarer å komme dit de vil,
vil vi få se -

- en massiv Sovjet-liknende hær
langs hele grensen mot Nato.

Store deler av grensen er ubevoktet
siden terrenget er uframkommelig.

Det finske forsvaret har
spesialisert seg på langdistanseartilleri.

Jukka Kopra sitter i
Finlands forsvarskomité

og mener Finland har
mye å bidra med i Nato.

Vi har verdens beste ferdigheter
når det gjelder arktisk krigføring.

Derfor kan vi ha et utmerket Nato-senter -

- som er spesialtilpasset arktisk
krigføring, og som kan bruke feltartilleri.

Vi kan vise andre Nato-land
hvordan det kan brukes i disse områdene.

Dette er Jukka Kopras visjon i aksjon.
En amerikansk artillerienhet -

- som trener sammen med finske
og britiske styrker i Nord-Finland.

I en skytepause
sier alle parter at slik trening -

- betyr at kapasiteten for å hindre
en russisk invasjon stadig forbedres.

Det viser seg å være mer presist
enn vi håpet, selv om vi har brukt -

- mer tid enn ventet. Vi er likevel
blitt raskere i løpet av øvelsen.

Det har vært fordelaktig for alle
å se hvordan våpenresponsen er.

Vi kommer til å gjenta dette,
det har gitt store fordeler.

Vi har lært mye på kort tid. Gjentas det
om et år, vil vi være langt mer effektive.

Nordlige breddegrader gir
nye utfordringer til styrker -

- som tidligere har
blitt brukt i Afghanistan.

USAs marinekorps' andre ekspedisjonsstyrke
spesialiserer seg på rask utplassering -

- og etablering av midlertidige
kommandosentre som dette.

Oberstløytnant Benjamin Davenport
leder senteret.

Et av hovedproblemene
er kommunikasjon.

På den sørlige halvkule er det enkelt
å kommunisere via satellitt.

Men så langt nord er det vanskeligere
å få kontakt med satellittene -

- på grunn av atmosfæriske forhold.
Derfor tester vi ulike muligheter -

- som HF-radio, synslinje-kommunikasjon
eller videresending via droner.

Dette er noe vi bruker i nord
siden vi ikke kan være avhengige av -

- enkle kommunikasjonsmetoder
som satellitt eller radio.

Teknologi for krigføring i Arktis
utvikles raskt.

Russerne har hypersoniske missiler som kan
skytes ut av flåten nord for polarsirkelen.

Nato ruster opp i nord delvis takket være
de nye medlemmene Sverige og Finland.

Framtida er usikker,
men de som studerer og

skaper politikk i
regionen, enes om to ting:

Fred avhenger av at alle stater forplikter
seg til en regelbasert verdensorden, -

- selv om det virker fjernt
etter invasjonen av Ukraina.

Dessuten øker faren for konflikt
i og med klimaendringene, -

- og fred er også
avhengig av reduserte klimagassutslipp.

Det er flere måter å koble
endringene i Arktis til klimagassutslipp -

- fra menneskelig aktivitet på.
Det kommer fra en lang rekke beviser.

Vi kan se på
flere hundre millioner år gamle iskjerner -

- og måle CO2 og andre drivhusgasser
for å forstå prosessene.

Vi kan gjøre eksperimenter med et endret
og uendret Arktis for å se forskjellen.

Menneskelig aktivitet innebærer
enorm forskjell.

Observasjonene stemmer helt med menneskelig
aktivitet. Fjerner vi den, stemmer de ikke.

Men hvis verden ikke reduserer utslippene,
når tror forskerne at Arktis blir isfritt?

Den første sommeren havområdene
i Arktis blir fullstendig isfrie, -

- det vil si at de
har under en million

kvadratkilometer is, kan
komme de neste tiårene.

Det beste anslaget er
et sted mellom 2030 og 2050.

Kanskje 2040. Det er fremdeles mye
som er usikkert rundt når det vil skje.

For øyeblikket er invasjonen av Ukraina
den største kilden til konflikt.

Peter Roberts frykter
at Vesten ikke er forberedt på krig -

- i en ny og mindre
regelbasert verdensorden.

Russland, Kina og Iran
definerer ikke situasjonen -

- som enten krig eller fred,
men som ulike grader av konflikt.

For dem er det aldri fred. De ser verden
med helt andre øyne enn oss.

Det er problemet når det gjelder krig
og politikernes verdensforståelse.

De aller fleste militære ledere
forstår fremdeles ikke -

- at resten av verden ikke kommer til
å slåss på den måten de vil.

På Institutt for forsvarsstudier i Norge
ser Katarzyna Zysk -

- at den etablerte verdensordenen
er under press -

- på grunn av kombinasjonen av

klimaendringene i
Arktis og krigen i Ukraina.

Verdenssamfunnet bør
bekymre seg for issmeltingen i Arktis.

Vi har et femte havområde som er i
ferd med å åpne seg, og det vil bli brukt.

Det er interesse for mineraler og metaller.

Flere typer biologiske ressurser også.

Vi har mulige strategisk viktige

ferdselsårer, og det
vil oppstå rivalisering.

Især om dynamikken kobles til
sammenstøt og konflikter i andre regioner.

Det er det vi ser i dag,
med krigen i Ukraina.

Krigen har smittet over på Arktis.

Dynamikken vil gå begge veier. Det
som skjer i Arktis, blir ikke værende der.

Faren for øyeblikket er at Moskva anser
at det ikke er fred mellom dem og Nato.

At noen i Moskva vil si at landet er
i krig med Nato, at det hersker ufred.

Jeg tror at vi vil få se
mer konflikt og militær aktivitet -

- i nordområdene og Arktis
de neste fem årene, og at liv vil gå tapt.