Original subtitles

Et amerikansk Rivet Joint-fly skal fylle drivstoff i lufta.

Det er et gammelt fly med et pussig navn, et ombygd Boeing-fly fra 1960-tallet.

Men klumpene på flykroppen inneholder

verdens mest avanserte overvåkingsteknologi.

Tankingen forlenger flytiden -

- over et av områdene med høyest geopolitisk spenning i verden.

Inni flyet lytter et spesialtrent mannskap -

- etter aktivitet langt inne i fiendens områder.

De flyr ikke over Svartehavet, Ukraina, Sør-Kina-havet eller Midtøsten.

Tankingen finner sted over Arktis.

27 000 fot under flyet ligger dette, en del av verden som ofte glemmes.

Hovedsakelig ubebodd og ute av både syn og sinn.

Fram til nå. Selv om det ikke meldes om, -

- viser verdens militærmakter sine muskler i isødet.

Det skaper økt spenning og geopolitisk temperatur.

I 2024 holdt Nato sin største militærøvelse i Arktis noensinne.

Med over 20 000 soldater fra over 13 medlemsland.

Flere hundre krigsfly og marinestyrker ble utplassert.

Tyske Patriot-missiler nord for polarsirkelen. Amerikanske Osprey-fly -

- over Nord-Sverige. Franske krigsskip patruljerte i arktiske fjorder.

Britiske og amerikanske artillerienheter trente i Finland, norske kampfly på Island.

Hva er det som foregår? Hvorfor øker vestlige

land sitt militære nærvær i et område -

- som i stor grad er ubebodd, når det pågår en krig lenger sør i Europa?

Og hvorfor gjør russerne og kineserne det samme?

De hadde sin første felles marineøvelse i samme region i 2023.

Da testet de hypersoniske kryssermissiler og bygde nye militærbaser.

Hvorfor ruster vi opp i Arktis?

Norske tekster: Mari Eggen

Noe fyrer oppunder våpenkappløpet i Arktis med større styrke -

- enn bare rivalisering mellom supermakter eller krigen i Ukraina. Hva er det?

Svaret er klimaet.

Isbreene på Grønland kollapser.

Hver sommer smelter polisen stadig mer.

Bak trusselen mot miljøet og dyrelivet ligger en enda farligere effekt -

- som er destabiliserende og gir økt militarisering av polområdene.

Når isen smelter, avdekkes store naturressurs-reserver.

Olje og gass. Mineraler.

Og fisk.

Når isen trekker seg tilbake, åpnes livsviktige nye skipsruter lengst nord.

Den tyske admiralen Joachim Rühle var stabssjef i Nato fram til 2024.

Han har vært vitne til endringene.

Man må rett og slett se på et kart.

Ser vi på kart i Tyskland, er alltid Tyskland i sentrum.

Plasser kartets sentrum i Nord-Norge.

Hvis du ser til høyre, kan du se -

- at det åpner seg en skipslei hele veien fra Vladivostok til Murmansk.

Den andre veien er det stadig mer åpent vann fra Canada til Alaska.

Det er helt annerledes enn tidligere. Da jeg var ung, -

- kom ikke den sterkeste isbryter gjennom store deler av året. Nå er det åpent.

Med varmere klima blir det enklere for supermaktene -

- å plassere ut krigsfly og -skip og annet militært utstyr i regionen.

Men om klimaet åpner for flere militærbaser og utnytting av naturressurser, -

- kan ikke omfanget og konsekvensene undervurderes.

Klimaendringer skaper et vakuum i Arktis -

- som supermaktene skynder seg å fylle med tung militærmakt.

Forrest i løypa i den nye kalde krigen ligger Russland.

Russland dekker halve området nord for polarsirkelen.

Det enorme området har vært beskyttet av is, og nå forsvinner den. Det er logisk -

- at Russland ønsker å øke kontrollen -

- og evnen til å beskytte regionen og hevde suverenitet der.

Men Russland ser også på kort og lang sikt nye trusler i området.

Den økte militære tilstedeværelsen innebærer nye baser -

- og modernisering av nedlagte fly-og rakettbaser fra den kalde krigen.

Russlands største marinestyrke er Nordflåten i Severomorsk.

Her har landets atomubåter base.

Nye ubåter er under bygging på skipsverftet i Severodvinsk.

Hele kystlinjen og øyene utenfor er dekket -

- av forsvarsinstallasjoner og anlegg for elektronisk krigføring.

Russland begynte nylig å bygge dronebaser langs hele den arktiske kystlinjen.

Mange nye anlegg ligger bare noen titalls kilometer fra USA -

- ved Beringstredet.

Professor Peter Roberts er tidligere marine-

offiser og nå ledende forsvarsanalytiker.

Det russiske forsvaret investerer i nordområdene. De har kanonstillinger -

- i stillehavsenden av Nordøstpassasjen. De har redningssentraler, -

- bataljoner som kan settes inn i krigføring

i Arktis. Det sender et politisk budskap, -

- men beskytter også viktige nasjonale interesser for Russland.

Russland mener at Arktis er en del av Russland.

Det tilhører ikke et globalt fellesskap.

De hadde en konkurransefordel her, især etter Sovjetunionens fall.

Da Vesten trakk seg tilbake, etterlot de seg et tomrom som russerne fylte.

Nå kontrollerer de 2/3 av landmassene i Arktis -

- og det meste av Nordishavet.

Nylig nådde krigen Arktis, da ukrainske droner -

- angrep russiske baser som utfører missilangrep mot Ukraina.

Hovedmålet har vært flybasen i Olenya. Derfra flyr TU95-bombefly -

- jevnlig sørover for å avfyre kryssermissiler mot Ukraina.

Russisk opprustning i Arktis begynte før invasjonen, -

- og årsaken har vært klimaendringene.

De påvirker dette området raskere enn noe annet sted.

Dr. Ella Gilbert er ekspert på issmelting i begge polområdene.

Vi vet at Arktis varmes opp svært raskt,

fire ganger så raskt som resten av planeten.

Det betyr at Arktis siden 2000 er blitt 1,5 grader varmere.

Det er en oppsiktsvekkende endring.

Hva skaper både den løpske oppvarmingen og det løpske våpenkappløpet?

Arktis varmes opp raskere enn resten av jorda på grunn av "arktisk forsterkning".

Det beskriver at i et uendret Arktis har vi -

- et hav dekket av flytende is som er lyst, hvitt og blankt.

Det reflekterer solas energi tilbake til verdensrommet.

Det holder Arktis og resten av jorda relativt kjølig.

Når vi mister isen i Arktis, -

- krymper isdekket, og mørkt vann kommer til syne.

Vannet absorberer varmen istedenfor å reflektere den, så havet blir varmere, -

- mer is smelter, og dermed forsterker prosessen seg selv. Alt løper løpsk.

Så isen krymper svært fort, og dermed varmes hele Arktis mye raskere opp.

Resultatet av oppvarmingen merkes allerede i resten av verden.

Havnivået stiger, og det er mer ekstremvær.

Men den umiddelbare virkningen for Arktis er at det blir isfrie somre innen ti år.

Og et isfritt Nordishav åpner en enorm skattkiste av verdifulle naturressurser.

I sin tur kan det få globalt katastrofale økonomiske og politiske følger.

Foran øynene våre endrer Arktis seg fra å være en urørt villmark -

- til et område med utbygging og utvinning av naturressurser.

Verden sliter med å følge med på endringene.

Ingen trodde isen ville smelte, så det er

få avtaler om hvem som får utnytte hva hvor.

Og i fraværet av robuste regelverk i Arktis -

- bygger verdens maktblokker opp det militære nærværet -

- i fall det skjøre diplomatiet skulle bryte sammen.

Hva er gevinstene som ligger bak opprustningen i Arktis?

Det er fossile drivstoff som olje og gass.

Men regionen er rik på mineraler som er helt sentrale for en global økonomi -

- basert på elektriske kjøretøy og fornybar energi.

Disse industriene har glupsk appetitt for metaller -

- som finnes i store mengder på havbunnen i Arktis.

Magnesium, niob og kobolt og såkalte sjeldne jordarter -

- som neodym, yttrium og dysprosium.

Økt militær spenning skyldes delvis liten tiltro til -

- at folkeretten kan løse uenigheter om retten til ressursene.

FNs havrettskonvensjon gir stater rett til å regulere -

- og utnytte havet og havbunnen opptil 200 nautiske mil utenfor kysten.

Det er kjent som en eksklusiv økonomisk sone.

Norge har en ekstra sone fordi landet har råderett over Svalbard.

Kompliserte kystlinjer har resultert i overlappende krav, -

- som for eksempel rundt Canada og Danmark, som administrerer Grønland.

Men Nordishavet er så svært at noen områder ikke dekkes av økonomiske soner.

Da blir det komplisert.

Her gir havrettskonvensjonen rettigheter til sjøbunnen -

- hvis sjøbunnen er en grunn forlengelse av landets kystlinje, eller kontinentalsokkel.

Russland hevder at Lomonosovryggen er en forlengelse av landets kontinentalsokkel.

Derfor har landet myndighet over sjøbunnen helt fram til Nordpolen.

I 2007 plantet Russland et titanflagg på havbunnen ved Nordpolen.

Andre land avviser kravet siden geologien er åpen for tolkninger.

Men Russlands krav opprettholdes, -

- og landet er blitt en forkjemper for havrettskonvensjonen.

En interessant følge er at Russland faktisk følger loven bokstavelig.

Så lenge den er i tråd med deres interesser, -

- kan vi forvente at det fortsetter. Men hva skjer hvis den ikke lenger er det?

Fram til da må Russland vise at landet respekterer andre lands økonomiske soner.

Og det er aller mest sensitivt når det gjelder fiske.

Dette er en russisk tråler som fisker ved Bjørnøya, -

- som ligger innenfor Norges økonomiske sone.

En av grunnene til at den er her, er at

fisk flytter seg på grunn av klimaendringer.

Større deler av Nordishavet er tilgjengelig for fiske nå.

Men når isen smelter og sjøen får mer lys, -

- øker mengden mikroorganismer og tiltrekker seg pelagisk fisk.

Pelagiske fiskearter lever nær havoverflata og er lette å fange.

Å holde øye med økningen i fisket i Norges økonomiske sone -

- og sikre en levedyktig bestand, er Kystvaktens ansvar.

Dette er KV Svalbard, en isbryter fra Kyst-

vakten som har kapasitet til å nå Nordpolen.

Den har oppdaget den russiske tråleren og et lasteskip -

- takket være sofistikerte sporingssystemer.

De gir mannskapet informasjon om all

utenlandsk aktivitet i den økonomiske sonen.

På broa sitter løytnant Bjørn Helge Småvollen.

På kartet her får vi informasjon fra AIS-satellitter -

- og fra VMS, som registrerer fiskefartøy.

Informasjonen kommer fra satellitter, landbaserte stasjoner, -

- fly og båter i området.

Som dere ser, har vi fiskefartøy på vestsiden av Bjørnøya.

Vi har olje-og gassvirksomhet i den norske økonomiske sonen.

Med all fiske-og oljevirksomheten i Barentsregionen blir det trangt.

Aktiviteten beveger seg lenger nord for hvert år som går, -

- fordi det blir stadig mindre is nord for Svalbard.

Aktiviteten er større nå enn for bare noen år siden.

Økt aktivitet gir Kystvakten mer arbeid -

- med å sikre at utenlandske fartøy følger norske regler.

Et inspeksjonsteam sendes om bord i den russiske tråleren.

Med økt internasjonal spenning er dette stadig mer sensitivt, -

- og begge parter er opptatt av at reglene følges.

Vel om bord begynner nordmennene inspeksjonen.

De undersøker om maskestørrelsen møter norske krav for å hindre overfiske.

Under dekk, der fisken behandles, sjekker de størrelsen på fisken -

- for å sikre at de ikke tas før de rekker å yngle.

Når tråleren er godkjent, går de videre til lasteskipet -

- som fiskekassene allerede lastes over i.

Lasteskipet vil frakte fisken til markeder -

- i Murmansk eller Velsen, antakelig.

Fisken er fanget i norske farvann.

Vi vil aldri få den inn til norske havner. Derfor inspiserer vi her ute -

- for å sjekke at uttaket av den norske arten er korrekt gjort.

Det er ikke bare russiske trålere som oftere

beveger seg inn i Norges økonomiske sone.

Kineserne kommer også, og de er, som

russerne, også interessert i mer enn fisken.

Kina har vært tydelig i sin strategi når det gjelder Arktis.

De har uttrykt nasjonale interesser. Det gjelder energisikkerhet.

De er interessert i olje, gass og sjeldne mineraler.

De er interessert i nordlige ferdselsruter og fisk.

Kina vil få enormt behov for proteiner siden kjøttilgangen vil bli for liten.

Landet har så godt som tømt Sør-Kina-havet og har gått videre til Stillehavet.

De vet at de må forflytte seg videre. Både Arktis og Antarktis -

- er uutnyttede ressurser for framtidige generasjoner. Derfor er Kina interessert.

Kina brøyter seg inn i arktisk politikk og hevder de er en nesten arktisk nasjon.

Landet har observatørstatus i Arktisk råd, -

- et forum for land og samfunn med territorier over polarsirkelen.

Men landet ligger over 2000 km fra området.

Kina bygger allerede flere isbrytere enn Russland og Vesten til sammen.

Som verdens største produsent av batterier, elbiler og vindturbiner -

- har landet enormt behov for mineraler og metaller fra Arktis.

Men de er mindre åpne om sine militære ambisjoner.

Kina har vært varsomme i sin omtale av Arktis.

Det har vært noen uheldige uttalelser, blant annet av kinesiske militære, -

- om Kinas ambisjoner i område. Men de har vært forsiktige.

Men man kan se at de styrker den polare kapasiteten.

Noe militær kapasitet, som ubåter, kan operere i polare strøk.

De vil absolutt ha kapasitet til å operere i disse områdene.

Kina er også interessert i en svært verdifull kommersiell ressurs.

Det er ingen fysisk vare, det er rett og slett mangelen på is, åpent vann -

- og utsikten til nye sjøruter lengst nord i verden.

I dag går hovedskipsruten mellom Kina og Europa -

- gjennom problemområder som Sør-Kina-havet og Suezkanalen.

Nordvestpassasjen er åpen om sommeren, men vanskelig å navigere i.

En direkte rute tvers over Nordpolen vil bli mulig -

- når isen i Arktis forsvinner helt om sommeren. Det er ikke mulig i dag.

Dermed gjenstår den nordlige sjøruten langs Russland, gjennom deres økonomiske sone.

Containerskip og bulkskip benytter i økende grad denne ruten -

- siden de kan bruke opptil to uker kortere tid.

Men Russland krever nå rett til å kontrollere og kreve gebyr for denne ruten.

De økonomiske og militære grensene tegnes om i samme takt som isen forsvinner.

Den nordlige sjøruten er interessant fordi det er en av de første rutene -

- som åpnes av både klimamessige og politiske årsaker.

Russland hevder at hele den nordlige sjøruten tilhører dem -

- og er under russisk jurisdiksjon.

Det betyr at det er russiske lover som gjelder.

Det omfatter, og dette er viktig, fire streder langs ruten -

- som blant annet USA anser for å være internasjonale streder.

Dermed har alle lov å passere.

Det er en av tvistene som kan bli langt mer aktuelle -

- etter som passasjene kan benyttes mer og blir interessante for flere aktører.

Nato vet at i en tid med store spenninger -

- kan slike juridiske tvister utvikle seg til militære konflikter.

Det beste ville vært om det var lav spenning i området.

Men om det ikke kan garanteres, og vi ser at både Kina og Russland -

- vil ha en prioritert posisjon der, -

- så er vi nødt til å øke vårt nærvær i nord.

Om spenningen kommer av skipsruter eller retten til naturressurser, -

- har klimaendringer og krigen i Ukraina ført til økt opprustning i Arktis.

Men hvordan ser maktbalansen ut? Er Vesten blitt tatt på senga?

Og hvordan bør Nato svare Russland?

Det er ingen tvil om at det er asymmetri -

- i militær kapasitet i Arktis til Russlands fordel.

Det er et område Russland har investert mye i, en viktig del av den russiske marinen.

Især den vestlige delen har en nøkkelrolle i Russlands atomavskrekkingspolitikk.

Og der kommer Nato halsende etter.

Ifølge Peter Roberts begynte Vesten å sakke bakut militært i Arktis -

- på grunn av feilaktig selvtilfredshet på slutten av den kalde krigen.

Vesten så ikke at Russland bygde seg opp igjen.

Man trodde at Russland ville kollapse, at det

var en sovende kjempe som ville forsvinne.

Det var nordmennene som i 2008 -

- begynte å se et økende russisk nærvær i nordområdene og Arktis.

De så på investeringer, utplassering av våpen, øvelser og utstyret som ble brukt.

Og de begynte å innse at det var helt nødvendig med et motsvar.

Natos respons tok fart, -

- og det hastet enda mer etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Natos tidligere stabssjef Joachim Rühle tviler ikke på -

- at Vesten ikke kan la en liknende glipp skje igjen.

I de siste årene har Russland rustet opp havner, flyplasser -

- og militær kapasitet i nordområdene og Arktis.

Vi svarer gradvis på dette.

Å holde øye med russisk militær aktivitet er avgjørende for Natos forsvar -

- og å forebygge spenninger før de utvikler seg til å bli konflikter.

Dette er ryggraden i Natos arktiske overvåkings-og etterretningsstrategi.

E-3 Early Warning Aircraft, eller Awac.

De er så viktige at de er de eneste militære

ressursene Nato eier og drifter selv, -

- istedenfor at de stilles til disposisjon av enkelte medlemsland.

Natos E-3 er unik både når det gjelder drift og kapasitet.

Dette E-3-flyet forberedes til et oppdrag -

- fra støttebasen på Ørland i Norge.

Mannskapet brifes for det ti timer lange overvåkings-og etterretningstoktet.

God morgen, alle sammen. Det er kaptein Deramo.

Jeg er offiser for Natos Awac i Geilenkirchen og skal brife dere i dag.

Flytiden blir fra 13.15 til 14.00...

E-3 er en versjon av Boeing 707, og flyskroget er over 40 år gammelt.

Men oppgraderinger har gjort det til et av verdens mest avanserte overvåkingsfly.

I E-3 A skal vi foreta selvforsvar under tilbaketrekning.

Det er kjent som nødstengning...

26 Taxi Charlie 10 Yankee...

Flyet blir ikke operert av ett nasjonalt luftvåpen, så mannskapet er flernasjonalt.

Flygningen har personell fra åtte land, blant annet Tyskland, USA, Italia, -

- Nederland og Hellas.

Mannskapet kan overvåke aktivitet til sjøs og i lufta -

- samt kommunikasjon over 300 000 kvadratkilometer.

Oppgaven er klar.

Nato drifter for tiden 14 Awac-fly.

Men med økt behov for nærvær i Ukraina blir arbeidet i Arktis støttet -

- av liknende Awac-kapasitet fra USA og Storbritannia.

E-3s primære rolle i fredstid er å overvåke og samle etterretning.

Men det er utstyrt for å kunne fungere som et kommandosenter ved krig.

Med økt spenning i Arktis blir rollene stadig mer uklare.

Når så mange Nato-luftstyrker bidrar til å forsvare Arktis, -

- har Natos E-3-fly en stadig viktigere rolle som jagerfly-kommando i lufta.

USA, Canada, Norge, Sverige og Finland har arktiske operasjonsbaser.

De sender jevnlig ut jagerfly for å avskjære

russiske fly og teste Natos forsvarsevne.

Koordinering av slik multinasjonal aktivitet

gjøres best med et E-3-fly over Arktis.

En av de fire arktiske jagerflybasene er Keflavik på Island, og den er helt unik.

Bunkerne på Keflavik stammer fra den kalde krigen.

De sto forlatt i mange år etter Sovjetunionens fall.

I en stadig farligere verden blir de nå brukt av Natos avskjæringsfly.

Men disse F-35-flyene tilhører ikke Island.

I motsetning til andre Nato-land har Island faktisk ikke eget forsvar.

Med under en million innbyggere har de ikke råd til et eget luftforsvar.

Så andre Nato-styrker bidrar i alliansens jagerflydekning i Arktis.

Operasjonen kalles NATO Air Policing og går på rundgang-

- mellom styrker fra land som Italia, Frankrike, Tyskland og Portugal.

Her er det det norske luftvåpenet som tar til vingene.

Operasjonen ledes av oberstløytnant Trond Haugen.

Norge er her for å støtte Natos innsats for å overvåke nordområdene.

Vi har et Air Policing-oppdrag, noe som innebærer at vi er i første linje -

- hvis noen krenker luftrommet over Island og nordområdene.

Oppdraget pågår akkurat nå. Vi har to F-35-fly stasjonert i Nord-Norge også.

De responderer først hvis fly kommer denne veien fra Russland.

På et tidspunkt flyr de som regel nordover og deretter vestover.

Da kan vi overta derfra, fra Island.

Det er bare to fly som er i beredskap, men de har full kapasitet -

- med både raketter og kanoner. Det er et skarpt oppdrag.

Vi skal selvsagt ikke få en situasjon til å eskalere.

Vårt mål er å vise Natos nærvær -

- og vise at Nato står sammen om å opprettholde nærvær i nordområdene.

Islands utenriksminister Thórdís Kolbrún er ikke i tvil om verdien av oppdraget.

Vi er svært takknemlige for at luftrommet patruljeres.

Vi er svært takknemlige for at våre norske venner er her i dag.

Det påvirker Islands sikkerhet, -

- men det påvirker også sikkerheten i Nord-Atlanteren.

Det fungerer selvsagt som avskrekking at luftrommet patruljeres.

Det viser Natos forsvarsevne og engasjement.

Uten det ville vi vært langt mer sårbare.

Selv om styrken består av bare to fly, er Haugen entusiastisk over F-35 -

- og flyets evner til å dekke områdene så langt nord.

Det er flott. Jeg fløy F-16 tidligere, og det var også et artig fly.

Men F-35 er en helt ny verden.

Man har lengre sikt, hører bedre og har bedre beslutningsgrunnlag i cockpit.

Det er et flott utgangspunkt. Man bør også huske at F-35 har lang rekkevidde.

Vi skal takle trusler på avstand. Vi skal ikke gå for nær andre fly.

Vi kan det også, men vi skal operere på avstand. De oppdager oss ikke.

Luftforsvar krever omfattende logistikkstøtte, selv for bare to fly.

Vi har rundt hundre personer i sving på Keflavik.

Vi er integrert med islandsk kystvakt, de er vårt vertskap.

Vi har med oss vedlikeholdspersonell. Det er et avansert jetfly, -

- så det kreves ulik kompetanse for å holde det ved like.

Det er mange folk som jobber med flyet for at det skal være klart døgnet rundt.

I tillegg har vi sikkerhetsfolk, et eget vaktlag, -

- samt støttepersonell, så totalt er vi 100 stykker.

Island har en helt sentral plassering i Nord-

Atlanteren og er kritisk for Natos strategi.

Russlands største marinestyrke og dets atomubåter -

- er stasjonert i Murmansk på Kolahalvøya.

Adkomsten til Vest-Europa går gjennom "Grønland, Island, Storbritannia-gapet".

For meg som tjenestegjorde i tolv år under den kalde krigen, -

- var "Grønland, Island, Storbritannia-gapet" viktig.

Hvis motstanderens styrker kom gjennom dette gapet, -

- var det fri bane til Atlanterhavet, som var hjørnesteinen i Natos forsvar.

Hvis ubåter og skip kommer seg usett gjennom den veien, -

- er både sjøforsvaret og handelsflåten i fare.

Dette har overhodet ikke forandret seg, -

- og det er enda farligere med et mer aggressivt Russland.

De arktiske havområdene er ubåtenes tumleplass.

Under den kalde krigen brukte begge parter den ubegrensede plassen under isen -

- som gjemmested for atomvåpenarsenaler. Det gjør de nok ennå.

Men nå lurer nye farer. Det som opptar Vesten mest, er faren for sabotasje -

- av kritisk infrastruktur som ligger spredd rundt i Nordsjøen.

Olje-og gassinstallasjoner synes best, men det er fiberoptiske kabler -

- og telekabler på havbunnen som holder verden i gang.

Russiske trusler mot kritisk infrastruktur er ikke noe nytt. De har tenkt lenge -

- at kritisk infrastruktur må angripes tidlig i konflikt, og det er logisk.

De vil undergrave en stats normale funksjoner.

Russland har kartlagt kritisk infrastruktur både på havbunnen -

- og på land i flere Nato-land, blant annet i Norge.

Russland har også utviklet angrepsmetoder.

Især Gugi, departementet for dyphavsforskning,

som holder til i Severodvinsk.

Natos respons har vært å spore russiske ubåter -

- når de forlater basene, mens de er enkle å lokalisere.

Nøkkelkomponenten er ubåtjegeren Nansen-fregatten i den norske marinen.

Dette er fregatten "Thor Heyerdahl", og kaptein er Daniel Thomassen.

Nansen-fregatten kan brukes i mange oppdrag -

- og er laget for operasjoner verden rundt, noe den har vært på mange ganger.

Den har sofistikerte systemer som kan brukes i alle typer krigføring.

Antiubåtkrigføring er en sentral oppgave.

Effektiv antiubåtkrigføring er en samarbeidsinnsats -

- mellom flere overflatefartøy og helst luftbårne sensorer.

Dette skipet har sonarsystemer for å oppdage ubåter, -

- en sonar på skroget i tillegg til en tauet sonar.

Det blir rapportert økt ubåtaktivitet. Jeg kan ikke være mer spesifikk.

Men generelt er det norske forsvaret aktivt ute og overvåker -

- aktivitet på vannflaten, i lufta og under vann.

Dette er "Thor Heyerdahl" s tauede sonar som settes ut fra akterstavnen.

Ansvarlig for å samle og analysere data er etterretningsoffiser Raymond Korshaugen.

Fregattene har mulighet til å overvåke -

- i lufta, på vannflaten og til en viss grad under vann.

Hovedsystemet for undervannsovervåking er sonaren. Dette skipet har en tauet sonar.

Den er der for å danne et bilde av havområdet -

- så øverstkommanderende og hele skipet vet hva som beveger seg under oss.

I motsetning til KV Svalbard er ikke dette en isbryter.

Men likevel opererer den langt inne i Nordishavet.

Orlogskaptein Thomassen erkjenner at farvannet er krevende.

Det norske forsvaret opererer i nordområdene daglig.

Det er det vi er vant til og trent for.

Men området kan være svært utfordrende med høye bølger, -

- redusert tilgang til infrastruktur og enorme avstander.

Det kan være mørkt og isete forhold.

Man må være oppmerksom på hvor utfordrende farvannet er.

Med sin enorme økonomiske sone som strekker seg fra kysten på fastlandet -

- og rundt øyene i nord har Norge en avgjørende rolle -

- i arktisk sikkerhet både i lufta og på sjøen.

Men Norge har også, sammen med Finland, ansvar for Natos grense mot Russland.

I Norge krysser nesten 200 km av frontlinjen

utilgjengelig terreng i nordområdene.

Det er bare én vei over grensen, og den er stengt etter at Russland invaderte Ukraina.

Herfra til havet går grensen langs Pasvikelva.

Lite avslører at elva markerer en geopolitisk avgrunn.

På hver sin side av dalen ligger landenes vaktposter.

Det er uvanlig for et så strategisk viktig punkt at soldatene er unge rekrutter -

- som avtjener et års verneplikt.

De støttes av regulære styrker lenger inne på norsk territorium.

Men denne delen av Natos arktiske frontlinje

voktes av studenter og avgangselever, -

- om enn godt opplært og motiverte. Lagfører Emma Nicolaisen, 21 år, -

- synes det er trygt at erfarne soldater ikke er langt unna.

De er tilgjengelige døgnet rundt hvis vi trenger hjelp eller lurer på noe.

Og de kommer ut hit og sjekker at alt er i orden.

Siden hun patruljerer grensen, ser hun stadig soldatene -

- en kilometer unna på andre siden av elva.

Vi er veldig nær folkene på den andre siden.

Før jeg kom hit, lurte jeg på hvordan de var.

Men nå som jeg er her, ser jeg at vi ikke er så ulike.

Vi gjør liknende ting, og de virker veldig vanlige.

Etter at Russland invaderte Ukraina i 2022, bestemte Sverige og Finland seg -

- for å oppgi sin nøytralitet og søkte om medlemskap i Nato.

De ble godkjent av de 30 medlemsstatene, først Finland i 2023, -

- og så Sverige i 2024.

Det ga en av de viktigste justeringene i militær likevekt i nordområdet.

På en Nato-øvelse i nord nylig sa den svenske forsvarsministeren -

- at medlemskapet er en klar fordel.

Alliansen gjør Sverige tryggere og Nato sterkere.

Det er noe jeg har jobbet for i flere tiår.

Det føles naturlig å være her i Nord-Finland.

Sverige, Finland og Norge samarbeider tett i området -

- for å opprettholde vår unike forsvarsevne her.

Og for sikre at Natos agenda for avskrekking og forsvar er sterk.

Da Finland ble medlem, fikk alliansen over natta -

- ansvar for en over 1300 kilometer lang grense mot Russland.

Hvordan vil Russland reagere på det, hva blir den militære effekten?

Hva vil de tenke om omorganisering av forsvarsstyrker?

Akkurat nå har de få muligheter, siden de har fullt opp i Ukraina -

- og de konvensjonelle styrkene er svekket. Men de har ambisiøse opprustningsplaner.

Hvis de klarer å komme dit de vil, vil vi få se -

- en massiv Sovjet-liknende hær langs hele grensen mot Nato.

Store deler av grensen er ubevoktet siden terrenget er uframkommelig.

Det finske forsvaret har spesialisert seg på langdistanseartilleri.

Jukka Kopra sitter i Finlands forsvarskomité

og mener Finland har mye å bidra med i Nato.

Vi har verdens beste ferdigheter når det gjelder arktisk krigføring.

Derfor kan vi ha et utmerket Nato-senter -

- som er spesialtilpasset arktisk krigføring, og som kan bruke feltartilleri.

Vi kan vise andre Nato-land hvordan det kan brukes i disse områdene.

Dette er Jukka Kopras visjon i aksjon. En amerikansk artillerienhet -

- som trener sammen med finske og britiske styrker i Nord-Finland.

I en skytepause sier alle parter at slik trening -

- betyr at kapasiteten for å hindre en russisk invasjon stadig forbedres.

Det viser seg å være mer presist enn vi håpet, selv om vi har brukt -

- mer tid enn ventet. Vi er likevel blitt raskere i løpet av øvelsen.

Det har vært fordelaktig for alle å se hvordan våpenresponsen er.

Vi kommer til å gjenta dette, det har gitt store fordeler.

Vi har lært mye på kort tid. Gjentas det om et år, vil vi være langt mer effektive.

Nordlige breddegrader gir nye utfordringer til styrker -

- som tidligere har blitt brukt i Afghanistan.

USAs marinekorps' andre ekspedisjonsstyrke spesialiserer seg på rask utplassering -

- og etablering av midlertidige kommandosentre som dette.

Oberstløytnant Benjamin Davenport leder senteret.

Et av hovedproblemene er kommunikasjon.

På den sørlige halvkule er det enkelt å kommunisere via satellitt.

Men så langt nord er det vanskeligere å få kontakt med satellittene -

- på grunn av atmosfæriske forhold. Derfor tester vi ulike muligheter -

- som HF-radio, synslinje-kommunikasjon eller videresending via droner.

Dette er noe vi bruker i nord siden vi ikke kan være avhengige av -

- enkle kommunikasjonsmetoder som satellitt eller radio.

Teknologi for krigføring i Arktis utvikles raskt.

Russerne har hypersoniske missiler som kan skytes ut av flåten nord for polarsirkelen.

Nato ruster opp i nord delvis takket være de nye medlemmene Sverige og Finland.

Framtida er usikker, men de som studerer og

skaper politikk i regionen, enes om to ting:

Fred avhenger av at alle stater forplikter seg til en regelbasert verdensorden, -

- selv om det virker fjernt etter invasjonen av Ukraina.

Dessuten øker faren for konflikt i og med klimaendringene, -

- og fred er også avhengig av reduserte klimagassutslipp.

Det er flere måter å koble endringene i Arktis til klimagassutslipp -

- fra menneskelig aktivitet på. Det kommer fra en lang rekke beviser.

Vi kan se på flere hundre millioner år gamle iskjerner -

- og måle CO2 og andre drivhusgasser for å forstå prosessene.

Vi kan gjøre eksperimenter med et endret og uendret Arktis for å se forskjellen.

Menneskelig aktivitet innebærer enorm forskjell.

Observasjonene stemmer helt med menneskelig aktivitet. Fjerner vi den, stemmer de ikke.

Men hvis verden ikke reduserer utslippene, når tror forskerne at Arktis blir isfritt?

Den første sommeren havområdene i Arktis blir fullstendig isfrie, -

- det vil si at de har under en million

kvadratkilometer is, kan komme de neste tiårene.

Det beste anslaget er et sted mellom 2030 og 2050.

Kanskje 2040. Det er fremdeles mye som er usikkert rundt når det vil skje.

For øyeblikket er invasjonen av Ukraina den største kilden til konflikt.

Peter Roberts frykter at Vesten ikke er forberedt på krig -

- i en ny og mindre regelbasert verdensorden.

Russland, Kina og Iran definerer ikke situasjonen -

- som enten krig eller fred, men som ulike grader av konflikt.

For dem er det aldri fred. De ser verden med helt andre øyne enn oss.

Det er problemet når det gjelder krig og politikernes verdensforståelse.

De aller fleste militære ledere forstår fremdeles ikke -

- at resten av verden ikke kommer til å slåss på den måten de vil.

På Institutt for forsvarsstudier i Norge ser Katarzyna Zysk -

- at den etablerte verdensordenen er under press -

- på grunn av kombinasjonen av

klimaendringene i Arktis og krigen i Ukraina.

Verdenssamfunnet bør bekymre seg for issmeltingen i Arktis.

Vi har et femte havområde som er i ferd med å åpne seg, og det vil bli brukt.

Det er interesse for mineraler og metaller.

Flere typer biologiske ressurser også.

Vi har mulige strategisk viktige

ferdselsårer, og det vil oppstå rivalisering.

Især om dynamikken kobles til sammenstøt og konflikter i andre regioner.

Det er det vi ser i dag, med krigen i Ukraina.

Krigen har smittet over på Arktis.

Dynamikken vil gå begge veier. Det som skjer i Arktis, blir ikke værende der.

Faren for øyeblikket er at Moskva anser at det ikke er fred mellom dem og Nato.

At noen i Moskva vil si at landet er i krig med Nato, at det hersker ufred.

Jeg tror at vi vil få se mer konflikt og militær aktivitet -

- i nordområdene og Arktis de neste fem årene, og at liv vil gå tapt.