Original subtitles

Hvis du som menneske har det i deg å se og kjenne det som er vakkert og godt og

pænt, og visse begeitring for det.

Hvis du som menneske har det i deg å se og kjenne en urett og reagere på det.

Hvis du som menneske har det i deg å se og kjenne det som er ondt, og ta avstand

fra det, sånn til hverandre.

Noen veldig fine ord, da.

Men hvorfor er det ubehagelig?

Men det var ikke det han sa som var ubehagelig.

Det begynte jo veldig fint på at han så på meg og sa dette.

Så gikk det fra å føles veldig fint til å bli sånn dunkelt og ubehagelig.

Det er rart for jeg pleier ikke å huske det jeg drømmer om. Men dette husker jeg

veldig detaljert. Det er akkurat som det sitter i kroppen.

Ikke helt slipp.

Men det er jo ubehagelig.

Men er du opptatt av David Bauer? Nei, det er jo ikke det hele tatt.

Ikke helt annet.

Jeg vet ikke om det var David Bowie som sa disse tingene.

Det begynte med at jeg kom ut av båsen på toalettdolen.

Han stod der og vasket hendene. Han så på meg i speilet.

Vi fikk blikkontakt.

Han smilte og sa noe i den døren.

Først visste jeg ikke ...

Først trodde jeg det var Gud.

Og så trodde jeg hun var Anne -Frid Lingstad fra ABBA.

Men så stod det klart for meg at det var David Bowie.

Men han lukket hendene først? Det forandrer seg. Det er rart på

drømmene at det forandrer seg.

Han dikter videre for å fylle inn hullene.

Nei, men nå, jeg ser liksom bare for meg David Bowie, men om han vasket hendene,

eller om han stod i mobiltelefonen, det vet jeg ikke.

Men, så så han på meg, og så smilte han, og så snudde han seg litt mot meg, kom

han mot meg, og så hoppet det frem.

Nei.

Nei, nei, hæ?

Hvorfor sier du det?

Nei, det var liksom noe med blikken, som var...

Det var så rolig, fast og vennlig. Jeg fulgte omsorg. Jeg kunne slippe alle

bekymringer.

Herfra var det han som skulle ta ansvar.

Det var så deilig.

Da han kom mot meg, gikk det opp for meg at han ... Han så på

meg som om jeg var en jeg ikke kjente helt igjen.

Jeg kjente ikke igjen meg selv i blikken, skjønner du?

Nei, jeg vet ikke helt.

Nei.

Jeg skjønner først, jeg skjønner ikke selv engang, men... Men hvem var det han

så på deg, sånn? Nei, det er det jeg tror han så på meg, at som om jeg var en

dame.

Og da... Så sa han hei, eller han sang egentlig det hei, sånn... Hello, you!

Så sang jeg hei tilbake.

Da var stemmen min veldig rar, men det gjorde ingenting.

I den drømmen følte jeg at det gikk fra å være ordentlig frigjørende

for meg, til å bli helt sånn ... Ubehagelig?

Det er rart at han så på deg som om du var en dame.

Var det noe seksuelt?

Når du sier sånt, vet jeg ikke.

Jeg har jo aldri tenkt ... på hvordan det skulle være å ha et annet kjønn.

Jeg har aldri følt noe tiltrekning til menn, eller nei, det, nei.

Nei, det kan jo også like være det, sånn helt utdannet blå, uten at du har tenkt

på det før.

Nei, det kan du vel ikke tro det?

Ja, det tror jeg.

Ellers... Nei, jeg tror du... Nei, jeg vet ikke om jeg skal si dette her,

Hva da?

Nei, for jeg hadde seks med en mann i børn.

Hadde du det?

I går?

En kunde som var hjemme og feide pipa hans.

Vi var ferdig med å feide pipa.

Terje og jeg. Og så hadde Terje dratt.

Så sto jeg inn på kjøkkenet til denne fyren og pratet med han. For vi fant

sprekker i pipa.

Men ja, så spurte han om jeg ville ha sex med han.

Jeg trodde først jeg hadde hørt feil, men så gjentok han det.

Jeg ble overrasket.

Jeg begynte bare å le.

Så sa jeg jo nei, selvfølgelig. Nei, takk, heller ikke takk.

Jeg kunne ikke bli sint heller. Jeg var så helt utvandret

blå. Jeg var helt koko.

Så nei, så går jeg ut på gata.

Og så tenkte jeg litt på det, og så går jeg igjen.

Og så hadde du sex med han?

Ja.

Oi. Ja, ok.

Det er... Jeg ble litt sjokket.

Jeg vet ikke, jeg vet ikke at du var homo.

For du har jo aldri snakket om... Eller har du det?

Nei, nei, nei. Det er ikke homo. Det vil jeg ikke. Det er jeg ikke sikker på.

Det har aldri vært noe sånt før.

Det var første gang.

Hvorfor gjorde du det da?

Det verste er at jeg vet ikke.

Men jeg tror det var noe med måten han så på meg. Jeg tror ikke jeg har opplevd

at noen har sett på meg på den måten.

At jeg har lyst på meg helt skamløst.

Ja, det er blikket, jeg vet ikke.

Det var nok ikke akkurat sånn blikk han så på meg med i den drømmen.

Nei, det var ikke det.

Du blir jo helt fattig ut. Det er jo ikke meningen din.

Men var det med kunde?

Ja, for det går jo ikke.

Du skjønner det? Du kan ikke ligge med folk der hjemme og inspisere people.

Ja, jeg vet ikke hva jeg... Men hvordan var det? Var det ikke rart?

Jo, det var noe helt annet.

Nei, det var deilig, altså. Det var... Det var en... Litt sånn overveldende

godt, det må jeg si, det.

Nei, du er jo helt brydd. Du beklager det. Nei... Ja, men jeg skjønner det.

er jo litt mye.

Ja, det er litt mye, men... Nei, jeg tenker jo bare at det er... Eller jeg

tenker jo mye... Jeg vet ikke helt hva jeg tenker, men... Men kjønnssykdommer

sånt, du var ikke redd for det? Nei, jeg brukte kondom da, var det han.

For han... Ja...

Ja, men er ikke det heller vondt?

Kanskje litt, men nei, det var mest... Det var en veldig spesiell følelse.

Ja, så nå er du... Hva da?

Homo? Nei, det er ikke sånn at jeg har tenkt å gjøre dette igjen.

Men det var bare fint, på en måte.

Og så bare føle på det at det var en vildt fremmed mann som ville ha meg på

måten. Og bare overgi meg til det.

Nei, du.

Beklager. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle si dette her. For det er

jo litt... Nei, det er rart med det.

Jeg har ikke opplevd noe sånt før.

Men det var liksom...

kjent personelt, på en måte, for meg da.

Så jeg har litt behov for å prate om det, men jeg har ikke noen andre å prate

med om dette enn meg.

Og kona min, selvfølgelig.

Du har ikke sagt det til henne?

Jo, jeg fortalte om det en gang jeg kom hjem.

Gjorde du det?

Ja. Hva sa hun da?

Nei, hun ble overrasket.

Eller forundret.

Men det ble jo jeg også.

Jeg ble egentlig helt sånn omtomlet.

Litt sånn i kroppen da.

Nei, vi pratet jo om det da, men...

Jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg hadde gjort det.

Jeg har ikke noen forklaring på det.

Ble du ikke lei seg?

Sint?

Nei, jeg lurte på om jeg hadde gjort det før.

Det visste jeg nok, men jeg hadde jo sagt det til ham.

Jeg har ikke noe mer å si.

Hva har du å si?

Du har jo vært utråd her.

Å, som en mann? Det er jo ikke rart hvis hun hadde reagert på det, eller kastet

det ut for noen slags skyld. Men utro, tenker du det?

Nei, det var jo bare sex. Det er jo ikke det jeg tenker på som utroskap. Altså,

jeg tenker ikke på det... Nei, det er ikke det jeg tenker på som utroskap. Det

er jo ikke sex, da.

Hva er det, da? Nei, det er jo mye innleder et forhold til noen, er det

det? Nei, uten å si det.

Nå er det mye rart her, nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si.

Nei, men du hører jo det selv.

Du har hatt sex, og du har hatt sex med en mann.

Forteller du dette som det var bare noe som skjedde helt ut av det blå?

Det er jo ikke... Du må jo ha tenkt på at det er før. Du må jo ha følt deg

tiltrukket av menn. Dette er ikke noe man bare gjør.

Jeg vet ikke hva man gjør. Jeg har aldri følt på at det er før.

Men jeg har ikke vært noe redd for det heller. Jeg er ikke skeptisk til

homofili.

Nei, aldri.

Jeg har ikke vært noe tiltrukket av menn.

Jeg føler ikke at jeg er det nå.

Så... Nå skal du ha mer kaffe.

Nei, takk.

Hva er det?

Jeg ble litt satt ut, jeg må si.

Jeg har liksom trodd at jeg kjente deg.

Ja, men du gjør jo det, da.

Jeg har ikke forandret meg nå, selv om jeg er død.

Jeg håper ikke at du tenker det.

Jeg angrer på at jeg sa det.

Nei, du må fortelle det. Vi er venner.

Du må si hvordan du har det, men... Nei, jeg bare... Jeg er... Du er helt

grensløs, og jeg er klart.

Du snakker med en som var flau for å gå ved siden av kona sin da vi var gravid

for å være redd for at folk skulle skjønne at vi hadde ligget med

Mener du det at jeg er helt grenseløs?

Grenser, ja. Hvilke grenser for hva jeg kan gjøre?

Mener du det at jeg er helt grenseløs?

Nei, jeg mener ingenting om det, egentlig.

Har du flere oppdraget i dag, eller? Ja, jeg har to.

Ja, for jeg skulle egentlig gått litt før i dag, for jeg har sånn... Ja, det

også rart.

For det var jo den drømmen, ikke sant? Og så var jeg etter alt med stemmen min.

Hører du det, at den er annerledes?

Ja, det var litt helt, eller?

Nei, det er mer at det ligger et annet stemme i deg.

Og jeg snakker så... Jeg blir så kremt hele tiden når jeg synger.

Når du synger?

Synger du som jeg?

Ja, ja, ja, du er med i det koret. Ja,

det er jo det, ikke sant?

Og da, nå skal vi ha...

Da er det meningen at jeg skal synge solo.

Nå skal jeg til stemmepedagog, som dirigenten hadde ventet meg til.

Så skal jeg hente Klaus.

Først er det stemmepedagog, så er det skorpsøving.

Nå fikk vi ikke snakket mer om drømmen din. Nei, det var ikke så mye mer å si

om.

Hva er det koncerten er?

Det er på lørdag.

Ja, det er litt spesielle greier.

Jeg synes hun er veldig... Jeg tror hun er flink.

Men hun vil liksom at vi skal synge litt sånn andre ting, litt sånn

eksperimentelt.

Er det noe man kan komme og høre på, eller?

Ja, det tror jeg ikke det er noe for deg.

Det er vel i så fall opp til meg å finne ut av det. Jo, ja, det er åpent for

alle. Du ville helst ikke at jeg skal komme, eller?

Jo. Hvis du vil det, da er du i hvert fall avlart.

Nei, det er... Jeg bare tenkte den...

Ja,

det med den drømmen. Jeg vil egentlig kanskje ikke at du forteller det til

andre. Nei, nei, nei.

Jeg sier ikke noe om det.

Men det gjelder egentlig det jeg har fortelt også.

Men jeg regner ikke så mye at du holder det for deg selv.

Nei, selvfølgelig.

Vi ses på søndag morgen, da. Ja, ja.

Halv ni?

Halv ni.

Har du jobbet hjemmefra i dag, eller? Jeg dro hjem etter lunsj.

Så jeg har vært litt ute og haget nå.

Åja, så bra.

Ja, er du klar for plantasjen? Har du sjekket hva det er for fru og sånt?

Ja, det er noen blomkart og noen lupiner og så.

Det ligger sikkert noe i den der kappa under benken, tror jeg.

Nei, det er ikke noe i den.

Men er ungen hjemme, eller? Jeg tenkte kanskje vi kunne spite middag på, ikke

jeg? Skal vi bare dusje og barbere meg, så kan vi dra? Har du ikke dusjet på

jobben? Nei, jeg er fort av å hjemme.

Ja, det er unge. De kommer hjem snart.

De ringte for rettene fra skolen i dag.

Nå? Hvorfor det? Ja, eller rett før du kom. Det er tydelig at han Petter har

gått rundt og spurt de andre i klassen. Han var foreldren deres tjener.

Ja, de likte det ikke da.

Nei, det er vel noen foreldre som har klaget oss nå.

Men du... Det du fortalte i går...

Jeg klarer ikke å slippe det.

Nei?

Jeg var nok mer fattig uten jeg skjønte det.

Det var etterhånden den måten du fortalte på, sånn vekt og greit, liksom.

Som noen gladighet.

Gladighet?

Nei, det var jo mer det at jeg følte meg litt tomt om det.

Jeg visste i hvert fall ikke hvordan jeg skulle reagere, men nå har jeg gått og

tenkt på det her i hele dag.

Og... Nei, du har vært utrolig, liksom.

Men mann, det... At jeg bare skal være sånn greit, det... Det føles i hvert

ikke greit for meg.

Når jeg går og tenker på det nå, akkurat som det går i bølger i det ene

øyeblikket, så tenker jeg om OK, liksom.

Nette øyeblikket, så bare... Griner jeg.

Jeg er egentlig bare grått i hele... Nei, men... Du... Du...

Jeg vil jo ikke at det skal bli sånn.

Du.

Nei, jeg skjønner at du ble satt ut.

Jeg gjorde noe som jeg ikke har gjort før.

Ja, det var jo helt uten at du visste det.

Men jeg ble satt ut av det selv.

Hva da?

Nei, for jeg hadde jo aldri trodd at jeg...

Men så gjorde jeg det bare.

Men jeg tenkte ikke at jeg var utro.

Ikke det hele tatt. Det tenkte jeg ikke at jeg hadde vært heller. Men var det

bare utro da, liksom?

Nei, men jeg fortalte det med en gang. Jeg dro rett hjem og fortalte det.

da er det bare greit å være utro. Så lenge du forteller det med en gang, det

jo... Nei, men jeg tenkte at jeg var utro.

Da er det... Det handler jo om å prøve å skjule noe. Ja, vel, men jeg har gått

og tenkt på det her hele dagen, og jeg skjønner ingenting.

Hvordan kunne du gjøre det?

Nei, jeg... Jeg vet ikke.

Og så lurer jeg på om du... Er du homo, liksom?

Nei. Er du sikker? Ja.

For jeg kan ikke skjønne annet. Du må jo være det.

Men... Du...

Jeg er jo ikke alkis, bare fordi jeg har tatt min første øl.

Jeg er jo ikke det.

Og så lurer jeg egentlig på om du fortsatt er glad i meg, og om du

være sammen med meg.

Ja, selvfølgelig vil jeg det.

Det som skjedde, det har ikke noe med det å gjøre.

Jeg er jo... Så jeg elsker deg jo.

Det er jo ingen som jeg elsker sånn som deg. Jeg har aldri vært så glad i noe

noen ganger.

Aldri hatt det så bra med noen.

Hvorfor går det å ha sex med andre?

Og en mann. Det er jo helt... Jeg skjønner ingenting.

Hvordan kunne man gjøre det?

Det høres kanskje rart ut for deg, men for meg...

så har ikke det noe med hverandre å gjøre. Jeg hadde ikke sex med han fordi

er mindre glad i deg.

Og jeg tenker jo ikke at kjærligheten mellom oss, den kan jo ikke reduseres

bare å handle om det å ikke ha sex med andre.

Eller?

Eller det er kanskje sånn?

Jeg hører jo når jeg sier det høyt at det er kanskje sånn, men jeg har tenkt

helt gærent, ja.

Men jeg lurer jo på hva det var som fikk deg til å gjøre det her.

Nei, jeg ble opppissa da.

Jeg fikk lyst. Du fikk lyst på han?

Ja.

Ja,

jeg merket det kanskje litt da vi stod og pratet.

Jeg forklarte noen sprekken i pipa.

Nei, så...

Så føler jeg litt at han står og ser på meg.

På kroppen min.

Og så spurte han rett ut om vi skulle ha stekt.

Jeg sa jo nei med en gang, men da jeg fikk komme ut og fikk summe meg litt, så

jeg merket jo det. Jeg var jo egentlig veldig oppisset.

Og så, ja.

Ja, så det.

Jeg skjønner ingenting.

Nå er det så mye her.

Du sier at det ikke var uttrykk av at du bare var feks, og at det ikke har noe

med oss å gjøre.

Hvis det hadde vært en dame, ville du tenkt på det på den måten?

Nei, det vet jeg ikke.

Nei, jeg tror ikke det.

Nei, jeg vil det helt sikkert ikke.

Men dette her var noe helt annerledes.

Det at han så på meg som en som kunne tenke seg å begynne sex med han.

Det ble du myggret av?

Likte du det, eller?

Ja, eller... Ja, det var jo litt deilig.

Ja, ja, det var jo det.

Men da tenkte du ikke på meg.

Nei, jeg gjorde ikke det.

For å være helt ærlig. Men du kan jo ikke gå rundt og ha sex med alle folk du

får lyst på. Det går jo ikke.

Eller, det kan jo gjennomgå, men... Men, ja, ja.

Ja, ja.

Jeg har jo ikke det.

Dette her har jo aldri skjedd før.

Nei. Det vet du jo.

Dette er helt berømt.

Hva skal du gjøre?

Jeg vet ikke.

Jeg går på kontoret og jobber litt grann etter.

Du burde gå og vaske deg.

Du, jeg tenkte på å starte en YouTube -kanal.

Hva tenker du om det?

Nei, for det blir ingenting.

Hvorfor vil du det?

Jeg føler ikke at jeg har gode nok karakterer.

Nå bryr jeg meg om fem minutter.

Ja, men jeg har ikke noe å fortelle for deg.

Det er mange i klassen min som har toppkarakterer og er mye bedre enn meg.

Det er jo mye på treet.

Jeg tror det er en YouTube -kanal.

Du er ikke midt på treet.

Det er Ellies YouTube -kanal.

Ja. Hvorfor er det det?

Nei, hun har vel fått med seg at man kan tjene mye penger på det.

Ja, men gjør hun det?

Nei, ikke henne.

Men det er ganske mange som ser på. Og ifølge henne er det mange som har

med henne og spurt om hun kan snakke om ting.

Henne, tror jeg.

Hva snakker hun om da?

Nei, hun snakker om alt mulig. Hva hun liker, hva hun ikke liker.

Snakker om de fikk sikkert problemer med henne.

Har du kjøpt en ny eyeliner?

Ja, da blir det video om den.

Hun prater ofte om ting vi har snakket om på skolen.

Helt vanlige, lettere ting som andre har sagt.

Fortell den videre.

Det er egentlig ikke så mye av det en sier som har kommet på meg selv,

Kanskje nesten ingenting.

Men når hun sier det her, eller gjentar det jeg sier på YouTube, så blir det

sånn... Ikke viktig akkurat, men det... Det blir noe, skjønner du?

Ja.

Uansett, det virker som om huden hennes har blitt bedre også.

Man får starte YouTube -koha, da.

Ja.

Er det derfor du vil det?

Nei, altså, jeg har ikke stått i hudlinge, da har jeg det.

Men jeg må jo ha noe å leve av.

Hva kan jeg gjøre, liksom?

Hvis jeg ikke får toppkarakterer, så kan jeg ikke inn på den skolen jeg vil. Da

får jeg ikke en jobb eller pensjon.

Pensjon?

Ja.

Hvorfor snakker du om pensjon?

Nei, det var noen i klassen som diskuterte det i dag.

I klassen? Herregud, dere er 13 år, mann.

Dere må ikke snakke om pensjon.

Hva vil du vi skal snakke om da?

Det er ikke det som er viktig i livet.

Nei?

Pension.

Sammenligne seg med andre og få god karakter.

Det er ikke det som er viktig.

Du har kjempegod karakter.

Sammenlignet med hvem da?

Jeg tenker mye på det.

Jeg er ikke god nok.

Jo, det er det.

Du må ikke være så streng mot deg selv.

Hvorfor har du blitt sånn?

Det er vel noe vi har gjort da.

Som har gjort at du har blitt sånn.

Det er jo ikke noe dere har gjort som har gjort at jeg har blitt sånn. Jo, alt

det som ikke er bra i livet ditt er vår skyld. Nei, da synes jeg det er du som

er streng mot deg selv. Nei, det er også det at du sier. Akkurat det der er også

vår skyld.

Så ingen YouTube -kanal?

Nei, det er det.

Nei, det er... Jeg tror det er... Ja.

Liten.

Har du mye igjen, eller? Ja.

Større da.

Derfor når du sier at du har det så vondt som du hadde hatt det før, så...

Hva gjør du?

Hvorfor har du på deg jobkebukser? Vi skal til plantasjen.

Ja, jeg skifter inn før vi drar.

Hva tror du?

Jeg vet ikke.

Jeg tror det som gjør mest vondt er at jeg ikke... Jeg kjenner meg ikke...

Lenger. Jeg vet ikke hvem du er.

Jeg vet ikke hvor jeg har deg.

Det er kanskje greit det, men nå kommer jeg bare til å tenke på at jeg vil sløve

det igjen.

Ja, men jeg vil jo ikke det. Jeg har jo sagt det.

Men hvordan kan du si det? Du har jo akkurat gjort det, og du likte det

dessuten. Det er ikke sant. Hvordan kan jeg stole på det?

Fordi jeg sier det jo.

Jeg lover det.

Ja, men du kan ikke love det.

Seksualdriften, den er jo... Den lar seg ikke styres så lett.

Nei, eller... Hæ?

Hvorfor ikke det?

Nei, det er bare sånn det er, da.

Er det det?

Ja. Ja, vel?

Iblant så synes jeg det var et overflødighetsord. Hva skjer?

Ja, vel?

Ja, men det der er bare tull.

Du vet hva det er.

Altså... Selvfølgelig kan man styre seksualdristen.

Og du vet jo, vi har jo vært sammen i... Kan du tenke på det? Vi har vært sammen

i 20 år.

Du har kunnet stole på meg hele tiden. Hvorfor kan du ikke tro på meg nå da jeg

sier at jeg lover deg det?

Jeg bare... Jeg vet ikke om jeg vil at du skal love meg det heller, da.

Jeg vil i hvert fall ikke at du skal love meg det bare for at du tenker at

ikke takler det.

Jeg vil jo at du skal være fri til å gjøre hva du vil.

Det som er kjærlig, det å elske noen uten forpliktelser, slipper de fri.

Vi fyller opp sammen, vi er rett og fri, liksom.

Og jeg...

Jeg gjør jo ikke det hvis jeg får deg til å love noe du ikke vil.

Men jeg vil det jo.

Jeg vil det. Jeg vil det fordi jeg elsker deg.

Så jeg ikke vil at du skal føle deg utrygg og lei deg.

Hva er det for noe?

Jeg hadde vel håpet at du ikke ville gjøre det rett og slett

fordi du ikke hadde lyst. Jeg hadde følt det bedre enn at du bare nå gjør det

for at jeg føler meg utrygg og lei meg, som du sier.

Det får meg jo bare til å føle meg selv, liksom.

Det betyr jo egentlig at du kunne ha funnet på å gjøre det igjen, hadde det

vært for at jeg er så svak.

Hva tenker du?

Jeg vet ikke.

Bare sex.

Bare sex?

Det er ikke bare sex med meg.

Det er liksom det intime vi har. Det er jo det vi deler.

Det er det du og jeg deler.

Vi er jo aldri så nær hverandre som når vi har sex.

Er du ikke enig?

Hvorfor sier du ikke noe?

Nei, fordi... Du må jo nikke eller et eller annet når vi snakker sammen,

tror jeg jo bare at du er uenig, eller at det er et eller annet du ikke vil si.

Jeg beklager, men jeg vet ikke, men for meg så er intimitet, det er jo dette

her, det som vi har mellom oss.

Dette her er det jeg opplever som intimitet.

Jeg har ikke sex.

Det er intimitet, men det er jo bare kroppslig.

Og det er ikke ødelagt det. Vi deler jo ikke det noe mindre, selv om jeg er...

Men, eller, unnskyld, du sa selv om... Nei, bare, jeg vet ikke, selv om jeg

gjorde det med han. Ja, men det er akkurat det.

Nå er det noen andre som har delt det.

Ja.

Tenk på ansiktet ditt, for eksempel, når det går for deg.

Du ser så sårbar ut, og jeg føler meg aldri så nær deg som når det går for

Jeg vil jo bare være alene om det.

Men bare... Jeg tror ikke jeg har... Ja, det er jo kanskje noe sårbart der, men

det er jo ikke så... Men du vil liksom... Altså, eie det

Eie det, det?

Det er ikke veldig fælt ut når du gjør det sånn, men...

Jeg vil jo bare være den eneste som... Det er ikke noe rart i det.

Men når jeg er for behandling av kiraprakter, for eksempel, eller av

det er jo noen andre som tar på meg da.

Ja, men du kan ikke sammenligne det.

Du kan ikke sammenligne flekk med fysikalsk behandling. Nei, men det er

andre hender som tar på meg, og fremkaner fysiske reaksjoner og

Men det er jo ikke det samme.

Ja, men du skjønner jo hva jeg mener.

Hva tenker du da?

Hva tenker du om ansiktsuttrykket mitt når det går for meg? Vil du at noen

skal se det?

Nei, jeg har ikke tenkt sånn.

Jeg er jo så tett innpå deg også når det går for deg. Jeg tror ikke jeg har sett

deg ordentlig.

Nei.

Jeg pleier å lukke øynene.

Jeg gjør det, ja.

Ja, jeg gjør kanskje det.

Jeg vet ikke. Jeg kjenner deg og merker deg i kroppen, men ansiktetrykket ditt,

jeg vet ikke.

Nei, jeg vet det ikke.

Jeg vet det.

Jeg kriser av hodet mitt akkurat nå.

Tror du ansiktetrykket er hans?

Nei, jeg hører ikke det.

Men du merker han i kroppen, eller?

Jeg må bare spørre. Jeg vet ikke hvordan mennene vekker seg.

Hva gjorde dere, liksom?

Hva vi gjorde?

Ja.

Nei, det... Nei, jeg har ikke noe lyst til å prate om det.

Men hvorfor ikke deg?

Du pleier ikke å være så... Du begynte å snakke om Rex, ellers du.

Nei.

Nei, han først sa... Nei...

Først tok han på meg da.

I skrittet.

Utenpå voksne.

Og så... Tok du på han også?

Hva mer da?

Nei, han... knep opp...

Boksene og... Jeg behøver ikke si dette her. Du kan tenke deg at jeg

tar. Nei, jeg kan ikke det.

Jeg vil at du skal si det.

Ja, han... Begynte å... Ta på meg da, på...

Kneppa, du var boksene hans også.

Kysset du han?

Ja, jeg måtte jo det.

Måtte det?

Ja, jeg gjorde det, da.

Ja, så... Stod dere bare der, eller tok på hverandre?

Gjorde dere noe mer? Kan du ikke svare, da?

Hva er 70?

Ja, jeg... Jeg står litt sånn, altså.

Tok han deg vel bakfra da?

Vel.

Purte han deg i rumpa.

Han hadde dere analseks?

Ja.

Ja.

Var han... Eller...

Hvordan så han ut?

Han var litt eldre enn meg.

Lengre.

Tynn i håret.

Tjukk? Tynn?

Litt kraftigere enn meg, kanskje.

Var han pen?

Ok, ja da.

Nei, det var litt sånn jeg mener kanskje at det ikke var

veldig vennlig.

Vennlig, det?

Nei, gjorde det ikke vondt?

Ja, litt kanskje først.

Og så var det godt.

Gikk det for han?

Gikk det for deg også?

Eller hvordan var det?

Ble det ikke sår i rumpa?

Ja, litt.

Jeg kan ikke svare på om det ble litt sår i rumpa.

Ja, jeg ble litt sår i rumpa.

Hallo, hei!

Hei! Nå lukker jeg ikke å prate med deg om det her.

Det var noe helt annet, ok?

Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen.

Hei!

Jeg kan nesten forklare det, for det er sønnen min som spiller i et korps, og

jeg synger et kor.

Og det er mange av foreldrene i det koret som har barn i korpset, fordi

dirigenten for koret er også dirigenten for korpset.

Hun har rekruttert oss og er veldig ambisjøs, så nå skal hun ha en sånn

med noen fra korpset og noen fra koret, og da er det meningen at jeg skal synge

solo.

Og det, ja, jeg har ikke all verdens sangstemme, men... Hva slags kor er det

da? Er det en kirkekor, eller?

Det er et helt vanlig kor.

Men de siste dagerne så er det akkurat som jeg har begynt å stemme, det har

blitt veldig annerledes.

Annerledes? Ja, det har forandret seg litt sånn helt plutselig.

Forandret seg, hvordan da? Jeg har vært borte der før.

Altså, hvordan forandret seg? Nei, nå er det liksom mer...

tørrere, lysere på en måte. Den sitter lenge inn.

Jeg vet ikke, det er vanskelig å forklare. Det skjedde siste dagen.

Ja, da har det skjedd noe annet i livet ditt. Da har du vært utsatt for noe som

kan ha rettet deg.

Jeg er jo ikke psykolog, altså. Men det ser jo iblant at man opplever noe som

går inn på en veldig sterkt, liksom.

Og det trenger jo ikke å være så dramatisk. Bare noe som føles

Og det kan jo ofte påvirke stemmen.

Ja, du tenker sånn, ja.

Jeg vet ikke.

Jeg synger duften som går i dag.

Da var akkurat stemmen veldig annerledes.

Og etter dette føler jeg at jeg snakker rart nå.

Ja, du snakker også, ja.

Men har du sårhals, kanskje, eller?

Nei, det er ikke noe sånt.

Du kan ikke høre hvordan det hørtes ut, egentlig, for du har aldri hørt noe

sånt. Nei, nei.

Men synes du han høres annerledes ut, eller?

Egentlig ikke.

Kanskje litt lyse?

Ja.

Få høre på deg, da.

Ja, altså hvis du... Ja, ja, ja.

Hva skal jeg synge, da?

Nei.

Hva som helst.

Altså, kan du synge det du sang i dusjen, for eksempel?

Ja.

Ingrid, sletten av sylle jord.

Hadde hverken sølv eller gull, men en liten, uavfarvet ull som hun

hadde fått av din mor.

Fint. Men når du sang nå så lurer jeg på, for det kan kanskje høres ut som du

har en sånn tungeblokkering.

Altså du vet at tunga den er jo en muskel.

Og hvis denne muskelen av en eller annen grunn blir veldig sånn hard og anspent,

så blir den liggende som en sånn klump i munnhullen og lager en blokkering.

Og det kan jo ofte forandre lyden av stemmen.

Så, skal vi se.

Hvis du prøver å strekke ut tunga di nå.

Er det så langt du klarer å strekke den ut, eller?

Jeg kan det.

Ja, nå skal jeg prøve å strekke på tunga, så skal jeg se om muskleren gir

Ok?

Har det vondt?

Nei. Det er jo ikke behagelig, men jeg merker at den gir etter nå.

Så hvis du klarer å fjerne det som sperrer og skaper motstand, så vil du

avslappet, og da vil du også klare å bruke og kontrollere stemmen bedre.

Men hva kommer da?

Antentunge? Det kan jo være ganske mye det da, men det sitter jo antageligvis

her da.

Og her.

Og kanskje her.

Jeg skal ikke mase om det med stress, men det skjer jo ting i livet vår hele

tiden som vi må få lov til på en eller annen måte.

Og det trenger jo ikke å være så store og omveltende ting heller for at det

likevel skal oppleves utfordrende.

Har du hørt om eller lest noe av Hannah Arendt?

Nei.

Nei. Altså hun var jo en filosof.

Jeg har ikke hatt ferd med å lete en bok, skjønner du, som jeg fikk av.

Jeg takker jo den til alle.

Altså hun grev mye om frihet da.

Om hva frihet er og hvordan man skal oppnå frihet.

Hun skiller da mellom det sosiale rommet og det offentlige rommet. Og i det

sosiale rommet så er man opptatt av identitet og gruppetilhørighet og vi er

veldig opptatt av å passe. og få bekreftelse på det. Men Arendt, hun

mennesket er så mye mer enn det.

Og at det ikke kan reduseres til det som er akseptabelt for en liten gruppe.

Så hun var jo veldig opptatt av at vi alle er unike individer, og at vi

å inngå i et større fellesskap, hvor det er plass for ulikhet og uenighet, og

hvor vi da er et subjektivt tenkende menneske.

Det offentlige rommet.

Så der hvor det sosiale rommet ofte er groben for det totalitære, altså for

fascismen, så gir det offentlige rommet en mulighet for det enkelte individets

frigjøring.

Ja, det er jo mine ord da, og kort selvfølgelig, men ja.

Er Gud en del av det sosiale eller offentlige rommet? Gud.

Jeg vet ikke.

Jeg tror ikke på Gud.

Men begge dele kanskje.

Men hva har du med stemmen?

Hva tenker du?

Jeg bare... Det var liksom akkurat som om det var noe med deg da du kom inn her

og... Nei, beklager.

Ta med deg boka. Jeg har jo leten, så... Skal vi prøve igjen? Er du klar?

Ja. Piss på tonga.

Flott.

Hvorfor løy du egentlig om den sangen?

Du prøver å synge den her.

Fortell deg om det budskapet.

Ja, jeg vet ikke. Jeg kommer ikke på den akkurat. Du synger den hver dag i

dusjen. Vi trenger litt tid på et par sterkere karver til å bære det

borti. Kunne dere hjelpe på noe?

Ja, det går vel til det.

Ja, det har jeg forstått.

Det er bra jobba, gutta.

Jeg glimrer en der.

Jeg skal bare sette den på interiør, så tar mannen min og ordner det når han

kommer hjem.

Ja, men flaks forhåpentlig at dere dukker opp.

Ja.

Herlig. Ja.

Vi ser ikke takken.

Åh, hører du ikke det?

Nei, jeg sa bare strålende og glimlende.

Skjønner du med hånda der?

Ja, jeg tror jeg klemte den.

En slags portal.

Ja, jeg tenkte på sånn... Jeg tenkte på sånn pergola eller noe sånt. Ja, det er

det. Ja.

Kan man det i samme farge som huset nå? Eller?

Hva er stilen her?

Bygge ut plakten litt, da.

Kunne vi hatt et sånt grøntbøkt kastere sånn oppi der, kanskje, da?

Kan dere verke med det?

De gutta har det så godt. De har lyst på å ha litt sånn tomater og sånn...

Bort i kroken der.

Tror du det hadde vært morsomt for dem å følge med til vår samarbeid?

Jeg har sikkert ikke å tenke på hagen nå, ja.

Hva da? Hva er det?

Nei, jeg bare... Jeg hadde vært jeg som hadde hatt sex med noen andre.

Hva hadde du tenkt da?

Ja, du har jo hatt det, du.

Nei, det har jeg ikke.

Men det har du hatt.

Hæ? Rett etter at vi ble sammen, da lo jo du med han der eksversen din.

Det var jo bare for å være sikker. Det betyr jo ingenting, nei.

Du reagerte jo på det du da. Det var jo kjempefritt.

Ja, men det var jo bare fordi jeg syntes det var så kornet at jeg måtte ha sekt

med han til å finne ut om det ville være sammen med meg.

Jeg skjønte litt mye om hvordan det kunne gjøre deg sikker på hverken en del

eller andre.

Hvis det hadde vært spesielt godt eller noe den gangen da, hadde du valgt han,

eller?

Eller hvordan tenkte du?

Jeg kan ikke velge parten min på grunn av hvordan det føles å ligge med folk.

Det varierer jo.

Da hadde jo forholdene skiftet fra uke til uke da.

Før vi var sammen da, så hadde vi jo sex med mange forskjellige.

Og det betydde jo ingenting. Det var sex som ikke betydde noe.

Det hadde du sagt da.

Det var bare sex, ikke sant?

Og nå betyr det plutselig alt.

Jeg skjønner ikke, hvordan kan det være sånn?

At det plutselig er det eneste som betyr noe?

Nei, fordi det der er så lenge siden, og alt er jo annerledes nå.

Ja, jeg skjønner det, men jeg bare lurer på hvorfor er det helt umulig å ha den

holdningen nå?

Hva er det som har forandret seg? Er det moralen som har forandret seg?

Kan du ikke svare?

Jeg må bare tenke.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Men det handler i hvert fall ikke om moral.

Det handler jo om at vi vil gifte oss med hverandre.

Det handler ikke bare om at vi skal tvile seksualiteten. Nei, det handler om

vi er kjærester.

Ja, selvfølgelig.

Ja, det burde jeg si for meg selv.

Jeg sier for meg selv.

Der sitter du.

Er ikke det der vondt?

Hva er det der for noe?

Drømmefanger.

Fikk den av Louise.

Den var på ferie, og så tok hun med seg drømmefanger i omtale.

Til Benetti?

Jeg liker henne. Hvem er Louise?

Det var hun som begynte før jul.

Hun ble syk nesten med en gang.

Veldig koselig jente.

Jeg har fortalt om henne.

Hun ligner litt på Marit Bjørgen.

Hun har en kjæreste som har foretatt høytkorrigering.

Ja.

Det var rart å se seg selv i speilet som var det å ikke kjenne seg.

Det handler vel om noe annet enn det man ser i speil, tror du ikke det?

Man sitter vel ikke i veiten eller i ansiktet.

Man sitter vel inni en.

Eller i blikket, kanskje.

Så gjør man det man må for at det som finnes på innsiden skal gjenspeiles på

utsiden.

Det er ikke verdt for lenge.

Det handler jo helt dypest om å komme til et sted hvor man føler seg fri.

Det er derfor du drar i tunga di også.

For å bli fri.

Fri fra hva?

Fri fra og fri til.

Jeg vet ikke. Jeg klarer jo ikke å høre noe annet enn det til stemmen din. Men

det er jo åpenbart noe som ikke stemmer for deg.

Ta sånn og sing litt etterpå.

Fortell det gamle budskapet som jeg vet.

Fortell det gamle budskapet som jeg vet.

Om Jesus klarte lovet og om hans kjærlighet. Ja.

Hør oss gjøre det.

Det tok greit ut, ja.

Men er det noe annet som plager deg? Nå kan jeg på den.

Men det gjorde ikke jeg da vi var hos hantpedagogen.

Og det er heller ikke at vi var noen kirkenkor.

Skal du ta for deg?

Nei, folk har så mye fordommer, så det var kanskje litt feikt. Det føltes ikke

bra.

Det er ikke alltid så lett det der.

Jeg skjønner deg.

Ikke tenk at det er feikt, da.

Går det med hånda?

Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å ta tak i skjerm på flaska.

Men får du ut til det?

Jeg håper ikke det. Jeg har så mye jeg skal gjøre.

Jeg skal sky, jeg skal spille.

Det er ikke sjans i havet at jeg klarer å spille kornekken sånn her.

Hvis ikke den blir bedre til i morgen, så får vi jo gå til legen.

Ja, den må bli bedre.

Hvorfor man ikke skal spørre folk om hva de tjener?

Hva sa du da? Nei, han klarer ikke å skjønne hvorfor folk blir så støtte av

Jeg tror egentlig at denne personen var ikke mer ubehagelig for han.

Han trodde at vi tjente mye bedre.

Så vidt jeg tror at de fleste foreldre i klassen tjener mye mer.

Hva handler det om du vokser på?

Kan ikke ha det sånn.

Kan ikke tilgi meg.

Tror du at du har det i deg?

Jeg kommer ikke til å gjøre det der, jeg. Jeg lover.

Men seksualiteten din er sånn.

Det er ikke at jeg tror ikke du kan kontrollere den.

Hvis det er sånn, så kan det jo like gjerne skje med deg, da. Nei.

Jeg har ikke lyst til å ha sex med andre enn deg, jeg.

Det er det for meg forskjellen. Jeg har ikke det.

Men du har det.

Nei, det har jeg ikke.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vet ikke om det er noe jeg lover å gjøre.

Jeg får ikke lyst. Det kommer bare over deg.

Det er ikke noe man bestemmer av.

Kan jeg plutselig føle lyst til mat?

Når jeg føler lyst, kan jeg jo styre lysten.

Det er jo et valg jeg tar om jeg vil følge den lysten eller ikke.

Men hvis det er sånn at du ikke vil at jeg føler lyst til det, så vet jeg ikke

om jeg kan love det.

Hvis det er sånn at du vil eie både kroppen min og tankene mine,

da vet jeg at jeg vil at du skal eie

det.

Hvis det gjør at du har det bra.

For jeg vil at du skal ha det bra.

Det er det eneste jeg vil.

Det er ikke bra.

Men jeg har det bra når du har det bra.

Det er ikke bra.

Det verste er... Det

verste er at det er

en del av meg som prøver meg mer. unnelig på det, altså.

Jeg har jo tenkt, jeg kan godt innrømme det, at jeg tenkte at jeg skulle ha lyst

til å gjøre noe sånn som det jeg gjør.

Men når du gjorde det, jeg var så jævlig, jeg var så

jævlig vondt å være den der andre parten.

Jeg var ikke forberedt på at det skulle gjøre så vondt.

Kanskje det er det jeg, nå fikk jeg ikke du eller.

Nei.

Nei, ikke i det hele tatt.

Det er så fælt, for i prinsippet, og det her er helt sant, i prinsippet så

vil jo jeg både, jo, jeg skal ha den friheten, men hvis den friheten gjør så

vondt, da orker jeg det, da.

Han færger meg helt.

Helt fortatt.

Vær så snill. Jeg orker ikke.

Unnskyld, men jeg orker ikke.

Vil du at jeg skal legge meg i et annet rom? Ja,

kanskje det.

Du vet jo, hun blir liggende og holder på med seg ganger.

Hva er det? Nei, det er bare... Jeg drømmer så...

Jeg drømmer litt, og nå går hagen og drømmer om meg.

Hva er det du drømmer, da?

Jeg drømmer egentlig at jeg... Flasser du på ryggen?

Hæ? Ja.

Du har veldig tør hud. Har du det andre stedet også? Nei.

Hvis det er her?

Under guffen, da?

Kanskje noe sånn flori at de sa det?

Hæ?

Ja, du burde sjekke det.

Hei.

Er det galt?

Nei, nei.

Nei, hvordan går det med hånda di?

Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å knippe hjernskjorta.

Hvorfor kommer du?

Hovedet min?

Litt, sikkert.

Det er ikke bruket i hvert fall.

Kan ikke du ta med klær til legen etter middag, da?

Så kan du få spurt om det med huden også.

Gammel skjorta min, ja.

Nå er jeg på jobben, ja.

Så får du ungdom på skolen, ikke sant?

Men du, hvordan går det med deg?

Jeg er forvirret.

Jeg tror jeg må snakke med noen, ja.

Snakke med meg?

Ja, men jeg tenker jeg må snakke med noen andre enn deg.

Jeg er avsluttet av å møte Hanne til jobb i dag.

Åja.

Ok. Så du sier alt til henne, da?

Ja.

Liker du ikke det, eller?

Det handler om meg også.

Hvor skal dere møte henne? Skal dere spise sammen?

Nei, vi skal bare ta en kaffe. Hun er nede på stokklet ved jobben hennes.

Jeg ringer deg tidligere hvis det blir til at vi spiser.

Ok.

Ha det.

Du,

har du godt humør den dagen?

Hva da?

Ja, hvorfor lurer du på det?

Det pleier alltid å være rett og fremme i ryggen når det er godt humør. Det er

veldig tiltrekende.

Det er ikke som det er tilgjengelig for hva som helst eller hvem som helst.

Mamma pleier ikke alltid å byte herfra, men...

Nei, det er vi som må jobbe, mannen min og jeg. Hvis det er noen som vil gjøre

det, så er det en potensielt blantførende.

Er det sånn?

Skal jeg komme opp, eller?

Ja, jeg tror kanskje det.

Jeg er beklager, jeg ble så frimodig, jeg ble helt sjekker.

Ja, jeg er jo tærlig å jobbe der borte.

Har du ringt han?

Ja, han skulle på bil til meg, så jeg ville heller ringe til deg.

Ja, hjelp hva det er.

Du må sitte litt der.

Det er så mye rare folk.

Var det akkurat noe som hadde tapasert i en hele pipa?

Jeg har ikke forstått det.

Jeg ble så lei meg av det. Jeg ble helt satt ut.

Jeg har gått og tenkt i hele dagen.

På det som jeg har fortelt deg.

Med kona mi. Vi pratet om det hele godt.

Jeg har nesten ikke sovet i hele tiden.

Jeg tenkte kanskje det var noe sånt.

Det var ikke så greit likevel.

Kanskje jeg ikke skulle ha fortalt det.

Men det hadde jo føltes helt feil for meg.

Det hadde jo føltes som om jeg hadde vært utro.

Men hva mener du? Tenker jeg helt feil, eller?

Nei, jeg vet ikke.

Du vet liksom så godt hva du tenker og føler, ja.

Jeg kan ikke helt skjønne at du kunne tro at det kunne være så enkelt.

Du var en overkant naiv person.

Har du prøvd å gjøre noe som egentlig er umulig?

Ja, men jeg har ikke prøvd å gjøre noen ting.

Hvorfor er det en feteska?

Rakne?

Nei, det er... Eller, ja... Føler som det rakner her også, hvis det er noe

drøst.

Har du drømt om at du er dame igjen?

Jeg drømmer jo ikke at jeg er dame. Jeg drømmer at folk ser på meg som om jeg er

dame. Eller var det den du hadde drømt igjen? Ja, eller nei, eller jo.

Det var med Bobby.

Bobby var der, kom etter hvert. Vi satt sånn på en fest i sofaen der, og jeg...

Jeg var her, du var her. Jo, du var der.

Vi satt der, vi gutta. Vi dro og tullet som vi pleier, så kommer Bobby inn, og

så er han sammen med noen andre, men så får han øye på meg, og da kommer han

over, og så...

Han ser på meg på en slik måte at han er skikkelig, ordentlig glad for å se meg.

Jeg kjenner at jeg reiser meg opp og gir ham en klem, og da er dere sånn, oi,

dere blir overrasket over at jeg kjente ham.

Så rakk han meg hånda, tok jeg den, og så gikk vi ut til noe som var

grønt.

Rist.

Når vi går hånd i hånd, blir jeg lengre.

Dette høres jo helt tullet ut, men for meg ... Han la hånden sin på ryggen min,

og da ble jeg skjøvet foran ham.

Det er noe jeg kjenner i kroppen min.

Det finnes en mulighet, liksom, for at... Nei, men så våkner jeg igjen, ikke

sant? Og da igjen, så... Det er ubehagelig.

Det er egentlig veldig fint å se deg drømme.

Det er jo egentlig bare en fin ting, å ha drømt.

Du er så åpen, da.

Hva tenker du om meg?

Hvordan ser du på meg?

Hvordan jeg ser på deg?

Veldig hyggelig kall.

Ja, morsom.

Du er jo en veldig god arbeidsleder. Du er veldig tydelig og avgangsfull.

Det er jo kristen, da. Det er kanskje noe med det.

Snakker jeg mye om deg?

Nei, aldri egentlig.

Jeg tror ikke jeg hadde sett på det annerledes heller, hvis jeg ikke hadde

at det var det.

Men det gjør kanskje noe med det her likevel. Ja.

Men hva sier hun da?

Nei, hun er bare lei seg.

Jeg skjønner jo det. Jeg har jo såret henne på en måte.

Så hun skal treffe en venninne i dag og snakke med henne.

Jeg skjønner at hun trenger å gjøre det, men det føles likevel som et svik.

Du har snakket med henne?

Ja, men jeg vet jo ikke hvordan hun kommer til å gjenfortelle meg.

Det er slags lyse jeg kommer i da.

Hun kan jo si.

Nei, men nå er du litt ute av sykkelsen, for du må jo stole på at kona di

snakker pent om deg, sånn som du snakker om henne.

Det er jo ikke så rart hvis hun har noen behov for å lufte ut akkurat det

greiene der.

At hun har lyst på et annet perspektiv, kanskje.

Ja, hvordan er hun nå?

Hun skal snakke med deg?

Er det noen kona vi sier at...

Verden formes av de man snakker med. Det gjelder å finne noen man snakker med

som hjelper å gjøre verden større, ikke mindre.

Ja.

Nei, hun er vel... Hanne heter det som han skal.

Hun er vel... Nei, jeg vet ikke.

Hun er vel heller verden mindre, kanskje.

Så nå er du på skolen i dag, da?

Nei, det var... Alice hadde mensen.

Så... Det var skikkelig mensen -smerter.

Vi skal snakke mer om det på YouTube -kanalen sin.

Ja.

Hva snakker hun med deg om, da?

Ja, det har jeg vel ikke ført.

Jeg blir deg helt mye bedst respons på ting du lurer på.

Akkurat når det kommer til mensen.

Det er jeg ikke.

Jeg burde vært så snart jeg var.

Og hun sa at det var kalme, og at det kjente ut som om hun hadde spilt metall.

Og at det var en slags krampe som gikk ned i beina.

Vær sånn at det var livet ut.

Ja. Ok, det synes jeg er litt urettferdig.

Ja, det var vel ikke livet ut da, men det gir seg etterhvert.

Mamma, hun vet.

Ja, men om et par år så kommer hun kun i overgangsalderen.

Og da er det slutt med det.

Hva tror du da? Hva er slags respons?

Jeg sa det du pleide å si til meg når jeg tenker på døden.

En dag skal vi dø, alle andre dager skal vi ikke dø.

Sa du det?

Nei, jeg sa at du burde tenke noen dager i hverdagen.

Alle andre dager har du ikke mensen.

Nå setter jeg på en støttemandasje.

Og så kan du gå og kjøpe en støtteskive på apoteket.

Og så er det kanskje ikke så dumt å ta litt smertespillene imens.

Tenker du på en e -buks der?

E -buks?

Nei, jeg tenkte mer på Voltaireen. Pleier du å ta e -buks?

Nei, jeg pleier ikke å ta noe av dem.

Nei, jeg er nødt til å ta det. Du ser det veldig bra.

Åja. Det er for mensen smerter da?

Ja.

Er det noe man kan gjøre hvis du har veldig teike mensen smerter? Har hun

venninnen? Ja.

Veldig faktisk.

Ja.

Hvis det er veldig sterke smerter, så bør hun jo oppsøke lege. Men mensen

smerter er jo forbundet med fruktbarheten. I noen kulturer så

til dette som noe heldig. Man mener at fruktbarheten er med på å gjøre oss

kvinner til gudinner.

Og da er jo mensperioden og smertene en slags feiring av dette.

Smertene er noe som du liksom skal holde ut når du tapper, og så vil det styrke

deg som gudinne.

Det er noe i det som er veldig sterkt og livsfri, Anne. Kan du ikke si det til

venninnen din?

Det der skulle mamma ha hørt.

Å, er hun ikke enig i det?

Nei, hun hadde vel ikke holdt med i det gudinnepratet.

Jeg er ikke enig.

Ja, men hun hadde vel vett om at hun...

Jeg synes at menneskene er slite at de ikke føler seg som en gudinne akkurat

Nei, men jeg forholder meg ikke til det gudinnebegrepet. Jeg skjønner hvorfor

man tyr til sånne ord, for det å føde barn er noe helt spesielt.

Det å oppleve at kroppen blir arena for et sånt drama som en barnefødsel er, det

er ubeskrivelig.

Kroppen blir en slags slagmark.

Ja, man setter grenser, men man vil på en måte erobres også.

Det gir en helt spesiell følelse av å være i natur.

Og det å ha sex når du er høygravid, det er veldig spesielt. Det at kroppen din

kan romme tre personer.

Det er noe som menten gir løft om, da.

Så jeg må si at det andre liker det.

Ja.

Ja, du og barnet...

Ja, ja. Jeg har en datter som er landoppmåler, og så er jeg en sønn som

på å skal bli komiker. Han finnes jo ikke morsom, men jeg har hørt at det

trenger man ikke å være for å jobbe som komiker.

Men datteren min, hun er morsom.

Hun har gitt meg de bildene som er bak der.

Ser dere hva det er?

Det er en grønn stær og en grå stær.

Og hvis man ikke kan se det, så kanskje man har det.

Ja, ja. Jeg skriver ut en reset på Voltaireen til deg, ja.

Og så en rekvisisjon på røntgen.

Skal ikke du spørre om ryggen?

Nei, det er bare hvis det var tid.

Ja, men det er tid.

Jeg har fått en litt lei

hudforandring. Å, hudforandring.

Skal vi se.

Jeg må bare løfte litt opp her.

Å nei da, du flasser, du følger det tynne laget av overhud, og under er det

sunn og frisk hud, ikke noe sårt og rødt, ikke noe tegn på eksem eller

psoriasis, nei da.

Det er ikke rart det der igjen, jeg har ikke vært i sol, jeg har ikke vært noen

solbrente.

Det er mye som er rart. Du, bare bruk litt fuktighetskrem, også høyt

Hvis du skal jobbe ute også, vil jeg vente litt med å skaffe meg en

hvis du tenker på det.

Ja, det skal jeg ikke gjøre, så det er greit. Det vil jeg ha.

Gjør du det?

Jeg synes det er en utgikk.

Hvorfor det?

Nei, altså folk må jo gjøre som de vil, men jeg synes kroppen og huden er fine

nok som den er, og folk skaffer seg jo tatueringer, fordi de tror at de er med

på å gjøre en spesielle, men du har sett hvor spesiell den tatueringen er, så

dekker den over noe som virkelig er unikt, nemlig alle flekkene og

uregelmessighetene som huden vår har, og som ingen andre har maket til.

Nei, så jeg er skeptisk.

På skolen har vi en lærer som har tatovert en par av meg fremmelig over

Jeg synes det høres ut som alvorlige fantomsmerter forkledt som empati. Jeg

levende forestille meg at hun våkner opp en morgen og føler at hun har tatovert

et kjelertak rundt halsen. Og så kommer hun til meg og vil at jeg skal fjerne

familien hennes med laser.

Kan jeg fortelle dere om en pasient jeg hadde en gang?

Eller to?

De var par.

Arkitekter, velkommen.

De hadde trufft hverandre på arkitektstudiet, og da studietiden var

kjøpte de seg en leilighet og flyttet sammen.

Jeg opplevde dem absolutt som et solidt par.

Det er det samme som han. De kledde seg relativt litt, og snakket litt.

Vi hadde flere samtaler om politikk.

Og da pratet de ofte om at de ønsket seg et samfunn med høyere skatter og mer

rettferdig fordeling, samtidig som de følte seg tryggere på høyre siden.

Selv om de hadde vært sammen noen år, var de like forelsket, og ble egentlig

ikke lei av hverandres selskap.

Og som alle par likte de ulike ting ved hverandres kropper.

Den ene hadde en spesielt vakker linje over skuldrene, som kjæresten satte stor

pris på, og ble like oppvist av hver gang han så på den.

Det var spesielt en føflekk på det ene skulderbladet, som han kunne bli helt

shaky av å ta på.

Så den ene bursdagen var, gir en arkitekt til en kjæreste som har alt.

Det kan det være så mange.

Men denne arkitekten hadde bestemt seg for å gi noe personlig, en handling, som

skulle uttrykke hvor uendelig høyt han elsket kjæresten sin.

Og siden han visste at det kjæresten satte mest pris på var skuldepartiet

gikk han like godt hen og tatoverte seg der.

Tre ord som han visste at kjæresten satte høyere enn noe annet.

Begeisteringen var ikke så umiddelbar som han hadde håpet.

Børslagsbarnet ble først bare beklemt og skuffet.

Slik du kan bli når du får en gave som du kanskje egentlig ikke ville ha.

Han prøvde å smile, selv om han innerst inne følte at kjæresten hadde ødelagt

det aller fineste av kroppen sin.

Det føltes som et svik.

Dessuten syntes han fonten var feil. Det var det første han hadde merket til.

Og siden han ikke kunne si noe av det andre han følte, Endte han nok med å si

det at han synes det var rart å velge en Le Corbusier -font for en Frank Lloyd

Wright -tatovering?

Han hørte det i det han sa det. Hvor drepende det var.

Visste med seg selv at det verste noen kan si til en nytatovert arkitekt er at

han har valgt feil font.

Den nytatoverte grå.

Angre innrømmet at han hadde blitt satt ut av den aggressive innredningen i

tatoveringslokalet, og at tatoverene hadde vært mye penere enn han hadde

med.

Men uansett hva grunnen var, var det for sent å angre.

Det var ugentallig.

Som en ulykke.

Denne her, Frank Lloyd Wright, en kjent amerikansk arkitekt,

Kom det til deg for å få den fjernet?

Ble det slutt?

Nei.

Folk er ikke så overfladiske, heldigvis. Det skal mer til.

De var jo veldig glad i hverandre.

Han som hadde fått tatueringen i gave, han lærte seg å sette veldig pris på

Fikk veldig ømhet for den.

Nei, det kom til meg for var noe helt annet.

Dessverre.

Jeg har fortsatt lyst på tatovering.

Ja, fikk ikke grunn til å sprenge jeg også.

Hei.

Er du hjemme?

Er ikke du treffet Hanne?

Jeg kom akkurat hjem.

Hvor har du vært?

Jeg har bare vært og gått hele etterpå.

Ungene, da?

Ungene er hos naboen. Hun ringte.

Hva er det du driver med? Skriver du?

Ja, eller... Hvor har du gått egentlig?

Jeg var rundt omkring og var et venter på rådhusbrygga og satt der litt.

Så kom det et brydepar som ville treffe meg og ville ha bildet av meg.

Det betyr lykke å treffe en feier på bryllupsdagen.

Ja.

Lose dem. Legge meg da, eller?

Unnskyld, det var... Men takk.

Unnskyld.

Hvordan var det å treffe han da?

Det var oppklarende.

Hva sa han for noe?

Iven. For henne er det skilsmissegrunn. Hvis Knut hadde kommet hjem og fortalt

noe sånt, så hadde hun kanskje vann ut på flekken og ikke ville sett han igjen.

Men det er jo Hanne.

Hun tenker ikke det, hun?

Nei.

Men det var fint å snakke med noen andre.

Jeg har vært så ansmengt.

i hele kroppen, og først når jeg begynte å snakke om det, begynte jeg bare å

grine, men etter hvert så merket jeg bare hvordan det var videre høyt, at det

bare alt løp ned i kroppen, og det var etter slutt at vi egentlig bare alle tre

og lo høyt, og det føltes egentlig veldig bra.

Lo høyt.

Men av alle tre, hvem var det?

Han hadde med seg en venn, Bjørn.

Men fortalte du alt dette til han?

Ja, han var der.

Han syntes jeg var en psykolog, så han hadde sin vinkling på det her.

Hva sa han da?

Nei, jeg stilte meg et spørsmål egentlig.

Han sa at det var viktig for meg å sortere tankene mine, og så var det

ta eierskap til narrativet.

Eierskap til narrativet? Ja, eller fortellingen da.

Fortelling? Det er ikke en fortelling.

Dette er noe som har skjedd med oss. Dette er livet vårt.

Jobber du?

Nei.

Bjørn sa at jeg kunne hjelpe på skrivende. Alt jeg tenker og føler om

Er det noe du ikke vil at jeg skal lese, eller er det noe du ikke vil at jeg

skal lese?

Hæ? Er det noe du vil at jeg skal lese, eller?

Les du?

og fremst det han gjør.

Ikke så mye det han sier. Men det ble så dumt.

Hva mener du?

Hva mener du? Det jeg gjør, ikke det jeg sier. Jeg snakker jo.

Akkurat nå bryr jeg meg ikke så mye om det du sier. Det er jo det du gjør. Det

er jo handlingen din jeg bryr meg om.

Derfor gjorde det så vondt.

Da du var utro, så var det en handling som helt utelukket meg.

Jeg var liksom ikke i din verden.

Gav kroppen inn til en annen.

Skriver du det?

Gav kroppen inn til en annen? Ja.

Skrevet alt, egentlig.

Hele historien.

Alt du har fortalt meg, alt som skjedde hjemme, han fyren der, alt etterpå.

Hele historien.

Dine ord.

Jeg følte litt med mine ord i dag.

Hva tenker du?

Jeg

hører

ikke til din fortelling.

Men det har jo skjedd. Er mamma her også?

Kom igjen.

Nei, vet du

hva?

Hvorfor har du stått opp så tidlig?

Claustro klokka fem.

Oi.

Går det med hånda?

Bedre.

Jeg tok ned den drømmefangeren.

Hva?

Hvorfor da?

Liker du den ikke?

Nei. Nå må du vrenge den, og så ser du hvordan det blir på.

Hvordan ville du reagert hvis jeg fortalte deg at jeg aldri drømmer at jeg

treffer det vi bor for å ta sted på meg som en kvinne?

Hva legger du i det da?

Tolker du det dit hen opp?

Det er et undertrykt.

Men ikke i regn.

Jeg merker bare at du gjør noe med meg.

Som ikke er bra?

Ja, kanskje det er det.

Å nei.

Jeg merker liksom at... Du skal bli speilventet da. Du må ta opp. Helt? Ja.

Du skulle jo vært andres.

Føler ikke du også at av og til at det bare er sånn at livet handler bare om å

begrense seg? At man bare snurper seg sammen?

Det er...

Litt ut som en fødselskrise, synes jeg. Ja, kanskje det er det der.

Jeg tenker ikke noe så mye om det.

Jo, jo, det må bare snakke om det.

Ok, så han ser på deg som at du er en kvinne.

Føler du selv at du er en kvinne?

Nei, ikke det, nei.

Eller, hvordan føles det?

Hva skal den si?

Ja, men føler du at det er noe galt med kroppen din, at det ikke er

overensstemmelse? Mellom hvordan kroppen din ser ut og hvordan du føler deg?

Nei, jeg er jo... Jeg er jo greit fornøyd med kroppen. Jeg er jo ikke det.

Og det er ikke sånn at du har en trang til å ta på deg kvinnekler?

Nei, absolutt ikke.

Det handler ikke om det.

Det føles som om det stikker dypere enn det. Jeg vet ikke, det er vanskelig å

forklare det.

Jeg tror det handler om at han...

at han ser på meg på en annen måte enn noen har sett meg før. Jeg føler det så

sterkt at jeg bare sitter i kroppen når jeg våkner. Jeg blir ikke kvittet.

Jeg sitter i hele dagen.

Hvordan da? Er det ubehagelig?

Først tenkte jeg at det var det, fordi jeg hadde vært så uvant. Men jeg

synes egentlig at jeg er deilig.

Akkurat som jeg kan se ting på en annen måte, bare fordi at noen andre har sett

på meg på en annen måte.

Må du ikke si dette, men det er en kollega på jobben som har nydelig hatt

sex med en mann.

Og jeg tror at... Er det?

Nei, det er ikke jeg. Jo, men ikke spør om det.

Nei, men ikke spør.

Nei, han sa at... Han er ikke homos, skjønner du?

Nei, han er ikke det.

Vi kan vel diskutere det, hvis han har ligget med en mann.

Homoseksualitet er ikke vår identitet, det er jo en aktivitet.

Som han helt klart har deltatt i, hvis han har hatt sex med en mann. Ja, du

mener det.

Ja, men nå var det jo... Dette handler jo om meg.

Da han fortalte om det seksuelle møtet, så sa han at det handlet om hvordan en

andre mann så på ham.

At han aldri hadde sett det på en blikk.

Det handler jo ikke om meg i det hele tatt, men det var akkurat som jeg

akkurat det. Skjønner du?

Nei.

For det handler jo ikke om sex.

For din del.

Nei. Det gjør det ikke.

Det handler om forventninger at

man Jeg er vant til at folk forventer så innmari mye av deg, og så prøver du å

leve opp til det, og så var det så utrolig befriende at noen så på meg bare

de forventningene.

Hva tenker du på?

Ikke helt, for du sier at han ser på deg som om du var en dame.

Men jeg synes kanskje ikke helt at vi er så befriende med det.

Jeg har aldri liksom følt det å bli objektivisert eller definert av han der,

eller likte.

Nei, kanskje det er feil at det ikke handler om at han så på meg som om jeg

en kvinne, men at det verken var at han så på meg som kvinne eller mann.

At han bare så rett inn i meg.

Det var en sånn vennlig, åpent blikk utenforball.

At han bare...

Ikke forventet noe ting av meg, bare låt meg være akkurat som jeg vil.

Hva nå det er?

Mer ut som Gud enn Bobby.

Det å møte andre med en innstilling om at utgangspunktet er at

kjærligheten er strategien og målet. Hvis man klarte å møte hverandre med den

innstillingen, så ville jo det utvidet hvert handlingsrom.

Som bare ser på enhver situasjon som en mulighet til å gjøre godt.

Han på radioen snakker om at den eneste konkurransen som ga noe mening var

konkurransen med... Det er vanskelig å foretille seg, men hvis man tenker

etter, så vil det alltid ende med en vinn -vinn -situasjon.

Jeg tenker at du trenger ikke å tenke på det som et problem, at du drømmer som

du gjør.

Du kan tenke at det er litt fint.

Det er en måte for Gud å fortelle deg at du kan romme alt.

Du kan hvile i det.

Hva er det du sier egentlig?

Jeg sier hvor stille til deg.

Skikkelig stille.

I tanken på at vi har pratet om det andre, og så skriver vi om det med egne

Jeg ble utrolig lei meg av det. Det er merkelig, og det er veldig barnslig

kanskje, men jeg ble helt satt ut av det. Det var liksom ikke mitt lenger.

Jeg skjønner hva du mener. Har du sånne folk som er flinke til å formulere seg?

Hvis de får kontroll på ting, får makt over situasjonen, så blir jeg stående

bare sånn.

Jeg tenker at det har noe å gjøre med at jeg er dyslektig.

Ja, jeg er også dyslektig.

Jeg har jo ungdom for det.

Nei, jeg vet ikke.

Kan jeg bare spørre deg om du ikke er homo?

Jeg hadde spurt om det før, og kona min hadde spurt om det.

Det er ikke sikkert du tror på meg, men for meg så... Jeg mener jo det at det

går an å ha sex med en mann uten å være homo.

Men hva mener du, jeg vil lure på hva du tenker, om det var feil av meg på en

måte å gjøre det sånn moralt?

For det er kristen, tenker du? Ja.

Jeg tenker jo at, jeg tror ikke Jesus kom til jorden for å hegne om

kjærefamilien, det er jo en begrensning på folk kjærlighet, tvert imot er det

egentlig det, men jeg vet ikke, jeg tenker jo at, det er det jeg tenker da,

er jo at jeg er veldig glad for at du fortalte det til meg.

Når du vet at det er kristen du har såpass tidlig?

Det er jo det som gjør at jeg føler meg så trygg på deg.

Jeg tenker jo at jeg levde på den gangen du fortalte at du var kristen.

For det så ut som det var litt vanskelig for deg.

Jeg kan jo godt skjønne det også.

Men det at du fant det mot deg som det krevde å fortelle, det ble jeg utrolig

glad for.

Jeg tenker på det nå.

Når jeg skulle fortelle dette her, så var jeg jo litt i tvil.

Så tenkte jeg sånn, hallo, det å si at man er kristen, det må jo være mye

vanskeligere enn å si at man er en liggende mann, tenkte jeg.

Og det at du viste meg den tilliten den gangen, det ble jeg så god av for.

Men hva synes du da? At det var gærent av meg å gjøre det?

Da er jeg litt usikker på hva jeg skal si for det da.

Det så jo ut til kona di.

Hun har ikke tenkt at det er greit.

Nei, det var ikke det. Jeg trodde ikke det var greit særlig.

Men jeg skulle egentlig ønske at hun ikke ble såret, du.

Ja, skulle hun egentlig det?

Skulle du egentlig det jeg gjorde?

For det var et eller annet med deg da det kom og falt til deg. Det var akkurat

sånn at du opplevde noe ordentlig fint.

Jeg vet ikke hvor fint det var.

Sensasjonelt, sa det.

Og når man opplever noe som er sånn ordentlig fint, da skal man jo være glad

det. Hvor ofte skjer det? Husk på det at selv om kona di at du føler at hun

forminsker alt sammen og bare var frate og bortsatt, betyr ikke det at du må

gjøre det samme.

Det er du som opplever det.

Du husker følelsen av å bli penetrert.

Det er å holde for deg selv.

Og gjemme det hjertet på Maria Jørgen.

Sett deg ut av klagen i byen, Fredra.

Kan jeg få bare si en ting først?

Mhm. For klagen driver og tværer på det her, men hvis vi skal være helt sånn

fri.

Vi gir hverandre den friheten.

Så det er jo helt sånn uten begrensning, liksom.

Helt uten noe som forplikter oss eller binder oss.

Ja, men vi er jo kjærester, som du sa.

Ja. Det er jo... Vi føler jo kjærlighet for hverandre.

Men det binder oss jo det.

Enten bilder det, eller hva det må si.

Ja, men det er jo kjærlighet. Det føles liksom så kjørt. Jeg vet ikke, jeg er

fryktig. Ja, da er det ganske gøy å stole på det der.

Hvis du tenker at kjærligheten er et valg, da.

Hallo. Hei.

Wow.

Godt syvende. Jeg har det også.

Sønnen min som har syvende? Ja, så imponerende.

Det ser veldig propst ut.

Ble det bare deg, eller?

Neida, kona mi og gutta min.

Hallo.

Hei. Hei.

Hei. Ja.

Er du klar?

Ja. Er du nervøs?

Ja, jeg er litt spent, kanskje.

Riktig.

For jeg vet de tanker jeg tenker om dere,

sier Herren.

Det er freds tanker,

og ikke tanker på

u...

Teksting av Nicolai Winther

Jeg vet de tankene jeg tenker

om deg.

Takk skal du ha.