Original subtitles

-Du var en dyktig etterforsker. -Jeg kan ikke gjøre dette mer.

-Du må gjøre en ting til. -Vil dere smake noe av dette?

De to der kan drepe deg på ett sekund.

Ikke bli ødelagt i hodet før du blir gjenopplivet. Det funker dårlig.

Jeg venter på ham nå. Jeg har full kontroll. Bare stå klar.

Faen, faen!

Tut, tut!

Tut, tut! Rullemaskin.

-Rullemaskin. -Gå vekk for helvete!

Rullemaskin.

Kanskje det er best du venter her.

Robert Danielsen. Ikke takk meg eller mine mindre begavede venner.

Dette hadde jeg ikke forventet av deg, Magnus.

Du aner ikke hva vi har vært gjennom.

Bare vent til du hører hva jeg har vært gjennom.

Ta med Robert Danielsen inn på et avhørsrom.

Magnus Undredal og Dan Haraldsen skal ned på cellen.

Dere er arrestert. Og dere er ikke lenger aktive politimenn.

Og vi finner ikke Arthur, Magnus.

Hei, hund!

Voff!

Nam! Nam, nam, nam.

-Arthur, hvor har du vært? -Gravlagt.

Jeg vet vi har mye å gjøre, men du kan ikke bare stikke.

Du lukter ikke edru.

Du må inn på stasjonen.

Jeg har arrestert Magnus og Dan. Geir ba meg gjøre det.

-Vi må finne den portlukkeren. -Jeg tenker.

Næmen! Er det et lite hint av desperasjon jeg ser?

Hva er planen nå? Skal du flytte på vegger?

Ekstrem plassforskyvning?

Bløtlegging av betong via tankekraft? Hvordan skal du komme deg ut?

Hei, Geir. Det lukter gnom.

Bare fortsett å le. Kos dere, helt til alle andre har gått hjem.

Og ingen kan hjelpe dere. For da kommer jeg tilbake.

Jeg må ha en liste over alle som var på Åsheim.

-Arthur? -Hei! Mitt navn er Arthur Henkmann.

-Har vi hilst før? -Geir Drageset.

Arthur?

Går det bra med deg?

Jeg fikk is på buksene. Så jeg trenger flere.

Du, Arthur? Robert Danielsen er her nå.

Kanskje du vil bli med på debrifen?

Ja, men ikke uten bukser.

Når jeg blir ferdig her, så kommer jeg gjerne.

Har du snakket med Magnus, eller?

Nei. Det må jeg!

Du lever!

Du smiler og har følelsesfjes.

Jeg spiste to is, og så ble buksa mi fylt med isen.

Så prøvde jeg å spise det av.

Batman!

Arthur?

Jeg tror jeg vet hva som har skjedd. Han har blitt gjenopplivet.

Vi så jo han ble skutt. Ingen ville overlevd det.

Geir fikk ham skutt, og han er her. Arthur!

Han vet hvem portlukkeren er. Arthur!

Arthur!

Det er henne vi snakker om? Jenta du var sammen med.

Og du har ingen anelse om hvor hun kan være?

-Det er du sikker på? -Ja.

Jeg ble jo som sagt tatt av disse science fiction-folka.

Siste gang jeg så henne, var da vi løp fra de gnomene.

Vi har ingenting på deg angående Emma Nes.

Men da kan jeg dra, da? Free to go?

-Ja, men jeg kontakter deg. -Sorry, jeg dater ikke ...

Trenger dere hjelp?

Jeg skulle la Robert Danielsen gå hjem. Han har hatt tøffe dager.

Det der er Jemma. Hun er superhyggelig.

Hun hjalp meg opp av graven. Men så ville hun hjem.

-Du blir her! Du blir! -Hæ?

Voff!

Hva faen?

Charlotte!

Charlotte, hvor skal du?

-Jeg har funnet adressen ... -Hva slags adresse?

Til en gammel sak. Jeg må sjekke det. Vi ses.

Følg etter henne.

For jeg tror hun er på vei rett mot målet vårt.

Arthur, du må ta Geir.

Jeg liker fjes i dørsprekker. Dere ser ut som to hodekropper.

Du ble drept av en som jobbet med Geir?

En amerikaner.

Men jeg ble gravlagt på et veldig fint sted.

Helt til jenta gravde meg opp igjen. Jemma. Søt jente.

-Portlukkeren! -Nå må du stoppe Geir Drageset.

Få ham inn, og oss ut.

Hvem er Geir?

Det er jo alltid noe her.

Hei. Er det du som er Jemma L'Orange?

Jeg er fra politiet. Ikke vær redd.

-Please, ikke drep meg! -Jeg skal ikke det. Hva mener du?

-Trekk unna målet! -Ikke faen.

Du får ikke plage barn. Det er langt over grensen.

Vi skyter!

-Hei. -Hvorfor tiltrekker dere dere puffer?

Arthur, hva liker du minst her i verden?

Superlett spørsmål. Superlett.

Hva hater du mest her i verden?

Flekker.

Jeg hater flekker.

Du hater dem. Ok. Jeg vet om en flekk her på stasjonen.

Kanskje verdens farligste flekk. Og den flekken heter Geir.

Verdens største og farligste flekk.

-Jeg må fjerne flekken. -Du må fjerne flekken!

Fjern flekken, fjern flekken.

Fjern flekken, fjern flekken, fjern flekken.

Her er jeg! Jeg har reddet dere.

-Hva er det du driver med? -Jeg vasker deg.

Jeg vasker deg.

Nei, han må ikke vaskes, han må tas vekk.

Arthur? Geir er egentlig en flue.

-Nei? -Jo! Forkledd i menneskekropp.

Gå inn i lyset, Geir. Gå inn i lyset.

Au! Gå ut!

Han trenger bare å fly inn i lyset, så "smack"!

Arthur? Gotham er i ubalanse.

-Nei!? -Du vet Geir Drageset?

-Flueflekken? -Han er ikke den du tror.

Han har et mye rødere og bredere glis til vanlig.

Joker!

Og han har skumlere planer enn noensinne.

Hva mener du med lammet?

Det betyr at det er henne.

Alle gjør seg klar. Vi iverksetter.

Ha det bra, Magnus.

Byen gråter når den hører din latter. Joker, jeg må ta deg inn igjen.

Denne gangen for godt.

Stakkars deg, Arthur.

Det var aldri meningen at du skulle komme tilbake.

Jokeren er satt ut av spill, og mine to beste menn er gjeninnsatt.

-Hun prøvde å kysse meg. -Så du dyttet henne utfor en skrent?

-Hun var veldig innpåsliten. -Du er en pikkhest.

Erik, forklar hvordan en portlukker fungerer.

Du høres ut som en ekte etterforsker!

Du er den beste av de beste.

En portlukker er en særdeles viktig nøkkelperson.

Den har udødelighet i seg.

Men den har òg forsvarsmekanismer hvis den føler seg trua.

Slik du forklarer nå, snakker vi om en meget nerdete filmjente -

- som kommuniserte med filmreplikker?

Spesielt "Ishuggeren". Hun elsket den filmen.

-Bortsett fra siste scenen. -Siste scenen?

Jeg skulle vinne tilbake hjertet til en jente jeg trodde var død.

Død på grunn av meg.

Der har vi det!

Scenen samsvarer med vår situasjon. Dette ligger i dine hender.

Med ekstrem, fiksjonell personrettet empati -

- kan vi nullstille frykten til voldelige, nerdete personer.

Hæ?

Skuespill. En ekte nerd trenger sin helt.

Du må naile den siste scenen.

Jeg har jo naila den.

Jeg er lei meg for at jeg sviktet deg da du trengte meg som mest.

For at jeg støtte deg fra meg.

Lei meg for at ishuggeren fikk tak i deg og dypfryste deg levende.

Men jeg kom tilbake, gjorde jeg ikke?

Reddet deg, tinte deg.

Nå ber jeg om at du redder meg, baby.

La oss redde verden. Sammen.

Du er en forferdelig dårlig skuespiller.

-Det er ikke riktig. -Jo, den dårligste jeg har sett.

Vent, vent! Hei!

Gigantiske, feite, svære pikkhest.

Tenk deg at dette er jenta.

Få henne til å føle desperasjon gjennom den ubehjelpelige teksten.

Snakk til meg.

-Jeg er lei meg. -Nei!

-Jeg er lei meg? -Nei.

-Jeg er lei meg. -Gjør sånn som han.

-Jeg er lei meg. -Nei. Sånn som han.

-Jeg er lei meg. -Nå gjør du bare stemmer.

-Det er sånn som han sa det! -Nei, jeg sa det ikke sånn.

Hallo, jeg er profesjonell skuespiller!

-Spesielt antrekk. -Buksene er litt korte, men takk.

-Hun har tatt ut amerikanerne. -Våpen fungerer ikke her.

Hun må myknes opp via fiksjonelle følelser av ekstrem ekthet.

-Og du går god for dette, Arthur? -Magnus er et geni.

-Når du er klar. -Hva hvis hun skyter lyn på meg?

Ikke vær redd. Du er jordet. Bare start monologen to meter oppe.

Jeg er lei meg.

For at jeg sviktet deg.

Hei, se på meg! Se på meg!

Det her går fint. Du må være troverdig.

-Det er altfor dårlig. -Du er rævdårlig.

Positivitet! Det må komme herfra.

Inni her! Ok? Kom igjen. Du klarer det.

Kom an.

Jeg er lei meg.

For at jeg sviktet deg. For at jeg støtte deg fra meg ...

Jo! Hei, det kan funke! En avansert form for method acting.

Ekte følelser. Du er redd. Bruk det!

La dine ynkelige følelser flyte gjennom teksten.

Jeg er lei meg.

For at jeg sviktet deg da du trengte meg.

For at jeg støtte deg fra meg.

For at ishuggeren fikk tak i deg og dypfryste deg levende.

Men jeg kom tilbake, gjorde jeg ikke?

Jeg reddet deg, jeg tinte deg.

Nå ber jeg om at du redder meg.

Kom til meg. Vi kan gjøre det sammen.

La oss redde verden, baby. Du og jeg.

Sammen.

Du og jeg sammen.

Yay!

Nydelig spilt! Det var jo fantastisk.

-Er det den siste av de greiene der? -Jeg tror det.

-Så jeg er udødelig? -Ja, på en måte.

Bare ikke bli skutt i hodet. Da fungerer du så dårlig etterpå.

Så alt hun skal gjøre, er å rette hendene mot den greia og lukke den?

Men idet du starter låser du kreftene dine til portalen.

Ikke vær redd for det. Bare la det flyte.

Alle stopper det de holder på med! Ned på bakken! Nå!

Du må ikke slutte nå.

Hva trodde dere egentlig? At vi bare skulle forsvinne?

Bare stikke av fra denne juvelen av en mulighet?

Udødelighet er ikke for sånne idioter som dere!

Overlat det til kyndige folk.

La dem se overføringen, og så dreper dere alle.

Bare skyt hver og én i hodet. Da er det ingen vits i å få dem tilbake.

Det er helt riktig, bare se på meg.

-Nei, Dan. Det er selvmord. -Det går fint.

Dan? Går det bra?

Har aldri hatt det bedre.

Er du sikker på at det er dette du vil?

Jeg tror det. Dette går bra.

Takk, Dan.

Det er jeg som skal takke.

Det har vært gøy.

Ta ham tilbake igjen.

-Hva faen!? -Jeg trenger deg litt til.

Nå skjedde det jo på ordentlig. Kunne du ikke bare gi meg det?

-Er du ikke litt glad? -Ikke det fnugg.

-Ikke i det hele tatt? -Nei!

Ikke bitte litt?

Nei.

Tenker du at dette er litt trist?

Jeg må innrømme at jeg var jævlig lei dem.

Forandring er fint, det. Dette er tårer av glede.

Tårer av glede.

Hold meg.

Rasshøl.

Hei, Nikolai.

-Hvor har du vært? -Med vennene mine Magnus og Dan.

Hei. Jeg er Beate. Mora til Nikolai.

Har det skjedd noe galt? Siden dere er politi.

Nei, ikke noe særlig. Helt vanlig politiarbeid.

-Han er en liten smarting. -Nei.

Men han er dyktig.

Jeg er redd vi ikke kan være venner.

Så ikke oppsøk meg så mye på privaten.

Men jeg trenger en partner. Dan er et tomt hull.

Så du kan jo tenke på det.