All language subtitles for Norwegian Bokmål (SDH).nobd

Downloaded from
YTS.MX

Official YIFY movies site:
YTS.MX

Under andre verdenskrig ble en
tysk ubåt fanget utenfor Gibraltars kyst.

Halvparten av mannskapet var døde.
Det gjenværende mannskapet ble tatt til fange.

Ubåtens mystiske last ble begravd dypt
under Gibraltars klipper

der den skulle holdes skjult for alltid.

Operasjonen ble kalt

TENEBRAS

Gibraltar: Ukjent sted, 1941

Jeg er ikke involvert, jeg er ikke smittet.

Jeg kan ikke risikere det.

Jeg er bare kokk på denne ubåten.

Jeg er virkelig ikke infisert.

Du vet hva du skal gjøre. Sett i gang.

Nei, nei, nei! Du kan ikke gjøre dette!

Inspirert av virkelige hendelser...

Vent!

Vent.

Sett i gang!

Det er grønt lys.

Ta hånd om gislene.

-Følg meg.
-Pass på armene dine.

Grønt lys. Skyt! Skyt! Skyt!

Faen, Samantha.
Hun skal alltid overdrive.

Informer Shaw om at jeg
vil ha alle våpen pakket og merket.

Jeg vil ha Cummings og Brown
på kontoret mitt innen en halvtime.

Og foreslå at kaptein Shaw blir med dem.

-Ja, sir.
-Takk.

For en helvetes scene.

Hva i helvete skjedde der ute?

Sir, vi nøytraliserte målet
og forhindret et bombeangrep.

Oppdraget var vellykket.

Helt til Brown drepte en uskyldig, og du
bestemte deg for å teste Faye igjen

og lot henne leke actionhelt.

Jeg er voksen nok til å ta vare på meg selv, sir.

Når det gjelder terroristen som rømte,
kommer han ikke til å planlegge flere bombeangrep.

Sir, med all respekt...
Gislen var bevæpnet.

Takk for innspillet. Jeg skal sørge for å
legge det til rapporten

når jeg forklarer foreldrene hans hvordan
den mannen døde.

-Jeg vil ikke ha helter. Forstått?
-Ja, sir.

Kontakt fronten!

Gratulerer med en vellykket øvelse, sersjant.

Godt å se at det ikke
var en total fiasko.

-Takk, sir.
-Men det tok lengre tid enn planlagt.

Som et resultat er jeg forsinket.
Jeg vil at du håndterer den mannen.

Jeg tolererer ikke oppførselen igjen.
Han skal følge ordre. Er jeg tydelig?

La meg ta meg av det, sir.

-Det føles fortsatt som en blindvei.
-Det er det ikke, og det vet du.

-Hvordan fikk du tak i kartet?
-Bestefar tegnet det under krigen.

Ja, jeg vet det,
men jeg trodde han hadde mistet det.

Hvordan fikset du alt dette?
Hvordan finansierte du det?

La oss bare si at
jeg har en skytsengel.

Pappa skapte seg et nytt liv
for seg selv i Europa.

Så reiste han rundt før
han til slutt bosatte seg i England.

Det var da mamma giftet seg igjen
og fikk deg og Chelsie.

Hvorfor har du aldri
besøkt oss, Hank?

Jeg antar at livet går videre.
Men vi hadde FaceTime i det minste.

Det nest beste for å holde kontakten
på hver sin side av verden.

Vel, jeg er glad for at vi fikk kontakt.
Fortell historien til meg igjen.

Så bestefar var der da
tunnelen ble forseglet i 1941.

Og dette er det autentiske skattekartet?

-Hva om de har flyttet det?
-Nei, det er fortsatt her.

Dessuten, alle som visste om skatten
er nok døde nå.

Vi vet om det. Det var sikkert
andre som bestefar på den tiden.

Noen kan ha flyttet det for flere år siden.

Er det derfor du fortsatt tror
at dette er en blindvei?

Jeg vil ikke ha for store forhåpninger.

Jeg tror på det fordi ingen andre
gjør det, ikke engang mamma.

Det er oss mot verden.
Ikke ødelegg dette for meg, Josh.

Vi kan ikke komme tilbake tomhendte
med halen mellom beina.

Jeg kan høre mamma si, "hva sa jeg?",
hvis vi kommer tilbake uten noe.

Jeg vet at skatten er der.
Jeg kan føle det. Jeg er nær.

-Ingen andre vet at den er der.
-Eller kanskje ingen tør utfordre forbannelsen?

Forbannelsen? Seriøst, Josh?
Ikke si at du tror på sånt tull.

Du må være litt bekymret uansett.
Alt sies å være knyttet til en forbannelse.

Spesielt hvis man ser på historien
og alle forbannelser som har kommet frem.

Greit, fortsett da.
Nevn én sånn forbannelse.

-Tutankhamons forbannelse?
-Kom igjen, Josh. Tutankhamon?

Vi vet alle at han var omgitt av mystikk.

Så legger noen konspirasjonsteoretikere
mer bensin på bålet, og boom!

-Forbannelsen er over deg.
-Alle i den utgravningen døde, Hank.

Fra Carter og helt ned til guttene med spadene.

Nyhetsvarsel! Vi skal alle dø.
Til og med du og jeg en dag.

Jeg bestemmer når og hvor,
og ikke en eller annen jævla forbannelse.

I morgen vil livene våre
endre seg for alltid.

Vi trenger aldri bekymre oss
for husleie, regninger eller penger igjen.

Og du skal la en forbannelse og et eller annet
monster stoppe oss fra å bli styrtrike?

Et monster?
Seriøst, Josh? Er du fem år?

Jacobs, hvis du beveger deg en millimeter,
river jeg ut hjertet ditt og spiser det.

-Hørte du meg, soldat?
-Ja, kaptein.

Patetisk! Dette er det
verste jeg har sett fra deg.

Jeg vil ha det gjort på halvparten av tiden.
Sett i gang! Beveg deg!

Hei, folkens. Hank, Josh og Chelsie
her i Gibraltar i dag.

Vi skal utforske tunnelene som
ble bygget av briter og kanadiere

under andre verdenskrig.

Men først... sjekk ut
disse fantastiske utsiktene.

Som dere kan se går vi over en bro.
Det er som å være blant skyene.

Og utsikten er enda mer spektakulær.

Under andre verdenskrig gravde tusenvis
av menn tunneler i Gibraltars kalkstein.

Der sov og jobbet de
under ekstreme forhold

for å bygge en underjordisk by.
Det var et kappløp mot tiden.

De visste at tyskerne planla en invasjon.
En operasjon kalt Felix.

De skulle ta Gibraltar
på grunn av dens strategiske betydning.

Det er porten til det vestlige Middelhavet.

Hvis det faktisk hadde skjedd og
tyskerne hadde okkupert Gibraltarklippen,

ville det ha påvirket utfallet av krigen
og kanskje verden vi lever i i dag.

Britene var forutseende og utviklet
en hemmelig plan, Operasjon Tracer.

Seks menn fra marinereserven skulle begraves
levende i et spesialkonstruert kammer.

Inne i tunnelen med forsyninger
som skulle vare i over ett år.

Oppdraget var å spionere på tyskerne
og sende informasjon til London hver kveld.

Og dette året ble det
enda mer interessant.

I 1941 ble en tysk ubåt fanget
noen kilometer øst for klippen.

Mannskapet ble tatt til fange
og holdt som krigsfanger.

Snart oppdaget man at ubåten
hadde en betydelig mengde gull ombord.

Ingen på selve skipet visste om
gullet, ikke engang mannskapet.

En kaptein i britisk etterretning
flyttet alle skattene fra ubåten.

Hvorfor? På grunn av trusselen fra
ulveflokkene i området.

En hel flåte med ubåter samlet seg
for å angripe, hvis noen skulle være i tvil.

Takk, Josh. Som jeg sa, trusselen fra
flere tyske ubåter som ventet i sundet

for å sprenge britiske skip som
ankom eller forlot Gibraltar.

Og trusselen om at Gibraltar skulle
bli en del av aksemaktene etter Operasjon Felix

tvang kapteinen til å gjemme skatten
dypt i tunnelene, så tyskerne ikke fikk tak i den.

En smart fyr.

Bare et fåtall privilegerte offiserer
visste om skattens eksistens.

Vår bestefar var tilfeldigvis
en av dem.

Han tegnet et detaljert kart
som viste oss nøyaktig hvor byttet er.

Rett der på X-en.
Og vi er her for å finne det.

-Jeg tror jeg har funnet noe.
-Er det der løpet på rifla?

Det må være det.

Vær forsiktig.

Kamera to ruller.

Eventyret fortsetter.
Følelsen er overveldende.

Vi har akkurat funnet den hemmelige inngangen
til tunnelen på innsiden. Reisen fortsetter.

Det er best du tar den. Jeg kan
ødelegge den. Du kjenner meg.

Ja, jeg kjenner deg. Hold deg nær oss.
Lysene våre vil lede deg trygt frem.

-Ok, da fjerner vi dette.
-Kjør på.

-Er du klar?
-Tror du dette skremmer meg, tar du feil.

Hold deg nær, ok?

Akkurat som jeg trodde.
Det er ingen signal her inne.

Hva forventet du, Hank?
Vi er inne i et hull.

Hvor er eventyrlysten din?

Major?
Sir, vi har en sprekk i en av tunnelene.

-Hvilken?
-Seksjon A, sir.

Tusen takk.

Herregud...

Ifølge dette...
bør det være et veikryss foran oss.

To tunneler deler seg herfra.

-Og vi tar den til høyre?
-Jeg ser at du har gjort hjemmeleksen din.

-Jeg er ikke bare et pent ansikt.
-Å, vær så snill. Legg av.

-Jeg er penere enn deg.
-Det er det du drømmer om.

-Og yngre.
-Det kan jeg ikke benekte.

Alltid komiker.

Kan dere forestille dere det?
Vi er inne i Gibraltarklippen.

-Det er jo helt vilt.
-Det er utrolig.

Lufta er sval, og terrenget
er overraskende enkelt å gå i.

Det ser ut som om vi gjør fremgang.

-Hva i all verden var det?
-Kanskje det var vinden?

Vinden? Vi er inne i en tunnel, Chels.
Det er ingen trekk her.

Noen ganger har gamle strukturer sitt eget liv.

Jeg er ikke fem år lenger, Hank.
Jeg vet hva jeg hørte.

-Vi er omgitt av stein.
-Det kan være en gammel konstruksjon der.

-Nei... Det er forbannelsen.
-Ja vel, da...

-Du kommer aldri levende ut herfra.
-Er det alvorlig, Hank?

Ok, da. Når dere har fått igjen pusten,
prøv å holde tritt.

Ikke bli for langt bak.

-Er det noe bak oss?
-Nei, jeg bare...

-Det føles som om vi blir fulgt.
-Det er tunnelene.

Det gjør noe med deg.
Det er ingenting å bekymre seg for.

-Ser du forgreningen?
-Ikke ennå.

Fortsette de ikke
å bygge tunneler etter krigen?

Jeg mener, de brukte tunnelene.
Om det er det du mener.

Vel, bygde de ikke flere tunneler,
bedreviter?

-Hvor vil du hen?
-Det faktum at kartet er foreldet.

Hvis det virkelig er farfars kart.

-Kaller du meg en løgner?
-Slapp av!

Mine damer, ta det med ro.

Du har et kart og midler til å lage
en podcast for to millioner abonnenter.

-To millioner pluss.
-Kanskje vi ikke fant riktig inngang?

-Hva mener du?
-Det er 50 kilometer med tunneler her.

-Og du tilfeldigvis fant den rette?
-Jeg kan lese et kart, ok?

-Hva er det med dere?
-Er du sikker på at dette er riktig?

Jeg er sikker på at vi fulgte kartet
og gikk inn riktig.

Ha litt tillit til meg.
Dere begynner å miste hodet uten grunn.

-Jeg tror vi trenger å vurdere nøye.
-Vi skal vurdere det. Smak på det her.

Smak på det selv, dust.

Se der! Veikrysset, akkurat som på kartet.

Med krysset foran oss, skal vi
gå dypere vestover i tunnelene.

Dere sliter med å innrømme at
jeg alltid har rett, hva?

Det er den gamle visdommen, vet du.
Den sniker seg innpå deg.

Ifølge kartet...
har vi under én kilometer igjen.

Så er det en ny
forgrening mot slutten.

Under én kilometer? Perfekt.

Vent litt.
Denne tunnelen... finnes ikke på kartet.

Jeg går og sjekker.
Kommer straks tilbake.

-Hank!
-Hank, er du ok?

-Vent, er det...
-Nei...

Hank! Du vinner!
Nå holder det med leking!

Kom igjen nå!

Bø!

-Åh, jeg tror hjertet mitt stoppet.
-Du skal få igjen, Hank.

-Dere skulle sett ansiktene deres.
-Dette forteller jeg mamma senere.

-Fortelle mamma? Jeg er så redd.
-Jeg tar deg før dagen er over.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ble med
på denne dumme skattejakten.

Jeg burde bare ha blitt hjemme
og hjulpet mamma med forberedelsene.

Hva faen? Denne
tunnelen er ikke på kartet.

Bestefar sa at de fortsatte å bruke
tunnelene etter at krigen var over.

-Det var jo det jeg sa tidligere.
-Hold sammen.

-Jeg savner pappa.
-Jeg også.

Han er alltid her inne, Chels. Alltid.
Og her inne også.

-Beklager at jeg skremte dere.
-Beklager at jeg kjeftet på deg, Hank.

Så, hva tror du, Chels? Angrer du på
at du ble med...

...i stedet for å bli hjemme
og hjelpe mamma?

Og gå glipp av alt dette gøyale?

Ikke faen.

Jeg er glad du ble med, Chels.

Faen, som jeg hater Mike.

Jeg har aldri møtt ham,
men fra det jeg har hørt

virker han som en bra fyr.

Jeg kommer ikke til å gå på festen.

Du kommer til å knuse mammas hjerte
hvis du ikke gjør det.

Hvorfor skulle jeg gjøre det?

Mike blir vår stefar om en måned,
enten du liker det eller ikke.

-Jeg vil ikke at han skal være det.
-Det er ikke opp til deg.

Jeg vet at du var lei deg,
og det var mamma også.

Men hun har gått videre,
og det burde du også.

-Mike behandler henne bra.
-Gjør han det?

Hank, hører du deg selv?

Han var pappas beste venn
og lå med henne rett etter han døde.

Det sier mye om hva slags fyr han er.

Faen, også!

Ikke bare stå der! Gjør noe!

Josh, du kan ikke dø nå...

Staben, dette er Jacobs.

Vi har nettopp ankommet stedet,
og noen har gått inn her.

Over.

Undersøk og rapporter tilbake.
Over.

Mottatt. Slutt.

-Da sjekker vi det ut.
-Fordømte unger.

Major?

Beordre mennene til å eskortere
ungdommene ut av tunnelene

før de når frem til skatten.

Dette er over, kaptein.

Major...jeg sto opp for deg en gang.

Jeg sa at du var den beste
lederen enheten noensinne hadde.

Men nå...ser jeg en
sliten soldat som har mistet gnisten.

Jeg er fortsatt din overordnede,
og du skal følge mine ordrer.

Få ungdommene ut derfra...

...og stopp denne galskapen
før det er for sent.

John, vet du hvor farlig en
sikkerhetsrisiko ville vært akkurat nå?

Hank?

Chelsie?

Jeg er her, Josh.

Takk og lov at du lever!

Hodet mitt føles
som det skal eksplodere.

Ok, ok, stol på meg. Greit?

Jeg må fokusere, ok?
Kan du bevege deg? Er du skadet?

Jeg er ok. Jeg er ok.

Jeg ble slått i bakken av vinden.

Jeg har litt blod i hodet.

Jeg ser ingenting annet
enn disse fire veggene.

Mener du alvor
akkurat nå, Hank?

Som i alle gode eventyr
har hver helt sin utfordring.

Josh har falt i avgrunnen, og jeg
må gjennomføre et krevende redningsoppdrag

for å få ham opp trygt,
forhåpentligvis uskadd og i ett stykke.

Jeg tror jeg skadet ryggen.

-Kan du kjenne beina dine?
-Ja.

Josh, jeg strekker ned hånden.
På tre drar jeg deg opp.

Jeg er ditt anker.

Ok, jeg er klar.
En, kom igjen, to, tre.

Jeg har deg.

Det er i slike øyeblikk man
setter pris på å være familie.

Du gjorde meg virkelig bekymret.

Ikke fortell mamma,
hun kommer til å bli gal.

Jeg kommer fortsatt ikke til å gå
på den jævla festen.

Gjør det for mamma sin skyld.
Gjør det for henne, ikke for Mike.

Familien holder sammen
uansett hva som skjer.

Hørte du det der?

-Du sa alltid de riktige ordene til meg.
-Det er fordi jeg er eldst.

-Dra til helvete.
-Stikk og brenn.

Slutt å mas og sett i gang nå. Og du...
mamma har alltid vært der for oss.

-Derfor gjør du som hun vil.
-Hva mener du?

Chelsie har rett. Hun kommer til
å knekke sammen uten barnas støtte

når hun trenger det som mest.

Ok, er du ok? Er du skadet?
Det ser ut som et kutt.

Er det alvorlig?

Hank, vent litt.

-Kan jeg spørre deg noe?
-Selvfølgelig.

Uansett hva som skjer med meg, eller oss,
sørg for at du får henne ut i live.

Jeg klarer meg selv.

-Lover du?
-Jeg lover på tro og ære.

Kom igjen, gjør meg glad.

Greit da.

-Lover på tro og ære.
-Tusen takk.

La oss dra.

Tenk deg hvor mye arbeid det må
ha vært å bygge disse tunnelene.

Ja, det må ha vært mange menn som døde
mens de sprengte tunnelene under krigen.

Det finnes så mange historier om
fortapte sjeler som sitter fast i limbo.

-Det finnes vel ikke noe etter døden, gjør det?
-Jo, det gjør det.

Hva var det der?
Det hørtes ikke ut som bygging.

-Kanskje et av spøkelsene dine.
-Ikke tull med det, Hank.

-Jeg har en dårlig følelse.
-Først nå?

-Seriøst?
-Det føles ikke riktig.

Vi er i en tunnel. Det er kaldt,
dårlig luft. Hva hadde du forventet?

-Ikke dette.
-Ærlig talt, dere to er...

-Hva var det?
-Kanskje en rotte.

Ja, kanskje det.

-Dette kan ikke være riktig.
-Det er en blindvei.

-Vi går tilbake og tar den andre veien.
-Nei, vi fulgte denne.

Denne fører ingen steder.
Så da gjenstår bare denne.

-Denne er heller ikke ferdig.
-Som om noen leker med oss.

Hvorfor skulle de forsegle en tunnel
hvis den fører til en blindvei?

Vi finner ut av det.

Det må være her, ikke sant?

-Hva gjør du?
-Det er ingen vibrasjoner fra den andre siden.

-Det er vel bra, eller?
-Vent litt nå...

-Flott... Josh, legg fra deg kameraet.
-Ok.

Ok, de forseglet den
for å skjule en annen tunnel.

De skjulte den, men ikke godt nok.
Det er en skjult tunnel bak veggen.

-Vi er så nærme, jeg kan føle det.
-Vent litt.

-Det der kan fungere.
-Vil du at jeg skal bryte ned veggen?

-Ja, kom igjen.
-La oss gjøre det.

Hva i helvete var det?

Som i alle eventyr, har dette
sin andel av overraskelser.

Hank, slå litt til
så vi kan komme oss gjennom.

Helvete! Ikke få panikk.
Det er et skjelett, ok?

-Hva så du, Hank?
-Inn der er det et kammer.

Det er noe ganske stort
som er tildekket.

-Du mener...
-Det må være det.

Skattejegere?

Jeg skjønner det ikke. De kom
så langt bare for å dø her inne.

Jeg ser ingen byggematerialer eller
noe som viser hvordan de kom seg inn.

Han må ha blitt begravd her inne.
Veggene er forseglet fra utsiden.

-Kanskje de døde av oksygenmangel?
-Noe galt skjedde her.

-Spørsmålet er, hva?
-La oss komme oss ut før det er for sent.

-Da mister vi skatten. Aldri i livet.
-Ingen sjanse.

De valgte et godt gjemmested.

På tre.

En...to, tre.

Tror du det er her?

-Filmer du fortsatt?
-Ja, det gjør jeg.

Da finner vi ut av det.

Hei, vi står her rett ved siden av
den åpenbare tapte skatten.

Ord kan ikke beskrive
hvor overveldende denne følelsen er.

Vi skal finne den for dere. Det er
fortsatt noen ubesvarte spørsmål.

Som, hvorfor var det et lik her?

På opptaket kan man se at det
ikke var noen byggeavfall.

Denne personen
ble levende begravd her.

Denne skatten har vært glemt i
over 80 år. Nå skal vi finne ut hvorfor.

-Er du klar, Josh?
-Nå gjør vi det.

-Den er tom.
-Ingen sjanse. Hva med den der?

-Å herregud!
-Vi klarte det.

Vi har funnet skatten. Helt utrolig.
Vi er rike. Josh, hent kameraet.

Dette er ekte. Skatten er ekte. Vi har
endelig funnet den tapte skatten.

Vi klarte det. Vi er rike.

Jeg tvilte aldri på deg, Hank. Etter
alle årene vi har ventet på dette øyeblikket

finnes det ingen ord
for å beskrive hvordan jeg føler meg.

Bestefar ville vært så stolt av oss.

-Tror du fortsatt på forbannelser?
-Nei. Kanskje for 50 år siden. Men nå?

Nei.

-Hva tror du er inni den der?
-Det er bare én måte å finne ut på.

Hva i helvete er det der?

Hva tror du det er?

Jeg er ikke sikker, men jeg skal
ta et bilde og dokumentere det.

La oss dra.

-Hvor lang tid til utgangen?
-Vanskelig å si, kanskje to timer.

-Jeg har en dårlig følelse, Hank.
-Du er ikke alene.

-Lytt.
-Jeg hører ingenting.

Nettopp. Ingen følger etter oss.
Det er bare et fantom.

Takk og lov. Jeg trodde forbannelsen
skulle ta meg da jeg tok denne.

-Det var ikke planen.
-Hvorfor gjorde du det?

Jeg trodde vi skulle få en fantastisk
ferie etter alt dette eventyret.

-Du må gi det tilbake.
-Chelsie har rett.

-Du må levere det tilbake.
-Se deg rundt. Vi er omringet av mørke.

Lommelykten varer ikke evig.
Jeg går ikke tilbake dit.

-Forbannelsen er vekket.
-Det finnes ingen forbannelse.

-Dere hører aldri på meg.
-Vent, Chels.

Det er mørkt, og du har ingen lommelykt,
så vær forsiktig.

Chels!

Å Gud! Du må gå ned
og sjekke om hun lever.

-Ingen kan ha overlevd det fallet.
-Det nekter jeg å tro.

Hun var fortsatt så ung.
Hun hadde hele livet foran seg.

Du måtte ta gullbarren og
slippe løs forbannelsen, ikke sant?

Hør på meg, Hank.
Hør på meg for en gangs skyld.

Hør her. Hun er søsteren min også.
Vi etterlater henne ikke her.

Noe galt kommer til å skje her.
Vi må komme oss ut.

-Jeg vil ikke miste deg også.
-Du har rett.

-Vi drar og kommer raskt tilbake.
-Det er riktig beslutning.

-Hank. Jeg har ingen følelse i beina.
-Kan du bevege deg?

Det gjør vondt.

Ok, jeg er her, Josh.
Jeg skal få deg ut herfra.

-Jeg må bare tenke.
-Batteriene går snart tomme.

Du må komme deg ut herfra.
Jeg klarer ikke å komme meg ut.

Ikke si det. Hold ut, Josh.
Gi meg litt tid.

Å reise med deg disse månedene
har vært den beste tiden i mitt liv.

Det er som om jeg har hatt et formål.
Mitt formål.

Vi fant det.
Det er alt som betyr noe, ikke sant?

Pappa ville vært stolt av meg.

Red Chelsie.
Hun kan ikke dø her.

Ikke her inne.

Jeg klarer meg.

Hils mamma og si at jeg kommer til festen.

Du kan si det til henne selv.
Jeg skal hente hjelp.

Jeg vet at du er skadet,
men ikke sovn, kompis.

Jeg lover at jeg skal få
deg ut herfra. Ok?

Ave Maria, full av nåde,

Herren er med deg...

Josh?

Josh!

Hva i helvete?

Hvordan kom du deg ut?

Chels?

Fant du Chelsie? Hvor er hun?

Josh, jeg er lei meg.
Vær så snill, tilgi meg.

Josh, gå tilbake nå.
Josh, du kommer litt for nær.

Er det virkelig deg, Josh?
Josh, du!

Josh!

Hjelp meg!
Kan noen hjelpe meg?

Vær så snill, hjelp meg!

Hvem som helst!

112, hva er nødsituasjonen?

Åh, det er så godt å høre stemmen din.

Dette er en nødlinje, herren.
Hva har skjedd?

Jeg kan ikke snakke lenge. Jeg er i desperat
behov for hjelp. Vær så snill, hjelp meg.

-Beskriv problemet.
-Jeg er vill i tunnelene på Gibraltar-klippen.

Det er et monster her.

-Hvordan føles det å følge i mammas fotspor?
-Jeg trives godt. De behandler meg bra.

-Det er godt å høre. Trenger du noe?
-Du fortalte aldri hvem faren min er.

-Han forlot oss før du ble født.
-Vet han engang at jeg eksisterer?

Du må forstå.
Han fulgte karrieren sin.

Det... det var andre tider den gangen.

Hvem er han?

Det var ikke lett å være
alene med deg, Faye.

Du burde virkelig sette pris på
at jeg oppdro deg alene.

-Ja, men jeg vil vite.
-Dette er ikke riktig tid eller sted.

-Der er du. - Unnskylder du oss?
-Unnskyld, herren.

Vi har passert punktet
uten returmulighet.

Jeg vil at du kommer deg til toppen
og ser etter en mulig fluktvei.

Jeg tar meg av det.

Kontroll, Tenebras har sluppet løs.

Jeg gjentar, Tenebras har sluppet løs.

Jeg har oversikt over seksjon C,
men vi trenger hjelp for å komme ut.

Han prøver å drepe meg! Hjelp!

-Kom til oss nå!
-Han er ikke menneskelig. Løp!

Vi blir angrepet
av en slags skapning.

Vi trenger assistanse!
Jeg gjentar, vi trenger assistanse!

Kaptein, melding fra Jacobs.
Han fant et monster i seksjon C.

-Si til ham at han må komme seg ut nå.
-Vi mistet kontakten, sir.

Helvete også.
Send Bakers team til seksjon C.

-Si at jeg kommer straks.
-Ja, sir.

Sersjant.
Hva er status? Kom.

Akkurat under toppstasjonen. Kom.

Vi trenger deg her nede om
fem minutter. Vi går inn i seksjon C.

Fem minutter? Kan dere sende et
kjøretøy for å hente oss, sir?

Negativt. Hele troppen
gjør seg klare til å gå inn i seksjon C.

Du må improvisere. Over og ut.

Improvisere er min spesialitet.
Sett i gang! Kom igjen!

Jeg vil at dere alle setter dere ned og
er stille. Dette er over om noen minutter.

Dette er helt galskap! Hvor skal vi?

-Okei, sett deg stille.

Håper dere likte omvisningen
i The Rock med Calypso Tours.

Den er garantert å rocke.
Nyt resten av ferien.

Det var gøy.
Kan vi gjøre det igjen?

-Det tok tid, sersjant.
-Jeg tok feil vei.

Hent utstyret deres. Vi går inn.

Det er tid.

Staben, vi er på vei inn for vårt søk-
og redningsoppdrag nå. Over.

Vi samles her. Jacobs og Peters
har problemer i seksjon C.

Vi går inn i Hays Level, og vi
skal ta oss frem til seksjon C.

Samtidig skal Bravo Team
gå gjennom Great North Road.

Sammen skal vi stenge inne hva enn det er
og hindre det fra å komme ut.

Hvis det oppstår fiendtlighet,
er det jeg som gir ordren om å skyte.

-Ingen heltedåd. Forstått?
-Ja, sir.

Husk hva dere er trent for.

Hvis dette er det jeg frykter,

kan vi ikke tillate at det når
befolkede områder.

Forstått, General Mathis.

Vi har fått tildelt en oppgave.

Vi har et ansvar.

Å beskytte Gibraltar og verden
fra Tenebras.

Denne enheten ble dannet
for flere tiår siden.

Dere har blitt trent
for nettopp denne oppgaven.

Å sikre at Tenebras er sikret.

Hvis Tenebras har rømt...
er vi grensen. Husk det.

En grense som må holdes for enhver pris.
Dere vet hva som forventes av dere.

Det har vært en ære å tjene
og lede denne enheten.

Gud hjelpe oss...
hvis vi mislykkes.

-Husk å ta vare på hverandre.
-Ja, sersjant.

Slapp av, major. Sett deg.

-Er dine menn på bakken?
-De gjør seg klare til å gå inn.

Hvorfor begravde de helvete i fjellet?
Jeg kommer aldri til å forstå det.

Etter at det drepte alle mennene i 1941
kunne de ikke slippe det løs.

De måtte begrave det i et
sikkert miljø. Skjule det fra verden.

Hvor kom det fra?
Det vil jeg gjerne vite.

Vi prøver fortsatt å fastslå fakta.
Noen ungdommer fant veien inn.

De må ha funnet gravkammeret.

Er de i live?

Sentralen bekrefter at vi
har to døde. En tredje er i fare.

To av våre menn rapporteres
å være under angrep akkurat nå.

Da har det begynt? Men det
kan vel begrenses, ikke sant?

Ja, det var det de spurte om i 1346.

Da det første registrerte sporet
av Tenebras ble dokumentert.

På den tiden kalte
de det Svartedauden.

En av mange utbrudd.

Det skapte kaos
i verden i flere år.

Det utslettet mellom
75 og 200 millioner mennesker.

-Om vi bare visste hvor det kom fra.
-Ja, vi vet ikke. Ingen vet.

Det vi har er dokumentasjonen
fra den kaprede ubåten i 1941.

Der tror man at skapningen
var begravd i Antarktis.

Tyskerne bygget en
hemmelig base der som ble kalt 2-1.

De bygget et
antall underjordiske tunneler i isen

og oppdaget dette
utenomjordiske fartøyet laget av gull.

Inni fant de en skapning og en relikvie.

Det ble ansett som en nøkkel av noe slag.

Bevisene viste at den hadde vært
begravet under isen i århundrer.

-Hvordan havnet den her?
-Himmler beordret å fjerne den.

De smeltet gullet til barrer
og skulle transportere gullet

og skapningen til Berlin
ombord på en ubåt.

Noe skjedde underveis.

Den drepte mange ombord og tvang
kapteinen til å seile til nærmeste havn.

Det tilfeldigvis var Gibraltar.

Alt begynte her på kontoret

som ble brukt av General Eisenhower
under andre verdenskrig.

Alt er bevart her,
til og med telefonen.

Ordren om å begrave Tenebras i tunnelen
ble gitt fra denne telefonen, major.

De trodde de visste
alt de trengte å vite om gullet.

Gullet? Gullet var bare et lokkemiddel.
Relikvien er nøkkelen.

Den kan kontrollere tid og rom.
Til og med utslette hele sivilisasjoner.

Det som ikke står i rapporten din er hvorfor
skapningen ble begravd under isen, major.

Hvem begravde den?

Kan det ha vært romvesener som
krasjlandet, før menneskets eksistens,

eller en del av en tapt sivilisasjon?

Så... det er nøkkelen det handler om.

-Stopp! Identifiser deg selv!
-Jeg må vekk herfra!

-Jeg gjentar! Identifiser deg selv!
-Den forfølger meg!

-Siste advarsel, gutt!
-Jeg sa det til soldatene også. Løp!

Skyt!

Sikt lavt.

Du, løp!

Major!

Du kunne bare ikke la være, kunne du?

Det er perfekt, John.
Den er effektiv, den er pålitelig,

Den vil lykkes
der covid feilet

med å redusere befolkningen til et nivå
jorden kan forsørge oss på.

Kjære gamle Moder Jord.

Hvem ga deg retten til å leke Gud?

Hvor er den unge mannen med æren?

Han vokste opp, John.
Nå er det din tur.

Du må bestemme deg for om
du er med oss eller mot oss.

Men vær forsiktig.
Ditt liv avhenger av denne avgjørelsen.

Om bare noen minutter
vil Charlies team være her

og jeg vil gi ordren
om å fange Tenebras.

Og om mindre enn to dager...
vil vi ha vår nye verdensorden, John.

Du har gått for langt.
Du er gal.

Du og dine sorte dresser.

Charlie er presis som alltid.

Hva sier du, John?

Dra til helvete!

Jeg håpet virkelig
du ville være med oss.

Som jeg sa... Dra til helvete.

Jeg forstår.

Du har mistet sjelen din.

Josh, hvorfor gjør du dette mot meg?

Josh er død.
Tenebras lever.

Det var så virkelig.

Det er relikvien.

-Identifiser deg selv!
-Jeg heter Hank Frazier.

Broren min Josh, søsteren min Chelsie og jeg
gikk oss vill i tunnelene i morges.

-Vær så snill, ikke skyt.
-Oppdaget dere noe i tunnelene?

Vi... vi åpnet alle kassene.

Arrester ham.

Jacobs og Peters er begge døde, sersjant.

-Hva skjedde her?
-Jeg vet at det høres sprøtt ut.

Det finnes et monster her. Det drepte
de to og deretter seks til lenger inne.

Det må være
Baker- og Bravo-teamet.

Vi har ikke hørt
fra dem på en stund.

Vi prøvde å stoppe det,
men kulene bet ikke.

Hva er det du snakker om?

Vi mente ikke noe vondt.
Vi ville bare dokumentere skatten.

-Du nevnte at du hadde et kart.
-Ja, det har jeg.

Skatten er merket.
Akkurat der X-en er.

Dette er i seksjon A.
Det er et hemmelig tunnelsystem.

Hvis kuler ikke biter... hva fungerer?

Jeg tror jeg vet. Du nevnte at
vi kan dra tilbake til den seksjonen.

-Hvor raskt kan vi komme dit?
-Litt under en time.

Vi tar ingen unødvendige sjanser.
Du holder vakt bak.

Du leder an...
sammen med Mr. Frazier.

Raskt og samlet.

Staben, Alpha Team her, over.

Alpha Team-leder, Staben.
Fortsett. Over.

Staben, dette er lederen for
Alpha Team.

Vi trenger alle tilgjengelige enheter
til seksjon A umiddelbart.

De må være ekstremt forsiktige.
Vi har flere skadde soldater.

Jeg gjentar,
flere skadde soldater, over.

Gjenta.

-Forbanna tunneler.
-Hva er galt?

Ingen dekning. Når vi går dypere inn,
forsvinner signalet på mange steder.

Men de hørte deg, ikke sant?
De sender hjelp.

Jeg håper det.

-Jeg kan gå tilbake og finne dekning.
-Negativt. Vi holder oss samlet.

Vi har overtall.

Den er der ute, og vi har en mye større
sjanse til å bekjempe den sammen.

-Ingen går alene. Forstått?
-Ja, sersjant.

Vi bruker passasjen
ved Hays Level som snarvei.

Med litt flaks er vi i seksjon A
innen en time.

Stram formasjon. Beveg dere nå.

Dette er området hvor de andre
soldatene ble slaktet.

Hvor er kroppene?

-Noe forferdelig skjedde her.
-Jeg sier jo at den drepte alle.

Sjef, jeg har en dårlig følelse om dette.

Skjerp deg.
Og husk treningen din.

Så lenge du holder fokus,
kommer du til å overleve.

-Så du noe?
-Hold dere rolige.

Hold øynene åpne.
Staben, Alpha Team-leder, kom.

Staben. Gjenta.

Staben, Alpha Team-leder.

Hører du meg? Kom.

Forbanna greier.
Fortsatt ingen dekning.

Jeg tror jeg ser noe der borte.

Det ser ut som
lederen for Baker-Bravo-Teamet.

Hva det enn er,
så er det ikke Bravo-Team lenger.

Baker, dette er Alpha Team-leder,
Sersjant Cummings. Hva er status?

-Sersjant, jeg liker ikke dette.
-Den gangen leder til Hays Level.

-Er det snarveien du nevnte?
-Ja.

Hva de enn er, så er de
nærmere tunnelen enn vi er.

Vi kan løpe fra dem.

I dette tilfellet må
vi se dem alle som fiender.

Hvis de gjør en feil, gir jeg ordren
om å skyte dem.

-Er det forstått?
-Ja, sersjant.

Herregud!

Skyt dem!

Følg meg.

-Jeg er glad for å se deg, sir.
-Vi kom så raskt vi kunne, Sam.

Gutten tror han har funnet relikvien.
Den er i seksjon A.

Greit. La oss komme oss av gårde!

Det ser sikkert ut.

-For noen utrolige tunneler.
-Ja, imponerende ingeniørkunst.

Inspirert av romerne.

-Det må ha vært et helvete å bygge.
-Det var ikke lett.

-Jeg beklager mennene dine.
-Det gjør jeg også.

Men vi kan ikke la følelsene
hindre oss i å overleve.

-Vi må bevege oss.
-Jeg har en dårlig følelse om dette.

Jeg også.
Staben, Alpha Team-leder. Kom.

Fortsatt ingenting.
Hvorfor tror du de er ute etter oss?

Broren min tok en av guldbarrene.
Jeg tror han slapp løs en forbannelse.

-Tok dere noe av skatten?
-Vi er ikke tyver.

Vi ønsket å gjøre alt korrekt
og dokumentere funnene.

Noen ganger er det ikke alltid riktig
å gjøre alt korrekt.

-Hva skjedde der borte?
-Vi ble angrepet av våre egne.

Men de var alle døde.

Det er som om de har blitt zombier.

Vi må bevege oss.

Dette er en slags utstilling
fra andre verdenskrig.

Ta dekning.

Jeg var nær
en av dem tidligere.

Jeg tror ikke de kan se eller lukte oss,
men de kan høre oss.

Om vi bare kunne se hva de gjør.

Han bygger en hel hær.

-Vi trenger nøkkelen.
-Hvilken nøkkel?

Nei!

Ikke se deg tilbake, gutt.
De er rett bak oss.

Bare fortsett å løpe.

Åh, takk Gud.

Fienden er bak oss. De har på seg
uniformene våre...men de er ikke våre menn.

Forstår dere? Dette er en direkte ordre.
Skyt dem.

-Oppfattet. Klar for kamp, gutter.
-Ja, sir!

Kuler stopper dem ikke.

-Hvilken vei?
-Denne veien.

Det gjenstår å se.

Skyt! De beveger seg fortsatt!

Der er gullet.

Hvor er den?
Hvor er gjenstanden, gutt?

Inne i den boksen der.

Der er den...nøkkelen.

Var det deg? Det var du...
som sendte kartet til meg.

Og pengene for å slippe løs
hva enn dette er. Det var deg, ikke sant?

Dette er en del av en plan
større enn noen av oss.

Broren min og søsteren min
er døde på grunn av deg!

Du møtte dem for to dager siden!
Vi har ikke tid til dette.

Har du noen smarte ideer?

Aktiver nøkkelen.

Det fungerer.
Det stopper ham.

Den kontrollerer ham...
For en utrolig kraft.

Den som kontrollerer nøkkelen,
kontrollerer universet.

Men den fungerer bare
med deg, selvfølgelig.

-Den stopper ikke meg.
-Nei, men jeg kan kontrollere deg.

Jeg har sett dere mennesker drepe
hverandre siden tidenes morgen.

-Hva vil du ha fra meg, Shaw?
-Vi skal ut på en vill reise.

Vi har så mye arbeid foran oss.

Hvorfor skulle jeg hjelpe deg?

Fordi...

mine overordnede
har gitt meg fullmakt

til å tilby deg en avtale
du kommer til å elske.

Kaptein! Hva skjer?

-Jeg er så glad for å se deg. Hvor er Shaw?
-Han bare forsvant...med Josh.

-Er du skadet?
-Nei, men jeg trodde du var død.

Det vil kreve mer enn noen monstre
for å drepe meg.

Hva var det der?

-Kaptein!
-Slipp våpenet, gutt.

-Vi trodde du var død, sir.
-Jeg håper ikke det.

Gi meg radioen din.

Staben, dette er Shaw. Kom inn.

Flytt alle enheter til min posisjon.

Varsle lokalpolitiet og forbered
evakuering av sivilbefolkningen.

Intrengningen er ikke begrenset.

Jeg gjentar:
Intrengningen er ikke begrenset.

Koble meg til hovedkvarteret.

Zulu, Alpha, Charlie,

Echo, 6, Lima.

Autentiseringskode...

Bravo, Hotel, 2, 0.

Nøklene er en suksess.
Jeg har vendt tilbake fra fortiden.

Alt har blitt satt i bevegelse.
Tenebras er aktiv.

Den første regnskuren vil
treffe Øst-Europa om 12 timer.

Over og ut.

Min sønn... Det er ingen fare.

Det ligger i Guds hender nå.

Hva enn det er.