All language subtitles for Dyrepasserne S2E2

De ulver. Det er alle mot en.

Alternativet er å avvide.

Oi,

oi, oi.

1, 2, 3, 4.

Nei, nei, nei.

Vi kommer tilbake.

I dyreparken lever en flokk på ti ville
ulver.

Dyrepasserne måler et ekstra godt øye
med ulveflokken for å hindre indre

konflikt.

Nå skal jeg altså inn til ulven og skal
aktivisere dem. Det er veldig viktig når

vi har som flokkdyr spesielt at vi
aktiviserer dem, sånn at vi holder den

dyllen og litt den her harmonien.

Så effekten som kommer på uva nå, når de
kjenner lukten her og oppdager det her,

så vil de få i gang litt jaktinstinkt og
litt den her spor, at de vil spore opp

bytte. Dette vil jo automatisk sette i
gang noe instinkt på dem.

Ulvene bor i Nordens største ulvanlegg
med hele 30 000 kvm skog og mark til

disposisjon. Her lar dyreparken ulvene
leve så naturlig som mulig. Men det

området gjør det vanskelig for
dyrepasserne å holde oversikt over

Ulveflokken består av et foreldrepar og
deres to kull med unger. Men nå venter

de et tredje kull, og da kan flokken
strenge indre orden prytes opp.

Frøya er nok den som er mest bestemt.
Det er hun som er litt kjeft og spesielt

når det er direkte og har valpa. Og har
tatt litt loke på plass. Men det er de

to som bestemmer over retten av flokken
som er valpaen eller ungene deres.

I naturen beveger ulven seg over enorme
områder.

Gnisninger innenfor flokken kan føre til
at noen dyr bryter ut.

På grunn av gjerde er ikke dette mulig i
parken.

Derfor sjekker Maria hele innhegningen
dagen.

For noen år siden klarte nemlig en ulv å
grave seg ut av hegne.

Utfallet ble tragisk.

Ulven måtte jakte ned og hyte.

Nå har jeg altså funnet et lite
gravingshull, et hull der ulven har

og det var jo ganske stort også.

Jeg ser jo at hun har begynt å komme seg
så vidt under strømtråden her, men har

støtet på alt sånn og stein.

Så det har blitt litt vanskelig å komme
seg videre, og det er jo selvfølgelig

veldig bra, og så har hun veldig respekt
for strømtråden.

Jeg blir litt bekymret selvfølgelig, for
det er ikke noe gøy å vite at de

kanskje er litt frustrert og vil ut.

Så vi må prøve å få henne opp i det her.

Løvene er det eneste kattedyret som
lever i flokk.

I parken er det ni løver som der Olav
jobber å passe på.

Hei, kom igjen!

Sjefen deres heter Aslan. En diger han
på 220 kilo.

Det er litt gøy det å ro på løverne som
kommer.

Løver er lekende dyr som lett lar seg
aktivisere.

Den siste tiden har Olav også tatt til
bruk klikkertrening på løveflokken.

For meg er klikkertrening aktivisering.

Jeg ønsker ikke med løvene å få deg til
å gjøre verdenskonstøtte, til å bli

firkestyrer. Det er jo det siste jeg
ønsker. Jeg ønsker å beholde den

adferden mest mulig.

Flott!

Olav har med seg parkens dyretrener
Tore, tidligere nordisk mester i

klikkertrening på hund.

Klikkertrening går ut på å belønne
ønsket adferd med en god bit, markert

lite klikk. Den er flott!

Men akkurat som mennesker har løvene
ulik personlighet.

Flere er nett rastløse av løvinnene og
stresser seg lett opp.

Jeg kommer med noen treninger, jeg
kommer med god vitt, så blir det kanskje

til noen forskninger. Når jeg kommer så
er det forventningsfullt skal vi finne

på noe gøy i dag.

Sånn som det der, det er en hyppig
avdrag for å få vitt.

Men det er jo et utgangspunkt til å
prøve oss og få begynt med noen

Her kan vi egentlig tenke på roen på
klikket.

Nå kikker du. Nå er hun helt kul og
stille. Jeg vil ikke være så fin, da.

Du.

Nå svelger hun opp.

Ja, flott.

Nå rås den her.

Nå er hun helt stille.

Ja, flott.

Det er kjempefint.

Nå er hun på belønning.

Forningsstillende. Men

en enda større utfordring

for dyrepasserne er Aslan, flokkens
stolte lederhand. Som sjef hever han seg

litt over treningen.

Orangutangen er et uforutsigbart dyr.

De er mange ganger sterkere enn
menneskene, og har et uhyre kraftig

Det er litt sånn at skinnet bedrar, for
han ser så godmodig ut, og en har ikke

lyst til å stikke inn hånda og klappe
litt på han.

Hvis han plutselig da ombestemmer, så
kan han bide han av det, eller armen,

eller rive han av det.

Her gjelder det å holde fingeren på
utsida.

En orangutang på fri fot kan være
livsfarlig både for publikum og

Sikkerheten står derfor i høytigheten.

Siden aper ikke kan svømme, har
dyreparken bygd en vanngrav rundt

utområde for å sikre at de ikke stikker
av.

Pannen Mathu har bodd i parken i seks år
og vet at vannet er farlig. Men det er

det ikke alle som gjør.

Nykommerne Nala og mamma Noni kom til
parken i fjor vinter, har aldri

vært ute på Apeøya.

Vann og vanngraver er helt nytt for dem,
og er man uheldig, faller de uti og

drukner.

Og da er det jo liksom bare et innpust
med munnen under vann, så er det for

sent.

Det er en risiko for at de har hatt
dette uti, så derfor har vi nå prøvd med

ekstra strøm tråd, så får vi se hvordan
det går.

De har allerede hatt henne i strøm før,
så de får seg en skikkelig karamell da.

Unner de ikke det, det må jo ærlig
innrømme for jeg har prøvd det selv å gå

den strømtråden. Det er ikke noe gøy.

Ja, det er skrekkelig vondt.

Det er det.

Og når jeg tar på han selv, så går jeg
som regel på gummisko, og da er jeg litt

isolert. Her går jeg som regel bare
beintet med tre bein plantet godt i,

to beiner i en arm plantet godt i
bakken.

Man skulle finne på snusbandet i
tillegg, så... Nei, uff!

Hans Petter og Jeanette følger derfor
ekstra godt med når Nala og Nomi slippes

ut for første gang.

Hos ulvene har Frøya og Loke fått et
nytt kull med fire høte ulvunger.

Frøya er tydelig opptatt av å prioritere
sine nyføtte, og en konflikt med ulver

fra de første kullene er under
oppseiling.

Det som kan bli problemet med at Alfa
får valpa, er at flokken kan komme litt

uharmoni. De kan finne et svagt ledd, og
eventuelt skade han og få

han ut.

Maria følger flokken tett og har nettopp
oppdaget en ensom ulv.

Den unge handen er tydelig redd og søker
ut mot dyrepasserne.

Det som skjer når en ulvflokk døter ut
etter medlandet sin, det er ofte det at

de bruker litt. De er veldig fysiske, de
biter, og ofte i bakparten.

I fangenskap er det veldig vanskelig for
den julven å komme seg unna, og da vil

den trykkes opp mot hjørnet, gjerne mot
gjæret.

Da står den gjerne med baken mot gjæret
og på fronten for å prøve å beskytte

seg. Klarer den ikke det, så blir den
ofte bitt i låret og rumpa, og får

store skader i bakbeina.

De er ganske brutale, det er alle mot
en, og da kan det hende at den må ut av

flokken, og det må vi følge med på.

Spesielt brutalt blir det fordi den
utstøtte ulven er loket og frøet eldte

Hei, Arslan.

Ja.

Alt er god til når det blomker sent og
finner ro, akkurat som en husgatt i

Dette er jo sjefen selv, det er Aslan.

Han er en svær løvehand som veier 220
kilo.

Og her er det størrelsen som teller.

Aslan er den ubestritte lederen.

Han er stor og sterk.

Han vet om det, men han bruker kreftene
sjelden.

Så han er litt mer tung å ha med å gjøre
når han tenker å trene.

Det virker som at han er på toppen, jeg
kan ikke komme høyere.

Så da trenger jeg ikke gjøre så veldig
mye forhold til ham, så er det ikke noe

greit det.

Store mål for meg er at jeg kan bruke
tid med ham, at vi får en god hemi, at

kan jobbe sammen, at han roer seg, at vi
har en god kontakt. Det føler jeg at

opptreningen er med på.

Hos løvene er det på tide for Olav og
Tore å jobbe litt med lederhanden Atlan.

Målet er å få han til å legge seg på
signal.

Nydelig. Og nå tar jo han taget veldig
fint uten å glesse og styre. Nå går det

veldig bra.

Nå synes jeg du kan ta vekk taget, men
så har du bare maten der nå.

Tore? tror det er en reell mulighet for
å få Aslan til å legge seg hvis man bare

er tålmodig nok.

Vi har en jobb å gjøre, Ola.

Atlan trenger mer trening, og Tore
bestemmer seg for å komme tilbake

I mellomtiden skal Olav øve på det de
har lært. Men først trenger løvene en

liten pause.

I nordisk villmark har den ensomme ulven
blitt angrepet av flokken og er hardt

skadet. For å berge livet har den søkt
tilflukt ved en av gangbroene.

Det er foreldreparet som brutalt har
vendt hele flokken mot sin egen sønn.

Ulven må hentes ut omgående.

Veterinær Rolf Arne klargjør en
bedøvelse.

Det vi ikke vet er om vi skal gå ned nå.

Og man har kreft nok til å løpe inn i
skogen, og det er ikke noe greit. Så nå,

så lenge han ligger der, så vil jeg ikke
ta meg i pil.

Bare for å bedøve, for å få kontroll på
ølvene, så må vi ta mer ned.

Så det som er litt skummelt da, er at
hvis han er veldig syk, så er det ikke

sikkert han tåler bedøvelsen.

Men vi må nesten bare få han ut.

Det å bli bitt av sine egene, det kan jo
ikke være noe greit.

Så det stakk litt, det gjorde det.

Jeg har kjent på den i ettertid hvor
redd han har måttet ha vært.

For å få full

oversikt over skadene bringes den unge
ulvehanden til klinikken i Alp.

presset han ut i myra.

Han løpte etter ham, og så har han
funnet ut at der var det, jeg følte de

antallet de gatter.

Ved Orangutang -øya følger dyrepasserne
nøye med på Nala og Nono.

For å lære dem at vanngraver er farlige,
har de satt opp en ekstra strømtråd

nede ved vannet.

Etter en stund nærmer noen seg
drømtråden.

Nå, nå, nå!

Usikker, etter sjokket, tar mamma Nonny
med til Nala i trygghet inndørs.

Det farmatur kommer til for å trøste.

Når jeg så ofte har lært seg dette her,
og skjønner hva det er for noe, så går

det greit. Det er smarte dyr, dette her.

Når det har skjedd, så har vi jo nå
oppnådd akkurat det vi hadde tenkt oss

den tråden. Det var å holde deg vekk fra
kanten av øya og sånt. Det er noe

farforskede dette ut i.

Så i så måte har det vært.

Men med litt trøst fra stefarmatur våger
mor å varne seg på ny ut i finværet.

Og denne gangen går hun ikke til vannet.

Det er jo om å gjøre noe og få avstand
til å kunne legge seg.

På kommando, det er jo det som er målet.
Se, og så ligger han her.

Gjengen får du jo hjemme og holde til på
seg.

Hold den her litt, sånn ja, bare stå
litt ned.

Og så ser du på hva vi har gjort nå.

Vi gir han litt.

Nå reiser han seg opp igjen. Sånn går
han ned i knekken nå.

Sånn er han på vei.

Det med å bruke høve, det trenger det.
Det er jo i fangenskap. Det trenger å

stimulert. Ikke bare med å få mat og
vann og elementær behov og sånn, men jeg

trenger å bruke høve for litt
utfordring. Og det føler jeg klikker

med på.

Nå er det rett før jeg går ned der.

Åh, det hadde vært så gøy hvis den
der... Nå, klikk igjen!

Nå klikker du!

Kjør på! Nå ligger han jo!

Kjempefrott! Klikk på!

Nå liker jeg jo, Ola!

Yes!

Hva gjorde du, denne menneska, hæ?

Nå, det er jo tanker som et skudd, ja.
Det er kjempekryer, Ola. Han får det bra

til.

Tøklokken. Nå kan du si budi, budi,
budi, budi. Budi, budi, budi.

Skal jeg se fra tåret, du? Si budi,
budi, budi, budi.

Nå får jeg stoppe. Han ble irritert. Nå
går vi.

Ulven ligger på operasjonsbordet, og
tilstanden er langt mer alvorlig enn

veterinærolf Arne trodde. Dette er nok
en av behandlene på klartekullet.

Det som er tydelig her er at de har gått
flere på han fra flokken, så de har

støttet han ut.

gjort ganske alvorlige skader. Så for
han har vi ikke noe bruk for alternativ.

Det kunne være mulig å behandle det.

Men det vil være ganske lang tid før han
blir frisk.

Og han har ikke noe mulighet. Vi kan
ikke sette han inn igjen til de andre.

Så for han er alternativet å avgive han.

Det er alfa -paret som bestemmer.

Og nå har de bestemt at han skal ut av
flokken.

Så det er ganske brutalt, selv om det er
sin egen sønn.

Det er ingen grunn til å nøle. Ralf Arne
gir ulven en dødelig dose.

Ved død vannet blir det det gjør når man
gir den over dosen.

Med død med rett i blodet.

Nå går det veldig fort.

Dette er jo en grusomt for oss å se vi
jobber med disse utvannet.

daglig. Og vi legger ned mye arbeid i å
legge til rette sånn at vi skal ha en

fin harmonisk flokk.

Det er jo grusomt å se når de har tatt
han på det viset der, med de skadene

som han har.

Så er det jo... Det er ikke noen god dag
i dag.

Det er det ikke.

Neste uke på dyreplasserne. Over 100
barn kommer til parken for å prøve seg

dyreplasser. Det er en fin opplevelse.

Men alt er ikke like enkelt.