All language subtitles for Sex (2024)

Hvis du som menneske har det i deg å se
og kjenne det som er vakkert og godt,

det er jo pent, og vi får begeisring for
det.

Hvis du som menneske har det i deg å se
og kjenne en urett og reagere på det.

Hvis du som menneske har det i deg å se
og kjenne det som er ondt, og ta avstand

fra det, sånn til hverandre.

Det var veldig fine ord, da.

Men hvorfor er det ubehagelig?

Det var ikke noe han sa som var
ubehagelig.

Det begynte jo veldig fint på at han så
på meg og sa dette.

Det gikk fra å føles veldig fint til å
bli sånn dunkelt og ubehagelig.

Det er rart jeg ikke husker det jeg
drømmer om, men dette husker jeg veldig

detaljert. Det er akkurat som det sitter
i kroppen.

Ikke helt slipp.

Og det er ubehagelig?

Men er du opptatt av David Borg? Nei,
det er jo ikke det helt tatt.

Ikke helt tatt.

Jeg vet ikke om det var David Bowie som
sa disse tingene.

Jeg vet at det begynte med at jeg kom ut
av båsen på toalettet.

Han stod der og vasket hendene, så så
han på meg i speilet.

Vi fikk blikkontakt, så smilte han, og
så sa han noe i den døren.

Først visste jeg ikke ...

Først trodde jeg det var Gud.

Og så trodde jeg hun var Annefrid
Lyngstad fra ABBA.

Men så sto det klart for meg at det var
David Bowie.

Men han vakket hendene først, så han
måtte prate i mobiltelefon.

Ja, det forandrer seg. Det er rart med
drømmene at det forandrer seg.

Han dikter videre for å fylle inn
hullene eller henge dem.

Nei, men nå, jeg ser liksom bare i form
av David Bowie, men om han vasket

hendene der, eller om han stod i
mobiltelefonen, det vet jeg ikke.

Men, så så han på meg, og så smilte han,
og så snudde han seg liksom mot meg,

kom han mot meg.

Og så hoppet det feks?

Nei.

Nei, nei, hva?

Hva? Hvorfor sier du det?

Nei, det var noe med blikken, som var...

Det var så rolig og fast og vennlig. Jeg
fulgte omsorg. Det var som om jeg kunne

slippe alle bekymringer.

Herfra var det han som skulle ta ansvar.

Det var så deilig.

Da han kom mot meg, gikk det opp for meg
at han ... Han så på

meg som om jeg var en jeg ikke kjente
helt igjen.

Jeg kjente ikke igjen meg selv i
blikken, skjønner du?

Nei, det var ikke helt.

Nei.

Jeg skjønner først, jeg skjønner ikke
selv engang, men... Men hva var det han

på deg, sånn? Nei, det er det jeg tror
han så på meg, at som om jeg var en

Og da... Så sa han hei, eller han sang
egentlig det hei, sånn... Hello, you!

Og så sang jeg hei tilbake.

Stemmen min var veldig rar, men det
verste var at det gjorde ingenting i den

drømmen.

Det var først da jeg våknet at det gikk
fra å være ordentlig frigjørende for meg

til å bli helt sånn... Ubehagelig? Ja,
akkurat.

Det er rart da, så på deg som om du var
en dame.

Ja. Men var det liksom noe seksuelt?

Nei, eller ja, når du sier sånt, det vet
jeg ikke. Jeg vet ikke. Men nei, jeg

har jo aldri tenkt. på hvordan det
skulle være å ha et annet kjønn.

Hadde du følt noe tiltrekning til menn?

Nei, det kan jo ikke være det, helt ut
av det blå, uten at du har tenkt på det

før.

Nei, det kan du vel ikke tro det?

Ja, det tror jeg.

Jeg vet ikke om jeg skal si dette her,
men... Hva?

Jeg hadde sex med en mann i går.

Hadde du det?

I går?

En kunde som var hjemme og feide pipa
hans.

Vi var akkurat ferdige med å feide pipa
Terje og jeg, og så hadde Terje dratt.

Så sto jeg inn på kjøkkenet hos denne
fyren og pratet med han, for vi fant

sprekker i pipa.

Så spurte han om jeg ville ha sex med
ham.

Jeg trodde først jeg hadde hørt feil,
men så gjentok han det.

Jeg ble overrasket.

Nei, jeg begynte jo bare å le.

Så sa jeg jo nei, selvfølgelig. Nei,
takk, heller ikke takk. Men jeg kunne

bli sint heller, eller jeg kunne kanskje
det, men jeg ble ikke det.

Jeg var så helt utenfor det blå, helt
koko.

Så nei, så går jeg ut på gata.

Og så tenkte jeg litt på det, og så går
jeg igjen.

Og så hadde du sex med han?

Ja.

Oi. Ja, ok.

Jeg ble litt sjokket.

Jeg vet ikke at du var homo.

For du har jo aldri... Eller har du det?
Nei, nei, nei. Jeg er ikke homo. Det er

jeg sikker på.

Det har aldri vært noe sånt før.

Det var første gang.

Hvorfor gjorde du det da?

Det verste er at jeg vet ikke.

Jeg tror det var noe med måten han så på
meg. Jeg tror ikke jeg har opplevd

at noen har sett på meg på den måten.

At jeg har lyst på meg helt skamløst.

Ja, det blikket, jeg vet ikke.

Det var nok ikke akkurat sånn blikk han
så på meg med i den drømmen, David

Bowie. Nei, det var ikke det.

Du blir jo helt satt ut. Jeg har ikke
mening av det.

Men var det med kunde?

Ja, for det går jo ikke.

Du skjønner det? Du kan ikke ligge med
folk der hjemme og inspisere people.

Ja, jeg vet ikke hva jeg... Men hvordan
var det? Var det ikke rart?

Jo, det var noe helt annet.

Nei, det var deilig, altså. Det var...
Det var litt noe overfølgende godt, det

må jeg si det.

Nei, du blir jo helt brydd. Du beklager
det. Nei.

Ja,

men jeg skjønner det. Det er jo litt
mye.

Ja, det er litt mye, men... Nei, jeg
tenker jo bare at det er... Eller jeg

tenker jo mye... Jeg vet ikke helt hva
jeg tenker, men... Men kjønnssykdommer

sånt, du var ikke redd for det? Nei, jeg
brukte kondom da, var det han.

For han... Ja.

Det tok meg bak.

Er ikke det litt vondt?

Kanskje litt, men det var en veldig
spesiell følelse.

Nå er du ... Hva da?

Homo? Nei, jeg hadde ikke tenkt å gjøre
dette igjen.

Det var bare fint.

Og så bare føle på det at det var en
vildt fremmed mann som ville ha meg på

måten. Og bare overgi meg til det.

Nei, du.

Beklager. Jeg hadde bestemt meg for at
jeg ikke skulle si dette her. For det er

jo litt... Nei, det er rart med det.

Jeg har ikke opplevd noe sånt før.

Men det var liksom litt sånn...

Kjent personelt på en måte for meg da.

Så jeg har en liten behov for å prate om
det.

Jeg har ikke noen andre å prate med om
dette enn deg.

Og kona min selvfølgelig da.

Du har ikke sagt det til henne?

Jo, jeg fortalte henne med en gang jeg
kom hjem.

Gjorde du det?

Hva sa hun da?

Nei, jeg ble overrasket.

Eller forundret.

Men det ble jo jeg også.

Jeg ble egentlig helt sånn omtomlet.

Litt sånn i kroppen da.

Nei, vi pratet jo om det da.

Jeg skjønte ikke hvorfor jeg hadde gjort
det.

Det gjør ikke større enn det. Jeg har
ingen forklaring.

Ble du ikke lei seg?

Sint?

Jeg lurte på om jeg hadde gjort det før,
men det sa jeg ikke.

Hvis jeg hadde gjort det før, hadde jeg
sagt det til ham.

Det var ikke noe jeg ville si.

Hva skulle du si?

Du har jo vært utråd her.

som en mann. Det er jo ikke rart hvis
hun hadde reagert på det, eller kastet

ut for noen slags skyld. Men utro,
tenker du det?

Nei, det var jo bare sex. Det er ikke
det jeg tenker på som utroskap. Altså,

tenker ikke på det.

Nei, det er ikke det jeg tenker på som
utroskap. Det er jo ikke sånn.

Hva er det da?

Nei, det er jo at vi må innlede et
forhold til noen, er det ikke det? Nei,

å si det.

Nå er det mye rart her. Nå vet jeg ikke
helt hva jeg skal si.

Nei, men du hører jo det til.

Du har hatt sex, og du har hatt sex med
en mann. Så forteller du dette som det

var bare noe som skjedde helt ut av det
blå.

Det er jo ikke... Du må jo ha tenkt på
dette før. Du må jo ha følt deg

tiltrukket av menn. Dette er ikke noe
man bare gjør.

Jeg vet ikke hva man gjør. Jeg har aldri
følt på dette før.

Men jeg har ikke vært noe redd for det
heller. Jeg er ikke skeptisk til

homofili.

Nei, aldri.

Jeg har ikke vært noe tiltrukket av
menn.

Jeg føler ikke at jeg er det nå.

Skal du ha mer kaffe?

Nei, takk.

Hva er det?

Jeg ble litt satt ut.

Jeg trodde at jeg kjente deg.

Du gjorde det, da.

Jeg har jo ikke forandret meg noe selv
om jeg er ... du.

Jeg håper ikke at du tenker det.

Jeg angrer på at jeg sa det.

Nei, det er klart du må fortelle det. Vi
er venner.

Du må si hvordan du har det, men ...
Nei, jeg bare ... Jeg er ... Du er helt

grensløs, og jeg er klart ...

Du snakker med henne om hun var flau for
å gå ut med kona sin da hun var gravid

for å være redd for at folk skulle
skjønne at vi hadde ligget med

Men mener du det at det er helt
grenseløst? Det er jo grenser for hva

gjøre.

Mener du det at det er helt grenseløst?

Nei, jeg mener ingenting om det,
egentlig.

Har du flere oppdrager i dag, eller? Jeg
har to.

Jeg skulle egentlig gått litt før i dag,
for jeg har sånn... Ja, det var så

rart.

For det var jo den drømmen, ikke sant?
Og så var jeg etter alt med stemmen min.

Hører du det, at den er annerledes?

Ja, du er litt helt, eller?

Nei, det er mer at det ligger et annet
stemme i meg.

Jeg snakker så... Jeg blir så kremt hele
tiden når jeg synger.

Når du synger?

Synger du utenfor?

Ja, ja, ja, du er med i det koret. Ja,

det er jo det, ikke sant?

Og da, nå skal vi...

Og da er det meningen at jeg skal synge
solo.

Så ja, nå skal jeg til sånn
stemmepedagog som hun... Dirigenten har

til. Ja, skal hente Klaus først.

Først så er det stemmepedagog, så er det
skorpsøving.

Går jeg til?

Ja.

Ja, nei, nå fikk vi ikke snakke mer om
den drømmen din da. Nei, det var ikke så

veldig mye mer å si om den hele gang.

Nå er det konsertene?

Ja, på lørdag.

Ja. Vi skal framfor en sånn her.

Ja, det er litt spesielle greier.

Jeg synes hun er veldig... Jeg tror hun
er flink.

Men hun vil liksom at vi skal synge litt
andre ting, eksperimentelt.

Er det noe man kan komme og høre på?

Ja, det tror jeg ikke det er noe for
deg.

Det er vel så hårdt opp til meg å finne
ut av det. Jo, ja. Det er åpent for

alle. Og du ville helst ikke at jeg skal
komme her, eller?

Jo.

Jo, hvis du vil det, så er du i hvert
fall advart.

Nei, det er... Jeg bare tenkte den...
Ja,

det med den drømmen. Jeg vil egentlig
kanskje ikke at du forteller det til

andre. Nei, nei, nei.

Jeg sier ikke noe om det.

Men det gjelder egentlig det jeg har
fortalt også.

Ja. Men det...

Jeg regner liksom i at du holder for deg
selv.

Nei, selvfølgelig.

Vi ses på søndag i morgen da. Ja.

Halv ni.

Halv ni.

Har du jobbet hjemmefra i dag, eller?
Jeg dro hjem etter lunsj.

Så jeg har vært litt ute og haget nå.

Åja, så bra.

Ja, er du klar for plantasjen? Har du
sjekket hva det er her etter du og sånt?

Ja, det er noen blomkars og noen lupiner
og sånt.

Det ligger ikke noe i den der katta
under benken, så... Nei, nei, det er

noe i den nå.

Men er ungen hjemme, eller? Jeg tenkte
kanskje vi kunne spise middag på IKEA?

Skal vi bare dusje og barbere meg, så
kan vi dra? Har du ikke dusjet på

Nei, jeg er fort av å hjemme.

Ja, det er Agne. De kommer hjem snart.

De ringte for retten i kvart morgen i
dag. Å, nå? Hvorfor det? Ja, eller rett

før du kom, for det er tydelig at han
Petter, han har gått rundt og spurt de

andre i klassen om han var foreldren
deres tjenest.

Ja, nei, de likte det ikke da.

Nei, det er vel noen foreldre som har
klaget henne.

Men du, det du fortalte i går.

Jeg klarer ikke å slippe det.

Nei?

Jeg var nok mer fattig uten jeg skjønte
det.

Det var etterhånden den måten du
fortalte på, sånn lekt og greit liksom,

noen gladighet.

Gladighet?

Det var jo mer det at jeg følte meg litt
omtomla.

Jeg vet i hvert fall ikke om jeg skal
reagere, men nå har jeg gått og tenkt på

det her i hele dag.

Du har vært utrolig, liksom.

Med en mann, at det bare skal være sånn
greit, det føles hvertfall ikke greit

for meg.

Når jeg går og tenker på det nå, akkurat
når det går i bølger i det ene

øyeblikket, så tenker jeg om OK, liksom.

Nett øyeblikk, så bare griner jeg.

Jeg er egentlig bare grått i hele...
Neimen, du...

Jeg ville jo ikke at det skulle bli
sånn.

Du.

Nei, jeg skjønner at du ble satt ut.

Jeg gjorde noe som jeg ikke har gjort
før.

Ja, det var jo helt uten at du visste
det.

Men jeg ble satt ut av det selv.

Hva da?

Nei, for jeg hadde jo aldri trodd at
jeg...

Men så gjorde jeg det bare.

Men jeg tenker ikke at jeg var utro.

Ikke det hele tatt. Det tenker jeg ikke
at jeg hadde vært heller. Men var det å

være utro da, liksom?

Nei, men jeg fortalte det med en gang.
Jeg dro rett hjem og fortalte det.

da er det bare greit å være utro. Så
lenge du forteller det med en gang, det

jo... Nei, men jeg tenker at jeg var
utro.

Da er det... Det handler jo om å prøve å
skjule noen. Ja, vel, men jeg har gått

og tenkt på det her i hele lag, og jeg
skjønner ingenting.

Hvordan kunne du gjøre det?

Nei, jeg... Jeg vet ikke.

Og så lurer jeg på om du... Er du homo,
liksom?

Nei. Er du sikker? Ja.

For jeg kan ikke skjønne annet. Du må jo
være det.

Men... Du...

Jeg er jo ikke alkis på grunn av at jeg
har tatt min første øl.

Jeg er jo ikke det.

Og så lurer jeg egentlig på om du
fortsatt er glad i meg, og om du

være sammen med meg.

Ja, men ja.

Det som skjedde, det har ikke noe med
det å gjøre.

Jeg er jo...

Jeg elsker deg jo.

Det er jo ingen som jeg elsker som deg.
Jeg har aldri vært så glad i noen noen

ganger.

Aldri hatt det så bra med noen.

Hvorfor går det å ha seks med andre?

Og en mann. Det er jo helt... Jeg
skjønner ingenting.

Hvordan kunne man gjøre det?

Det høres kanskje rart ut for deg, men
for meg så...

Så har ikke det noe med hverandre å
gjøre. Jeg hadde ikke sex med han fordi

er mindre glad i deg.

Og jeg tenker jo ikke at kjærligheten
kan jo ikke... Reduseres det

bare om det å ikke ha sex med andre?

Eller?

Eller det er kanskje sånn?

Jeg hører jo når jeg sier det høyt at
det er kanskje sånn, men jeg har det

gærent, ja.

Men jeg lurer på hva det var som fikk
deg til å gjøre det her.

Nei, jeg ble opppissa da.

Jeg fikk lyst.

Du fikk lyst på han?

Ja.

Ja,

jeg merket det kanskje litt da vi stod
og pratet.

Jeg forklarte noen sprøkken i pipa.

Nei, så...

Så føler jeg liksom at han står og ser
på meg.

På kroppen min.

Og så spurte han bare rett ut om vi
skulle ha slekt.

Jo, jeg sa jo nei med det en gang, men
da jeg kom ut og fikk summe meg litt, så

jeg merket jo det. Jeg var jo egentlig
veldig oppisset.

Og så, ja.

Ja, så det.

Jeg skjønner ingenting.

Nå er det så mye her.

Du sier at det ikke var uttrykk av at
det bare var sex, og at det ikke har noe

med oss å gjøre.

Hvis det hadde vært en dame, ville du
tenkt på det på den måten?

Nei, det vet jeg ikke.

Nei, jeg tror ikke det.

Nei, jeg vil det helt sikkert ikke.

Men dette her var noe helt annerledes.

Det at han så på meg som en som kunne
tenke seg å begynne sex med han.

Det ble du smigget av?

Likte du det, eller?

Ja, eller... Ja, det var jo litt deilig.

Ja, ja, det var jo det.

Og da tenkte du ikke på meg?

Nei. Nei, jeg gjorde ikke det.

For å være helt ærlig. Men du kan jo
ikke gå rundt og ha rett med alle folk

får lyst på. Det går jo ikke.

Eller, det kan hende det går, men... Men
jeg... Jeg har jo ikke det.

Dette her har jo aldri skjedd før.

Det vet du jo.

Dette er helt berømt.

Hva skal du gjøre?

Jeg vet ikke.

Jeg går på kontoret og jobber litt grann
etter.

Du burde gå og vaske deg.

Du, jeg tenkte på å starte en YouTube
-kanal.

Hva tenker du om det?

Nei, for det blir ingenting.

Hvorfor vil du det?

Jeg føler ikke at jeg har gode nok
karakterer.

Nå bryr jeg meg om du har fem
minnesnalefag.

Ja, ja, men jeg har ikke noe å fortelle
for deg.

For det er mange i klarten min som har
toppkarakterer og er mye bedre enn meg.

Så jeg vil vite på det.

Jeg lenger bort telefonen.

Du er ikke midt på treet.

Har Alice YouTube -kanal?

Ja.

Hvorfor er det?

Nei, hun har vel fått med seg at man kan
tjene mye penger på det.

Ja, men gjør hun det?

Nei, altså ikke enda.

Men det er ganske mange som ser på.

Og ifølge henne så er det mange som har
kontakt med henne og spurt om hun kan

snakke om ting.

Henne, tror jeg.

Hva snakker hun om da?

Nei, hun snakker om alt mulig. Forteller
hva hun liker, hva hun ikke liker.

Snakker om sikkerhetsproblemene sine.

Og forteller også sånn, har du kjøpt en
ny eyeliner?

Ja, da blir det video om det.

Hun prater også om ting vi har snakket
om på skolen.

Sånn helt vanlige, lettere ting som
andre har snakket om.

Forteller noe videre.

Det er egentlig ikke så mye av den fyren
som har kommet på meg selv, faktisk.

Kanskje nesten ingenting.

Men når hun sier det der, eller gjentar
det jeg sier på YouTube, så blir det

sånn... Ikke viktig akkurat, men det...
Det blir noe, skjønner du?

Ja.

Uansett, det virker som om huden hennes
har blitt bedre også.

Man får starte YouTube, da.

Er det derfor du vil det?

Nei, altså, jeg har ikke så stor hudling
i, da har jeg det.

Men jeg må jo ha noe å leve av.

Hva kan jeg gjøre, liksom?

Hvis jeg ikke får toppkarakterer, så kan
jeg ikke inn på den skolen jeg vil. Da

får jeg hverken jobb eller pensjon.

Pensjon?

Ja.

Hvorfor snakker du om pensjon?

Nei, det var noen som diskuterte det i
dag.

Ikke lapp, herregud, det var 13 år,
mann. Du må ikke snakke om pensjon.

Ja, hva vil du vi skal snakke om da?

Det er ikke det som er viktig i livet.

Nei.

Pansjon, sammenlignelse med andre, å få
god karakter, alt det der er ikke det

som er viktig.

Du har kjempegod karakter i det.

Sammenlignet med hvem da?

Nei, jeg tenker masse på det.

Det er ikke god nok.

Det er god.

Det er det.

Du må ikke være så streng mot deg selv.

Hvorfor har du blitt sånn?

Det er vel noe vi har gjort da.

Som har gjort at du har blitt sånn.

Det er jo ikke noe dere har gjort som
har gjort at jeg har blitt sånn. Jo, alt

det som ikke er bra i livet ditt, det er
vår skyld. Nei, da synes jeg det er du

som er streng mot deg selv. Nei, det er
også det at du sier akkurat det der, det

er også vår skyld.

Så ingen YouTube -kanal?

Nei, det er... Jeg synes det er...

Liten.

Har du mye igjen, eller? Ja.

Det gjør jeg da.

Derfor når du sier at du har det så
vondt som du hadde før, så...

Jeg

vil ikke at det skal bli sånn.

Jeg vet

ikke.

Jeg tror det som er mest vondt er at jeg
ikke kjenner deg

lenger.

Jeg vet ikke hvem du er, jeg vet ikke
hvor jeg har deg, og det er kanskje

det, men nå kommer jeg bare til å tenke
på at jeg vil spørre deg igjen.

Ja, men jeg vil jo ikke det, jeg har jo
sagt det.

Hvordan kan du si det? Jeg har jo
akkurat gjort det, og du likte det

Det er ikke sant. Hvordan kan jeg stole
på det?

Fordi jeg sier det jo.

Jeg lover det.

Ja, men du kan jo ikke love det.

Seksualdriften, den har jo ikke styrt så
lett.

Nei. Eller?

Hæ? Hvorfor ikke det?

Nei, det er bare sånn det er, da.

Er det det?

Ja. Ja, vel?

Jeg blant annet synes at du er et
overflødig som. Hva skjer?

Ja, vel?

Ja, men det der er bare tull.

Du vet jo det.

Altså.

Selvfølgelig kan man styre
seksualdriften.

Og du vet jo, vi har jo vært sammen i 20
år.

Du har jo kunnet stole på meg hele
tiden. Hvorfor kan du ikke tro på meg nå

jeg sier at jeg lover deg det?

Jeg vet ikke om jeg vil at du skal love
meg det heller.

Jeg vil i hvert fall ikke at du skal
love meg det bare for at du tenker at

ikke takler det.

Jeg vil jo at du skal være fri til å
gjøre hva du vil.

Det som er kjærlig, det å elske noen
uten forpliktelse, slipper de fri deg.

Jeg fyller opp sammen med deg.

Jeg gjør ikke det hvis jeg får deg til å
love noe du ikke vil.

Jeg vil det.

Jeg vil det fordi jeg elsker deg.

Jeg vil ikke at du skal føle deg utrygg
og lei deg.

Hva er det for noe?

Jeg hadde vel håpet at du ikke ville
gjøre det rett og slett fordi du ikke

lyst.

Det er faktisk bedre enn at du bare nå
gjør det for at jeg føler meg utrygg og

lei meg, som du sier.

Det får meg jo bare til å føle meg selv,
liksom.

Det er jo ikke egentlig at du kunne ha
funnet på å gjøre det igjen, hadde det

ikke vært for at jeg er så svak.

Hva tenker du?

Nei, jeg vet ikke.

Det var bare sex. Men bare sex, det er
ikke bare sex for meg.

Det mest intime vi har, det er jo det vi
deler.

Det er det du og jeg deler.

Vi har jo aldri sånn nær hverandre som
når vi har sex.

Er du ikke enig?

Hvorfor sier du ikke noe?

Nei, fordi... Du må jo nikke, eller et
eller annet, når vi snakker sammen.

Ellers tror jeg jo bare at du er uenig,
eller at det er et eller annet du ikke

vil si.

Jeg forklarer ikke, men jeg vet ikke,
men for meg så er intimitet, det er

Det er jo dette her, det som vi har
mellom oss.

Dette her er det jeg opplever som
intimitet.

Jeg har ikke sex.

Ja, det er jo intimitet. Det er jo bare
kroppslig.

Og det er ikke ødelagt det.

Vi deler jo ikke det noe mindre, selv om
jeg... Men... Unnskyld, du sa selv

om... Nei, bare... Selv om jeg gjorde
det med han. Ja, men det er akkurat det.

Nå er det noen andre som har delt det.

Tenk på ansiktet ditt, for eksempel, når
det går for deg.

Du ser så sårbar ut, og jeg føler meg
aldri så nær deg som når det går for

Jeg vil jo bare være alene om det.

Men bare... Jeg tror ikke jeg har... Ja,
det er jo kanskje noe sårbart der, men

det er jo ikke så... Men du vil
liksom... Altså, eie det

Eie det, ja.

Jeg er ikke veldig fælt ut når du sier
det sånn, men jeg vil jo bare være den

eneste som... Jeg er ikke noe rart i
det.

Men når jeg er og får behandling av
kilopraktoren, for eksempel, eller av

spisøren, det er jo noen andre som tar
på meg da.

Ja, men du kan ikke sammenligne det.

Du kan ikke sammenligne en sekk med
fysikalk behandling. Nei, men det er

andre hender som tar på meg og
fremkaller fysiske reaksjoner og

Men det er jo ikke det samme.

Ja, men du skjønner jo hva jeg mener.

Hva tenker du da?

Hva tenker du om ansiktsuttrykket mitt
når det går for meg? Vil du at noen

skal se det?

Nei, jeg må innrømme at jeg har ikke
trengt sånn.

Jeg er jo så tett innpå deg når det går
for deg, så jeg tror ikke jeg har sett

deg ordentlig.

Nei.

Jeg pleier å lukke øynene.

Jeg gjør det, ja.

Ja, jeg gjør kanskje det, ja.

Jeg vet ikke, jeg kjenner deg og merker
deg jo i kroppen, men ansiktetrykket

ditt, jeg tror, nei, jeg vet det ikke.

Ja, men nå, jeg vet det.

Jeg vet ikke, jeg krysser deg ordentlig
akkurat nå.

Tror du ansiktetrykket hans?

Nei, høst, nei.

Men, du merker han i kroppen, eller?

Jeg må bare spørre, jeg vet jo ikke
hvordan menn og sex er.

Hva gjorde dere, liksom?

Hva vi gjorde?

Ja.

Nei, det... Nei, jeg har ikke noe lyst
til å prate om det.

Men hvorfor ikke det?

Du pleier ikke å være så... Trynt av å
snakke om sex, ellers du?

Nei.

Nei, da. Han først sa... Nei...

Først tok han på meg.

Gitt gittet.

Utappet voksne.

Og så... Tok du på han også?

Hva mer da?

Nei, han... knep opp...

Boksene og... Jeg begynte ikke å si
dette. Jeg begynte ikke å tenke dette.

Nei, jeg kan ikke det.

Jeg vil at du skal si det.

Ja, han begynte å... Ta på meg da.

Kneppa, du var boksene hans også.

Kissa du han?

Ja, jeg måtte jo det.

Måtte det?

Jeg gjorde det, da.

Så stod dere bare der, eller tok på
hverandre?

Gjorde dere noe mer? Kan du ikke svare,
da?

Vær så snill.

Ja, jeg...

Vi stod litt sånn, og så... Tok han meg
vel bakfra, da?

Vel.

Pultet han deg i rumpa.

Han hadde dere analseks.

Eller, hvordan så han ut?

Han var litt eldre enn meg.

Lenger.

Tynn i håret.

Tjukk? Tynn?

Litt kraftigere enn meg, kanskje.

Var han pen?

Pen?

Nei, han var litt sånn, jeg mener
kanskje, jeg vet ikke, han var

veldig vennlig.

Vennlig, det?

Men gjorde det ikke vondt?

Ja, litt kanskje først.

Så var det godt.

Gikk det for han?

Gikk det for deg også?

Eller hvordan var det?

Var det ikke sår i rumpa?

Ja, litt.

Jeg kan ikke svare på om det ble sår i
rumpa.

Ja, jeg ble litt sår i rumpa.

Hallo, hei!

Hei. Nå orker jeg ikke å prate med deg
om dette her.

Det var noe helt annet. Ok.

Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen.

Jeg kan nesten forklare det.

Sønnen min spiller i et korps, og jeg
synger et kor.

Det er mange av foreldrene i det koret
som har barn i korpset.

Dirigenten for koret er også dirigenten
for korpset.

Hun har rekruttert oss og er veldig
ambisjøs. Nå skal hun ha en sånn koncert

noen fra korpset og noen fra koret. Da
er det meningen at jeg skal synge solo.

Hva slags kor er dette?

En kirkekor?

Det er et helt annerledes kor.

Men de siste dagene er det akkurat som
jeg har begynt.

Temmene har blitt veldig annerledes.

Forandret seg helt plutselig.

Hvordan da?

tørrere, lysere på en måte. Den sitter
lenge inn.

Jeg vet ikke, det er vanskelig å
forklare. Det skjedde de siste dagene.

Ja, da har det skjedd noe annet i livet
ditt. Da har du vært utsatt for noe som

kan ha rettet deg.

Jeg er jo ikke psykolog, altså. Men det
ser jo iblant at man opplever noe som

går inn på en veldig sterkt, liksom. Og
det trenger jo ikke å være så dramatisk.

Bare noe som føles rettende, da. Og det
kan jo ofte påvirke stemmen.

Ja, du tenker sånn, ja.

Jeg vet ikke.

Jeg synger i dusjen som går i dag.

Da var akkurat stemmen veldig
annerledes.

Og jeg føler at jeg snakker rart.

Ja, du snakker også, ja.

Men har du sår hals, kanskje?

Nei, det er ikke noe sånt.

Du kan ikke høre hvordan jeg hørte
slutt, egentlig.

Nei, nei.

Men synes du han høres annerledes ut,
eller?

Egentlig ikke.

Kanskje litt lystere?

Ja.

Få høre på deg, da.

Ja, altså, hvis du... Ja, jeg valgte å
synge, da.

Nei.

Hva som helst.

Altså, kan du synge det du sang i
dusjen, for eksempel?

Ja.

Ingrid, sletten av stille jord.

Hadde hverken sølv eller gull, men en
liten, uaffarvet ull som hun

hadde fått av din mor.

Fint. Men når du sang nå så lurer jeg
på, for det kan kanskje høres ut som du

har en sånn tungeblokkering.

Altså du vet at tunga den er jo en
muskel.

Og hvis denne muskelen av en eller annen
grunn blir veldig sånn hard og anspent,

så blir den liggende som en sånn klump i
munnhullen og lager en blokkering.

Og det kan jo ofte forandre lyden av
stemmen.

Så, skal vi se.

Hvis du prøver å strekke ut tunga di nå.

Er det så langt du klarer å strekke den
ut, eller?

Jeg kan det.

Ja, nå skal jeg prøve å strekke på
tunga, så du kan se om muskleren gir

Ok?

Har det vondt?

Det er jo ikke behagelig, men jeg merker
at ni retter nå.

Så hvis du klarer å fjerne det som
sperrer og skaper motstand, så vil du

avslappet, og da vil du også klare å
bruke og kontrollere stemmen bedre.

Men hva kommer da?

Anspent unge? Det kan jo være ganske mye
det da, men det sitter jo antageligvis

her da.

Og her.

Og kanskje her.

Jeg skal ikke mase om det med stress,
men det skjer jo ting i liven vår hele

tiden som vi må få lov til på på en
eller annen måte.

Og det trenger jo ikke å være så store
omveltene ting heller for at det likevel

skal oppleves utfordrende.

Har du hørt om eller lest noe av Hannah
Arendt?

Nei.

Nei, altså hun var jo en filosof.

Jeg har ikke hatt ferd med å lete en
bok, skjønner du, som jeg fikk av.

Jeg takker jo den til alle, altså.

Altså hun skrev mye om frihet, da.

Om hva frihet er, og hvordan man skal
oppnå frihet. Og hun skiller da mellom

sosiale rommet og det offentlige rommet.

Og i det sosiale rommet.

så er man opptatt av identitet og
gruppetilhørighet, og vi er veldig

å passe inn og få bekreftelse på det.
Men Arendt, hun mener jo at mennesker er

så mye mer enn det.

Og at det ikke kan reduseres til det som
er akseptabelt for en liten gruppe.

Så hun var jo veldig opptatt av at vi
alle er unike individer, og at vi

å inngå i et større fellesskap.

hvor det er plass for ulikhet og
uenighet, og hvor vi da er et subjektivt

tenkende menneske. Og det er jo dette
som er det offentlige rommet.

Så der hvor det sosiale rommet ofte er
groben for det totalitære, altså for

fascismen, så gir det offentlige rommet
en mulighet for det enkelte individets

frigjøring.

Ja, det er jo... Mine ord, da. Og kort,
selvfølgelig.

Er Gud en del av det sosiale, eller
offentlig romme?

Gud? Jeg vet ikke.

Jeg tror ikke på Gud.

Men begge deler, kanskje.

Men hva har du med stemmen?

Hva tenker du?

Jeg bare...

Det var liksom akkurat som om det var
noe med deg da du kom inn her og... Nei,

beklager.

Ta med deg boka. Jeg har jo leten. Ja.

Skal vi prøve igjen? Er du klar?

Ja.

Bytt på tunga.

Flott.

Hvorfor løy du egentlig om den sangen?

Er du prøvd å synge den der?

Fortell deg gamle budskapet, beste stånd
jeg vet. Ja, nei, jeg vet ikke, jeg

kommer ikke på den akkurat da. Kommer
ikke på den, du synger den hver dag i

dusjen. Hei, unnskyld, vi trenger litt
hjelp av et par større karver til å bære

det kjøleskapet borti.

Kunne dere hjelpe oss?

Ja, det kommer til dere.

Ja,

men det er flott.

Det tar vi til.

Takk skal dere ha.

Jeg glimrer enda.

Jeg skal bare sette meg på inntil her,
så tar mannen min og ordner det når han

kommer hjem.

Ja, men flaks for oss da, at dere dukket
av. Ja.

Kjærlig. Ja.

Vi snakker takk igjen.

Ja. Skal vi ikke?

Nei, vi sa bare strålende og glimrende.

Skjønner du med hånda der?

Ja, jeg tror jeg klemte den.

Vegard?

Noen slags portal over der. Ja, jeg
tenkte på sånn pergola eller noe sånt.

det er det.

Kan man det i samme farge som huset nå?
Eller?

Færre stil, ja.

Bygge ut plakten litt da.

Kunne jo hatt litt sånn grønnsakskatter
og sånt mot det der kanskje da.

Kan dere være kjole?

De gutta har litt sånn tomater og sånn.

Bort i kroken der.

Tror jeg det hadde vært morsomt for dem
å følge med utover sammenhengen der.

Det er sikkert ikke å tenke på hagen nå,
ja.

Hva da? Hva er det?

Nei, jeg bare... Det hadde vært jeg som
hadde hatt sex med noen om det.

Hva hadde du tenkt da?

Ja, du har jo hatt det, du.

Nei, det har jeg ikke. Men det har du
vel? Nei.

Hæ? Rett etter at vi ble sammen, da lo
jo du med han der eksversen din.

Det var jo bare for å være sikker. Det
betyr jo ingenting.

Du reagerte jo på det du da. Det var jo
kjempefrustrerende.

Ja, men det var jo bare fordi jeg syntes
det var så kårlig at du måtte ha sekt

med han for å finne ut om du ville være
sammen med meg.

Jeg skjønte litt mye om hvordan jeg
skulle kunne gjøre deg sikker på at jeg

kunne gjennomdre.

Hvis det hadde vært spesielt godter noe
den gangen da, hadde du valgt han da,

eller?

Eller hvordan tenkte du?

Du kan ikke velge partner på grunn av
hvordan det føles å ligge med folk.

Det varierer jo.

Da hadde jo forholdene skiftet fra uke
til uke.

Før vi var sammen da, så hadde vi jo sex
med mange forskjeller.

Og det betydde jo ingenting.

Sexen har ikke betytt noe.

Det hadde du sagt da.

Det var bare sex, ikke det?

Og nå betyr det plutselig alt.

Jeg skjønner ikke, hvordan kan det være
sånn?

At det plutselig er det eneste som betyr
noe?

Nei, fordi det der er så lenge siden, og
alt er jo annerledes nå.

Ja, jeg skjønner det, men jeg bare lurer
på hvorfor er det helt umulig å ha den

holdningen nå?

Hva er det som har forandret seg? Er det
moralen som har forandret seg?

Har du ikke svaret?

Jeg må bare tenke.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Men det handler i hvert fall ikke om
moral.

Det handler jo om at vi vil gifte oss
med hverandre.

Rikteskapet handler jo ikke bare om at
vi skal tvile seksualiteten.

Nei, det handler om at vi er kjærester.

Ja, selvfølgelig.

Jeg vet ikke hvorfor jeg sier så mye.

Jeg sier så mye.

Der sitter du.

Er ikke det der vondt? Det er vondt,
det.

Hva var det der for noe?

Drømmefanger.

Fikk den av Louise.

Hun var på ferie, og så tok hun med seg
drømmefanger i omtale.

Synes du den er stygg?

Jeg liker den, nei. Hvem er det? Louise,
var det?

Det var hun som begynte før jul.

Hun har vært mye sjuk da hun ble syk,
men ikke mer en gang.

Veldig koselig jente.

Jeg har fortalt om henne.

Det er hun som ligner litt på Marit
Bjørgen.

Hun som har en kjæreste som har fått et
høyt korrigering.

Ja.

Det var rart å se seg til litt feil, som
var det å ikke kjenne seg.

Det handler vel om noe annet enn det man
ser i speil, tror du ikke det?

Man sitter vel ikke i veiten eller i
ansiktet.

Man sitter vel inni en.

Eller i blikket, kanskje.

Så gjør man det man må for at det som
finnes på innsiden skal gjenspeiles på

utsiden.

Det er ikke verdt for langt.

Det handler vel dypest om å komme til et
sted hvor man føler seg fri.

Det er derfor du drar i tunga di også.

For å bli fri.

Fri fra hva?

Fri fra og fri til.

Jeg vet ikke. Jeg klarer jo ikke å høre
noe annerledes i stemmen din, men det er

jo åpenbart noe som ikke stemmer for
deg.

Ta sånn og sing litt etterfor dere.

Fortell det gamle budskapet, det beste
som jeg vet.

Fortell det gamle budskapet, det beste
som jeg vet.

Om Jesus kraft og lov og om hans
kjærlighet.

Ja, det høres jo galt.

Greit dette.

Men er det noe annet som plager deg? Nå
kom jeg på den.

Men du gjorde ikke det da vi var hos
handpedagogen.

Og du trodde heller ikke at vi var noen
kirkenkor.

Er du straffeløyt? Nei, folk har så mye
fordommer, så det var kanskje litt

feikt. Jeg følte seg ikke bra.

Det er ikke alltid så lett det der.

Jeg skjønner deg.

Ikke tenk at det er feikt.

Går det med hånda?

Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å
ta tak i seg på flaska.

Men får du ut til det?

Jeg håper jo ikke det. Jeg har så mye
jeg skal gjøre.

Hva skal jeg si? Hva skal jeg spille?

Det er ikke sjanse i havet at jeg klarer
å spille kornetten sånn her.

Hvis ikke de blir bedre til i morgen, så
får vi jo gå til legemenn.

Ja, de må bli bedre.

Hvorfor man ikke skal spørre folk om hva
de kjenner.

Hva sa du da? Nei, han klarer ikke å
skjønne hvorfor folk blir så støtt på

Men jeg tror egentlig at denne personen
var ikke mest ubehagelig for han.

Han trodde at vi tjente mye bedre.

Så vidt jeg tror at flest befløyder av
klassen tjener mye mer.

Han har blitt unnokset på.

Jeg vet

ikke

hva jeg skal si. Jeg vet sikkert nok at
jeg lover ikke å gjøre det.

For det lyst kommer jo bare over deg.

Helt uten forvarsel, det er ikke noe man
betemmer av det.

Kan plutselig, skal jeg føle lyst til,
ja, hva er det?

Men selv om jeg føler lyst, så kan jeg
jo styre lysten.

Det er jo et valg jeg tar, om jeg vil
følge den lysten eller ikke.

Men hvis det er sånn at jeg ikke vil at
jeg skal føle lyst til den, så vet jeg

ikke om jeg kan love det.

Hvis det er sånn at jeg vil eie både...
Kroppen min og tankene mine?

Nei, ikke det.

Jeg vil at du skal ha det.

Hvis det gjør at du har det bra.

For jeg vil at du skal ha det bra.

Det er det eneste jeg vil.

Jeg vil at du skal ha det bra også.

Men jeg har det bra når du har det bra.

Ja, men det... Det er ikke bra.

Det verste er...

Det

verste er at det er en del av meg som
føler meg mye kundelig på det.

Jeg har tenkt at jeg skulle ha lyst til
å gjøre noe sånt som det her.

Men når du gjorde det...

Det var så jævlig... Det var så jævlig
vondt å være den der andre parten.

Jeg var ikke forberedt på at det skulle
gjøre så vondt.

Kanskje det er det jeg... Nå er det ikke
du heller.

Nei.

Nei, jeg har ikke det i det hele tatt.

Det var så fælt for i prinsippet.

Og det her er helt sant.

I prinsippet så ville jo jeg få det...

Jo, jeg skal ha den friheten, men hvis
den friheten gjør så vondt, da orker jeg

det, da.

Hvem er det?

Han følger meg helt.

Helt fortatt.

Vet du hva? Vær så snill.

Unnskyld, men det var sikkert ikke.

Vil du at jeg skal bare legge meg i et
annet rom, eller?

Ja, kanskje det.

Du vet jo, hun blir liggende.

Hvordan kan hun ikke gjøre noe annet?

Hva er det? Nei, det er bare... Jeg
drømmer så...

Jeg drømmer litt som du behagelig
drømmer om meg.

Hva er det du drømmer da?

Jeg drømmer egentlig at jeg... Flatter
du på ryggen?

Hæ? Ja.

Du har veldig tør hud. Har du det andre
stedet også?

Nei.

Hvis det er her?

Ja, under guffen, da?

Kanskje noe sånn flori, at de sa det?
Hæ?

Ja, du burde sjekke det.

Hei.

Er det noe galt?

Nei, nei.

Nei, hvordan går det med hånda di?

Det gjør så vondt at jeg ikke klarer å
knippe hjernskjorta.

Hva er det du kommer med?

Hoven, jeg tror.

Litt, sikkert.

Det er ikke bruket i hvert fall.

Kan ikke du ta med Klaus til legen etter
middag, da?

Så kan du få spurt om det med huden
oppe.

Gammel skjorta min, ja.

Ja.

Ja. Liker du ikke det, eller?

Hvor skal du møte henne? Skal vi spise
sammen, eller?

Nei, vi skal bare ta en kaffe. Hun er
nede på et stokkel etter jobben hennes.

Jeg ringer deg tidligere hvis det blir
klart vi spiser.

Ok.

Ha det.

Du,

har du godt humør den dagen?

Hva da?

Ja, jeg går for å lure på det.

Du pleier alltid å være rett og fremme i
ringen når det er godt humør.

Strytter av selvtillit.

Det er veldig tiltrekkelig.

Du er tilgjengelig for hva som helst,
eller hvem som helst.

Mamma pleier ikke alltid å byte seg
frem, men...

Nei, det er vi som har gjort det, mannen
min og jeg. Hvis det er noen som gjør

det, så er det en potensielt blantfølge.

Er det sånn?

Skal jeg komme opp, eller?

Jeg tror kanskje det ...

Jeg ble helt sikker.

Det er jo Terje som jobber der borte.

Har du ringt han?

Akkurat på Biltema ville jeg heller
ringe til deg.

Ja.

Vi hjelper deg ned.

Du må sitte litt der.

Det er så mye rare folk.

Var det akkurat hos noen som hadde
tapisert igjen hele pipa?

Jeg kan ikke forstå hva som skjedde.

Nei, men jeg ble så lei meg av det. Jeg
ble helt satt ut.

Det er jo godt å tenke til hele dagen.

På det som jeg fortalte deg.

Og kona mi og vi pratet om det hele
godt.

Jeg har nesten ikke sovet i helvete.
Nei, jeg tenkte kanskje det var noe

Det var ikke så greit slik det var.

Kanskje jeg ikke skulle ha fortalt det.

Men det hadde jo føltes helt feil for
meg.

Det hadde jo føltes som om jeg hadde
vært i utråd.

Men hva mener du? Tenker jeg helt feil,
eller?

Nei, jeg vet ikke.

Du vet liksom så godt hva du tenker og
føler, ja.

Jeg kan ikke helt skjønne at du kunne
tro at det kunne være så enkelt.

Det var jo overkant naivt, kanskje.

Har du prøvd å gjøre noe som egentlig er
umulig?

Ja, men jeg har ikke prøvd å gjøre noen
ting.

Jeg har ikke redd for at jeg skal rakne.

Nei, det er jo... Eller, ja.

Før som det rakner her også, hvis det er
noe drøst.

Har du drømt om at du er dame igjen?

Ja, men jeg drømmer jo ikke at jeg er
dame. Jeg drømmer at folk ser på meg som

om jeg er dame.

Men det var drømt den igjen?

Ja, eller nei. Jo, det var med Bobby.

Bobby var der, kom etter hvert. Vi satt
på en fest i sofaen der, og jeg...

Ja, du var der.

Vi satt, vi gutta. Vi dro og tullet som
vi pleier. Så kommer Bobby inn, og så er

han sammen med noen andre, men så får
han øye på meg, og da kommer han over.

Han ser på meg på en slik måte at han er
skikkelig, ordentlig glad for å se meg.

Jeg kjenner at jeg reiser meg opp og gir
ham en klem, og da er dere veldig

overrasket over at jeg kjente ham.

Så rakket han meg hånda, tok jeg den, og
så gikk vi ut til noe som var

grønt.

Rist.

Når vi går hånd i hånd, blir jeg lengre.

Dette høres ikke helt tullet ut, men for
meg ... Han la hånden sin på ryggen

min, og da ble jeg skjøvet foran ham.

Det er noe jeg kjenner i kroppen min.

Det finnes en mulighet, liksom, for
at... Nei, men så våkner jeg igjen, ikke

sant? Og da igjen, og da... Det er
ubehagelig.

Det er egentlig veldig fint å si at du
drømmer.

Det er jo egentlig bare en fin ting, at
du har drømt.

Du er så åpen, da.

Hva tenker du om meg?

Hvordan ser du på meg?

Hvordan jeg ser på deg?

Det var en veldig hyggelig kamp.

Ja, morsom.

Du er jo en veldig god arbeidsleder. Du
er jo veldig tydelig og oppgangsfull.

Det er jo kvitten, da. Det er kanskje
noe med det.

Snakker jeg mye om deg?

Nei, aldri egentlig.

Jeg tror ikke jeg hadde sett på det
annerledes heller, hvis jeg ikke hadde

at det var det.

Men det gjør kanskje noe med det her
likevel. Ja.

Men hva sier ikke hun da?

Nei, hun er bare lei seg.

Jeg skjønner jo det. Jeg har jo... Jeg
har jo såret, da. På en måte som... Når

jeg skal treffe en venninne i dag og
snakke med henne, så... Nei, jeg vet

Jeg føler seg helt... Jeg skjønner at
hun trenger å gjøre det, men det føles

likevel som et svik.

Du har snakket med henne?

Ja, men jeg vet jo ikke hvordan hun
kommer til å gjenfortelle det.

Uten hva slags lys jeg kommer i da.

Hun kan jo si.

Nei, men nå er du litt ute av
sikkerheten din. For du må jo ståle på

din snakker pent om deg. Sånn som du
snakker om henne.

Det er jo ikke så rart hvis hun har noen
behov for å lufte ut akkurat det

greiene der.

At hun har lyst på et annet perspektiv,
kanskje.

Ja, hvordan er hun da?

Hun skal snakke med deg?

Er det noen kona vi sier at...

Verden formes av det man snakker med. Da
gjelder det å finne noen man snakker

med som hjelper deg å gjøre verden
større, ikke mindre.

Ja.

Nei, hun er vel... Hanne heter det som
han skal.

Hun er vel... Nei, jeg vet ikke.

Det er vel heller verden mindre,
kanskje.

Takk for meg.

Som var på skolen din da?

Nei, det var allerede mensen.

Det var skikkelig mensen -smerter.

De skal snakke mer om det på YouTube
-kanalen sin.

Ja.

Nå snakker vi med deg om det.

Ja, det har vært ikke så rart.

Jeg har ikke mye bedre respons på ting
jeg lurer på.

Akkurat når det kommer til mensen.

Jeg spurte hva slags smerte det var.

Og hun sa at det var kalme, og at det
kjente ut som om hun hadde blitt metall.

Og at det var en slags krampe som gikk
ned i beina.

Det var slik at jeg var i sånn livet ut.

Ja. Ok, det synes jeg er litt
urettferdig.

Ja, det var vel ikke livet ut da, men
det gir seg etterhvert.

Mamma har vent.

Ja. Men om et par år så kommer hun kun i
overgangsalderen.

Og da er det slutt med det.

Hva spør du da? Hva skal du tenne?

Jeg tar det du pleide å si til meg når
jeg tenker på døden.

En dag skal vi dø, alle andre dager skal
vi ikke dø.

Sa du det?

Nei, jeg sa du burde tenke sånn.

Om?

Noen dager har du mensen.

Alle andre dager har du ikke venten.

Nå setter jeg på en støttemandasje.

Og så kan du gå og kjøpe en støtteskive
på apoteket. Og så er det kanskje ikke

så dumt å ta litt smertestillende imens.

Tenker du på en e -buks der?

E -buks? Nei, jeg tenkte mer på
Voltairen. Pleier du å ta e -buks?

Jeg pleier ikke å ta noe annet.

Nei, ennå klarte jeg å ta det. Det er
veldig bra.

Det er for mensens smerter da?

Ja.

Er det noe man kan gjøre hvis du har
veldig sterke mensens smerter? Har hun

venninnen? Ja.

Veldig faktisk.

Ja.

Hvis det er veldig sterke smerter, så
bør hun jo oppsette i lege. Men

er jo forbundet med fruktbarheten. I
noen kulturer så forholder man seg til

dette som noe heldig. Man mener at
fruktbarheten er med på å gjøre oss

til gudinner.

Og da er jo mensperioden av smertene en
slags feiring av dette.

Smerten er noe som du liksom skal holde
ut, som er et tapper, og så vil det

styrke deg som gudinne.

Det er noe i det som er veldig sterkt og
lysbygende. Kan du ikke si det til

venninnen din, da?

Det der skulle mamma ha hørt.

Og er hun ikke enig i det?

Nei, hun hadde vel ikke holdt med i det
gudinne -pratet.

Jeg er ikke enig.

Ja, men hun hadde vel møttet meg.

Jeg synes at mensen er sliten, at hun
ikke føler seg som en gudinne akkurat

Nei, men jeg forholder meg ikke til det
gudinnebegrepet. Jeg skjønner hvorfor

man tyr til sånne ord, for det å føde
barn er noe helt spesielt.

Det å oppleve at kroppen blir arena for
et sånt drama som en barnefødsel er, det

er ubeskrivelig.

Kroppen blir en slags slagmark.

Ja, man setter grenser, men man vil på
en måte erobres også.

Det gir en helt spesiell følelse av å
være natur.

Og det å ha sex når du er høy gravid,
det er veldig spesielt. Det at kroppen

kan romme tre personer.

Det er noe som menten gir løft om da.

Så jeg må si at andre liker det.

Ja, du har barn.

Ja, ja. Jeg har en datter som er
landoppmåler, og så har jeg en sønn som

på å skal bli komiker. Han finnes jo
ikke morsom, men jeg har hørt at det

trenger man ikke å være for å jobbe som
komiker.

Men datteren min, hun er morsom.

Hun har gitt meg de bildene som er bak
der.

Ser dere hva det er?

Det er en grønn stær og en grå stær.

Og hvis man ikke kan se det, så kanskje
man har det.

Ja, ja. Jeg skriver ut en rett på
Voltaire til deg, ja. Og så en rekvisjon

røyken. Ja.

Skal ikke du spørre om ryggen?

Nei, det bare... Er det noe med ryggen
din? Ja, bare hvis det var tid, så...

men det er tid.

Ja, da har jeg fått en litt lei sånn...
Bare bytt plass, sier jeg.

Litt sånn hudforandring. Å,
hudforandring.

Skal vi se.

Nå må jeg bare løfte litt opp her.

Å nei da, du flasser.

Du feller det tynne laget av overhud, og
under er det bare sunn og frisk hud.

Ikke noe sårt og rødt. Ikke noe tegn på
eksem eller psoriasis. Nei da.

Det er ikke litt rart det der igjen,
det? Jeg har ikke hørt noe sol, jeg har

ikke hørt noe solbrent.

Det er mye som er rart. Du, bare bruk
litt fuktighetskrem, også høy solfaktor.

Hvis du skal jobbe ute også vil jeg
vente litt med å skaffe meg en

hvis du tenker på det.

Ja, det skal jeg ikke gjøre, så det er
greit. Det vil jeg ha.

Gjør du det?

Det synes jeg er en utgikk.

Hvorfor det?

Nei, altså folk må jo gjøre som de vil,
men jeg synes kroppen og huden er fine

nok som den er, og folk skaffer seg
tatoveringer fordi de tror at de er med

gjøre noe spesielt, men uansett hvor
spesiell den tatoveringen er, så dekker

over noe som virkelig er unikt, nemlig
alle...

flekkene og uregelmessighetene som huden
vår har, og som ingen andre har maken

til. Nei, så jeg er skeptisk.

På skolen så har vi en lærer som har
tatovert sånn Aroma Family over halsen.

synes det høres ut som alvorlige
fantomsmerter, forkledt som empati. Jeg

levende forestille meg at hun våkner opp
en morgen og føler at hun har tatovert

et kjelertak rundt halsen. Og så kommer
hun til meg, og så vil hun at jeg skal

fjerne familien hennes med laser.

Kan jeg fortelle dere om en...

For sent jeg var den gang.

Eller to.

De var par.

Arkitekter begge.

De hadde truffet hverandre på
arkitektstudiet, og da studietiden var

kjøpte de seg en leilighet og flyttet
frem.

Jeg opplevde dem absolutt som et solidt
par.

Det er det samme som da. De kledde seg
relativt likt, og snakket litt.

Vi hadde flere samtaler om politikk, og
da pratet de ofte om at de ønsket et

samfunn med høyere skatter og mer
rettferdig fordeling, samtidig som de

seg tryggere på høyre siden.

Selv om de hadde vært sammen noen år,
var de like forelsket, og ble egentlig

ikke lei av hverandres selskap.

Og som alle par likte de ulike ting ved
hverandres kropper.

Den ene hadde en spesielt vakker linje
over skuldrene, som kjæresten satte stor

pris på, og ble like opplyst av hver
gang han så dem.

Det var spesielt en føflekk på det ene
skulderbladet, som han kunne bli helt

shaky av å ta på.

Så da den ene bursdag, hva gir en
arkitekt til en kjæreste som har alt?

Det kan det være som alt.

Men denne arkitekten hadde bestemt seg
for å gi noe personlig, en handling, som

skulle uttrykke hvor uendelig høyt han
elsket kjæresten sin.

Og siden han visste at det kjæresten
satte mest pris på var skuldepartiet

gikk han like godt hen og statuerte seg
der.

Tre ord som han visste at kjæresten
satte høyere enn noe annet.

Begeisteringen var ikke så umiddelbar
som han hadde håpet.

Børslagsbarnet ble først bare beklemt og
skuffet.

Slik du kan bli når du får en gave som
du kanskje egentlig ikke ville ha.

Han prøvde å smile, selv om han innerst
inne følte at kjæresten hadde ødelagt

det aller fineste av kroppen sin.

Det føltes som et smil.

Dersuten syntes han fonten var feil. Det
var det første han hadde merket til.

Og siden han ikke kunne si noe av det
andre han følte, Endte han nok med å si

det, at han syntes det var rart å velge
en Le Corbusier -font for en Frank Lloyd

Wright -tatovering?

Han hørte det i det han sa det, hvor
drepende det var.

Visste med seg selv at det verste noen
kan si til en nytatovert arkitekt, er at

han har valgt feil font.

Den nytatoverte gråt, angret.

Innrømmet at han hadde blitt satt ut av
den aggressive innredningen i

tatoveringslokalet, og at tatoverene
hadde vært mye penere enn han hadde

med.

Men uansett hva grunnen var, var det for
sent å agre.

Det var ujenkallelig.

Som en ulykke.

Denne her, Frank Lloyd Wright, egentlig.

En kjent amerikansk arkitekt.

Kommer du til det for å få den fjernet,
eller?

Var det slutt?

Nei.

Folk er ikke så overfladiske heller. Det
skal mer til.

De var jo veldig glad i hverandre.

Han som hadde fått tatoveringen i gave,
han lærte seg å sitte veldig prisdom.

Han fikk veldig ømhet for det.

Nei, det kom til meg for det var noe
helt annet.

Dessverre.

Jeg har fortsatt lyst på tatovering.

Ja, ikke grunnlig spennende, ja.

Hei.

Er du hjemme?

Er ikke du ute til Hanne?

Han er ikke hjemme? Ja.

Hvor har du vært?

Da har jeg bare vært og gått hele
ettermiddagen, egentlig.

Og ungene, da?

Ungene er hos naboen og ringte.

Hva er det du gjør med? Skriver du?

Ja, eller... Hvor har du gått egentlig?

Jeg var rundt omkring og ventet på
rådhusbrygga og satt der litt.

Så kom det et brudepar som ville treffe
meg og ville ha bildet av meg.

Det betyr lykke å treffe en feir på
bryllupsdagen.

Ja.

Lort som legger meg da og da, eller?

Unnskyld, det var... Det var en takk.

Unnskyld.

Hvordan var det å treffe han der?

Det var oppklarende.

Hva faen var det?

For henne er det skilsnittsig grunn.
Hvis Knut hadde kommet hjem og fortalt

sånt, så hadde hun kattet han ut på
flekken og ikke ville sett han igjen.

det er jo han det.

Sånn tenker ikke du, eller?

Nei.

Men det var fint å snakke med noen
andre.

Jeg var så ansvendt.

Det satt seg i hele kroppen, og først
når jeg begynte å snakke om det, så

begynte jeg bare å grine, men etter
hvert så merket jeg bare hvordan det var

videre høyt, at det bare altid var lett
ned i kroppen, og det var etter slutt

satt vi egentlig der bare alle tre og lo
høyt, og det føltes egentlig veldig

bra. Lo høyt.

Men da alle tre, hvem var det?

Han hadde med seg en venn, Bjørn.

Men fortalte du alt dette til han?

Ja, han var der.

Han synes jeg er en psykolog, så han
hadde jo sin vinkling på det her.

Ok, hva sa han da?

Nei, han fikk til meg et spørsmål. Han
sa at det var viktig for meg å sortere

tankene mine, og så var det viktig å ta
eierskap til narrativet.

Eierskap til narrativet? Ja, eller
fortellingen da.

Fortelling? Det er ikke en fortelling.

Dette her da, det er jo noe som har
skjedd med oss. Dette her er livet vårt.

Har du en gref? Jobber du, eller?

Nei.

Bjørn, for at jeg kunne hjelpe å skrive,
alt jeg tenker og føler om deg.

Er det noe du ikke vil at jeg skal lese?
Hæ?

Er det noe du vil at jeg skal lese?

Les du?

og fremst det han gjør.

Ikke så mye det han sier. Men det ble så
dumt.

Hva mener du da?

Det jeg gjør, ikke det jeg sier. Jeg
snakker jo om det.

Akkurat sånn at jeg bryr meg ikke så mye
om det du sier. Det er jo det du gjør.

Det er jo handlingene dine jeg bryr meg
om.

Derfor gjorde det så vondt.

Da du var utro, så var det en handling
som helt utelukket meg.

Jeg var liksom ikke i din verden.

Gav kroppen din til en annen.

Hva skriver du?

Gav kroppen din til en annen? Ja.

Skrevet alt egentlig.

Hele historien.

Alt du har fortalt meg. Alt som skjedde
hjemme. Alt etterpå.

Hele historien?

Dine ord?

Ja. Jeg følte litt med min ord der.

Hva tenker du da?

Jeg

kjører

litt til din fortelling da.

Men det her har jo skjedd med meg også.

Tusen takk.

Nei, ikke det.

Hvorfor har du stått opp så tidlig?

Kløt til klokka fem.

Oi.

Hvordan går det med hånda?

Bedre? Jeg tok den drømmefangeren.

Hva?

Hvorfor da?

Liker du den ikke?

Så nå må du vrenge den, og så ser du
hvordan det blir på.

Hvordan ville du reagert hvis jeg
fortalte deg at jeg drømmer at jeg

David Boffi og at han ser på meg som en
kvinne?

Hva legger du i det da?

Tolker du det dit hen opp?

Det er et undertrykk.

Ønke i deg.

Jeg merker bare at det gjør noe.

Om ikke jeg er bra?

Ja, kanskje det er det.

Å nei.

Jeg merker liksom at... Du skal bli
speilventet, da. Du må ta opp. Da skulle

vært andre.

Føler ikke du også at av og til at det
bare er sånn at livet handler bare om å

begrense seg? At man bare snurper seg
sammen?

Jeg hører... Litt ut som en
fødselskrisis. Ja, kanskje det er den

Jeg skal ikke morfe mer nå.

Jo, jo, det må jeg bare snakke om det.

Ok, så han ser på deg som at du er en
kvinne.

Føler du selv at du er en kvinne?

Nei, nei.

Eller, hvordan føles det?

Hva skal den si?

Føler du at det er noe galt med kroppen
din, at det ikke er overensstemmelse?

Mellom hvordan kroppen din ser ut og
hvordan du føler deg? Nei, jeg er jo...

er jo greit fornøyd med kroppen. Jeg er
jo ikke det.

Og det er ikke sånn at du har en trang
til å ta på deg kvinnekler?

Nei, absolutt ikke.

Det handler ikke om det.

Det føles som om det stikker dypere enn
det. Jeg har vanskelig å forklare det.

Jeg tror det handler om at han...

at han ser på meg på en annen måte enn
noen har sett på meg før.

Det føles så sterkt at jeg bare sitter i
kroppen når jeg våkner. Blir ikke

kvittet.

Sitter i hele dagen.

Hvordan da? Er det ubehagelig?

Jeg tenkte at det var det da, fordi jeg
ble så uvant, men ...

Jeg synes egentlig at jeg er deilig.

Akkurat som jeg kan se ting på en annen
måte, bare fordi at noen andre har sett

på meg på en annen måte.

Vil du ikke si dette, men det er en
kollega på jobben som, han har nydelig

sex med en mann.

Og jeg tror at... Er det?

Nei, det er ikke jeg. Jo, men ikke spør
om det.

Nei, men ikke spør. Nei, men... Ja, nei,
han sa at... Jeg vet ikke, han er ikke

homos, skjønner du?

Nei, han er ikke det.

Vi kan vel diskutere det, hvis han har
ligget med en mann.

Homoseksualitet er ikke bare en
identitet, det er en aktivitet også.

Som han helt klart har deltatt i, hvis
han har hatt sex med en mann. Ja, du

mener det.

Ja, men nå var det jo... Dette handler
om meg.

Da han fortalte om det seksuelle møtet,
så sa han at det handlet om hvordan en

andre mann så på ham.

At han aldri hadde sett et blikk.

Det handler jo ikke om meg i det hele
tatt, men det var akkurat som jeg

akkurat det. Skjønner du?

Nei.

For det handler jo ikke om sex.

For din del.

Nei. Det gjør det ikke. Det handler om

forventninger at man

Jeg er vant til at folk forventer så
innmari mye av deg, og så prøver du å

opp til det, og så var det så utrolig
befriende at noen så på meg bare uten de

forventningene.

Hva tenker du på?

Jeg kjenner ikke helt, for du sier at
han ser på deg som om du var en dame.

Men jeg kjenner kanskje ikke helt hva
som er så befriende med det.

Jeg har aldri liksom følt.

det å bli objektivisert eller definert
av han der, eller likte.

Nei, kanskje det er feil at det ikke
handler om at han så på meg som om jeg

en kvinne, men at det verken var at han
så på meg som kvinne eller mann, at han

bare stod rett inn i meg.

Det var en sånn vennlig, åpent blikk
utenforball.

At han bare...

Ikke forventet noe ting av meg, bare
lovte meg å være akkurat som jeg vil.

Og nå det er.

Jeg smøter ut som Gud enn Bobby.

Det å møte andre med en innstilling om
at utgangspunktet er at

kjærligheten er strategien og målet.
Hvis man klarte å møte hverandre med den

innstillingen, så ville jo det utvidet
et verthandlingsrom.

Som bare ser på enhver situasjon som en
mulighet til å gjøre godt.

Det er han på radioen mitt som snakker
om at den eneste konkurransen som ga noe

mening var konkurransen med... Det må
være snillest.

Det er vanskelig å få til dette, men
hvis man tenker etter, så vil det alltid

ende med en vinn -vinn -situasjon.

Jeg tenker at du trenger ikke å tenke på
det som et problem, at du drømmer som

du gjør. Det er... Du kan tenke at det
er litt fint.

Det er en måte for Gud å fortelle deg at
du kan romme alt.

Du kan hvile i det.

Hva er det du sier egentlig?

Jeg sier kostylen til deg.

Skikkelig stille.

Teksting av Nicolai Winther

Tanken på at vi har pratet om den andre,
og så skriver vi om det med egne ord.

Jeg ble utrolig lei meg av det. Det var
merkelig. Det var veldig barnslig,

kanskje, men jeg ble helt satt ut av
det. Det var liksom ikke mitt lenger.

Jeg skjønner hva du mener. Har du sånne
folk som er flinke til å formulere seg?

Hvis de får kontroll på ting, får makt
over situasjonen, så blir jeg stående

bare sånn.

Jeg tenker at det har noe å gjøre med at
jeg er dyspektiker.

Ja, jeg er også dyspektiker.

Jeg har jo ord for det.

Nei, jeg tenker ikke det.

Kan jeg bare spørre deg om du ikke er
homo?

Jeg hadde spurt om det før, og hodene
mine hadde spurt om det.

Det er ikke sikkert du tror på meg, men
for meg så... Jeg mener jo det at det

går an å sexe en mann uten å være homo.

Men hva mener du, jeg var lurer på hva
du tenker, om det var feil av meg på en

måte å gjøre det sånn moralsk? For det
er kristen, tenker du? Ja.

Jeg tenker jo at, jeg tror ikke Jesus
kom til jorden for å hegne om

kjernefamilien, det er jo begrensning
for folk kjærlighet, tvert imot er det

egentlig det, men jeg vet ikke, jeg
tenker jo at, det jeg tenker da, det er

at jeg er veldig glad for at du fortalte
det til meg.

Når du vet at det er kristen du har
såpass tidlig?

Det er jo det som gjør at jeg føler meg
så trygg på deg.

Jeg tenker på den gangen du fortalte at
du var kristen.

Det var litt vanskelig for deg.

Jeg kan jo godt skjønne det.

Men det at du fant det mot deg, at det
krevde å fortelle noe, det ble jeg

utrolig glad for.

Jeg tenker på det nå.

Jeg lurte på om jeg skulle fortelle
dette her, så jeg var jo litt i tvil.

Så tenkte jeg sånn, hallo, det å si at
han er kristen, det må jo være mye

vanskeligere enn å si at han ligger med
en mann, tenkte jeg.

Og det at du viste meg den tilliten den
gangen, det ble jeg så glad for.

Men hva synes du da, at det var gælt av
meg å gjøre det?

Jeg er litt usikker på hva jeg skal si,
tror jeg.

Du slår jo ikke kona di.

Du kan ikke tenke deg at det er greit.

Nei, det er nok ikke det. Jeg synes ikke
det er greit heller.

Men jeg skulle egentlig ønske at den
ikke ble såret, du.

Ja.

Skulle jo egentlig det.

Fyller du egentlig det jeg gjør?

For det var et eller annet med deg da vi
kom og talte. Det var akkurat sånn at

du opplevde noe ordentlig fint.

Det var fint å være sensasjonelt, sa du.

Det var det ordet du brukte. Og når man
opplever noe som er sånn ordentlig fint,

da skal man jo være glad for det. Hvor
ofte skjer det?

Husk på det at selv om kona di at du
føler at hun får minsket i alle sammen

bare var frater bortsett.

Det fyrer ikke det at du må gjøre det
samme.

Det er du som opplever det.

Du husker følelsen av å bli presentert.

Det er å holde for deg selv.

Og gjemme det hjertet, som Maria gjør.

Sett deg ut av klagen i begynnelsen.

Kan jeg få bare si en ting først?

For klagen driver og tværer på det her,
men hvis vi skal være helt sånn fri.

Vi gir hverandre den friheten. Så det er
jo helt sånn uten begrensning.

Helt uten noe som forplikter oss eller
binder oss.

Ja, men vi er jo kjærester, som du sa.

Ja. Det er jo... Vi følger kjærlighet
for hverandre.

Og det binder oss jo det.

Enten milde eller antipasi.

Ja, men det er kjærlighet. Det føles
liksom så kjørt. Jeg vet ikke, jeg er

fryktig. Ja, da er det vanskelig å stole
på det der.

Hvis du tenker at kjærligheten er et
valg, da.

At jeg har valgt deg.

Hallo. Hei.

Wow.

Kostyme da. Ja, jeg vet det.

Det er hunden min som har stått der. Ja,
du har imponert deg. Det ser veldig

proffs ut.

Ble det bare deg, eller?

Nei, det var kona mi og gutta min.

Hallo.

Hei. Hei.

Hei.

Hei. Ja.

Er du klar?

Ja. Er du nervøs?

Ja, jeg er litt spent, kanskje.

Riktig.

For jeg vet de tanker jeg tenker om
dere,

sier Herren.

Det er fred,

og ikke

tanker på ulykke.

Teksting av Nicolai Winther

Jeg vet de tankene jeg tenker om

dere.

Takk skal du ha.