All language subtitles for Lark.Rise.to.Candleford.S01E10.1080p.AMZN.WEB-DL.AAC2.0.H.264

He hadde vore kjend

som ein slapp, vriden gamal kar.

Men då han leita etter Edmund i stormen, hadde han mot,

si eiga form for mot.

Uansett kor mange gonger Queenie såg på teblada,

såg ho det same,

ein ramn.

Dårlege nyheiter.

Ein død som fører til nye byrjingar.

Kallun og lauk, kjære deg.

Det er ein godbit du må sitje oppreist for.

Kokka med litt tjukning, så vil du like det.

Eg tek litt seinare.

Et. Vi skal få deg frisk att.

Kanskje berre lukta av det kan gjere meg godt.

Twister Turrill, eg skal ikkje sjå deg

visne bort framfor auga mine.

Eg fann guten og tok han med heim, gjorde eg ikkje, kjære deg?

Robert sa du var fantastisk.

Det var hans ord.

'Fantastisk'.

Han sa du jobba hardare enn nokon for å finne barnet.

Eg kan kvile no,

med den tanken i tankane mine.

Fantastisk.

Edmund sit oppe og drikk litt suppe.

Og herr Turrill?

Han har framleis ganske høg feber.

Åh, Twister er ei bemerkelsesverdig hjarteleg gamal sjel,

han har framleis mykje liv i seg.

Gamle bonde Morris la att desse til kyrkjeselskapets teselskap.

Åh. Skal vi ha marengs til kyrkjeselskapets teselskap då?

Vel, eg trur kyrkjeselskapet

ville føretrekke å ha dronningkake, frøken Lane.

Oppskrifta mi har 18 egg i éin kake.

Dronningkake ville vore ideelt då for kyrkjeselskapet.

Frue, kva er kyrkjeselskapets teselskap?

Det finst ikkje noko slikt. Det er Zillah sin bursdag.

Kvart år held vi ein overraskingsfest for henne.

Ho føretrekker det slik.

Kan ikkje fordra tanken på at det blir gjort oppstyr.

18 egg i éin kake.

Herr.

Eg høyrer at Edmund er på betringens veg.

Det stemmer.

Twister er ikkje så bra, derimot.

Eg er verkeleg lei meg, herr.

Det sa du.

Du driv med tjuvjakt, guten, det er din sak.

Du byrjar å skryte av det til sonen min, lokkar han med,

då er det min sak.

Det er ingenting eg kan gjere no anna enn å seie at eg angrar på det eg gjorde,

og fortelje deg at det ikkje vil skje igjen.

Eg ville setje pris på om du let meg ete kveldsmaten min

utan å måtte høyre deg klore på samvitet ditt.

Får du nokre dagar fri på slutten av månaden?

Faktisk, du må.

Eit brev frå syster mi.

Mora mi seier eg skal ta deg med heim.

Vi reiser laurdag til måndag.

Phillip, eg er ikkje sikker på om eg kan.

-Kva meiner du?
-Det skjer så mykje.

La oss ikkje snakke her.

Det er faren din, ikkje sant?

Han har vendt deg mot meg.

Eg respekterer det faren min fortel meg, sjølvsagt gjer eg det,

fordi oftare enn ikkje, har han rett.

-Eg visste det.
-Eg har mitt eige sinn.

Eg trur deg ikkje.

Vel, kanskje eg ikkje treng at du trur meg.

Eg treng ikkje respekten til ein mann,

ein gut, som ikkje kan akseptere at ei jente kan ta sine eigne avgjerder i livet.

Vel, eg er glad

eg fann ut kva slags jente du er før eg tok deg med heim.

Å ja, Phillip.

Men eg ville ikkje bry meg om å vere ei skuffing for ein gut sin mor.

Er alt i orden, Laura?

Veldig imponerande,

om eg får lov til å seie det.

Emma, eg ville spørje deg, eg meiner ikkje å snoke,

det er ikkje min sak, men,

korleis møttest du og Robert?

Vel, det veit du, frøken Margaret.

Han vart engasjert av eit byggefirma

som restaurerte kyrkjene her på landsbygda.

Då arbeidet var ferdig, hadde vi to barn.

Det eg meiner er, korleis vart venskapen dykkar, vel,

meir enn eit venskap?

Vel, ein mann treng litt oppmuntring, frøken Margaret.

Korleis gjer ei kvinne det?

Vel,

du held han i eit langt,

mjølkeaktig blikk som dette.

Å kjære,

-det er veldig...
-Prøv det.

-Eg?
-Kom igjen, du klarar det.

Det er det.

Og hendene dine skal børste borti kvarandre tilfeldig,

slik at berøringa vekkjer.

Og kanskje eit sukk eller to.

Et sukk?

Frøken Margaret, jeg har all grunn til å tro

at De er gift innen jul.

Jeg kunne ha lagt en lapp i Deres private postveske,

men siden det er en så delikat sak, tenkte jeg å besøke Dem.

Og den delikate saken er?

Zillahs fødselsdag.

Zillahs fødselsdagsfeiringer har vært mye, men aldri delikate.

Jeg ville være takknemlig om De

ikke deltok.

Jeg vet at Zillah elsker at De dukker opp

tilfeldig i siste liten, men i år...

Det vil alltid være grunner

Det vil alltid være grunner til at De og jeg bør være i hverandres selskap.

Og jeg føler at vi må være sterke i vår motstand.

Ja, jeg forstår.

Men jeg har alltid forstått at vi må gjøre ting nøyaktig som De befaler.

Jeg vil forklare Zillah at De ikke kan være med oss.

Det var på Deres befaling at vi lever slik.

-Timothy, vær så snill!
-Fortell meg hvorfor, Dorcas.

Vi har vært slik i årevis, vi møtes, vi prater og vi smiler.

Vi er på vakt for å være anstendige og høflige.

Vi sier aldri noe som betyr noe.

Timothy, dette er alt fortid, og vi bør la det ligge.

Jeg tror ikke på det De fortalte meg da, at De ikke elsker meg.

Jeg lever mitt liv bundet av plikt og forpliktelse.

Jeg ville ikke ha noe av dette. Alt jeg egentlig ville, var Dem.

Fortell meg hvorfor De avviste meg.

Fortell meg sannheten.

Det var min far.

Han fortalte meg at det aldri kunne fungere.

'Kjærlighet krysser aldri

den store kløften av sosial klasse.' Det var hans ord.

Da var Deres far en fordomsfull, trangsynt tosk.

Takk.

Endelig, noe ekte mellom oss.

De aner ikke hvor mye jeg har lengtet etter dette øyeblikket.

Frøken Lane, har noe skjedd?

Alt og ingenting.

Ta Deres pause nå, Laura, jeg passer butikken.

Frøken Lane, vi har den mest forferdelige krisen på hendene.

Vi har fått levert feil blonde

til å lage pynten til dåpskjolen

til Lady Adelaides lille.

Vi har faktisk ikke en bestilling på kjolen ennå,

men vi må skaffe den fineste blonder hvis vi skal sikre oppdraget.

Frøken Lane,

De ser uvel ut.

Jeg er fin, damer.

Frøken Lane, De er så åpenbart ikke fin.

Damer, hvis De vil gi meg Deres beskjed,

skal jeg videresende telegrammet med en gang.

Ah, så,

Frøken Ellison.

Hmm.

-Åh.
-Ja?

-Frøken Ellison.
-Ja?

-På lørdag...
-Ja?

...siden det er Zillahs fødselsdag, som ingen må nevne,

lurte jeg...

Er det noe i veien, frøken Ellison?

De virker ganske fortvilet, De ser ut som De kan besvime.

Jeg skal hente Dem et glass vann.

Åh, ja, det er Zillahs fødselsdag, De er invitert.

De skal fortelle meg.

Jeg er underforvalter, og De må respektere min stilling.

Jeg respekterer en mann, ikke hans tittel.

Hva er problemet her?

Herr, som De vet, har det vært krypskyting på eiendommen.

Og jeg har god grunn til å tro at herr Timmins' sønn

var på eiendommen om natten.

Edmund var på eiendommen, herr, men han tok ingen vilt.

Hvis herr Timmins sier at sønnen hans ikke har krypskyttet,

så er det godt nok for meg.

Deres Herre,

gutten vet, herr Timmins vet hvem tyven er.

Herr Timmins er ikke ansatt som min viltvokter.

Det er ikke hans oppgave å holde øye med hvem som krypskyter.

Herr,

hvis De lar dette passere, da vil hver krypskytter i fylket

tro at Midwinter-eiendommen er lett bytte.

Timmins, vet De hvem som har stjålet fuglene mine?

Jeg respekterer Dem som arbeidsgiver, herr,

og jeg er takknemlig for arbeidet De har gitt...

Si det De har å si, mann.

Jeg har ingen problemer med hvem De er eller hva De er, herr,

men en fugl i skogen har vært velkommen mat for fattige familier

lenge før det fantes en slik ting som en godseier.

Samle sammen verktøyet Deres. Jeg skal sørge for at De blir betalt.

Du er tidlig hjemme.

Du kan mate grisen og hente vannet før du tar opp den avisen.

I dag er ikke lønningsdag.

Jobben er gjort.

Du sa du hadde mer enn en måned igjen på herregården.

Nå er det ikke.

Robert Timmins, skal du fortelle meg hva som skjer?

Godseieren har bestemt at jeg ikke lenger er mannen for oppgaven,

med litt hjelp fra hans underforvalter.

Dette handler om Edmund og krypskytingen, ikke sant?

Jeg har rett til å vite, Robert.

Da skal jeg fortelle deg det,
selv om jeg vet
det bare gjør ting verre.

Jeg nektet å gi ham navnet
på krypskytteren.

Å, Robert.

Jeg klandrer ikke godseieren.
Han ble satt i en posisjon

der han måtte handle,
ellers ville han
se ut som en tosk.

Du var så stolt
av det arbeidet.

Ville du foretrukket
at jeg ga ham Alfs navn?

Det er vår eneste inntekt.

Ikke et ord om dette til Alf,
forstår du?

Emma!

Kan du avse en brødskorpe
til i morgen tidlig?

Caroline, kan du ikke
sørge for deg selv for en gangs skyld?

Å, ikke bekymre deg.

Når som helst nå
kommer Walter hjem,

og regningene blir betalt,

og familien Arless
vil nyte de beste tider.

Det er ingen tvil om

hva jeg så.

Jeg kan ikke vite hva

du virkelig føler nå.
Jeg kan bare vite

hva jeg føler.

Og for meg,

det jeg har å gi

virker å være nok
til å fylle et manns liv.

Og jeg er ferdig med å være sint,

eller sjalu,

eller redd.

Jeg vil bare vite
hva vi skal gjøre
med denne situasjonen.

Du ser bedre ut, Twister.

Kom nærmere.

Når jeg lukker øynene,

kan jeg føle mamma ta
hånden min, lede meg over
til den andre siden.

Ikke si sånt.

Du trenger bare å bygge deg opp litt, det er alt.

Queenie får deg snart på beina.

Twister,

Jeg tok med vår
Edmund for å takke deg selv.

Strålende.

Siden jeg har dere
sterke unge menn her,

kanskje dere kunne
hjelpe meg bort til vinduet.

Jeg vil bare se hagen min
en siste gang.

Jeg har noe
til deg, Edmund.

Du vil vite at dette flotte
kjedet med perler

har fulgt meg
gjennom mange gode år.

Nå er det din tur.

Jeg kan ikke la ham
ta det fra deg, Twister.

Her er mitt gamle
belte til deg, Robert.

Det vil holde mer enn
buksene dine på plass.

Alfie,

her,

en fin gammel hatt er
det som gjør en mann.

Der.

Nå,

er jeg i fred med min
lille del av verden.

Hvis dere bare kunne sette meg ned

igjen, skal jeg

hvile øynene mine
et minutt eller to.

Det er godt å se at du blir
så fort bedre, Edmund.

Det er på tide å få
deg hjem, Edmund.
Det er nok.

Vær snill med ham, Robert.

Alfie er en god gutt.

Jeg vet hva slags
gutt han er.

Det er ikke min gamle hatt han trenger,

men heller din respekt.

Noen ganger må vi
gå gjennom det verste
for å nå det beste.

Da Alf fikk vite at far
hadde mistet stillingen sin,

visste han hva han måtte gjøre
for å vinne tilbake
fars respekt.

Adelaide så oss sammen.

Å, Timothy,
hvilken skade vi har gjort.

Ja, og fortsetter å gjøre.

Jeg ser på Laura
og måten hun
håndterer sine saker,

og jeg tenker noen ganger
at hun er mer moden enn jeg er.

Hvis vi prøver å ikke
se hverandre...

Det er for sent nå.

Dorcas,

Jeg kom hit for å fortelle deg
at jeg elsker min kone,

og å mene det,

å møte deg og
å fortelle deg at

jeg vil være
lykkelig med Adelaide.

Jeg har sett på
deg så lenge,

for å ha sett den unge mannen
du en gang var.

Min unge mann.

Men du er ikke ham lenger,
er du?

Frøken Lane visste at hun
hadde gjort Lady Adelaides
liv uutholdelig.

Hun må ha
bestemt seg i løpet av natten
at noe måtte endres,

noe måtte gjøres,

og hun måtte være
den som gjorde det.

Å, frøken Lane,
jeg tror vi kanskje
trenger mer sherry

til kirkeselskapets teselskap.

Ja. Jeg tror kirkeselskapet
trenger rikelig med søt vin.

Jeg bestiller litt i dag, frue.

Nå som vi er samlet,

har jeg noe jeg
må fortelle dere,

noe som
angår dere alle.

Jeg skulle ønske jeg kunne finne en mindre

brutal måte å
levere denne nyheten på,

men jeg ser ikke hvordan.

Jeg selger postkontoret
og smia.

Jeg har mottatt et tilbud
fra en god og
respektabel kjøper,

Herr Blakestone,
postmesteren i Ingleston,

som jeg ikke kunne nekte.

Jeg skal sørge for at stillingene deres er sikre,

for de av dere som ønsker å bli.

Frue, hva skal De gjøre?

Å.

Jeg har tenkt å reise utenlands.

Jeg har alltid hatt sans for det eksotiske.

Jeg forstår at dette kommer som et

enormt sjokk for dere.

Men jeg vet i mitt hjerte at dette er

riktig tid for meg å gjøre dette.

Hvis noen av dere ønsker å stille spørsmål eller uttrykke bekymringer...

Thomas?

Jeg har ingen slike bekymringer, frue,

for jeg tror ikke det vil skje.

Jeg ville satt pris på om De ikke stakk hodet i sanden,

og aksepterte at min beslutning er tatt.

Deres vilje er én ting, frue,

Herrens vilje er det vi lever etter.

Matthew?

Zillah, har du noe å si?

Ja.

Jeg sier det er på tide.

Frue, dette virker ikke riktig, så plutselig.

Hvorfor?

Jeg har gitt deg mitt svar, Laura.

Jeg vil reise.

Jeg ber deg akseptere det.

Alf. Alf, stopp.

Jeg lar deg ikke gjøre noe så dumt.

Du har mistet jobben din på herregården.

Jeg kan fortelle Sir Timothy det han vil vite,

og da har han ingen krangel med deg.

Hva, og få deg en måned eller mer i retten?

Alfie, det er et dusin måter å se på dette.

Jeg har ikke nok fingre til å peke på de skyldige.

Nei.

Jeg vil kunne se deg i øynene igjen, sir.

Du har gjort nok for det.

Du har stått frem, du har tilbudt deg å ta ansvar.

Alfie, moren din er nettopp sluppet ut av fengsel.

Vil du at brødrene og søstrene dine skal se deg gå samme vei?

Ville du gjøre det mot dem?

De ser opp til deg.

Ville du kaste det tilbake i ansiktene deres?

Nok skade er gjort.

Nå har jeg en verktøyveske, jeg har ferdigheter som vil gi meg arbeid.

Jeg finner alltid arbeid.

Kom hjem, sønn,

la oss legge dette bak oss.

Mer feminint?

Ja,

takk.

Jeg er ikke sikker på stil,

og alle sier om slike ting at man må spørre frøknene Pratt.

Vi kan selvfølgelig gi råd.

Kan jeg foreslå at den best egnede tilnærmingen

kan være en transformasjon?

Takk.

Kanskje vi kunne ta ett lite skritt om gangen?

Skal vi begynne, Ruby?

Hva i all verden?

Frøken Ellison, hvorfor kan en prests datter

plutselig føle behov for å gjøre seg mer vellykket?

Åh,

rett og slett...

Så trist det er at frøken Lane har bestemt seg for å forlate oss.

-Forlate?
-Forlate?

Gamle Blakestone tror kanskje

han endelig har fått tak i Candleford postkontor,

men jeg skal ikke miste et minutt søvn på å bekymre meg.

Thomas, sier du at dette ikke er første gang

at Mr. Blakestone har gitt et tilbud til frøken Lane om postkontoret?

En gang i året de siste syv årene.

Hun er ikke mer interessert i å selge til ham

enn hun ville vært i å gi foten sin til en sulten hund.

Hvorfor har hun da akseptert tilbudet hans denne gangen?

Det er der du kommer til kort, unge Laura.

Jeg mener, dette er bare en avvikelse.

Frøken Lane vil ikke selge, nei, nei.

Frøken Lane er dette postkontoret, og dette postkontoret er frøken Lane.

Der begynner og slutter saken.

Frøken Ellison.

De, eh...

De er ikke Dem selv.

Jeg kjøpte en ny kjole.

Ah!

Det ser ut til å være en annen type kjole.

Ja.

Det er, eh...

Det er et under

at mer enn én person kan jobbe på dette sorteringskontoret,

det er så lite og trangt, og lite.

Er det frøken Lane som ringer meg da?

Frue, det er kanskje ikke min plass å blande meg i Deres saker...

Å, kjære.

Jeg håper jeg ikke har lært deg de mørke kunster av innblanding, Laura.

Jeg kan bare ikke la være å lure på om De har vurdert Deres ansatte

og Deres kunder,

og hvor mye vi alle ønsker at De skal bli.

Åh.

Det var snilt av deg.

Men jeg har brukt mange år på å sende postanvisninger,

nå ønsker jeg meg noe litt mer stimulerende.

Men du elsker det, frue,

det har du sagt selv,

da faren din døde,

alle kundene med sine svakheter og hemmeligheter,

som tok med seg sine saker til postkontoret.

Jeg ser at jeg må være litt mer forsiktig med hva jeg sier til deg, Laura.

Skriver du alt ned i dagboken din?

Jeg skal ikke nekte for at jeg sa de tingene.

Men holdninger endres, vi endres.

Nå vil jeg ha noe annet.

Fordi avgjørelsen din er så plutselig, frue,

kanskje du burde ta mer tid til å vurdere...

Laura,

Jeg setter pris på din bekymring.

Du har gjort ditt poeng klart og kraftfullt, nå...

Nei! Frue,

vær så snill å hør.

Det må være...

-Laura...
-Det er babyen!

Er det Lady Adelaide og babyen hennes?

Jeg vet det,

og det er ikke riktig.

Du kan ikke la dette skje, for det er...

Laura, det holder.

Du har ingen rett til å anta at du kjenner mine motiver bedre enn jeg gjør.

Du er et barn, du vet ingenting!

Ingenting!

Jeg vet at jeg ikke kan la deg gjøre dette, frue.

Du kan ikke stoppe meg.

Du skal ikke nevne dette mer for meg eller noen andre.

Forstår du?

Forstår du?

Ja, frue.

Åh, hvor mange ganger til skal jeg bringe deg varm melk før sengetid, frue?

Ikke mange.

Nyt dine utenlandsreiser.

Takk, Zillah.

Jeg skal sørge for å sende deg et postkort.

Åh, det er ikke nødvendig, frue.

Når du er borte,

er jeg død og i jorden innen en uke.

Tull.

Du vil overleve oss alle, og det vet du.

Åh.

Jeg måtte snakke med noen,

og det var bare én person jeg trodde kunne snu situasjonen.

Kanskje det var en stahet i Timmins-blodet.

Kanskje det bare var at jeg ikke kunne bære tanken

på hva frøken Lane planla.

Kom igjen.

Vel, hun kan gråte der ute like godt som hun kan gråte her inne.

Det er ikke gråten som har satt deg i dette humøret, er det?

Jeg har gått nesten hver eneste mil i dette fylket på jakt etter arbeid.

De hørte alle hvordan godseieren avskjediget meg,

og de elsker godseieren sin her omkring.

Jeg tilbød priser for å fikse smuldrende portstolper

som de ville ha revet av meg hånden for for noen dager siden.

Vel, det betyr bare, for en stund,

at valgene dine er tatt bort når det gjelder hva slags arbeid du gjør.

Åh, Robert.

Det vil gå over.

Jeg vil ikke la mitt rykte bli tatt fra meg

etter innfall fra en mann som aldri har gjort en dags arbeid i sitt liv.

Det gir ingen mening, Dorcas.

Slik jeg ser det, gir det absolutt mening.

Jeg finner ingen annen vei ut av denne knipen.

Du og jeg har satt Adelaide i en uutholdelig situasjon.

Timothy,

Jeg kan ikke la deg skylde på faren min for det som skjedde mellom oss.

Jeg løy for deg.

Jeg sa jeg ikke elsket deg, men det gjorde jeg.

Vi tilbrakte hele vår unge liv sammen,

men da det kom til å gifte meg med deg,

tenkte jeg at hvis du giftet deg med en jente fra postkontoret,

ville det bli din ruin.

Jeg vil ikke at du skal signere denne kontrakten.

Du vil angre hvis du gjør det. Denne avtalen er bindende,

det vil ikke være noen vei tilbake. Hvis du setter signaturen din på dette,

vil postkontoret ikke lenger være ditt.

Jeg forstår.

Gjør du?

Si meg at du i det minste vil gi det litt ordentlig overveielse,

noen dager, kanskje en uke, før du signerer.

God morgen.

God morgen.

Thomas, kan du legge dette i postsekken for henting?

Ja, frue.

Det er ikke jobben min jeg vil ha tilbake, herr,

det er mitt rykte.

Og hvordan kan jeg gjøre det?

Alt jeg ber om, herr, er at du skriver en attest til meg som sier

at du er fornøyd med arbeidet jeg har gjort på herregården,

og med karakteren til mannen som utførte arbeidet.

Veldig bra.

Et råd, herr Timmins.

Du kunne ha beholdt stillingen din

hvis du har hatt vett nok til å tie.

Jeg forstår, sir.

Jeg kjenner folk som har overlevd
hele livet ved å tie.

Jeg har sett hva det har gjort med dem.

Jeg har ofte misunt deg.

Ja.

Du har visse friheter
som jeg bare kunne drømme om.

Å være tro mot deg selv
og ikke bare din posisjon.

Jeg vet hva du tenker om meg
og hva jeg står for,

men jeg vet også
at alt du ser foran deg,
klærne,

privilegiet og historien.

Og likevel unnlater du å se,
du nekter å se,
mannen, herr Lane.

Unnskyld, jeg mente herr Timmins.

Det var det jeg hørte deg si, sir,
herr Timmins.

Den kan stå inntil veggen,
Matthew, som i fjor.

Javel.

Du har overgått deg selv i år, Zillah.

-Takk, frue.
-La oss håpe kirkesamfunnet

har god appetitt.

Thomas, hvis dette er effekten
frøken Ellison har på deg,

begynner jeg å ønske
at jeg ikke hadde oppmuntret henne.

Hvorfor står du der slik,
som et seil i vinden?

Hvis du tror jeg gjør
alt dette arbeidet selv,

tar jeg det ikke.

Caroline.

Fru Arless, du burde være
hjemme og hvile.

Jeg var hjemme og hvilte,

men selv om jeg sitter stille
og kroppen min er rolig,

løper tankene mine rundt.

Jeg er desperat etter å vite
om det er noe nytt fra Walter,

eller når jeg kan forvente ham hjem.

Vi har ikke mottatt noe ennå, dessverre.

Åh.

Mitt problem er at jeg
ikke har tålmodighet.

-Og det har ikke denne heller.
-Fru Arless, har det begynt?

Åh, det er ingenting
å bekymre seg for.

Det er ikke mer enn angst.

To ganger om dagen
har jeg falsk alarm.

Vi må ordne en tur tilbake
til Lark Rise for deg.

Nei,
jeg drar som jeg kom,

bak i en melkebil.

Er du sikker
på at det er falsk alarm?

Ja,
jeg er sikker på det, helt sikkert.

Jeg holder ut
til mannen min kommer tilbake,

eller så er ikke øynene mine blå.

Åh, øynene mine er ikke blå.

Laura, hent doktor Ingrams.
Vi må få deg
i seng med en gang.

Nei, nei, jeg holder ut.

Jeg får ingen
baby før jeg er klar.

Jeg mistenker at denne babyen
kan ha andre ideer.

Vi drar,

du og jeg drar bare. Vi flytter til London.

-Men hvordan kan du forlate...?
-Alt vil bli bra her.

Du vet jeg har brødre
som ikke ønsker noe bedre
enn å ta min plass.

Vil du gjøre det for meg?

Det er det jeg vil, Adelaide.

Jeg tror jeg går ut nå, min kjære.

Nei.

Du blir der
hvor jeg kan holde
et øye med deg.

Queenie,

Jeg ønsker ikke å trosse deg,
men tiden er inne.

Jeg er ikke redd.

Jeg er klar.

Hvis du vil hjelpe meg opp
trappen, så skal jeg legge meg
ned bare en siste gang.

Vær ved godt mot, jenta mi.

Kanskje en liten gammel melodi
til å bære oss opp trappen, hva?

Jeg vet.

# Jeg gjemte meg
blant den kalde kornet

# Akk, jeg vet ikke mer

# Å samle en sankers mål

# Av kjærligheten
som falt fra deg #

Frue,
doktor Ingrams er kalt til Ingleston.

Han er ikke tilbake før
mørket. Jeg har lett
etter jordmoren, men...

Det er i orden, Laura.
Vi har ikke noe presserende
behov for ham nå.

Zillah og jeg
klarte oss fint.

En jente.

Min kjære?

Twister?

Tom?

Alf!

Alf, moren din har fått et barn!

En jente.

Hun ble født på postkontoret.

Laura, vi har ikke
kranglet, har vi?

Hvorfor skulle vi krangle?

Jeg har vært så dum,
skapt all slags trøbbel.

Du vil alltid være min Alfie.

Min kjære venn.

Hun er nydelig.

Zillah hadde sin beste kjole
presset og klar

for å ønske gjestene velkommen
til hennes overraskelsesbursdag.

Bier.

Bier, herren deres er død,
og nå må dere
arbeide for fruen deres.

Bier.

Bier, herren deres er død,
og nå må dere
arbeide for fruen deres.

Jeg tok på meg buksene
og falt over.

Vet du hva, kjære?
Feberen er borte.

Og jeg føler meg mer vel
en jeg har gjort på årevis.

Er det noe som har opprørt deg, min kjære?

Kjære venner,

som du ser,

har det bedret seg for meg.

Jeg lurte på om jeg kunne be
deg om å vurdere...

Det som ble overlevert
i god tro.

Jeg er gjenfødt!

Din gamle tulling.

Er hun ikke vakker?

Hva skal du kalle henne, Caroline?

Patience.

Patience.

Frøken

Ellison.

Frøken Margaret.

Margaret,

øynene dine er poesi.

Herr Brown, du overrasker meg.

Jeg ønsker ikke å være
for direkte.

Jeg frykter at jeg kanskje er...

-Forelsket?
-Ja.

Tegnene,

underverkene, som den vantro
kanskje aldri vil forstå.

Dorcas, jeg har kommet for å si farvel.

-Vel, det er litt tidlig å...
-Nei.

Jeg drar.

Adelaide og jeg drar til London.

Jeg vil leve det livet jeg har,
ikke livet

som glapp unna.

Hvis jeg drar til London,

hvis jeg gir meg hen til dette,

for det vil jeg kanskje,

da tror jeg at jeg kan overbevise
Adelaide om at jeg mener det.

Ja,

jeg tror du kan.

Og du kan bli her
på postkontoret.

Ja.

Ja, det kan jeg.

Du går nå.

Emma,

jeg er i en umulig knipe.

Du vil ikke dra.

Jeg signerte kontrakten.
Jeg sendte den.

Alle advarte meg mot det.

Kan du ikke snakke
med herr Blakestone?

Han har begjært postkontoret
i mange år.

Om jeg tør være så dristig, frue,

så er situasjonen

ikke så håpløs
som den kan virke.

En kontrakt er bare bindende

hvis den er i begge parters besittelse.

Jeg tok meg den frihet
å trekke den ut
av innsamlingsposen.

Hvorfor i all verden gjorde du det?

Jeg tror dette er
Guds vilje, frue.

Jeg håper du tilgir meg.

TIlgi deg?

Thomas Brown,

jeg kunne kysset deg!

Hvis du skal fortsette
å være min arbeidsgiver, frue,
er det kanskje ikke tilrådelig.

Vel, Laura,

det ser ut som om reisene mine
må vente

og alt vil bli nøyaktig som det var.

Frue,

jeg tror Zillah er full.

Jeg er redd, Laura,

Zillah er ikke full.

Det tar tid, og sorg,
og erfaring,

å lære oss verdien av de tingene
som virkelig betyr noe.

Livets dypeste gleder er her.

Rett her.

Walter!