Original subtitles

I TIDLIGERE EPISODER

Han er rolig med deg.

Polito er sønnen hans.

Du blir her hos oss i noen uker til.

Jeg har bestemt at han skal jobbe med deg en stund.

Og det må være nok for deg.

Det ser ut til at han er faren min.

Han er mannen Eleonora ikke kunne gifte seg med.

Du tilbringer tiden din mellom et monster og en bonde som lukter hest.

Du er aldri med meg.

Jeg vil vite hva du har tenkt.

Men ikke bry deg om dine egne barn.

I stedet for andres deformerte barn.

Vi risikerer ikke å bli snakket om av alle.

Du må gifte deg med ham.

Du vil bli en del av familien lovlig.

Carmen er også enig i denne løsningen.

Hvordan skulle jeg blande meg inn i saker som angår mitt liv?

Jeg så deg ikke.

Men det kommer an på hvordan du ber meg snakke.

Våkn opp, frøken.

Prinsessen vil at du skal ha på deg dette.

Det er den samme kjolen hun giftet seg i.

Se så vakkert.

Kom igjen, våkn opp, vi må skynde oss.

Løft armen.

Hva er klokken?

Klokken tre. Litt over.

For saken vil det være en gave fra himmelen å ha henne som brud.

Hun er prins Imbolido.

Du har rett.

Tilgi min frekkhet, noen ganger tenker jeg ikke over hva jeg sier.

Jeg løper og henter sløret. Vi har nettopp strøket det.

Jeg ser at du er trist.

For Rocco.

Unnskyld meg...

han var glad i oss.

Han har ingen stemme.

En gang, i et fortrolig øyeblikk,

fortalte han meg at han hadde følelser for deg.

Og at hvis mannen din ikke hadde kommet tilbake fra krigen,

ville han ha tatt kontakt.

Sa han virkelig det?

Virkelig?

Ja.

For et liv, frøken Modesta.

Så mye bortkastet kjærlighet.

Er dere klare?

Gratulerer, prinsesse.

Modesta Spadaro,

vil du ta til din lovlige ektefelle

den nåværende prins Ippolito Costantino Brandiforti,

baron av Basarò,

marki av Biancavilla,

i henhold til den hellige moderkirkes ritual?

Ja, det vil jeg.

Og du, prins Ippolito Costantino Brandiforti, baron av Basarò,

marki av Biancavilla,

vil du ta til din lovlige ektefelle den nåværende Modesta Spadaro,

i henhold til den hellige moderkirkes ritual?

Ja.

Jeg erklærer dere for mann og kone.

Få laget to separate senger, prinsesse.

Gi oss en bjelle.

Du kan ringe meg når du vil.

Dag og natt.

Takk.

Sov godt, prinsesse.

Og ta en pille.

Herregud.

God morgen, prinsesse.

Den er høy.

Fordi den er kolossal.

Vil du prøve?

La meg, jeg gjør det.

Fjern hånden din.

Vil du elske min?

God morgen.

Roccos foreldre har kommet fra San Vito for å hente tingene hans.

Takk for at dere kom helt hit.

Min dypeste medfølelse.

Dere var med ham da det skjedde, ikke sant?

Ja.

Dette er fra prinsesse Gaia og oss alle i huset.

For å lindre litt av deres lidelse.

Det skulle jeg ikke.

Men vi takker.

Det sto at han hadde forelsket seg i en jente.

At han ville gifte seg med henne.

Men at det var hindringer.

Virkelig?

Er det den Cristiana?

Jeg tror hun er datteren til en av våre forvaltere.

Jeg hadde tatt med denne.

For at hun skulle beholde den som et minne.

La meg få den.

Jeg skal gi den til henne selv.

Som jeg hadde satt meg som mål, var jeg i ferd med å bli en god gammel monark.

Jeg var snill mot alle.

Jeg løy for Mena for hennes eget beste for å trøste henne.

Jeg delte ut overdådige gaver.

Jeg gikk stolt og smilende.

Og alle vek til side.

De bøyde hodet for sin storsinnete frue.

Som var en av dem.

Men uoppnåelig.

God morgen, Deres Nåde.

God morgen, Teresa.

God morgen, Deres Nåde.

God morgen, hei.

Deres Nåde.

Har du sett Beatrice?

For en time siden, da hun gikk ned trappen.

Så har jeg ikke sett henne mer.

Har du sett prinsesse Beatrice?

Jeg lette etter deg.

Fortsatt i sengen? Har du ikke stått opp?

Jeg hvilte litt.

Men det er lunsjtid.

Jeg kom til rommet ditt i går, var du ikke der?

Jeg kan ikke forlate Polito alene.

Nå som vi er gift, må jeg sove med ham.

Jeg forstår, og det ender med at vi ikke ser hverandre mer.

Ikke si det, du lille galning.

Nei, fortsatt galning.

Hva er dette?

Ingenting.

Men la meg se.

Det er ingenting.

Men la meg se.

Nei.

Men hvem er disse bildene av?

Onkel Jacopo.

Jeg stjal dem fra rommet hans.

Og det du gjør med Polito?

Jeg skal ikke gjøre noe av dette.

Jeg tar bare vare på ham som en bror.

Men sverger du?

Selvfølgelig sverger jeg.

Han rører meg ikke med en finger.

Du vet heller ikke hvordan en mann er.

Jeg vet ikke.

Jeg vet det uansett ikke, og jeg vil aldri vite det.

Og jeg vil aldri kunne gifte meg på grunn av beinet mitt.

Jeg har sagt det til deg allerede, ikke sant?

Mamma vil ikke ha barnebarn.

Hun vil ikke ha flere...

krøplinger eller monstre i familien.

Vi to vil uansett alltid elske hverandre, ikke sant?

Men hvis du aldri er med meg?

Hvis jeg tenker på palasset vårt i Catania...

så vi folk hver dag og gikk ut hver kveld.

Men fra palasset ser man havet.

Selvfølgelig ser man havet.

Fra alle rom er det et vakkert lys.

Hva skjer?

Krigen er over!

Herregud, det er ikke mulig.

Krigen er over!

Ikke for oss.

Var det ikke dere som ropte og ba vakten om å være tydelig.

Her vil krigen aldri ta slutt.

Det er ingenting å feire.

Enhver feiring vil bli strengt straffet.

Gå tilbake til arbeidet.

Takk.

Det er ikke rettferdig.

Hva gjør dere to?

Kom opp.

Mamma.

Men hvordan kunne dere finne på å blande dere med de stakkarene?

Men mamma, krigen er endelig over.

Se på ham.

Mellom oss to var det en kjærlighet jeg ikke engang kan beskrive.

Hver dag åpner jeg skapet hans for å lukte på klærne hans.

Han var den eneste sønnen jeg virkelig kunne elske.

Og han døde i krigen.

Om krigen er over eller ikke.

For oss sterke Brandi endrer det ingenting.

Vi skal ikke til Catania mer, aldri mer.

Catania er en del av et annet liv.

Et liv der sønnen min var i live, var sunn, var sterk, var vakker.

Nå har han spist ormer.

Når jeg dør, må dere bli i denne villaen.

For å ta vare på rommet mitt.

Slik jeg fortsetter å gjøre det for alle mine døde.

Dette er deres skjebne.

Det er ikke rettferdig.

Jeg vil til Catania.

Jeg vil leve.

Du vil leve?

Men du er en stakkars halt.

Jeg vet ikke om du vil leve.

Uansett, det er ingen vits å diskutere, jeg har allerede bestemt meg.

Men tenker du at jeg er gal?

Nei?

Og er jeg en egoist?

Tenker du det?

Selvfølgelig tenker jeg det.

Du har tross alt ikke sagt at jeg var en altruist.

Jeg synes dette er en helt...

falsk holdning.

Uten naturlighet.

Helt hyklersk.

Fange velvilje.

Jeg bryr meg ikke om andres velvilje.

Unnskyld meg.

Nok.

Jeg var lei av å late som jeg var lydig.

Lei av å tåle at noen disponerte livene

våre, og disse tomme maktøvelsene.

Prinsessen kommer ikke ned til middag. Hun vil bare ha buljong på rommet.

Jeg lager det med en gang.

Nå hadde freden kommet for å frigjøre oss.

Vi har ventet så lenge på dette øyeblikket.

Hele Italia er ute på gaten, og vi...

Jeg har aldri hatt det, selv før krigen.

Jeg kjenner ikke fred.

Jeg gir dere tillatelse til å holde en fest.

Jeg sier det.

Men det må skje ute.

På eiendommen, men langt fra villaen.

Hei, det er bare etter at prinsesse Gaia har lagt seg.

Vær så snill.

Takk.

Ikke bekymre deg.

Vi gjør som du sier.

Men gleden, den ja.

Den kan jeg kjenne igjen hos andre.

Når den plutselig eksploderer i kroppene deres.

I øynene som brenner.

Og den ville jeg ha helt for meg selv.

Men hvorfor sluttet dere å danse?

Kom igjen, vi kom for å feire.

Ammone, sett på musikken igjen.

Jeg fikk nyheten tidligere.

Han kommer tilbake i live, prinsesse.

Det var vanskelig fordi... Gå og tilbring litt tid med ham.

Nei, jeg kan ikke. Og hva skal prinsesse Gaia si?

Du trenger ikke å bekymre deg for prinsessen.

Jeg skal fortelle dere det.

Takk.

Takk.

Takk.

Takk.

Takk.

Takk.

Dere var så fine sammen.

Du så ikke engang datteren din i øynene.

Kom igjen, prinsesse, ta de sterke.

Jeg er Carmela.

Hatten.

Hva i helvete har du tenkt på?

Dere skulle bare danse.

Så mye respekt.

Hva gjør du, Ciro?

Hæ?

Jeg vil danse.

Jeg vil dra.

Men hvorfor?

Du blir...

Få henne til å lykkes.

Bostara Grazia, unnskyld forstyrrelsen.

Det har kommet et telegram til deg fra Catania.

Og hvem skriver til oss?

Hvordan går det med smertene dine, Antonio?

Det er fra hertugen av Targaci.

Han varsler et besøk.

Etter krigen blir det ingen våpenhvile.

De vil begynne med de kjedelige dansekveldene igjen.

På vei tilbake fra Catania, vil jeg være hos dere i morgen.

Jeg må snakke med dere.

Men det er sikkert noe viktig, mamma.

Kanskje det er et bryllup.

Å, så kjedelig.

Kjedsomhet er djevelen.

Kanskje det er min hånd han vil be om.

Du må se hvor vakker og beskjeden hun er.

Ikke vær latterlig, Beatrice.

Og si meg, når ble han forelsket i deg?

Antonio, i morgen må huset skinne.

Ja, og så gjør en liten innsats, Antonio.

Prøv å bli frisk.

Å bli frisk er også et spørsmål om vilje.

Ja, selvfølgelig.

En frekk person.

Vel, hun fikk meg til å gjøre det samme.

To hatter.

Nei, unnskyld, åpne alt.

Denne kjolen er så trang.

Jeg har ikke brukt den på tre år, kanskje jeg har lagt på meg.

Hva skal jeg gjøre, skal jeg skifte?

Denne passer deg bra.

Du er vakker.

Der er det.

Vær forsiktig med hvordan du går, Beatrice.

Sett deg.

Kom igjen.

Prinsessen burde komme. Hertugen spør etter henne.

Vel, dere kunne ha latt ham komme inn.

Luigi.

Han kommer, prinsesse.

Hva gjør du med det skjerfet?

Du ser ut som en banditt.

Det kan være smittsomt.

Smittsomt? Hva mener du?

Moren min har hatt høy feber og kastet opp i to dager.

Vittoria.

I morges ble også lillesøsteren min dårlig.

Foreløpig er jeg frisk.

Jeg er på vei tilbake fra Catania.

Der jeg har skaffet medisiner og disse to sykepleierne.

Jeg forstår ingenting.

Hva skjer?

Jeg ville advare dere personlig.

Jeg vet dere har vært borte fra Catania lenge, men... en forferdelig sykdom sprer seg i byen.

En forferdelig pest.

Hvis noen av dere har feber, ring en lege med en gang.

Har man ikke feber.

Hold dere unna, isoler dere.

Ja, ja.

Nå må jeg gå.

Nei, nei, men vi hadde forberedt en nydelig lunsj til deg.

Jeg beklager.

Luigi.

Luigi.

Luigi.

Luigi.

Hils Vittoria fra meg.

Hils Vittoria fra meg.

Vel?

Hvordan har Nunzia det?

Hun er ikke i god form, prinsesse.

Be for henne.

Si til alle at de skal holde seg unna henne.

Og legg mat og medisiner utenfor døren.

Hva er det egentlig?

Det er influensa.

De kaller den spanskesyken.

Det er influensa.

Er det mulig?

Den er svært smittsom og dødelig.

Kontinentet er infisert av den.

Det virker som soldatene har brakt den med seg fra fronten.

Dere må isolere dere og forberede dere på karantene.

Kontakten må reduseres til et minimum.

Og selv inne i villaen må dere holde avstand.

Men enda bedre ville det være om hver av dere,

om mulig, bodde på sitt eget rom.

Så kjedelig.

Jeg forstår, prinsesse.

Det er mer smittsomt enn noe annet.

Situasjonen er svært alvorlig.

La oss gjøre det.

Dere må bruke hansker og dekke munnen med en maske.

Klipp opp laken og lag masker selv.

Skaff dere lysoform. Alt må desinfiseres.

Vask laken, klær, servise.

Ikke ta hendene til munnen. Vask dem hele tiden.

Ikke rør overflater som andre har rørt ved.

Men viktigst av alt.

Vær oppmerksom på helsetilstanden til de rundt dere.

Så har jeg fått lagt inn Guds velsignelse i et annet spiskammer.

Ost, kjøtt, belgfrukter.

Til prinsessen har jeg også bestilt malvasia og zibibbo.

Dere kunne leve et år uten å miste verken sult eller tørst.

Du kan gå, takk.

Hvorfor sa du 'kunne'?

Jeg kommer ikke tilbake til villaen på en stund.

Helt til denne pesten er over, blir jeg hjemme hos meg selv.

Det huset?

Ikke dette.

Trodde du virkelig at den skuret vi møtes i var mitt hjem?

Vi har alle et hjem.

Et ekte hjem, mener jeg.

Alle dør der ute, Carmine.

Hvis du drar, kommer du kanskje ikke tilbake.

Det er farlig.

Donna Gaia, hva gjør du her?

Det er farlig å gå rundt.

Du må alltid bruke beskyttelse, vet du.

Han nærmer seg Moti.

Han dekker munnen sin.

Jeg ser deg, vet du.

Du har tatt roret på skipet.

Du bestemmer, gir ordre.

Du gjør ditt beste.

Men det er ingen vits i at du anstrenger deg så mye.

Slutten kommer, Moti.

Loven er over dette huset.

Loven er over alle.

Det var ikke krigen man skulle frykte.

Det er denne freden.

Sett på musikken igjen, vær så snill.

Hva?

Sett på musikken igjen.

Antoni, hva gjør du der?

Det er viktig at det alltid er noen til å ta imot gjester.

Men vi får ingen gjester, ingen kommer.

Kan jeg da trekke meg tilbake noen timer, Deres Nåde?

Ja.

Jeg tror jeg har feber.

Jeg legger meg for å hvile.

Jeg får middagen levert på døren.

Ja.

Det er Mena.

Jeg tilber deg, prinsesse.

Nei.

Jeg tar meg av det.

Prinsesse, hvordan har du det?

Mena, ikke kom nærmere.

Jeg kan ikke slippe deg inn. Du må gå.

Du kan ha spanskesyken, vet du.

Nei, selv om du ikke har symptomer nå.

Nei, prinsesse, jeg sverger.

Hvis jeg ikke var snill, hva ville jeg gjort?

Komme hjem.

Dette er en lumsk sykdom.

Antonio har hatt feber siden i går.

Jeg er ikke syk.

Jeg har ikke sett noen.

Jeg kan også være syk.

Jeg kastet opp i går kveld.

Mannen min kom tilbake til dalen etter krigen.

Og nå vil ingen ansette ham lenger.

Forsto du hva jeg sa?

Vær så snill.

Du må dra.

Jeg kan ikke sette familien min i fare for deg.

Familien din?

Spør du om det?

Når ble hun slik?

Slem.

Før var hun ikke slik.

Gjerrig.

Da postbudet kom, la han også igjen aviser.

Jeg forstår ingenting.

Ta av deg masken, vi er langt unna.

Postbudet la også igjen aviser i morges, hvis du vil ha.

Nå kom han bare hver tiende dag.

Jeg håper i det minste de er fra i dag.

Nei, de er fra to dager siden.

Les meg i det minste overskriftene.

Du er vel også nysgjerrig, ikke sant?

Influensaen forverres.

Farlig å stå opp så snart perioden er over.

Det virker som om de bare snakker om det.

Kom igjen, les meg noe annet!

En ny endring i USAs grunnlov er godkjent,

som forbyr produksjon... Nei, det er kjedelig. En annen.

Borgerkrigen i Russland fortsetter.

De hvite russere stopper ikke Den røde armés fremmarsj.

Og Gud, skjønnheten, elegansen.

Hver dag blir alt tristere og mer elendig.

De beslaglegger villaer og palasser.

Ingen vet hva de skal gjøre med dem.

Så bygger de mange små hus.

Alle stygge, alle like, alle triste.

Men synes du ikke at...

at det lages så mye mat siden denne epidemien startet?

Det er nesten ekkelt.

Er det ikke?

Selv når vi hadde gjester hver kveld, ble det ikke laget så mye mat.

Og...

også du, min Gud...

spiser litt mindre.

Du har... du har blitt ganske tykk.

Du mister... du mister elegansen din.

Dine bonde-røtter kommer frem igjen.

Spesielt... disse hårete kinnene.

Unnskyld meg.

Det er litt pinlig.

Og så...

jeg visner... og du blomstrer.

Synes du ikke det er rart?

Tenk om det var et barn her?

Ja... et barn...

som løper...

som kommer inn i dette rommet.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Et nytt liv i dette huset.

Vel?

Prinsessens fall var katastrofalt.

Hun brakk flere ribbein.

Hva skjedde? Hvorfor falt hun?

Jeg kan ikke fatte det. Hun må ha mistet bevisstheten.

Hjertet er svakt, dessverre.

Å, så hun klarte ikke å tåle smerten?

Gi henne dette og laudanum.

Det ville vært best om bare én person tok seg av henne.

Jeg mener for spanjolen, jo færre kontakter hun har, jo bedre.

Selvfølgelig.

Ha det.

Hvem er det?

Det er Modesta, jeg har lunsjen din.

Greit.

Men...

Alice...

Å dø ville vært mindre smertefullt.

Nei, men jeg er ikke sulten.

Vær så snill, du trenger ikke å gjenoppta fasene.

Mates som et barn.

Det holder.

Tålelig.

Smerten?

Nei, å være redusert til dette.

Jeg vil ikke at noen andre skal se meg enn deg.

Vernura i verden?

Jeg vil ikke skille meg fra den billen lenger.

I hva? Spurte jeg med en trist forutanelse.

For å si at den virkelig er av gull.

Han sa det med slik alvor at det var synd å høre på ham.

Denne billen er bestemt til å bringe meg ulykke, fortsatte han.

Med et triumferende smil.

Og å gjeninnsette meg i min families arv.

Er det da rart at jeg verdsetter den så høyt?

Siden lykken har funnet det for godt å la den falle i mine hender.

Jeg trenger bare å bruke den på en passende måte

for å nå ordningen og begynnelsen.

Gud, Peter, ta den hit.

Når denne epidemien er over, vil jeg ta meg av

personlig Antonios familie.

Han har vært med oss hele livet.

Selvfølgelig, da han levde, kalte hun ham stakkars Antonio.

Og nå som han er død, bare ved hans navn.

Ja, for for meg...

...er det vi levende som er fattige.

Men hvordan har du blitt så tjukk?

Du driver vel ikke med noe tull med meg?

Nei.

Jeg ser du forsto med en gang hva jeg snakket om.

Kle av deg.

Hva?

Kle av deg.

Nei.

Ta av deg alt.

Det er pinlig.

For å være din mor, skynd deg.

Jeg kan ikke.

Du kan ikke?

Ta av deg skjørtet.

Den andre også.

Ta av deg trusa.

Ned.

Lenger ned.

Dra opp blusen.

Jeg kan ikke tro det.

Du var vel ikke så dum at du lot deg bli gravid med det der.

Men jeg advarte deg på bryllupskvelden.

Ingen barn.

Morskap skaper en dum fravær som fremmedgjør fra livet.

Du kunne miste all din intelligens, all din styrke,

ved å være gravid som alle andre. For et sløseri!

Jeg beklager.

Familien Brandiforti må ende med meg.

Greit?

Og jeg vil ikke tillate noen,

jeg sier, ingen, å gå imot min vilje.

Jeg selv,

etter det, ble jeg gravid to ganger.

Og jeg tok meg av det.

Og det var ikke det at jeg var så glad for det,

men jeg gjorde det jeg måtte gjøre.

Men hun hadde allerede hatt barn.

Vel, jeg sier det til deg én gang.

Hvis du vil ha et barn, vil jeg ha det.

Men,

du vil bli arveløs.

Den som forlater villaen,

eh eh eh,

alle mine eiendeler vil gå til den som blir igjen i villaen.

Uansett, det kan fortsatt rettes opp.

Ikke se på meg slik,

jeg sier ikke at du må gjøre som moren din ville ha gjort,

med urter og giftige salver, eller som jeg gjorde med strikkepinner.

Jeg sier at du kan rette opp det ved å ringe en lege.

Men du må skynde deg, for hvis vi venter, kan det bli farlig.

Og jeg vil ikke risikere å miste deg.

Det er ingenting å le av, du skal bare være stille og skamme deg.

Betrakt deg selv som privilegert.

La meg hvile, se.

Gå.

Spinn.

Pakola,

den kjærlige mannen.

Jeg har alltid stjålet min del av gleden,

og alt,

Dyp tanke, forlenget ord, portrett,

løfte, retur, beskyttet, jeg drar.

Dyp tanke, langvarig ord, portrett,

løfte, tilbakekomst, beskyttet, jeg drar.

Lover portrett, løfte, tilbakekomst,

beskyttet, jeg drar, tanke, dyp, ord.

Lover portrett, løfte, tilbakekomst,

beskyttet, jeg drar, tanke, dyp, ord.

Lover portrett, løfte, tilbakekomst,

beskyttet, jeg drar, tanke, dyp, ord.

Lover portrett, løfte, tilbakekomst,

beskyttet, jeg drar, tanke, dyp, ord.

Lover portrett, løfte, tilbakekomst,

beskyttet, jeg drar, tanke, dyp, ord.