Original subtitles

I TIDLIGERE EPISODER

Vi er her, arbeidere, dyr. Tiden er i ferd med å renne ut,

så du signerer de papirene før du drar.

Å ja? Om to dager.

Du sa nettopp at du ikke vil tilbake dit,

ikke sant? Så bli her. Jeg er klar til å gifte meg med deg.

Kan jeg få vite hva som er i toppetasjen?

Der bor 'tingen'.

Et mirakel. Eva Santa, frøken.

Det er et mirakel, det er et mirakel! Alle var så forundret.

Eva Santa! Men hva var det å være redd for?

Det var bare en mishandlet og ulykkelig gutt.

Du skader deg. Det er en saks, jeg klipper deg.

Søsteren min Tina var også annerledes, men vi behandlet henne ikke bra.

Hjelp!

Han stopper meg!

Stopp! Det er meg!

Vi lar deg være der!

Ikke jeg.

Men han levde som oss.

Herrene, derimot, skammer seg.

Han er virkelig snill mot deg, frøken Modesto.

Så snill.

Snill? Da jeg var der.

Det er sant at du er snill.

Dere fikk meg til å glemme hva jeg ville si dere.

Prinsessen vil snakke med deg.

Hvorfor er du fortsatt slik?

Jeg vet ikke.

Kanskje...

det er fordi du ikke er sendt tilbake til de nonnene dine ennå.

Sett deg.

Jeg har blitt fortalt at du i noen dager har gått for å se...

Med deg er han rolig.

Pietro fortalte meg at...

han ikke engang trenger å bindes lenger.

Vi kommer godt overens.

Han er snill mot meg. Nysgjerrig, oppmerksom.

Og han lærer veldig fort.

Hva lærer han?

Hvorfor kommer du ikke og ser selv?

Å, for all del. Jo mindre jeg ser ham, jo bedre har jeg det.

Uansett, huset har vært rolig i noen dager.

Ingen skrik eller spenninger.

Mindre flau.

Derfor er du fortsatt her.

Jeg har skrevet til søster Costanza og...

spurt henne om du kunne bli...

i villaen en stund til.

Hun har ikke svart ennå, men...

hun vil selvfølgelig gjøre som jeg sier.

Jeg kan fortsette å ta vare på ham så lenge du vil.

Det er ikke en byrde for meg.

Det er mange måter å gjøre Guds vilje på.

Også utenfor klosteret.

Og som barn... gjorde jeg det alltid med søsteren min også.

Søsteren din?

Har du aldri fortalt meg om henne?

Hun døde.

Døde hun også i brannen?

Dette heller...

husker jeg ikke så mye av.

Om bare sønnen min også hadde dødd som barn, som søsteren din.

Vi ville alle ha spart oss for mye lidelse.

Og så din sønn?

Hans Tissot?

Det var nok å se ham rett etter fødselen for å bestemme meg for aldri å se ham igjen.

Jeg vet ikke om jeg kan si at han er min sønn.

Så... du blir her hos oss noen uker til, ikke sant?

Gi oss litt mer ro.

Ja, visst.

June!

Hun sa at jeg kan bli hos dere litt lenger.

Ja!

Så flott!

Ja.

Kom, dans med meg.

Men jeg kan ikke danse.

Jo, dans.

Dans med meg.

For en glede.

Hvor lenge?

Jeg vet ikke, en uke, en måned.

Hun sa ingenting til meg.

Men ikke slik, frøkener.

Ikke slik posisjonen.

Kom igjen.

Posisjon.

Eduardo.

Unnskyld.

Pass på.

Posisjon.

Posisjon.

Posisjon.

Posisjon.

Håndens posisjon under skulderbladet for ridderen.

Eduardo.

Altera.

Kom igjen, kom igjen.

Altera.

Sa han noen av oss?

Ikke nå.

Dere, herrer.

I stedet for å forstyrre, hjelp oss.

Man finner ingen ridderhjelper i hele riket, selv om man betaler i gull.

Vi er alle ved fronten.

Stakkars dere.

Kom igjen, ikke vær sjenert, kom hit.

Så skal jeg vise deg hestestillingen.

Jeg er den store damen... og du er mannen.

Kan du være mann?

Sånn etter hvert... og to og to... og en, to, tre, en, to, tre, en, to, tre...

Stopp.

Hvorfor fortsetter du, du er flink.

Nei, jeg liker ikke å danse.

Han ble fornærmet, stakkars.

Han sa bare at han vil at jeg skal se på Prinsen.

Prinsen?

Hun sa det til meg.

Hva sa hun til deg?

At han er tynn.

Denne familien elsker hemmeligheter.

Som denne.

God morgen, frøken.

Tror du han så oss?

Hva spiller det for rolle?

Det er bare Carmine.

Jeg har fortsatt ikke skjønt hvem han er.

Vaktmesteren, ser du ikke at han har geværet?

Jeg orker ham ikke.

Og vil du vite en annen hemmelighet?

Det sies at han er faren min.

Hva sier du?

Er han mannen Eleonora ikke kunne gifte seg med?

Selvfølgelig.

Han er en bonde.

For å irritere deg.

Men unnskyld, men bestefaren din

kastet han ham ikke ut da han fant ut at han hadde gjort Eleonora gravid?

Fordi bestefar elsket ham.

Han sa alltid...

én ting er å miste en datter som er litt

dum, en annen er å miste en vaktmester som Carmine.

Vel... nei.

Med gaffelen.

Dette er sild.

De lukter litt.

Men prinsessen likte det, for når de ble

servert med appelsiner og sjalottløk, ble det enestående.

Hvem er det?

Gioacchino.

Lukk.

Fullt.

...

...

Resultatet er optimalt, prinsesse.

Vi klarte å spare på salt, mel,

og olje, den overskuddet Antonio ikke etterlot.

Som du ba om... Bra, bra.

God morgen, prinsesse, ville dere snakke med meg?

Carmine, kom, kom.

God morgen.

God morgen.

Jeg ville presentere Modesta, jenta som har vært her hos oss en stund.

Ja, jeg har allerede hatt æren av å møte henne.

Da det var innhøsting, forrige gang, husker du?

Å, ja. Sett deg, sett deg.

Jeg har bestemt at hun skal jobbe sammen med deg en stund.

Hva synes du?

Og så?

Med all respekt, litt ung, etter min mening.

Vel, ung... Jeg var allerede gravid med mitt første barn da jeg var 17.

Uansett, ung eller ikke ung, jeg har bestemt meg.

Jeg vet ikke, er du ikke overbevist?

Jeg tillater meg å ikke svare.

Men unnskyld, du, da du var en gutt, hvem lærte deg?

En prins i fred.

Og hun?

Ja, Donna Gaia.

Så, hvorfor tillater du deg nå å ikke

svare angående denne jenta?

Fordi jeg med deres tillatelse tillater meg å ikke svare.

Så sta du er!

Herregud!

Du sier alltid at du trenger hjelp.

Og nå klager du.

Hva sier du?

Til å regne?

Er hun klar? Våken?

Tar hun seg også av spiskammeret?

Ja, men én ting er å ta seg av spiskammeret.

En annen ting er å føre regnskap for hele eiendommen.

Og dessuten har hun min fulle tillit.

Og det må være nok for deg.

Uansett, jeg har kjedet meg.

Jeg har allerede snakket for mye.

Så, Moody, du kommer hit hver mandag.

Hører du etter?

Ja.

Og jeg skal lære deg å forholde deg til advokater, notarius publicus.

Og du, Carmine, skal lære henne om jorda og avlingene.

Og fra i dag... i mitt nærvær...

Jeg skal kalle henne frue.

Har du sett at hun kaller henne frue, frøken?

Nettopp.

Si det med en gang, så får du øvd deg.

Unnskyld, jeg hørte det ikke.

Hun hørte det ikke, for jeg har ikke snakket ennå.

Å, da snakker du.

Hvis du mener så mye... Ja.

Du ser at en liten jente kan kalle meg frue.

Greit. Takk, Carmine. Vi er ferdige.

Til tjeneste.

Herre og frue. Ha det.

Forsto du alt?

Jeg tror det.

Du er en smart jente.

Allerede vår lille inntekt... garanterer deg en verdig posisjon.

I tillegg, hvis man lærer å administrere, å handle, altså...

kan du aspirere til å bli overhode.

Som min bestemor.

Og jeg vil støtte deg, når tiden er inne, det lover jeg deg.

Hvorfor sier du ingenting?

Om hva?

At du satte deg i bilen uten å si et ord.

Som om han var din sjåfør.

Du har rett, unnskyld.

Det har ikke gått uker.

Vi burde allerede ha fortalt det til alle.

Jeg har... jeg har vært opptatt, du vet.

Ikke vær snill mot det monsteret.

Dessuten er Polito ikke et monster.

Stopp her. Vi er fremme.

Hør godt etter.

Nei, vi snakker om det senere. Greit? Lover.

Vær tålmodig. Nei, jeg gjør det alene.

Frøken, vi må skynde oss, det er mye å gjøre her.

Kanskje det er bra at dere lærer å ri.

Så slipper dere å tømme bilen, prinsesse.

Vel, jeg skal tenke på det.

Dessuten, hvis dere har lært det, kan det ikke være vanskelig.

Vi beskjærer.

Don Peppe, vi snakker om det en annen gang.

Takk, Don Carmio.

God morgen, Don Carmio.

God morgen, arbeider.

God morgen, Don Carmio.

God morgen.

God morgen.

Hva heter du?

Carmela, frøken.

Modesta.

Og hvordan går det?

Hjemme.

Vi jobber.

Men er dere alle kvinner?

Mennene er i krigen.

Jeg liker...

Kvinnen er en ro.

Og det vet frøkenen godt.

Laura, hva skjedde?

Vil du snakke?

Don Carmio, på Castagna-markene var det en familie av kiler og en splittelse.

Nå er det en avtale, som du vil se.

Skal jeg snakke med dem?

Og så mangler det kuer.

Røverne er alltid her, helt inn i huset.

Sara, la oss søle blod.

Avdekket igjen, for du har det.

Kom igjen.

Vi får se.

Vi får se.

Vil dere forklare meg hva som skjer?

Men hva vil dere vite?

Etna-utbruddet har ødelagt olivenlunder og vingårder i det uendelige.

Og på grunn av disse streikene i nord har ingenting kommet nedenfra.

Fordi verden står i flammer.

En viss røyklukt har ennå ikke nådd palassene.

Men den vil komme.

Men hva vil dere vite om det?

Det er sant, jeg vet ingenting om denne verden.

Men jeg lærer fort.

Jeg lærer fort.

Forutsatt at dere finner noen som har tid og lyst til å lære dere.

Vel.

Du stopper.

Siden dere må tilbake til klosteret...

har dere allerede blitt berørt.

Hva gjør du?

Hvorfor stopper du her?

Jeg har fått nok.

Jeg vil vite hva du har tenkt.

Hun kjenner mine intensjoner, Rocco.

Men ikke bekymre deg for dine barn.

I stedet for andres deformerte barn.

Jeg har ingen sønn.

Jeg har ingen sønn.

Ja.

Ja, selvfølgelig vil jeg det.

Du trenger ikke være redd, Modesta.

Jeg vet hvorfor du nøler.

Ja, jeg vet hva som skjedde med deg før klosteret.

At du har en bøtte, som man sier...

jomfruelig, ja.

Men ikke bekymre deg.

Jeg dømmer deg ikke som de andre.

Vi drar uansett.

Vi legger alt dette bak oss.

Og hvor?

Til San Mitolo Capo, hjem til foreldrene mine.

Der vil ingen vite om fortiden din.

Og ikke der hvor det er klart.

Jeg skal forsørge deg.

Vi tenker på det senere.

La oss ta det med hjem nå.

Hva er det?

Denne Mia.

Den kan ikke tråkkes på.

Gå, gå.

Se.

Se!

Hør, jeg vet du vil ha oppmerksomheten min.

Men jeg har mye å gjøre.

Jeg studerer straffeloven

og så må jeg se på kartene over lenets grenser.

Forstår du?

Men nei, la meg studere.

Du er tålmodig.

Nei, ikke dette.

Ikke dette, Ippolito.

Nei, Ippolito.

Slutt.

Nok.

Pietro.

Nok.

Nok, Ippolito.

Slutt.

Ippietro!

Takk.

Men det måtte skje før eller siden.

Han er... han er som et dyr.

Han kan ikke kontrollere seg.

Som et dyr hva?

Han ser aldri noen.

Det er normalt.

Det er ikke normalt.

Hvem er normal?

Ikke la det være suppeterrinen til dette settet.

Hvor er den?

Har dere ødelagt den?

Nei.

Vi har ikke ødelagt den.

Den er alltid på samme sted.

Vi leter etter den kinesiske suppeterrinen.

Den som skal inn i den store salen.

Og når den kommer tilbake, vil jeg finne den på bordet.

Greit.

Nå leter vi.

Den som er normal, er normal.

Det er farlig.

Dere er for snille.

Stakkars Jesus.

Let etter denne suppeterrinen.

Se om den er i orden.

Jeg har det uansett bra.

Ingenting alvorlig har skjedd.

Hva skjedde?

Ingenting.

Ingenting.

La oss ikke lage en komedie av det nå.

Vær så snill.

Ikke vær.

Men er dette suppeterrinen?

Nei.

Den kinesiske.

Gjør en ting.

Se om den er i dette skapet her.

Men ingenting skjedde.

Hvem er du uheldig?

La han ikke hånden på suppen?

Jeg rører den helt.

Og så?

Ja.

Og rygg.

Du skulle sett henne da hun kom.

At hun var...

Gul, den døde pariaen.

Og han har ikke suppeterrinen.

Vær så snill, finn noen som er min lek.

Hvem fra hvem det er rosen.

Men jeg spiller den ikke.

Å, du også, herr.

Vil du ikke se hvem som er lek og jeg leker den?

Hvor er den?

Du må ikke gå dit mer.

Men hvordan skal jeg gjøre det?

Det er prinsessen som ba meg om det.

Nei, kanskje jeg ikke forklarte meg.

Du går ikke dit mer.

For hvis han legger hendene på deg igjen, vil han ødelegge det.

Forstått?

Forstått.

Si at du forstår meg.

Kan jeg gå nå?

Ja.

Ja.

Vokse, vokse.

Som et monument.

Men hvordan er det?

Og hvordan er det?

Som et monument?

På denne tiden.

God morgen.

Eh...

Jeg kan ikke slippe deg inn i dag, frøken Modesto.

Hvorfor?

En ung jente ble tilkalt for prinsens presserende behov.

Nettopp.

Vel, det ser ut som de har det gøy der inne, ikke sant?

Det er en ung jente prinsen har kjent lenge.

Han ringer meg.

Slipp meg inn.

Jeg beklager.

Denne stakkars bondepiken har i årevis... Å, så ekkelt! Hvordan klarer hun det?

Det spurte jeg ikke om.

Man kan elske en mann, en kvinne, et tre,

og kanskje til og med en padde, man vet aldri.

Du tilbringer tiden din mellom et monster og en bonde som lukter hest.

Du er aldri med meg.

Ser du ikke at jeg har mye å gjøre?

Jeg må ta meg av bøndenes lønn.

Jeg bryr meg mye om bøndenes lønn.

Jeg føler meg ensom.

Føler du deg ensom nå også?

Ja.

Selv om jeg elsket Beatrice, visste jeg allerede da at hun aldri forsto noe.

Ingen elsker meg så mye som deg.

Hadde hun vært smartere, ville jeg ha gjort henne til min medskyldige.

Det er vanskelig å kjempe alene.

Men det var ingenting å gjøre.

Hun hatet alt som tok meg bort fra henne.

Og fremfor alt, uten å ha sett ham, hatet hun Ippolito.

Min padde som i mellomtiden hadde blitt en prins.

Jeg kunne ikke risikere å miste ham.

Jeg måtte forene det nyttige med det behagelige.

Og jeg måtte knytte ham tettere til meg.

Men hvordan?

Så vakkert!

Ricci Ricchi, jeg leter etter Carmela.

Er det tillatt?

Frøken Modesta.

Jeg liker at dere er her.

Det er ikke et sted for deg, hvem vet.

Hvis de vet at dere er her, er det trøbbel.

Både for meg og for dere.

Jeg visste ikke at jeg skulle røre den her.

Men hva kan jeg gjøre for deg?

Jeg ville forstå en ting...

angående Ippolito.

Det var ikke første gang du dro til ham, var det?

Hvorfor?

Vi er fløyter.

Men hvordan kan du gjøre det?

Jeg kommer som en venn.

Vent.

Første gang de tok meg dit...

ble jeg redd.

Og å si at jeg, så mange kvinner vi er... dessverre...

var erfaren da jeg ble født.

Jeg trodde prinsen på en eller annen måte...

var instruert av sin mannlige ledsager.

Og så lukket jeg øynene...

og tok på meg skjørtet slik.

Et århundre har gått...

og hvem er det ikke?

Og så...

jeg åpnet øynene...

og prinsen sa til meg...

at det er noe mellom hendene...

hardt, hardt.

Han led mye, veldig lite.

Og så... min mor tilga meg.

Denne hånden hjalp oss... med å redusere all lidelse.

Det er alt.

Og hånden?

Godt øye, ikke sant?

Ja.

Og til disse alle fordelene.

Grappa!

Minto, han bommet.

Frøken, god morgen.

God Carmine.

En fin, lang spasertur har brakt dere hit.

Mens vi snakker, presenterer jeg min lille frue.

Tritto gjør det i dag.

Ingenting lukkes lenger i denne tiden.

En gang kommer solen frem... en gang regner det... og så kommer det.

Men du vet, dere har gått langt.

Kom, jeg følger dere.

Det er ikke nødvendig, takk.

Hør på meg.

Å ri naken hjelper av og til... så begynner den lange oppoverbakken.

Og hvis noen skulle se dere...

må dere forklare hvorfor dere er kledd som bønder... langt fra villaen.

Vel, hvis de så meg ri med dere... hva ville de tenkt?

Vi går gjennom skogen.

Ingen ser oss.

Kom igjen.

Orlando, flink, ikke sant?

Slapp av.

Vi sendte prinsessen.

Hm?

Nei, nei.

Dere kan stole på Carmine.

Vi sendte ingen.

Hva gjør dere?

Dere holdt på å falle.

Len dere på meg.

Klem beina sammen.

Hold dere fast.

Hva skjer?

Orlando er liten, ikke sant?

Han vil stoppe hjemme.

Gå videre, din dust, dagen er fortsatt lang.

Skynd dere.

Unnskyld svetten.

Hva unnskylder dere?

Gud vet, hvis dere hadde fortalt meg det på veien, ville jeg ikke trodd det.

At svetten lukter appelsinblomst.

Farvel, frøken.

Farvel.

Og gratulerer så mye.

Med hva?

Med bryllupet.

Og Rocco, etter et glass for mye, betrodde jeg meg til ham.

Mellom menn.

Ja, men han skulle ikke ha snakket om det.

Og hvorfor?

Det fine er...

dere skal sove med en mann.

Dere vil se at det er annerledes enn å sove med en kvinne.

Dere er frekke, vet dere det?

Hva gjorde dere hjemme hos Carmela?

Jeg møtte henne på åkeren her om dagen med dere.

Dere er venner.

La oss hilse.

For en hore.

Jeg hatet den Carmine.

Eller kanskje det plaget meg at han visste at jeg skulle gifte meg med Rocco.

Jeg vet ikke, men den ideen om å gifte seg i all hast virket støtende.

Jeg sa du skulle vente, ikke sant?

Hva?

Hva snakker du om?

At du forteller alle at vi skal gifte oss.

Hvem ga deg lov?

Lov?

Nei.

For det første har jeg

bare fortalt dette til Carmine, som er en æresmann.

Og selv om det var, hva er problemet?

At prinsessen blir fornærmet?

Men du vet at jeg liker en prinsesse-hore.

Hva vet du om vi er interessert?

Hør, jeg er lei.

Du må fortelle meg om du vil gifte deg med meg eller ikke, og du må se meg i øynene når du sier det.

Jeg vil aldri gifte meg med deg.

God morgen.

Hvor ble du av?

Jeg våknet og du var ikke der.

Og hvis du våkner på denne tiden, hva forventer du?

Jeg jobbet.

Denne hånden hjelper oss med å unngå all lidelse.

Husk.

Ha alltid i tankene at naturen ikke er Gud.

At et menneske ikke er en maskin.

Og at en hypotese ikke er et faktum.

Og vær sikker på at du ikke vil ha forstått det godt der du tror

å se noe som strider mot disse prinsippene.

Det sies at begjær er viljens produkt.

Men i virkeligheten er det motsatt.

Viljen er begjærets produkt.

Det interesserer deg ikke, skal jeg si deg.

Det interesserer deg ikke.

Pietro!

Prinsesse, denne gangen er det verre.

Situasjonen er alvorlig.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Badene, bromiden... Slik ender vi med å drepe ham.

Jeg kan ikke ta ansvaret.

Jeg er bare en lege.

Her trengs en spesialist.

Men hun nekter også å spise, prinsesse.

Se der.

Ikke engang om jeg åpner kjevene hennes med tang.

Tenk, det var dere som gjentok for meg at det var en god ting.

Jeg sa fra begynnelsen at det var galskap

å la ham være alene med denne jenta.

Kom hit du.

Det var dere som overbeviste meg om å senke guarden.

Og nå, se resultatet.

Dere sier at denne jenta har vært gjenstand for hans oppmerksomhet.

Men... Vi er gale her.

Men det er veldig pinlig.

Men jeg håper dette... ikke kommer utenfor disse veggene.

Prinsesse, om jeg får lov...

Besøk er én ting.

Der han fikk utløp for sine instinkter.

Men frøken Modesta er en annen sak.

Mot henne har han alltid vært god.

I hvert fall til for noen dager siden.

Men hva skal vi håpe på?

At han ikke er i dårlig humør og håpe på det beste?

Jeg setter ikke på ham tvangstrøye.

Tvangstrøyen var bare... For mye forvirring her.

En ting med sorgens forvirring.

Med all respekt.

Hvis jomfruen fra klosteret...

ble sendt tilbake dit... vel, da ville jeg føle meg tvunget...

til å varsle kuren.

Don Antonio, nå overdriver vi ikke.

Herrens regjerings omsorg... viet til Gud...

kan ikke kompromitteres ytterligere.

Spesielt for behovene til... Behovene til... En... En... En...

Røyk.

Røyk.

Røyk.

Røyk.

Røyk.

Røyk.

Røyk.

Røyk.

Røyk.

En...

Er det sånn?

At han... Ikke ta feil, han har alltid oppført seg bra

mot meg, jeg vet ikke Pietro, si det til ham også.

Om vi kalte inn en ekspert...

Hvilken ekspert, doktor?

Problemet er at han har forelsket seg i en beskjeden frøken.

Tull!

Nok!

Jeg vil ikke høre et ord til om dette ubehagelige emnet!

Prins... Ikke et ord til!

Nok!

Han har forelsket seg!

Han har forelsket seg!

Da leier jeg det og renser, redder disse trærne.

Men kan man vite hvem han hadde?

Du har vekket alle, det er en pine.

Han lider, stakkars.

Kjærligheten til deg lider.

Det er det eneste vi har til felles.

Hvorfor lider du?

Nei.

Jeg er sjalu.

Er du sjalu?

Ja.

Er du sjalu på Polito?

Jeg beklager at jeg sa at du sover for mye.

Jeg er glad du kom tilbake til meg.

Hvem er det?

Ja?

Prinsesse.

Unnskyld at jeg kommer på denne tiden, men... Jeg må snakke med deg.

Si meg.

Du har også hørt det, ikke sant?

Vi risikerer å bli snakket om av alle.

Jeg først og fremst.

Du må gifte deg med ham.

Det er ingen vei utenom.

Hvem må jeg gifte meg med?

Nei, Sofia, ikke la meg nevne det.

Carmine er også enig i denne løsningen.

Å ja?

Ja, for Carmine er en fornuftig mann.

Men du må gi opp løftene dine, ikke sant?

Eh...

Dette var en vanskelig beslutning å ta for deg.

Jeg vet du brydde deg, at du hadde ambisjoner.

Jeg hadde også gitt deg løfter.

Situasjonen i dag er som den er.

Uansett, sov på det og gi meg svaret så snart som mulig i morgen tidlig.

Nei, prinsesse.

Jeg hører anger i stemmen din.

Jeg skylder deg og din familie mye.

Og hvis du mener dette er det eneste rette å gjøre, vil jeg ikke unndra meg.

Du vil ikke unndra deg.

Om noen dager vil Don Antonio forrette ekteskapet.

I det private kapellet.

Om natten.

Selvfølgelig uten meg.

Jo mindre jeg ser ham, jo bedre har jeg det.

Om noen dager... hva skal du gjøre?

For å forberede deg?

For å forberede deg.

Men du...

Du vil bli en del av familien lovlig.

Dette er et privilegium, forstår du det?

Men ikke våg å bli gravid.

Jeg vil ikke ha barnebarn.

Jeg vil ikke ha en ny Skorpion...

som ødelegger navnet til Brandiforti-familien.

Forstått?

God natt.

God natt.

God natt.

God natt.

Men mamma Mia, er hun ikke gal?

Hvordan kan hun tenke på å la deg gifte deg med det monsteret?

Han vil kysse deg, han vil ta på deg med de forferdelige hendene.

Hjelp meg, beinet mitt gjør vondt.

Du gjorde feil første gang, unnskyld.

Hvorfor nektet du ikke?

Da ville hun ha sendt meg bort.

Jeg kan ikke tenke på det, men den uvanlige der... er en toller.

Hvem tror hun at hun er?

Det er ikke rettferdig å betale så mye for din godhet.

Det er et offer.

Det er sant.

Men du og jeg vil alltid være sammen.

Tenk på det.

Hvis jeg gifter meg med ham, trenger jeg ikke å dra lenger.

Gå nå.

Før moren din kommer tilbake.

Prinsesse.

Nå som jeg hadde fått det jeg trengte...

forsto jeg at jeg også måtte ha det jeg ville ha.

Carmine har også sagt seg enig i denne løsningen.

Og Carmine er en fornuftig mann.

Hva skjer?

Hvordan blander dere dere inn i saker som angår mitt liv?

Hva snakker dere om?

Har dere rådet prinsessen til å få meg til å gi opp løftene mine, eller ikke?

Så palasset brenner ikke?

Å, dere kom for å gjøre meg fattig?

For jeg trodde dere ville takke meg i stedet.

Faren min lærte meg at to slag er en lærepenge.

Tre er juling.

Og hva kom dere for å gjøre i en manns hus om natten?

For en skam!

Slipp henne!

Slipp henne!

Og hvorfor slippe henne?

Hva kom dere for å gjøre i en manns hus om natten?

Slipp henne! Slipp henne!

Se her...

hun er sluppet.

Vær forsiktig, Carmine.

Jeg har funnet ut visse ting om dere.

Jeg vet hva dere har gjort.

Det dere har funnet ut, vet alle her.

Men ingen snakker om det av høflighet.

En egenskap som ikke tilhører.

De dro hjem og gjorde det i Kina.

Fordi dere har våte klær.

Jeg tar den som rører bilen!

Gjør det da.

Lommetørklærne deres lærer dere.

Se her, venner.

Maci maci.

Ah.

Lær meg dere.

Sjel og kropp.

For et mysterium.

Til tross for mine anstrengelser for å lede, jage, avlede min skjebne,

ante jeg at, til tross for meg selv,

ville min fremtid ende opp med å ligne min fortid

og at det jeg en gang hadde gjort med avsky

ville jeg gjøre tusen ganger igjen.

Og med glede.

Du går ikke.

Mattia venter.

Hva da?

De skal til byen for å gjøre ærender.

De vil at du skal komme også.

På denne tiden?

Ja.

Og hvem spurte?

Dovina.

Går du på eller ikke?

Hva slags ærender er det, unnskyld?

Åh nei, sånn da.

Duker, sengetøy, kom igjen.

Du går ikke.

Byen er der borte.

Å, men hvordan svarer hun?

Hva gjør du?

Løgn at ingen andre allerede har gjort det.

Hva betyr det?

Ta meg hjem med en gang.

Hvilken?

Hva gjør du?

Jeg så deg.

Når, hva så du?

At du så frukten av Harlekin.

Og grambello også.

Så glad du er i gamle folk.

Jeg vet ikke hva du snakker om.

Å, men du og jeg, hvordan skal vi snakke?

Hæ?

Jeg forsto det fra deg.

Til dette som ringer.

Du, hore, ja.

Og du er en kake.

Kuk!

Men altså, han har ikke pælene til å føre krig... ...med en gammel mann, eller hva?

Jeg elsker deg ikke.

Du er...

...til å slite!

En pinne å vekke!

Slipp meg!

Og du kan flytte den!

Slipp meg!

Rør!

Æsj, pappa!

Men jeg skal vekke deg så mye jeg er såret!

Nå går jeg til prinsessen og forteller henne alt, ikke sant?

Nei!

Stakkars!

Jeg forteller ham at du tilbringer natten med tolleren!

Og så får vi se om hun lar sønnen sin gifte seg med en hore som deg!

Hvorfor gjør du dette mot meg?

Jeg er glad i deg!

Jeg er glad i deg!

Jeg er glad i deg!

Kom, kom og tenk!

Polarpolitiet

Har vi kommet til fred for å frigjøre oss?

Selv før krigen har jeg aldri hatt det.

Vi er tilbake.

Lov, retur, beskyttet, trekke, tanke

dyp, utstrakt ord, portrett, løfte.

Lov, retur, beskyttet, trekke, tanke

dyp, utstrakt ord, portrett, løfte.

Lov, retur, beskyttet, trekke, tanke

dyp, utstrakt ord, portrett, løfte.

Lov, retur, beskyttet, trekke, tanke

dyp, utstrakt ord, portrett, løfte.