Original subtitles

Jeg kan ikke sitte her inne.

Det skal mye til å slippe ut før fengslingsmøtet i morgen.

-Hvor mye, da? -Du kan reglene. Ingen vet det.

Kan de bevise at du motarbeider rettsvesenet?

Jeg vet ikke.

Det er komplisert.

Du må få deg en veldig god advokat, William.

Fått noe, eller?

Herregud.

Ja, det er helt korrekt at jeg også representerer Vidar Haglund-

-med hensyn til gjenopptakelsessaken hans.

Men etter mitt skjønn står ikke dette i noe motsetningsforhold-

-til å forsvare Wisting.

Mener du det? Kan du utdype?

Haglund og Wisting ønsker jo nøyaktig det samme.

En sannferdig oppklaring av Cecilia Linde-drapet.

Jeg mener at jeg kan hjelpe begge to.

Mer hokus pokus er det ikke. Da må jeg videre. Ha en god dag.

-Pappa, er du løslatt? -Takket være Henden. Hvor er du?

-På vei for å møte Madeleine Torell. -Eksen til Ravneberg?

Hun ringte og sa at hun var på vei til Oslo.

-Fra Sverige? -Ja. Hun sa det var viktig.

Ok. Si ifra hva du finner ut.

Hei.

-Jeg skulle ha hjulpet deg da... -Nei, jeg skulle ikke ha spurt.

Jeg klarte ikke å la det ligge. Det er ikke det samme uten deg.

Jeg fant det du bad om.

Betyr det det jeg tror det betyr?

-Vi skal finne det ut. Takk. -Ok. Vi ses.

-Det er Henden. -Jeg er på vei til Oslo nå.

Jeg trenger noe materiale som du sitter på.

Har du fortsatt beviskonvolutten med sneipene?

Jeg er litt skeptisk til dette, Wisting.

Noen har fabrikkert bevis, det er vi enige om.

Er det ikke en fordel at jeg beviser hvem?

-Hvor vil du med dette? -Du fikk analysert sneipene.

Da må du ha fått lov til å gjøre nye tekniske undersøkelser også.

-Konvolutten må sjekkes for avtrykk. -Fingeravtrykk? Det har gått 17 år.

Ørten personer må ha hatt befatning med konvoluttene.

Har jeg rett, finnes avtrykkene til én som ikke hadde noe der å gjøre.

Madeleine?

Takk for at du kom.

Jeg burde tenkt på at du kanskje ikke hadde fått beskjed.

Det må ha vært et sjokk. Det var veldig ufølsomt av meg.

Jeg beklager virkelig.

Var det du som skrev om hunden? Jeg håper noen tar vare på den.

Det tror jeg helt sikkert.

Si meg, stod dere hverandre fremdeles nære?

Jeg trodde ikke det, men nå er jeg her likevel.

Jeg fikk behov for å se hvor han bodde,-

-hvor han ble drept.

Det skjønner jeg.

Men når jeg er her, tør jeg ikke gå ned i byen, men blir her oppe.

Ikke skriv om meg. Ikke nevn navnet mitt.

Det lover jeg.

Det kom i posten for noen dager siden, ut av det blå.

Jeg hadde ikke pratet med Jonas på årevis.

Så ringte han og bad meg passe på det inntil videre.

Jeg åpnet det etter at du ringte. Men det var jo ikke til meg.

OVERLEVERES WISTING

Er du ikke nysgjerrig?

Nei.

-Hei, Finn. Takk for at du kom. -Jeg ble nysgjerrig da du ringte.

-Dette er vel ikke gøy? -Nei, absolutt ikke.

Du, jeg trenger å finne ut av noen fingeravtrykk på beviskonvolutten.

-Mine vil være her, da. -Noen som ikke skal være der.

Et øyeblikk.

-Hei. -Hei, pappa.

Har vi fortsatt det gamle videokamerautstyret?

Det ligger på loftet, tror jeg. Hva skal du med det?

Ravneberg har sendt deg en tape. Kan vi møtes hjemme?

-Har dere lyst på kjeks, unger? Kom. -Thomas og Line, gå til mamma.

Er dere slitne? Jeg synes dere var flinke.

Se på pappa, da. Ingrid, se på meg.

Se hit, da. Hva vil dere ha til middag i dag?

Der.

Det er Cecilia.

Ravneberg ville at politiet skulle ha opptaket.

Det tyder på at Ravneberg visste noe, men ikke var gjerningsmannen.

Hvorfor holdt han det skjult så lenge? Hvorfor sende tapen først nå?

Kanskje han ble redd da han skjønte at Cecilias morder var aktiv igjen.

Line, vi må finne ut hvor dette er.

Ja?

Hei, Madeleine. Det er Line Wisting.

Jeg vil ikke vite noe. Jeg vil huske ham slik jeg kjente ham.

Det skjønner jeg. Men i dag kan vi hjelpe til med å redde et liv.

Jonas stolte på deg. Han ville at politiet skulle ha pakken.

Som et siste ønske, kanskje.

Det var en video. Og noe på båndet tyder på at et liv er i fare.

Et liv vi kan redde hvis vi finner ut hvor opptaket er gjort.

Det er et smalt rom med vegger, tak og gulv i betong.

Romsligere og høyere enn en kjellerbod.

Skjoldete vegger. Møkk, kanskje.

Har du noen idé om hvor det kan være?

Det høres ut som det kan være bunkeren.

Jonas' onkel kjøpte den av forsvaret. De brukte den til motorsyklene sine.

De var helt MC-gale.

Vet du hvor den er?

-Vi får ikke kontakt med Benjamin. -Følger han ikke Flom?

Jo, men operasjonssentralen får ikke kontakt.

Jeg ser bilen hans på GPS-sporingen.

Er det live? Det er den gamle militærleiren.

-Ok. Bli med meg. -Ok, bra.

Hvor langt unna er vi?

20 minutter. Ifølge Google Maps er det ikke ordentlig vei dit engang.

Er det alvor mellom dere nå?

I så fall må jeg fortelle alt jeg vet om ham.

Jeg vet at det er ditt liv, men som far må jeg få advare.

Stopp! Bare...

Før du buser ut med alt du tror du vet, kan jeg si hva jeg vet.

Ok.

Jeg vet at speeden var bare min.

At Tommy tok den fra meg da vi hørte at politiet kom.

"Dette klarer vi", sa han før de kjørte ham bort.

Han fikk 15 måneder.

Jeg fikk en liten prikk for grammet med hasj jeg hadde glemt lå i veska.

Det var også mitt.

Han gikk rett i varetekt, jeg fikk te på stasjonen mens de kontaktet deg.

Dere ga meg så jævlig mye pes for det grammet-

-at jeg klarte å synes synd på meg selv.

Så gjorde jeg alt for å glemme-

-at Tommy hadde ofret hele framtida si for meg.

-Du... -Jeg dro ikke i rettssaken engang.

Jeg bare slettet ham fra livet mitt.

Sånn som dere har hatet Tommy.

Som kom her og ødela mine muligheter.

Selvfølgelig skulle jeg ønske-

-at jeg løste saker istedenfor å skrive om dem.

Men Politihøgskolen røyk jo med prikken.

Stakkars meg, jeg fikk ikke førstevalget.

Kom igjen.

Å, faen.

Kom igjen, nå.

-Benjamin? -Her! Her inne!

-Benjamin? -Ja!

-Her inne! -Hvor? Kom igjen.

Kom igjen, da!

-Kniv! Kniv! -Her.

Kom igjen.

-Er hun her? -Nei.

Hva har du gjort med Linnea?

-Hvor har du dumpet henne? -Benjamin.

Holdt det ikke med bilder? Ble du ikke kåt? Var det ikke nok?

-Svar, da. -Jeg har aldri rørt henne.

-Hva sa du? -Jeg har aldri rørt henne.

Så du bare liker å kikke på 16-åringer, da, eller?

-Hæ? -De minner meg om Cecilia.

Da hun forsvant.

Og nå med Linnea kommer alt tilbake.

Tror du ikke jeg vet at det er noe galt med meg?

Jeg tar bilder. Men jeg rører dem aldri.

Kunne du ikke bare latt meg være?

Line? Du vet at jeg er glad i deg.

Uansett hva du gjør, uansett hvem du er sammen med.

-Det har vært noen her. -Ja.

-Bare vent her. -Du går ikke inn der uten meg.

Ok.

Det ble stjålet mange motorsykler her i en periode.

-Kan det ha vært Ravneberg? -Jeg vet ikke.

Ikke skyt, Frank!

Ikke skyt.

Du kjenner kanskje igjen bilen.

En rød Saab, akkurat som i avhøret.

Hva gjør du her, Frank?

Det ligger en røykhytte litt lenger nedi skogen.

Cecilia nevnte det på opptaket. Det lukta surt, det lukta røyk.

Og så var det noe mer.

-Hvordan vet du om dette stedet? -Det ligger et brekkjern i sekken.

-Det er Ellens. -Frank.

Vi må ut og skaffe hjelp. Det er ikke dekning her nede.

Frank...

Det er her. For faen, det er her han holder dem.

Pappa.

Frank... Gi meg geværet.

Hvis noen skal skyte noen her i dag, så er det meg.

Det er en trapp her.

Se i taket. Strøm.

Det er låst.

Hallo?

Fy faen.

Hallo? Hei.

Du? Hei! Hei!

Hører du meg? Du, vi er fra politiet. Hører du?

Hører du?

Å, du...

Vi fant deg. Å, jenta mi.

Frank, vi må komme oss ut.

Å, fy faen.

Du. Du, Frank...

-Frank, vi skal ut. -Ja, vi skal ut.

-Nå. -Vi skal ut herfra. Hører du?

Haglund!

Stopp!

Haglund, for helvete!

Ta denne. Ta denne.

-Går det bra med deg? -Jeg setter meg i bilen, jeg.

Vi trenger en offisiell forklaring. Kan du komme inn i kveld?

-Nei. -Jeg tror Vetti forventer det.

Hun har innkalt til pressekonferanse.

Du kan si til Vetti at i kveld skal jeg hjem og hvile.

Jeg skal ta et langt bad og sove til jeg våkner.

Ja vel.

I morgen drar jeg på hytta og setter sammen de siste brikkene-

-så jeg får kommet meg tilbake på jobb snart.

Du vet hvem som har juksa?

Vi er ekstremt glade for å kunne meddele at Linnea er funnet.

Vi har fått henne brakt til Larvik sykehus.

Hun er under medisinsk vurdering akkurat nå.

Påstanden om at Haglund er feilaktig dømt pga. fabrikkerte bevis, da?

Uavhengig av hva Haglund er skyldig i,-

-vil spesialenheten fullføre sin etterforskning av straffbare forhold-

-ved bevisføringen i Cecilia-saken.

-Spørsmål. -Takk, takk.

Tilliten til politiet er langt viktigere-

-enn én enkelt politimanns heltemot.

Derfor er det svært viktig for oss å komme til bunns i saken-

-uansett hvor den vil føre oss.

Jeg har ikke det du leter etter her.

Men jeg kan bevise at det var deg.

Du kvitterte arrestprotokollen da du ga Haglund en røyk.

Jeg var nede i arresten for å prøve å få ham til å snakke.

Forklare ham at han ville komme bedre ut av det hvis han tilstod.

Du tok med sneipen hans på laben til Finn Haber.

Så byttet du den ut med en sneip vi fant der Haglund ventet på Cecilia.

Jeg har ikke vært i nærheten av sneipene.

Er det ikke da veldig rart at dine fingeravtrykk er på bevisposen?

Den er 17 år gammel, William.

Den lettelsen vi kjente da vi visste at vi kunne bevise det.

Jeg gjorde oss alle en tjeneste. Du kan da ikke si noe annet.

Nå må vi finne en måte vi kan kaste ut spesialenheten av sporet.

Jeg gjorde oss alle en tjeneste. Du kan da ikke si noe annet.

I Larvik er politimester Andrea Vetti suspendert,-

-siktet for forfalskning av bevis.

William Wisting er tilbake i jobb-

-og utenfor all mistanke ifølge Terje Nordbø i spesialenheten.

Nå skal vi utenriks. I USA...

Jeg skal ta det.

-Jeg har savna rotet ditt. -Særlig.

Du, kom.

Kan jeg bare få lov til å ta den epleskrotten?

Ja.

Takk, mamma.

Det som ikke dreper en, gjør en sterkere

Jeg visste ikke at det gikk an å være så redd!

Hei.

Tenner. Jeg må ta DNA-prøver før jeg kan si det sikkert.

Men det er lite tvil om hvem sine det er.

-Ellen. -Har dere funnet noe mer?

Ikke ennå, men det er en haug bak der vi skal se på.

-Blomster til meg? -Til Frank. Og Ellen.

-Fra Bjørg Karin. -Hvorfor ble hun ikke med?

Hun orket ikke. Jeg tror hun var nærmere Frank enn vi ante.

-Vi legger dem her, vi. -Ja.

Hvis Frank er her noe sted, så er det jo her, hos Ellen.

Tekst: Anna Bjørshol www.sdimedia.com