Original subtitles

.

Godt å bli kvitt ham!

Tror ikke han er sur på meg.

Han skammer seg over at han er så udugelig.

Et samfunn som vårt burde vel kunne ta seg av sånne.

Han var ikke ond, bare litt enkel.

Nå må vi ikke bli bløte her. Kom igjen!

Annen omgang i ishockeylands— kampen mellom Pakistan og Spania.

Pakistan leder 14—0. Praktfull is, —

— verdens raskeste lagidrett.

Fatima, jeg lurer på en ting mht. dere som er så mørke i huden ...

Alle i landet deres har jo svart hår og ser kliss like ute.

Hvordan ser dere forskjell?

Dere går vel inn i feil hus og gifter dere med feil mann.

Det er vel derfor det er så mye surr der nede?

Vil ikke snakke om det, nei? Ikke rart du blir flau!

Jeg stod ved låven her, og da fikk jeg plutselig se'n!

Han kom fram der borte.

Han var svær, veldig svær! Jeg blei skremt!

Men så la den i vei og kom fram der borte.

Jeg løp det jeg var kar om opp til gjerdet der! Her!

Men så ble den borte! Men så fikk jeg se!

Den kom settende der borte! Så bråvendte den og kom mot meg!

Så jeg fløy langt borti der! Her!

Og så skar den forbi her. Og så ble den stående og kikke.

Men den så ikke meg. Jeg stod bakom her!

Og så strøk den til skogs! Og så ble den borte.

Har ikke sett den på flere år. Vet ikke hva som har skjedd med den.

—Hei, det er meg ... —Uff! Der er han igjen!

Kan jeg komme inn litt og få litt varme, en kopp kaffe ...

Ok! Du kan komme inn i fem minutter! Vi er jo ikke dyr!

Så det er den karen? Du var på disse kanter?

Rart å være her igjen! Det går bra her?

Selvfølgelig! Du ser strålende ut selv!

Jeg har faktisk aldri følt meg så bra.

Jeg kommer fra et sted som har snudd hele livet mitt opp ned.

Du har vært hos Frelsesarmeen og fått suppe? Frakk og skjerf ...

—Jeg har vært i paradis! —Har du vært der, ja?

Helt til topps!

Hei sann! I dag et grelt eksempel på forskjellsbehandling!

Mens folk nede i byen får morgenavisen på dørmatten, —

— må vi på Montebello gå mange meter for å hente avisen —

— fordi Postverket har bestemt

— at aviskassen ikke skal stå mer enn 25 m fra veien!

Folk har ramlet og slått seg! Den sjansen tar ikke jeg!

Til tross for varmekabler løser jeg problemet på min måte.

Jeg syns jeg det er for jævlig at Postverket bestemmer over helsen!

Vi på Montebello må nu gå i felles front mot Postverket —

— slik at ikke flere faller og slår korsryggen i vinterhalvåret.

Vi kan ikke la oss trakassere av en så gammeldags etat!

Bare kjør den inn, du Didrik. Hvis alle stod sammen, —

— så fikk vi en mye bedre effekt! Ikke finn dere i —

— at Postverket bestemmer! Det er vi som betaler skatt!

Hei sann, der gikk den pæra! Bare kjør den inn, du! Var det mer?

Norge er okkupert. I det skjulte foregår et livsfarlig dobbeltspill.

Jeg kan huske ... Var det i mai 45, da tru?

En dag mens vi lå der inne og gnagde på litt mose, —

— så kom det en kæll ... Han hadde fine bagardinknickers.

Så kom han inn og ropte i skauen: "Nå kan dere komme fram, gutter!"

"Det er ikke farlig lenger!"

Jeg husker vi reiste oss og børsta av oss mose og midd, mark og kav.

Og fikk dratt skitten ut av øra.

Og så gikk vi ut i det glitrende vårlyset med alle stigene.

Det var ikke fritt for at tårer og alt annet skvatt ut.

Vi hadde ikke kjempa forgjeves! Det var ille bra.

Det var storartet! Tusen på tusen!

De dukket opp av skogen! På den nydeligste sommerdag.

De bare skjøv båtene ut. Lysene var slukket på Tvistein fyr.

Tyskerbåtene kjørte ut. Vi ropte etter dem!

Tyskerne ble borte. Slik ble Sørlandet fritt.

Vi hadde en halv million stiger bare i Farsund.

Gravd ned på stranda. Ingen fant dem.

Vi fant dem ikke selv før frigjøringa kom.

Takket være at vi våget å ta denne avgjørelsen, —

— hadde Norge i maidagene 45 det som må ha vært —

— Nord—Europas største kontingent av stiger.

Da freden kom i 45, —

— hadde vi reddet hver eneste stige i Nord—Norge over til Sovjet.

Det vrimlet jo av tyskere.

Men da vi bad russerne om å få stigene tilbake, da var det tyst.

Tusenvis av gode norske stiger forsvant i Sovjet etter krigen.

Da vi spurte etter stigene, trakk russerne bare på skuldrene.

Da stod vi der og skulle bygge opp landsdelen uten en eneste stige.

Derfor er husene så lave her.

Det var tøffe år. Og jeg må nok si —

— at det jeg gjennomgikk da, har fulgt meg siden. Nervene.

Søvnløshet ...

Ja ...

Og vi her oppe som ofret livet i stigetrafikken under krigen, —

— ble sett på som spioner etterpå. Det er en skam!

Vi har henvendt oss til myndighetene for å få erstatning ...

Jeg vil gjerne få lese et dikt fra min egen samling.

Jeg har nedfelt noen tanker som i hvert fall for meg på en sober måte —

— berører noen av de tanker vi hadde den gang.

Lyrikk kan jo ofte uttrykke mer enn tusen ord.

En åttetrinns stige fra krigen var selve den store intrigen.

Dens eier ble tatt og hans hode slått flatt.

Men tyskerne fikk ikke stigen.

Du påstår at på dette stedet fløt det av verdisaker overalt?

At du bare kunne forsyne deg, uten at noen brydde seg?

Ja. Så mye du orket. Hva du vil. Silkestoffer.

Vakker mat. Vakre kvinner. Gull. Edelstener. Gull, ja.

Så mye gull du vil. Du kan ta hva du vil!

—Så dette er det hinsidige? —Paradis! Der jeg var.

Skal jeg tro på dette her? Skjønner du ikke hvor dumt det er?

Du har altså dratt til dødsriket, kommet tilbake og sitter nå her?

Uten å ta med en gullklump? Har du ikke næringsvett?

Se på den, du!

Ja da!

Vel møtt til "Tomgang". I kveld spør vi:

Gir den økende klasseforskjellen første— og annenrangs mennesker?

Kveldens debattanter: Birger Hansen, arbeidsløs, —

— gift, to barn. Treroms leilighet i Oslo øst.

Anders Kabbe—Dahl, forretningsadvokat, gift, tre barn, —

— enebolig, Oslo vest.

—Hvor bor du, sa du? —I Lakkegata, ved trafikkmaskinen.

Jeg har oversikt over all trafikken.

—Det er nederst i Oslo? —Innerst. Veldig sentralt.

Det er bare Oslo—tunnelen som ligger under. Det er langt nede.

Det klirrer i glassa.

"Der drog det en svær en," sier vi. Det slår ut på tv—en.

Det var en totalrenovering som det ikke ble noe av. Fukt trakk inn ...

Byfornyelsen skulle renovere. Men det er ikke penger til det.

Men fukten tok grunnmuren også?

De skulle drenere der. Det skal gjøres om fem år.

Jeg tror ikke det blir noe av. Jeg snakket med sjefen for bystyret.

Den fukten som faller ned der du bor, den kommer fra høyden.

Vi bor like tørt som du bor fuktig.

Må nesten ha gummistøvler for å gå over plassen på do.

Har gården begynt å sette seg?

Den fløtta litt på seg da de bygde tunnelen.

Vi har ikke rette vinkler på kjøkkenet.

—Fins det rette vinkler der? —Stua er ganske rett.

Men verandaen har seget ned. Vi kan ikke ha potter stående der.

Men vi har god kant. Det detter ikke ut.

—Potte, men ikke blomster? —Nei, blomstene dauer.

Har du tenkt over hvilken makt du har i samfunnet?

Jeg er jo med på å påvirke. Jeg stemmer, det er jo demokrati.

Uten vårs hadde de ikke hatt mulighet til å gjøre noe.

Jeg er på hils med en som er varamann til bystyret.

Han skulle ta opp det med piggdekk. Få stoppa det.

Vi er jo med. Vi må jo si fra, ellers blir ikke noe gjort.

Jeg kjenner jo ledelsen i byråd, kulturkomité og finans.

De bor jo der jeg bor. Dermed kan jeg sette inn et lite støt —

— for å endre strukturen i bydelen så at vi får bevilget flere penger.

Det kan jo gå ut over dere. Men bør du ikke vise større framdrift?

Jeg går jo opptil flere hundre meter hver dag.

Såpass, ja ...

De selger så billige tørkeruller i den indiske butikken nederst i gata.

—Er ofte der når jeg har penger. —Men selv de er jo dyre.

—Hva koster en rull tørkepapir? —7,90. Men det er doble ruller!

Å. lille prestemann! Kom og vis meg hva du kan!

Du blei skremt nå! Og han blei vettskremt!

Det var et stk. vettskremt prest! Den var fin!

Så var det denne her!

Til Helgrim Berg, bygdeskremmeren!

Jeg skulle sende denne pakka.

—Det blir 50 kroner. —Det er det vel verdt!

—Da blir den båret fram til døra? —Ja.

Bli med her nå!

Nei, skal jeg bare legge pakka på trammen og komme meg unna?

Men jeg må nå ha kvittering.

Jeg kan jo kvittere sjøl. Ingen merker vel det ...?

Det går ikke. Blir det oppdaga, mister jeg arbeidet.

Det er jo en jobb på Samvirkelaget. Men er den opptatt, så ...

Kanskje det er noe på sagbruket ...

Men kanskje blir jeg drevet fra bygda pga. svindelen.

Og jeg som har planta poteter for flere hundre kroner!

Det er jo for jævlig å reise fra alle potetene!

Jeg får nok banke på.

Se her, du! Er det pakke til meg?

—Kan du bare kvittere her? —Jeg skal hente penn!

Se nå!

Hvor blei det av postmannen?

Han blei nå skremt, lell! Han blei skikkelig skremt!

Det blei ikke noe igjen ta'n!

Da stikker jeg over i det hinsidige og henter risikovillig kapital.

Vet ikke hvor lenge jeg blir borte. Kan du trekke vekk krakken ...

Stopp! Du har greid det!

Eksamen i ledelse for kommersielle tv—stasjoner!

Som sensor vil jeg få anføre:

Kandidaten har vist aggressiv vilje til inntjening.

Han kvittet seg på mønstergyldig måte med en brysom ansatt.

Og han har demonstrert at han går lenger enn de fleste —

— for å skaffe risikovillig kapital! Lykke til!

Kandidaten har også utnyttet asylanter på en forbilledelig måte.

Det heter ikke assylanter ... Det heter asylanter her i landet.

—Vår beste kandidat noen gang! —Det satt langt inne av og til!

Gid han lenge, lenge leve må ...

I kveld setter vi søkelyset på løssalgsavisene.

For løssalgsavisene går stadig ned i opplagstall.

Hva er galt med leserne?

Leseren i dag er kortere enn før, mer hjulbeint, har underlig gange, —

— dermed blir det vanskeligere å gå og kjøpe avisen.

Forurensningen gjør at øynene tørker fortere ut —

— slik at folk kan lese i kortere tidsintervaller.

Løsningsmidler har ført til en krumning i ryggsøylen hos mange.

Det gjør det umulig å lese aviser på størrelse med Dagbladet og VG.

Det er også mange som leser disse avisene i mindre omfang —

— fordi de venter på at naboen skal bli avbildet i avisen.

Kvaliteten på avisene er høyere, bildene er større, —

— tekst fins nesten ikke og typene er så store —

— at selv en blind mann kan stave flere av ordene.

Men det er færre og færre som leser, —

— man får bedre tid til å lese de stadig færre løssalgsavisene.

Og jo færre som leser dem, jo mindre penger får avisene, —

— kvaliteten reduseres i takt med at leserne flykter —

— og kanskje trekker ut i skogen.

—Tenk over det der hjemme! —Fortsatt god kveld!

Så dere blei skremt?