Original subtitles

Nei, jeg vil ikke. Nei, nei, nei!

Kom deg opp! Vet du hva du koster meg når du ligger der?

Der har du hovedproblemet i norsk økonomi.

Når du snur ryggen til dem, snorker de i vei til full betaling.

Hele livet har han surfet på et reke— smørbrød med ræva full av majones.

Jeg drømte at jeg hadde mistet jobben og hånden.

Du har det, vennen min. Du har mistet jobben, hånden og øyet ditt.

Jobber du ikke nå, mister du lønna di.

Kom igjen!

Dette er Turid, som viser en liten sak i helplast.

Legg merke til klokken. Den er fem over ett.

Se på han der. Lat, småfeit, holdningsløs, altfor mett.

Det er norsk arbeidskraft i dag.

Se på meg når jeg snakker til deg!

Dette er fremtidens arbeidskraft i Norge.

Liten, lett, smidig. Kaster ikke bort tiden med snakk.

Hun jobber her om kvelden, vasker 1000 kvm om natta, —

— står i skrubben på Grand om dagen. Alt til minstelønn.

Så snakker folk om at du ikke skal ha sånne inn i landet?!

Vi trenger titusener av disse.

Vi kan innkvartere dem på Ekebergsletta.

Da hadde fastlands—Norge kommet på beina igjen.

Jeg driter i hudfarge, bare de kan jobbe. Det kan de!

Nå må dere se her.

Det er attraksjon bak her.

Jeg kom på ideen om å arrangere museum bak her.

Det var så mye fine saker som lå og slang.

Samlet dem sammen og stappa dem i brakka her.

Kom her og se!

Kulturen må vi ta vare på.

Tar vi ikke vare på den, kommer noen andre og tar den.

I gamledager hadde vi denne til å plukke bær med.

Du sparte bevegelser på returen.

Når de skulle slakte grisen til jul, satte de denne på grisen —

— slik at den skulle være rett.

Denne brukte de i gamle dager.

Så var det ekteskapspotta.

Den stod på gulvet ved sengen. Så kom han far og satte seg.

Så kom mor, og da snudde hun bare potta.

Når de skulle snakke med to personer på en gang, —

— pratet de sånn. Da hørte begge.

Det var ikke så lett bestandig i gamle dager.

Når de skulle bore hull i veggen, tok de denne og smelte til.

Hull ble det.

Denne brukte far i gamle dager. Han far, ja.

Dette er kattekjeppen.

Når katta ble skremt og for inn under sengen, brukte de denne.

Hugg tak i katta og drog.

Det var en kar som brukte den på kjerringa.

Kjerringa for inn under senga. Så brukte han denne.

Det blir femti kroner.

Tjuefem.

Jeg lurte på om jeg kunne ta to minutter. Jeg må på do.

Nå igjen?!

Ok, du får gå da.

—Du har ikke litt papir? —Vær raskt tilbake!

Jeg kom til å tenke på det norske huset til Jagland.

Han har dratt inn alle mulige raringer.

Til slutt kom han Terje Rød—Larsen. Men han forsvant inn på dass.

Ble der lenge. Da han kom ut, hadde han latt være å trekke ned.

Han arrangerte egen pressekonferanse bare for å fortelle —

— hvorfor han ikke hadde trukket ned etter seg.

Ferdig!

Velkommen til "Vold hjemme i stua".

Dere kan sende inn egne voldsvideoer.

Det er moro å se hvor avansert familievolden har blitt i Norge.

Jeg har fått et opptak her sammen med dette brevet.

Kjell Birger Brekkevold på Raufoss som står for dette.

Det er gjort på campingplassen her. Han skriver at han hver høst —

— pleier å dra på campingtur med sin kone og svigerforeldre.

Han er lei av at svigerforeldrene alltid skal inn i teltet —

— og spille kort uten at han får være med.

Han og kona må småfryse uten å ta seg til noe.

Han så vårt program og fikk en idé.

Det er kona Solveig som står for opptaket.

Det er hyggelig å bli tatt bilde av, men nå skal vi spille kort —

— så dere må finne noe annet å gjøre. Dere får ikke bli med.

Heisann. Feieren kommer til oss i morgen.

Jeg minner om at spjeldene må stenges helt i peisen.

Både i kjellerstuen, biblioteket, stuen og på kjøkkenet.

Sot er liddelig vanskelig å fjerne fra persiske tepper, —

— marmorflater og mahognigulv.

Vår tradisjonelle julehygge i Montebello Vel —

— går av stabelen som hvert år om ikke så altfor lenge.

Festkomiteen har greid å kjøpe opp en hel forestilling —

— av Mozarts "Tryllefløyten" på Den Norske Opera.

Ikke ta med egen bli og prøv å kjøre nede i det kaoset der.

Byen er ikke til å kjenne igjen.

Ikke ta ... hva heter det ... trikken!

Det kan bli fem minutter å gå fra stasjonen.

Det er så mange svarte mennesker der nede.

Vi har satt opp egen buss. Det koster bare 350 kr.

Det gjenstår bare å ønske god helg.

"Det viktigste er ikke å leve, men å bo på Montebello."

Se på det du. Hadde du tenkt at jeg skulle ...?

Skrapelodd er gøy!

Særlig den intense spenningen før gevinsten avdekkes.

Jeg vant ikkeno', jo! Hva er du for en svindler?!

De prøver å lure deg med en gang! Jobb nå.

Ikke prøv deg med innvandrertriksene dine!

Norge er okkupert, men i det skjulte foregår et livsfarlig dobbeltspill.

Tyskland måtte greie seg gjennom hele krigen uten stiger.

Vi greide å få alle stiger på norske hender i fem år.

Da jeg så tyskeren med stigen over skuldrene, —

— skjønte jeg at vi lå tynt an.

Vi pakka sakene og drog til Sverige.

En av karene kom på å lage en falsk stige.

Vi lagde hundrevis av falske stiger. Det forvirret tyskerne.

Jeg har vært glad i å ferdes i skog og mark.

Jeg kan huske høsten 44, var på bærtur ved Vabblingen.

Da får jeg se flere store stålsylindere.

De lå slengt rundt i terrenget. De var fulle av skytevåpen.

Falllskjermduk lå strødd rundt omkring.

Jeg ble ergerlig, for det var forferdelig å se slik forsøpling.

Jeg syklet rett ned til Victoria Terrasse —

— og bad om å få snakke med den tyske øverstkommanderende.

Jeg spurte ham rett ut om han ikke skammet seg —

— over måten de forsøplet den norske natur på.

Jeg la til i en krass tone: "Dere er kommet som gjester," —

— "men det går an å holde det rent og pent rundt seg!"

Jeg trodde at jeg skulle få meg en kilevink.

—Men han takket meg. —Han Kjell borti dalene der, —

— ble angiver. Han sladra om et våpenlager vi hadde.

Tyskerne tok alle våpnene og skjøt fem karer.

Men stigene fant de ikke. Selv om Kjell visste at vi hadde gjemt dem.

Han hadde lånt stige av oss før krigen for å kikke på kvinnfolk.

Jeg var i ferd med å ta meg over til England —

— for å bli krigsflyger. Det var ikke lett å komme seg til England.

Jeg var fast bestemt på å gjøre en innsats for Norge.

Jeg kom meg faktisk over til England i fjor med min kone.

Jeg viste henne hvor jeg sann— synligvis ville ha vært innkvartert —

— dersom jeg hadde vært der under krigen.

Vi lå ti mann på rommet. Knallhard trening.

Veldig lite søvn. Vi lengtet etter å komme i kamp.

Ventingen var verst. Mange klappet sammen.

Det var mye mat, men det var ikke mulig å få tak i.

Ikke fikk vi tak i noe å spise.

Det var ikke mulig å få fatt i.

Vi skal huske på at det var krig. Det vrimlet av tyskere.

Har du bestilt denne? Sjåføren sa den var til deg.

—Er den kommet alt? —Hva er det?

Det er en julekrybbe.

Denne er fire hundre år gammel. Laget i Venezia.

Det fins kun én i hele verden.

—Den har du bestilt? —Ja, min julegave til Rimi—Hagen.

Vel møtt til nok en utgave av "Tomgang".

Er den økende klasseforskjellen i ferd med å dele Velstands—Norge inn —

— i første— og annenrangsmennesker?

Dette er Birger Hansen. Arbeidsløs, gift, to barn —

— og bor i treromsleilighet i Oslo øst.

Dette er Anders Skabbe Dahl, forretningsadvokat, —

— gift, tre barn og bor i enebolig i Oslo vest.

Jeg kunne ønske at jeg hadde gått noen skoler.

Men jeg måtte ut og jobbe da jeg var 15 —

— for å dekke spillegjelden til faren min.

Jeg begynte aldri på noen skoler etter det.

Hva gjør du i fritiden? Utnytter du den skikkelig?

—Jeg er på loftet og henter ned ting. —På loftet? I fritiden?

I kjelleren. Bærer opp på loftet.

Vi bor ved siden av en av Norges største trafikkmaskiner.

Trafikken går rett forbi husvinduet. Jeg står på gata og ser på trafikken.

—Lakkegaten, var det det? —Ja.

Spesielt i rushtiden er det moro å stå der.

Det er masse biltyper og langtransport.

Det er rart å tenke på. Du bor på det laveste punktet i Oslo.

Jeg bor da faktisk på Oslos høyeste punkt.

Der tilbringer du hverdagen, mens jeg da holder til i høyden.

Likevel sitter vi her og har de samme problemene.

Har du tenkt på noe mer akademisk utvikling?

—Akahva? —Økonomisk gymnas f.eks.?

Jeg skulle gå på et kurs for understellsbehandling av biler.

Jeg kom ikke inn, for kurset ble fulltegnet.

—Hva gjorde du da? —Jeg stod utenfor.

De sa at det kanskje ble ledige plasser ute i kurset.

Jeg kikka inn de sju første kveldene, men en gikk amok med sprøyta.

Kurset ble lagt ned. Politisak og greier.

Du skulle hatt et lite firma.

Det fins ikke noen penger bakover i familien?

Nei.

Jeg arvet helt tilfeldig 12—14 millioner.

Jeg fikk en ekstra start. Nå eier jeg 44 leigårder i Oslo.

—Du trenger ikke en vaktmester? —Ja ... Kompetanse?

Jeg hjelper vaktmesteren hos oss med å feie bakgården.

—Hva får du for det? —Lyspærer.

Aker?

Får ikke håpe du får han slakter'n fra Calcutta.

En ting er at han river ut unga, men han river ut ramme og alt.

Gå inn bak!

Vær forsiktig med den kassa med makrell.

Dra med deg døra.

Har du lyst på blålys? Koster deg 500. Sirene koster 500 til.

Du skal få begge for 900 hvis du bestemmer deg nå.

Ikke det? Da kan det ta tid. Du bestemmer.

Første gang? Tredje? Åssen skal du få råd til å fø på tre unger.

Heisann. Kommet alt? Hatt det fint?

Nei, jeg har ikke noe å gjøre akkurat nå.

Jeg er der om et par minutter.

Er det fortsatt bra med deg? Du greier å knipe et par minutter til.

Franker'n har med dame til oss!

Ikke kødd med makrellen min!

Dere har ikke noe hastverk, gutter? Jeg må ta en liten avstikker.

Hvor lang tid trenger du?

Jeg har full fres på alle ovnene. Du skulle har varmrøykt?

Tre timer.

Så var det oss. Hvor var det du skulle? Aker, ja.

Hva i helvete driver du med? Har du grisa ned hele kjerra?!

Hold på morkaka til vi kommer frem.

Vet du hvor mye det koster å leie folk til å vaske bilen?

Ble gutt, jo!

Jeg slår en strek over hærverket ditt på én betingelse:

Du kaller ham for Frank. Jeg heter Franklin, men det er litt harry.

Nå er min tålmodighet med deg slutt. Du har misbrukt alle sjanser.

Du har ikke noe i en tv—kanal å gjøre.

Ingen andre vil ha deg heller. Forsvinn og kom ikke tilbake!

Med én gang!

Ta med deg protesekofferten.

Kan ikke jeg bare ...

Nei, slutt å glane på meg med ugleøyet.

Det er slutt mellom oss.

Den hører til her!

Teksting: Dan Vigeland