Original subtitles

.

Jeg blir gær'n av all den kryddermaten!

Det løsner helt i magen! Jeg greier ikke å holde meg!

Fikk beskjed om å gå ut og gjøre fra meg!

Hva er dette for noe? Hjelp!

Først magen og så dette!

—Dette er mitt! Bort! —Fatima! Hva er det du har satt på?

Du er i Norge nå!

Du må prøve å løsrive deg fra den primitive stammekulturen.

Prøve å kare deg opp til vårt kulturelle nivå.

Vi har en fantastisk nasjonalkultur.

Velskapte bønder som holder de gamle skikkene sine i hevd —

— mens de kjører nye skurtreskere på riksveien.

Over dem stiger ørnen opp, høyere og høyere, —

— til den eksploderer i en sky av blod og fjær i horisonten.

Og bjørnene fanger oppdrettslaks i skummende fossefall.

Og samvirkelagene nesten revner av raringer som har hørt —

— at i dag er det halv pris på varene fordi frysedisken gikk til helvete.

Og hver dag vender landsmenn hjem fra Sydpolen.

De har vært i isødet og tatt drivende gode bilder —

— som de viser oss i timelange lysbildeshow.

Du er nå invitert til det fantastiske middagsselskapet Norge er.

Da må ikke du midt i hovedretten trekke fram —

— en liten u—landsmatpakke. Det sømmer seg ikke.

Bare du anstrenger deg litt, blir du kanskje frøken Norge en dag.

Elgen kommer når han hører meg. Han veit jeg kan språket deres.

Dyra er kloke. De kommer når du roper.

De finner maten sjøl. Og gjemmer seg for biler.

Nå kommer den. Åssen går det der oppe? Han kommer snart ned.

Han kommer nå.

Ja, det er like før nå.

Forrige året stod det en elg borti der.

Så nå kommer de hvert øyeblikk. Da må du regne med —

— at plassen blir fylt opp av dyr. Vi får trekke oss litt bort.

Jeg stod på skinnegangen en gang og lokket på elgen.

Da kom toget. Da skjønte jeg hvilke krefter som bor i meg.

Det var en dag her ... at det kom over 100 ekorn da jeg lokka.

Da var gode råd dyre. Ekorn i flokk er reine drapsmaskinen.

Men jeg kom meg i sikkerhet i et tre. Følg med nå.

Det er ikke farlig.

Dæven, han var sint i dag!

Fatima, du har hatt 5 minutters pause. Du er inne i 6. minutt.

Du bør kanskje jobbe litt igjen?

Nå er det i gang på SAS—hotellet! Hør!

Det er direktøren i Statoil!

Hallo, du! Nå har vi tatt noen nydelige bilder av deg.

Vi representerer et selskap som vil ha Statoils planer mot år 2000.

Kan du skaffe dem? Kjempefint, takk skal du ha.

Laila, gjør deg ferdig og kle på deg.

Så går du til KrFs landsmøte på Bristol, rom 314.

—Håper ikke han er like pervers! —Nei da! Bare fortsett, dere!

Dette årsresultatet gir ingen grunn til å juble.

De ansatte bør ikke få lønnstillegg. Saken bør behandles raskt, —

— en representant for de ansatte venter på resultatet.

Vi i ledelsen bør heller ikke få noen lønnsøkning i år.

Av hensyn til signaleffekten overfor de ansatte.

—Kommentar? Tore? —Jeg er helt enig.

Med det resultatet vil det være uansvarlig å gi lønnstillegg i år.

Er det ikke penger, så ...

Full oppslutning her også.

Takk for det. Jeg informerer de ansattes representant.

Bare en kommentar. Jeg syns det er flott at ledelsen viser ansvar.

Men salgsavdelingen hadde i fjor en omsetningsøkning på over 10 %.

Og siden jeg er direktør der, er det ikke urimelig med en påskjønnelse.

La oss si 400 000 i året.

Nå ble vi jo enige om at ingen i ledelsen skulle få lønnsøkning!

Jeg syns bare at jeg fortjener høyere lønn.

Det var et enstemmig vedtak, ikke sant?

—Ja, men jeg vil ha høyere lønn! —Vi har ikke råd!

—De skal ikke få, bare meg! —Det fins ikke penger i firmaet!

Dummingen! Jeg vil! Jeg vil ha!

—Ellers klusser jeg på årsresultatet! —Ikke skrik sånn!

—Vi må kunne snakke om dette! —Nei, det er bare noe du sier!

Du bare glemmer det! Jeg vil ha mer penger nå!

Ok, vi gjør et unntak her. Du får dine 400 000.

Men ikke et ord til noen utenfor disse fire veggene!

Han sa det ikke var flere penger igjen i firmaet! Han løy!

—Jeg fikk jo mer penger likevel! —Hvor er han?

Han andre!

Jeg har aldri vært vanskelig, aldri lagd bråk.

Men nå har jeg lyst til å gjøre det. Jeg driver jo i næringslivet.

Akkurat som vennene mine. Rimi—Hagen, Røkke, —

— vi har penger vi investerer rundt omkring i verden.

De får jo ikke holde åpent 24 timer i døgnet!

Så kommer misunnelige nordmenn som bare har armod i lommeboka.

Og lager bråk fordi vi investerer i et land som Indonesia!

Så må de dra til en annen kant av byen der det er døgnåpent!

Der nede er det litt diktatorisk, men vi i næringslivet —

— kan ikke sjekke ethvert regime for å finne ut om vi kan investere.

—Hvor går grensa? —Man må kanskje ut på landet!

Der er det ikke 24 timer!

Hvilket land har vel ikke litt dritt i krokene?

Det måtte være samvirkelaget på Sokna. Vet du hva Extra er?

Det nye spillet? Du må jo ha brikker!

På Sokna samvirkelag hadde de brikker, sa de.

Har du ikke nok brikker, kan du ikke sende inn.

Du kan ikke vinne på en halvfylt kupong!

Er det noe rart det er åpent hele døgnet når ingen vinner?

Og vi reiser dit med brikkene, men blir det noen fredspris? Nei.

Tenk å ta maten fra fuglene!

Ha dere vekk, ellers ringer jeg politiet!

Hva er det du driver med?

Hei sann! Jeg skulle hente noe her!

Bare slipp ham inn.

—Fin kanal, gutter! Praktfull! —Hyggelig å se deg!

—Kan jeg bare hente sakene? —Alt er klart!

—Har du pengene? —Ja da! Nok av penger, dårlig tid!

Dette er Fatima. Kommer fra nedi der ...

Hun kan bone, støvsuge, stryke, grave ut kjeller ...

—Tømme svømmebasseng? —Ja! Jobber 13—14 timer uten pause.

—Den er tøff. —Hvor mange kvadrat har du?

425 kvadrat pluss tjenerleiligheten over garasjen.

Men der er det asbestplater jeg gjerne skulle ha fjernet.

Vi i Montebello tenker på miljøet. Gjør hun slikt?

Ja da! Men er ikke asbest giftig?

Visst pokker er det giftig. Man kan få kreft og alt mulig annet!

Men da må jeg nesten ha et lite smusstillegg. Skal vi si 15 000?

—Her er det. Kom, frøken. —Det mangler tusen her.

Visst pokker! Tenkt på å gå inn i business?

—Frøken, kom så smyger vi! —Fatima, vil du ikke være med?

Du vil bli norsk, ikke sant? Da må du omgås nordmenn!

Det er det vi kaller integrering! Bli med mannen!

—Jeg må ha henne igjen på mandag. —Tidlig?

Jeg kommer ved 11—tida. Du begynner på taket, —

— hiver ned ned takstein ...

Siden Arbeiderpartiet tok makten, har likhetsidealet stått sterkt.

Men de rike blir nå rikere. De som har lite, får stadig mindre.

Er Norge i ferd med å bli delt opp i første— og annenrangs mennesker?

Kveldens debattanter: Birger Hansen, arbeidsløs, —

— gift, to barn, har tre rom i Oslo øst.

Anders Kabbe—Dahl, forretningsadvokat, gift, —

— tre barn og bor i enebolig i Oslo vest.

Jeg kunne tenkt meg å ha bedre råd.

Men først og fremst jobb hadde vært fint å ha.

Men jeg har jo trygden, kona og ungene jobber. Det går jo rundt.

Vi har jo bilen i helgene. Gleder meg til bilturene.

—Lada, 12 år gammel ... —Har du Lada?

Den er ikke helt sikker, vel? Kjører du hele familien i den?

Jeg bruker ikke bilen mye. Går en del i parken.

—Fontene. Grønt og fint. —Du har fontene, ja?

Men fontenen er vel noe urinpreget? Du bor midt i byen?

—Jeg bor i Lakkegata. —Jeg tenkte på den fontenen ...

Det er jo sentralt. Tungtransporten går rett forbi. Har noe å kikke på.

Jeg har jo Nordmarka som park og fontene.

Jeg bare åpner døra. Som å gå ut i en stor park.

—Du kan ikke lufte der nede? —Ikke på ukedager. Lufter i helgene.

—Leiligheten er på 49 kvadrat. —Entreen? Eller hele leiligheten?

Leiligheten. Terrassen i tillegg.

Det er lite. Hvor mange kan dere være på balkongen?

—Det er jo forvitring under. —Byfornyelsen skal pusse opp.

—Hva er andelen av gjeld? —Veit ikke. Kjerringa ordner opp.

Men på dagtid er det plass nok til meg.

Kan ikke være i mer enn ett rom av gangen.

Jo da. Har du noen venner? Jeg har 300—400.

Vi har hyggelige helger. Vi reiser jo hjem fra jobben før rushet.

Kommer opp av tåka og ser sola velte seg inn. Det er liddelig gøy.

Men av alt det jeg har gjort ... Jeg angrer på mye, —

— men én ting angrer jeg ikke på ... Se på meg når jeg snakker til deg!

Jeg angrer ikke på at jeg ble rik.

Det gjelder alle her, hva dere enn gjør, —

— så kan jeg anbefale det å bli rik. Det er gøy. Dere burde prøve det.

Skal vi komme i gang? Spenn fast og vipp rundt! Jeg er på jobb her!

Tar du imot den vinneren her?

Hei, husker du meg?

Jeg skrapte deg opp fra asfalten i fjor. Du hadde hoppet ut fra fjerde.

Kona hadde gått fra deg.

Fått noen ny dame? Nei.

Nå må ikke du oppholde meg mer! Jeg er på jobb. Har tur.

Åssen går det? Er det liv i deg? Hallo!

Nei ...

—Har noe til deg i dag også. —Ferske varer?

—Hva tar du meg for? —Jeg bare spøkte.

Du kommer til uka, da?

Nå skal du høre noe. I går var jeg på Egertorget.

Skulle på pissoaret. Et av røra der hadde sprukket, det sprutet vann.

Kunne eksplodert i trynet på meg. Jeg måtte handle raskt.

Han ved siden av meg var Hedstrøm fra Fremskrittspartiet, —

— han med den svære hentesveisen. Kjekk kar.

Han stod krumbøyd og spydde så det skrangla i skåla.

Han hadde bøyd seg så langt fram at hampen hans hang ned i skåla.

Jeg tok tak i hampen på'n, surra den rundt lekkasjen, —

— slo en knute og stramma til. Det ble tett.

I Fremskrittspartiet sier de jo det: Bruk oss. Vi er til for dere velgere.

Skjønner du? Ha det.

Hei. Kan du anbefale en god krimbok til sommerferien?

—Krim? God? —Noe skikkelig spennende.

Vi har den av Bower Higgins. Politiroman fra New York.

Den har alt. Skyting, bilkjøring, nedslåing av negere.

—Og mye kjærlighet. —Da egner den seg for meg?

—Ja. —Jeg tar den, jeg.

Bli med meg.

Petter, hvor er du?

Hvor ble det av ham? Skulle bare ut et øyeblikk.

Helan går! Fadderullan dei!

Kan ikke slippe deg unna i noen sekunder før du begynner å surre!

Hikk!

Inn med deg! Du får sove ut rusen!

Bare fem minutter til avgang!

Kom deg opp! Vi må være nede om 14 timer!

Nå tar du deg sammen!