Original subtitles

.

Hallo! Her kommer jeg med varene.

Det er Frank, jo! Det var skalldyr?

Du bestilte øl og brennevin også.

Kjapp, kjapp, kjapp! Springmarsj!

Øl. Brennevin.

Jeg har overhalt ham totalt. Satte inn øyet du gav meg.

Så har jeg sydd på alle fingrene. De lå kanskje litt lenge på kjøla.

Ikke kjør ham for hardt de første dagene.

Gi fingrene en sjanse til å sette seg.

Den er god. Ha det.

—Du får oppgjør til uka. —Jeg tenker vi sier i morgen, jeg!

—Få se om det nye øyet er bra. —Jeg har ikke råd til et så fint øye!

Slapp av. Det har ikke kostet meg fem øre.

Jeg var på fest hos Rimi—Hagen. Jeg var i peisestua hans —

— og pirka ut øyet av en utstoppa hubro på peishylla.

Få det opp, da, så jeg får se.

—Nå setter du deg i respekt! —Er det vellykket?

—Gi meg et speil. —Du kan jåle deg hjemme.

Du skal jobbe her.

—Sett i gang, da. —Det skal jobbes, ja.

Turtallet går ned mellom 5 og 6, det er viktig når man står på bakken.

Vi ser hvor mye luft det er i dekkene.

Denne forteller hvor mye det er på kassa i flyet —

— når oppgjøret for taxfree skal sjekkes ut.

Her måler han hvor høye hjulene er i forhold. De rekker til midjen.

Det er bare hyggelig å kunne hjelpe.

—Det skal du ikke bry deg om. —Jøss!

—Det er bare hyggelig. —Se på den, da!

—Den er helt svart, jo! —Vask den, da!

Den er ikke møkkete. Den lukter vondt også.

Du har altfor stram bandasje, vet du. Se her. Hvis vi tar opp litt der ...

Så slakker ... Nei, dæven!

Hva er dette, da? Denne kan du bare avskrive.

Han sa at den skulle bli som ny! Jeg må da kunne klage?

Vet du hvem som satte på hånda? En god venn av meg!

Klager du, går det ut over meg!

Han gjorde det svart som en vennetjeneste overfor meg.

Vi klager ikke på svart arbeid!

Skulle en kirurg gjort det, hadde du ikke hatt råd til det.

Vi prøvde, ålreit? Det gikk skeis.

Vi slår en strek over det. Kom i gang!

—Alltid er det noe med deg. —Jeg bare tenkte ...

Er du der?

Vi skal gjøre det. Ingen årsak, det er bare hyggelig.

Den er god. Hei.

Se her, ja! Her er det muligheter.

Hysj, hysj! Se nå!

Se! Det er brennevin der!

Hva sier de når de kjøp brennevin? Er det "vodka", eller "histwi"?

Det er vodka, ja!

Se her, du!

De ble skremt, ja!

Feite fugler, ja. De ble fine og skremt.

Det ble en feit en!

Se nå her.

Han ble ikke skikkelig skremt, nei. Han ble vettskremt.

En feit munk!

Nei, nei, nei. Jeg får vente, ja.

Hysj!

Se her!

Nei! Se, du. Det gikk vel galt, det her.

—Skikkelig skremt. —Er polet stengt, nå?

—Ble du skremt? —Er polet stengt?

Jeg har noen tabletter i skapet, men det blir ikke det samme.

Han ble ikke skremt.

Men jeg noterer ham likevel. Jeg bare fører ham opp.

En fin feiting.

Kan du ikke bare prøve å ta dette litt voksent?

Du kan jo ikke forvente at du får det tekniske ansvaret —

— når du har én arm og ett øye?

—Nei, nei. —Fatima er så bra at hun kan prøve.

Du får lov til å fortsette her. Du får 50 % av den gamle lønna.

Eneste forskjellen er at det blir litt andre arbeidsoppgaver.

Søppeltømming, støvtørking og sånne ting.

Ja, ja, ja.

Du kunne ikke ha sittet ved spakene resten av livet, uansett.

—Er det ikke tøft å komme videre? —Jo da.

—Dette greier du, vet du. Ok? —Ja, jo. Ok.

Kjekk gutt, det.

—Ok. Jeg skal gjøre mitt. —Jeg stoler på det.

Vel møtt til en utgave av Tomgang. I kveld spør vi:

Deler klasseforskjellene velferds—Norge inn i —

— 1.— og 2.rangs mennesker? Kveldens debattanter:

Birger Hansen er arbeidsløs, gift, har to barn og bor i Oslo øst.

Dette er Anders Kabbe—Dahl. Forretningsadvokat, gift, tre barn —

— og bor i enebolig i Oslo vest.

Jeg syns jo vi greier oss ganske bra. Men det er mye en kunne ha lyst på.

Kunne vært moro å smake indrefilet en gang.

Jeg syns det er litt oppskrytt, jeg.

Har du smakt det?

—Det hadde vært moro å prøve. —Tre—fire—fem ganger er greit.

Men når man får det i seg 4—5 ganger i uka, er det ...

—Det er "greit". —Spiser du så ofte?

Det er blitt mer sjelden, men hundene spiser mye av det.

Hvis du spiser knekkebrød 5—6 ganger i uken, blir du lei det.

—Jeg er ikke lei knekkebrød. —Man blir så lei av indrefilet.

Sånn er det bare.

Vi spiser ikke bare knekkebrød. Vi spiser mye skonroker.

Vi får dem billig når vi kjøper svære sekker.

Vi smører på til frokost.

Det kan være en påkjenning for tennene.

Nå skal ikke jeg være impertinent, men med egne tenner, tåler du —

— en skonrok eller ti.

Man bør være glad for at man har helsa.

—Da har en mye, syns jeg. —Har du helsa?

Jeg fjernet den ene lunga og har vann i den andre.

Men jeg er jo arbeidsløs, så jeg har ikke noe hastverk, vet du.

Jeg står i kø for å få drenering, men det er så mye trafikkstøv —

— at det blir en tjukk graut av det. Da får de det ikke opp.

De må inn via milten. Det er avansert, —

— så det tar tid å vente på det. De sier jeg rykker fram hver dag.

—Si "a", så jeg får høre. —Hæ?

Du har en veldig nasal stemme i kråsen. Det er vel svevestøvet?

—Piggdekk blir ikke morsomt. —Jeg ble forbanna da de skulle —

— ta bort piggdekkene. Det er mulig jeg får en jobb hos svogeren min.

Han har et lite bilverksted med en maskin som skyter pigger i dekk.

Jeg skal kanskje få betjene den for å tjene litt.

Fjerner de piggene, vet jeg ikke hva vi skal med maskinen.

—Har du hørt om Slemdal? —Kona mi døde i forrige uke.

—På Slemdal lever vi lenger. —Ved Mosseveien?

—Nei. Vest i byen. —Mot Gudbrandsdalen?

Har du hørt om Holmenkollbakken? Der bor jeg.

—Jeg har bilde av den. —Jeg ser Norefjell.

Jeg har et svært bilde hjemme. Lagd av fyrstikker på en stålplate.

Tanta mi lagde den på peddigen på hjemmet.

Hun lagde sånne til å sette gryter på av klesklyper.

Og så et svært materialbilde jeg har over sofaen.

Stikk og se hopperne i mars.

Hvis du starter ved sjutiden, er du der til annen omgang.

Det er veldig flott ved Holmenkollbakken.

Jeg ser på håret ditt ...

Jeg vet ikke ... På meg virker det som det har fått "saltsjokk".

Sett i sammenheng med stedet du bor.

Det er jo mye støy og støv der nede. Jeg lurer på om ikke du ...

Jeg vasker det jo en gang i uka.

Vasker du med lut eller soda?

Det er en svær flaske. Gjennomsiktig.

Med rød kork. Sånn med barnesikring på.

Hei sann!

Jeg minner om at jeg har et nytt parti med "Setterskvetter".

Det sprayer man på portstolper for å hindre urinlukt—

— fra våre kjære firbeinte venner. Bare send inn bestilling.

Montebello Vel arrangerer søndag et kåseri i Ullern kirke.

Temaet er: "Slik krymper du skatten din — ytterligere."

Ta med stol for sikkerhets skyld.

Trodde ikke jeg skulle oppleve det. Men jaggu har jeg ikke opplevd det!

Bunnrekord i innsamling til menighetspleien vår.

Hva er det vi på Montebello er gjort av?

Er vi gjort av gråstein? Kan noen svare meg på det?

Det kom altså ikke inn mer enn 175 000 kroner!

Har du hørt sånt tullball? Dette er en fin bygd å bli gammel i!

Skam dere!

Ingen vits i å si hei sann engang! 175 000 er ikke mer —

— enn jeg gjør på en ukes tid! Det er aldeles forferdelig.

Jeg kan godt være med på å skamme meg.

For siste gang: Kom deg opp stigen og re opp senga til Fatima.

Jeg har høydeskrekk.

—Hva er det du sier for noe? —Jeg har høydeskrekk.

Du burte ta sparepengene dine og komme deg opp i et fly —

— i 10 000 fots høyde. Da er du kurert for alltid.

Fly er jo noe av det farligste som fins!

—Er fly farlig, nå? Er fly usikkert? —Ja!

Tar du tak i vingen på en Boing 37, noen som har to hender, —

— og brekker til, greier du ikke å krumme den!

—Det detter jo ned fly hele tida! —Det er menneskelig svikt!

Hvis et fly styrter, kan du banne på at det sitter en dust i det.

En som har glemt å rette opp seteryggen og slå opp bordet.

Da går det til helvete!

Men hvis flyet er i ferd med å styrte, —

— er det mange måter å sikre seg på. Noen anbefaler at man bøyer seg.

Med huet mellom knærne og holder hendene over hodet.

Det er én metode. Så kan du holde oksygenmaska foran ansiktet.

Så beskytter du øyne og munn. Eller du kan ta på redningsvesten.

Er det alvorlig, kan du bruke alle tre.

Vanligvis holder det med ett triks.

Hvorfor er det ikke fallskjermer i fly?

Bruk nepa di litt, da!

Tenk flyvertinnene som har så mye de skal gjøre, —

— skulle de stå og brette 350 fallskjermer etter en styrt?

Hva tror du det ville koste? Billetten hadde kostet det dobbelte.

Da hadde ikke du hatt råd til å fly, iallfall.

Det har du rett i.

Norge er okkupert. I det skjulte foregår et livsfarlig dobbeltspill.

Da tyskerne kom til Nord—Norge, rakk vi ikke å få gjemt stigene.

Så vi drog båtene opp på dem.

Men vi måtte jo fiske. Det hadde jo regjeringen sagt.

Da karene drog ut med båtene, ble stigene liggende fullt synlig.

Det var et under at tyskerne ikke fant stigene.

Så fant vi en bedre måte å skjule stigene på.

Vi satte dem opp i fjæra og dekket dem med tørrfisk!

Vi måtte fiske ut av milde helvete for å dekke alle stigene!

Så en dag var vi ille ute.

Det kom en tysk offiser bort til meg og Luguber —

— og ville kjøpe to tonn tørrfisk til soldatene.

Hadde vi solgt fisken, hadde de sett alle stigene.

Da kunne vi blitt skutt! Luguber så tyskeren inn i hvitøyet, —

— og sa: Vi er utsolgt.

"Ausgeselt". Og de skjøt ham på flekken.

Men stigene våre fikk de ikke tak i.

Inga og Gjertrud, og så var det Anna. Og ... Hjørdis må det ha vært.

Det var sanitetsforeningen her da verdenskrigen brøt ut i Bergen.

Felles for oss var at vi hadde våre menn trygt i handelsflåten.

Det var verre med oss som satt med alt ansvaret.

Det vrimlet av tyskere overalt!

Kvinnene var alene om ansvaret, men vi måtte få unna stigene våre.

Hvis vi skulle redde stigene unna tyskerne,—

— så måtte vi få dem østover til Sovjet.

Vi organiserte en illegal stigerute.

Det var jo galskap, for det vrimlet med tyskere overalt.

Det var en natt jeg skulle evakuere en stige oppi Byåsen.

Jeg gikk rett på en tysk soldat. Jeg fikk slengt stigen over hekken.

Soldaten ville se papirene mine. Han så på dem mens jeg holdt pusten.

Han bare hilste og gikk. Det var nære på!

Akkurat da vi hadde skjøvet kumlokket til siden, —

— kom det en tysk patrulje marsjerende rundt hjørnet.

Flere av soldatene lo ondskapsfullt og truet med å skyte oss.

De gjorde nemlig sånn. Det var tydelig at de hadde mistanke.

Det var en påskemorgen. Vi gikk ut for å trekke frisk luft.

Så banket tyskerne på døra.

"Dere kan få en bøtte vann, så får dere gå."

Så gikk tyskerne!

De tok alt vi hadde av støvler. De tok øsekarene og senket båtene.

De som skulle pusses opp på stranda, banket tyskerne bare utfor!

Det var vinteren 43 at Guttorm var ute på isen for å fange sik til jul.

Det var så kaldt at når jeg slo lens, måtte jeg klippe av strålen!

Guttorm gikk gjennom isen ved oset. Jeg fant stigen for å hjelpe ham.

Jeg ålte meg ut, men så slo det meg at dersom tyskerne fikk se stigen, —

— kunne jeg blitt skutt og gruppa vår kunne blitt rulla opp.

Så jeg måtte bare la Guttorm fare. De fant ham om våren.

Med hodet inn i beverdammen. Beverne hadde gnagd ham ren for hår.

Men Guttorm hadde et smil. Det hjalp på samvittigheten min.

Han med øreklokkene, er det Lindmann?

Kom hit.

Her har jeg noe som gjør deg ti ganger mer effektiv.

Noe som gjør livet mye enklere for deg.

Skal vi prøve å sette på en?

—Du kan skrape maling og ... —Jeg kan ha regninger her.

—Helt prima! —Jeg har flere.

Denne her.

—Hva syns du om den? —Helt topp. Spise pølser med den.

Eller klø deg på ryggen. Pelle deg i nesa.

Nå vil jeg at du skal ta på deg denne.

Nå har jeg tenkt at du skal rydde i papirene.

Rydding skal bli, sjef!

Dette er helt topp!

Vi skal se nærmere på fenomenene folk er mest opptatt av i våre dager:

—Hastighet og avstand. —Kveldens nøtt er til å bryne seg på.

Vi kan anbefale å bruke blyant og papir fra starten av.

Et godstog starter fra Trondheim kl 9 i retning Oslo.

Samtidig starter et ekspresstog fra Oslo mot Trondheim.

Godstoget kjører 50 km/t. Ekspresstoget 90 km/t.

For letthets skyld sier vi at avstanden er 555,21 km.

Spørsmålet er: Hvilket tog er nærmest Oslo i det de passerer hverandre?

—Dere får en uke å gruble på. —Lykke til. Det er lov å bruke hodet.

Fordi det fortsatt er gratis.

Jeg lurte på om du har muligheter for å svippe meg hjemom når du drar?

—Hvor har du tenkt deg hen? —Dit jeg bor. På Ammerud.

Leiligheten følger jobben, den. Fatima har overtatt den nå.

Du bor der oppe, du nå. Fatima, nå er det kvelden. Kom.

Jeg har jo høydeskrekk, jo!

Og så er jeg mørkeredd. To på en gang! Høyde og mørke.

HM Kongen har bestemt at De, etter lang innsats i næringslivet, —

— skal hedres med Sankt Olavsmedaljen. Her er diplomet.

Så var det medaljen. Slik ser den ut.

Den aller gjeveste medaljen, Sankt Olav av 1. klasse, —

— er det mange som får den? —Nei.

Kanskje fem stykker etter at den ble innstiftet før krigen.

—Du kan ikke gjøre en liten vri, da? —Hva behager?

Det er vel ikke så stor forskjell på medaljen og 1. klasse?

I stedet for at jeg kommer tilbake om noen år, —

— kan jeg få den her og nå.

I følge protokollen er De tildelt Sankt Olavsmedaljen.

Vi kan ikke bare gjøre om på det!

Kan ikke jeg vær så snill å få Sankt Olav av 1. klasse?

—Jeg tenker vi fester medaljen. —Jeg vil ha Sankt Olav av 1. klasse!

—Jeg kan ikke forandre på det! —Det kan du, det!

Vi har ikke Sankt Olav av 1. klasse her.

Hva er dette for noe, da?

Det er en Sankt Olav av 1. klasse, men den er ikke til Dem.

Men jeg vil ha første klasse! Alltid får de andre finere enn meg!

Slemming, dumming! Jeg var her først.

Du visste det, og så sa du ikke noe!

Du sa at du ikke hadde flere Sankt Olav av 1. klasse, du!

Og så hadde du det! Du løy! Slemming. Jeg skal si det til alle!

Han hadde flere igjen, men han sa at han ikke hadde det!

En kan nok angre på mye.

Men at jeg har spist kunstgjødsel angrer jeg ikke på en dag.

Tekster: Johan de Vries

Et lite skritt for mennesket, et kjempehopp for menneskeheten.