Original subtitles

.

Tre og to og en — og kjør!

Hva faen!

Ikke før får vi kulturminister fra TVNorge, så går det galt!

Ikke hovedmikseren nå igjen!

Pulsgeneratoren igjen!

—Helvete! —Det er telefon til meg!

Han har lagt på! Og du banner i røret! Dette blir et helvete!

Han kommer hit og sjekker! Få oss på lufta, da! Ikke stå og heng!

Her ser vi et profesjonelt team snitte opp en halsregion.

Hoftekammen har festet seg i nakkevirvlene.

Denne professoren er utdannet i Bonn ...

Her er lillefingeren din. Og der er pekefingeren din.

Dra ned på legevakta og få sydd på pølsene.

Men vær kjapp. Jeg vil ikke være alene når eieren kommer.

Han som du banna til! Han eier hele sjappa her!

Bare få pekefingeren sydd på. Be dem legge resten på is.

Fatima, begynn med seriøs støvtørking!

Er det møkkete her, blir eieren muggen, og da ...

Velkommen til "Vold hjemme i stua".

Der skal dere seere være med på å skape norsk, nasjonal tv—vold.

Og vi har fått tilsendt mye god hverdagsvold.

Enkle midler er tatt i bruk med fæle resultater.

En video utmerker seg. Sendt av Cecilie, ni år.

Hun har latt seg inspirere av det jeg sa sist:

Det er 220 volt i stikk—kontaktene.

Kan du strikke ferdig genseren min, bestemor?

Det var Cecilie, bare ni år. Da gjenstår det bare —

— å oppfordre dere til å ta fantasien i bruk.

Det koster f.eks. ikke mer enn 25 kr per meter for grov kjetting.

Greit, det er en avtale. Jeg sender noen med en gang.

Fatima, kom hit!

Kan du dra dit og hente penger? Det er et massasjeinstitutt.

Vil du ikke? Da er vi i gang igjen!

—He, he ... —Nei!

—Du nøyde deg med pekefingeren? —Trenger bare den til jobben min.

—Har eieren vært her? —Ikke ennå.

Men når han kommer, må du holde fingeren på ryggen.

Ellers kan han tro du peker på ham. Da er vi ferdige, begge to.

Eieren var på en fest, der var det to som pekte på ham.

Vet du hva eieren gjorde?

Han kjørte en neve opp i skrittet på hver av de to typene.

Og så klemte han sammen og røsket ballene tvers av!

Så tok han ballestellet og knadde det sammen til en ball.

Så kylte han det inn i peisen.

Skjønner du hvem vi har å gjøre med?

Og da spør jeg deg, Tårnfrid Bratten, —

— vil du ha Helgrim Berg som hos deg står, til din ektemake?

Ja!

Likeså spør jeg deg, Helgrim Berg ...

Vil du ha Tårnfrid Bratten som hos deg står, til din ektemake?

Nei!

Blei du skremt nå?

Hu blei skikkelig skremt før vi var skikkelig kommet i gang!

Det ser lovende ut!

Vi blei nå gift, da.

Og jeg fikk til en skikkelig feit en på selve bryllupsnatta!

To på samme dagen!

Det er nå fint å ha ei kjerring å støtte seg til.

Jaså, dere er her ennå? Hysj ...

Nå skal dere få se!

Se nå!

Der kommer den!

Blei du skremt nå? Hun blei skremt!

Det var en harding!

Han var et spesielt menneske. Og en fargeklatt i bygda, ja ...

Av jord er du kommet ...

Til jord skal du bli.

Av jorden skal du ...

Dere blei skremt, ja!

Det blei en feit en! Fire stykker på flatmark!

Har så vondt av folka ute på Bygdøy.

Tomteprisene raser nedover. Ingen vil kjøpe.

Gro har gått av. Går hjemme og slenger. Hun bor der ute.

Folk er engstelige. Før brukte hun energien sin over hele kloden.

Nå er samme energi konsentrert om et lite område på Bygdøy.

Som å slippe en atombombe i ei søppelkasse!

Dyra på Kongsgården har fått nerveproblemer!

Blotterne i skogen flykter opp i Nordmarka!

Homoene i Paradisbukta må lenger inn i buskene!

Danskebåten går i en svær bue utenom Bygdøy!

Gro har revet ned alt inne i huset, har bygd ut på nabotomtene.

Tenk på han stakkars Arne Olav.

Før var han lykkelig når Gro var på tur.

Da bestilte han kinamat og fikk den levert på døra.

Sniker han seg til å bestille nå, så er det Gro som tar imot budet.

Da tar hun tak i budet så bambus— skuddene gjaller over området.

Hun lager jo 5—6 middager til mannen hver dag.

Han er så flau at han har begynt å gå med helskjegg.

Norge er okkupert, men i det skjulte foregår et livsfarlig dobbeltspill.

London gav oss karene i oppdrag å uskadeliggjøre noen stiger.

De befant seg hos en bonde som ble sagt å være tyskervennlig.

Vi måtte hindre at stigene falt i tyskernes hender.

Jeg og noen karer satt og planla noe ulovlig illegalt arbeid.

Vi var jo spenna gærne, det vrimlet jo av tyskere.

Christian Fredrik skulle ringe på og oppholde bondekonen med snakk.

Mens vi gikk løs på stigene som hang bak ...

Vi skvatt til. Ingen skulle vite at vi var her den kvelden.

Du tar bakdøra, sa jeg til Sivert. Så dekker jeg fronten.

Så stilte vi klokkene, og jeg gjorde det helt klart —

— at vi måtte være forberedt på å skyte oss tvers gjennom huet.

Så gikk jeg resolutt til døra.

Da banket det på en gang til. Enda hardere banking.

Jeg åpnet døra, og på trammen stod det en tysk soldat.

Han satte øya i meg, med mord i blikket som bare tyskere kan.

Og så sa han: Unnskyld, kan jeg få låne en stige?

Da så jeg rett på fyren uten å vike en tomme og sa:

Her, sa jeg, her fins det ikke en stige i mils omkrets!

Da skulle du sett på'n! Han ble helt stum og gikk.

Jeg skjønte at nå hadde tyskerne mistanke om —

— at vi hadde stiger. Så jeg kasta meg på telefonen til Oskar, naboen.

Jeg visste at Oskar hadde en stige.

Nummeret jeg ringte, husker jeg den dag i dag: 375.

Men de la jo om sentralen etter krigen.

Da blei det helvetes mange sifre å huske på etter hvert.

Jeg ringer ikke så mye nå.

Slitsomt med alle talla. Men jeg får mange julekort.

Nok om det, vi kom oss uskadd over til Sverige og rapporterte.

Rat—ta—ta—ta—ta! Så tyskerne ...

Vi gjorde bare sånn .. Og kastet!

Og det vrimlet av tyskere! Det var jo galskap!

Så kom en tysk soldat og ville være med i hopprennet. Etteranmeldt.

Og vi måtte la'n være med. For det var jo krig.

Vi hadde lagt ut illegale stiger som publikum stod på.

For at tyskerne ikke skulle se dem. Vi var jo spenna gærne.

Det vrimlet av tyskere på sletta. Så kom det melding fra London:

"Dere må ikke vinne hopprennet, da kan dere bli skutt."

"La tyskeren vinne." Stemmen fra London.

Dommeren kom bort til meg etter første omgang og sa:

"Du som vanligvis hopper så bra, hvorfor hopper du så dårlig i dag?"

"Jeg er klein i hasene," sa jeg. Det var jo ikke sant.

Jeg måtte bare hindre at gruppa vår ble rullet opp.

Men mange år etter traff jeg hoppdommeren i Moelv.

Da sa jeg: "Det jeg sa til deg den gangen, det var ikke sant."

Da lo han, gitt.

Han var homo, han gitt! Aldri har jeg vært så glad for en andreplass.

Det dreide seg jo om å redde stigene i unnarennet.

Eller som jeg sa den gangen, og det står sitert i bygdeboka ...

På side 15 står det ...

Det var et tap for klubben, men en seier for nasjonen.

Det var jeg som sa det.

Gikk det greit?

Jeg ber deg gå til massasjeinstituttet —

— og hente en konvolutt med penger.

Så kommer du med lommebøkene til kundene. Du må lære norsk!

Du har forsynt deg av kundenes lommebøker.

Du må gå tilbake og levere tilbake disse lommebøkene.

Det er gode kunder. Gjør det før de merker noe.

Kjell Bækkelund, Kåre Kristiansen, Helge Hammelow—Berg.

Vet du hva jentungen har gjort?

Rappa lommebøker på massasjeinstituttet.

Vet du hvem som eier instituttet? Eieren vår!

Da eieren overtok massasje— instituttet og skulle ta en kikk, —

— så var det ny dørvakt utenfor. Og han pekte på eieren.

Vet du hvordan eieren reagerte?

Han tok tak i kjeven på vakta, —

— brakk opp gapet så det revna, stakk hodet inn —

— og brølte så stygt at tykktarmen til dørvakta revna på tvers!

Hei sann! November igjen, og alle vet vel hva det innebærer.

Vår årlige rundtur. Da smyger vi!

Ja, det er mangt å glede seg over.

Men går vi det etter i sømmene, —

— så er jo trappevasken altfor slurvete gjort. Siste advarsel!

Jeg hadde Vebjørn Sand til middag. Hyggelig.

Men han ble forbauset da han så hvordan det så ut utenfor.

Se på disse kassene!

Kan man ikke få en kar fra kultur ...

... akademiet til å gjøre noe med den grønne postkassa!

Vebjørn kom ikke til seg selv før ute i sjette pjolter!

Er ikke moro å ha folk her når det er sånn! Nå må det bli skikkelig her!

Mange svever i den villfarelse at en ålreit adresse er nok.

Det er ikke det! Se her! Dette er jo fuglekasser!

Nu er jeg virkelig oppbrakt! Jeg har sagt det før!

Skal det være kurv på eiendommen, skal den ikke festes slik!

Rett på en stolpe! En dødssynd!

Slabbedasker! Ikke rart det blir krig!

Flytt teppene ned i kjelleren, Abdul. Forstår du hva jeg sier?

Så flytter du teppene der nede opp hit. Så kan du ta lunsj.

Og ikke klå på teppene med de klissete kakefingrene dine!

Hva er nå det der, da?

—God dag! Hva skal det være? —Jeg ser etter et teppe.

Dette er fra Kabul. Du ser granat— nedslagene. Det koster litt ekstra.

Dette er fra nord i landet.

Kvinnene har vevd inn sin protest mot konemishandling og annet fælt.

De har også lagt inn noen signaler til kjøperen.

Dette teppet er håndbrent med gassbrenner og syrebehandlet.

Det får det antikke utseendet som gjør det over 200 år gammelt.

Dette er juvelen i kronen. Lagd av ørsmå barnehender.

Barn som er født for tidlig, tatt ut av mors liv —

— for å lage disse små knutene bare barnehender kan lage.

Her har kunstneren malt disse antikke knutene —

— så det er nesten helt livaktig.

Dette passer til barnerommet. Glade, lystige farger.

Skaperen var nok mett og følte et snev av lykke.

Så kom depresjonen hans. Triste, rosa farger.

Nevroser langs kanten, psykisk ubalanse på midten.

Totalt sammenbrudd i borden.

Så har vi det her ... Hvor ble det av ham?

Vi står og blar i dyrebare tepper, og så bare forsvinner han!

Fatima, kom hit litt.

Kan du sende den til Ullersmo?

Denne skal til Ila sikring.

Denne skal til Oslo Børs. Gå inn bakveien.

Hallo ...?

—Det ringte, men det er ingen der. —Han er der, han.

Velkommen hit.

Du har noe mer til deg, du?

Tidlig vår ved innsjøen. De første matrosfuglene er kommet.

Her ser vi flokken på vei ut i vannet.

Den eldste hannen speider etter mulige farer —

— og sparker opp sand som tegn på at det er trygt.

Matrosfuglen livnærerer seg av det den finner i fjæra.

Men rangordningen er streng, en ung hann får en lærepenge.

Noen uker før paringstiden øker hannens inntak av væske.

Kampen om hunnens gunst kan begynne.

Hannene føler hverandre på tennene —

— og braker så sammen i en brutal kamp med livet som innsats.

Denne karen gikk av med seieren, og hunnen er visst fornøyd.

Når paringen er over, er det på tide å tenke fremover.

Reirplassen bygges ved vannet slik at fluktveien er kort.

Under egglegginen er hunnen overlatt til seg selv.

Matrosfuglen legger enten 6 eller 12 egg, —

— avhengig av hvor god tilgang det er på næring i området.

Men det er sjelden at alle eggene ruges ut før datostemplingen utgår.

Hannen skaffer mat.

En stolt mor i spissen for nøstene. Hannen holder vakt over flokken.

Men mange farer lurer. En unge har rotet seg for langt ut.

Tragedien er et faktum.

Det fins større trusler. Hannens unike hodepryd er ettertraktet.

På det illegale markedet betaler man sekssifrede beløp.

Derfor er matrosfuglen nærmest utryddet i noen områder.

Sommeren er på hell. Matrosfuglene trekker sydover.

Og her blir vi vitne til nok et naturens drama.

Den lille krabaten klarte ikke å følge flokken.

Den vil neppe overleve vinteren.

Naturen er både grusom og vakker, det er lite vi kan gjøre med det.