All language subtitles for My.Mom.Jayne.A.Film.by.Mariska.Hargitay.2025.1080p.WEB.h264-EDITH.nor

For en time siden kom det
en stor flokk inn scenedøren vår.

Det var Jayne Mansfield.

Her er hun, den nydelige Jayne Mansfield.

Jeg er som en hønemor
for mine mange barn.

Hva heter de alle sammen?

Det er Miklos.

Hei, Miklos.

-Og...
-Maria.

Unnskyld? Hvem er du?

Den lille karen, hva heter han?

-Hva heter du?
-Zolie.

-Hva?
-Zolie!

Få deg ditt eget show.

Hva heter du?

Maria.

Maria.

Jeg føler at når du får barn,

er de din viktigste forpliktelse.

Om du er filmstjerne
eller om du vasker opp.

Hvis noe skjer i karrieren,

hvis jeg er i en bilulykke,
ansiktet blir skadet, jeg mister beina...

Hvis noe fælt skjer,

blir barna ivaretatt.

JEG SAVNER DEG MAMMA

Jeg var tre år da mamma døde.

Jeg har ikke noe minne om henne.

Jeg husker en gang jeg spiste
en skål med frokostblanding.

Jeg husker hun berørte håret mitt,

men jeg vet ikke om det er et ekte minne
eller noe jeg har funnet på

fordi jeg skulle ønske det skjedde.

Etter at hun døde

er noe jeg alltid husker

da jeg fant babyboken min.

Alle søsknene mine hadde en,

Mickey Jr's
BABYBOK

men da jeg så på min,
var den så godt som tom.

Så på toppen av å ikke ha minner,

tror jeg det gav meg
en følelse av å miste enda mer.

Det var som et hull i hjertet mitt.

Da jeg ble eldre, sa pappa:

Ikke les bøkene om din mor,

ikke les dem, det trenger du ikke."

Han sa de var fulle av løgner
og sensasjonelt tøv.

Ting han ikke ville
jeg skulle bry meg med.

Så jeg gjorde som han da.
Jeg leste aldri bøkene.

På et tidspunkt begynte
jeg å føle på skam

rundt hennes image som sexsymbol.

Og alle valgene som fulgte med.

Jeg dyttet ideen om mamma

lengre og lengre bort fra livet mitt.

Men karrieren vokste

og jeg begynte å få fanpost
fra folk som visste

at jeg var Jayne Mansfields datter.

De kjente henne, hadde møtt henne
eller hadde et bilde.

Det var veldig mye.

"Kjære Hargitay, jeg har et program

fra Gentlemen Prefer Blondes
som din mor spilte i."

"Jeg var venner med dine foreldre."

"Hei Mariska, Jayne var naboen min

og øvde på fiolinen hver ettermiddag."

Kjære Hargitay, du skal få
disse minnene fra moren din.

De inneholder kunngjøringen
av fødselen din og annet."

Jayne og Mickey Hargitay
har fått datteren Mariska Magdolno

Jeg tok var på alt jeg fikk,

og jeg tror det var starten.

Mamma ble en jeg tenkte mer og mer på.

Under pandemien hadde jeg
fødselsdagsfest for henne.

Happy birthday dear Jayne.

Ikke mange har feirer bursdagen
til sin avdøde mor,

men det var en magi i det.

Det var omtrent da jeg begynte å kjenne

at jeg ønsket å bli kjent med henne.

Ikke som sexsymbolet Jayne Mansfield,

bare som Jayne.

Min mor Jayne.

Pappa som var min klippe,

døde i 2006.

Der er så mye jeg aldri spurte han om.

Jeg har heller ikke
snakket med mine søsken

om deres opplevelser.

Men jeg vil forstå henne nå.

Fordi det er en del av mitt liv
og en del av meg,

som alltid har vært bortgjemt.

Zoltan Hargitay
MIN BROR

Jeg liker treet på toppen, det er fint.

Klar?

Jeg går her, forsiktig.

Jayne Marie Mansfield
MIN SØSTER

La oss kysse som Danmama.

Slik kysset bestemor.

Klar?

Mickey Hargitay Jr.
MIN BROR

Ok, er vi klare?

Jeg mener...

Så klare som vi kan være.

Jeg vet ikke hvordan
du overtalte meg til å være med.

Jeg prøver å gjøre deg til en stor stjerne

med de blå øynene.

Det skjer ikke.

Så...

-Her er vi.
-Er du klar?

Ja, det er vi. Vi er her.

Jeg har ventet lenge på denne dagen.

Først vil jeg bare takke deg
for at du gjør dette.

Og jeg er nervøs nå,

fordi jeg vet at du ikke liker...

å snakke om dette,

så vi ser hvordan det går,

om det er noe du ikke vil snakke om.

Takk for at du spurte Marish,

det er definitivt en ære

og jeg er her for deg
uansett hva du spør om.

Takk.

Først vil jeg snakke litt
om barndommen vår.

For du har masse minner,
og jeg er misunnelig på det.

Jeg har ikke minner.

Vel, du...

Kan du stoppe litt?

Jeg tror at i stedet for minner,

føles det mer som om jeg husker en essens.

Som en nyanse av personen,
hvis det gir mening.

Jeg husker tilstedeværelsen hennes,

og jeg husker
noen av følelsene fra den tiden.

Jeg må grave dypt for å finne dem.

Men den generelle følelsen

var god den første tiden.

Vi bodde i Texas da.

Det var bare hun og jeg.

Jayne Marie
3 ÅR

Jeg kan se henne for meg,

Mamma
19 ÅR

for hun var så ung.

Min far

het Paul Mansfield.

De var gift på den tiden.

Da jeg var barn husker jeg at hun så

på filmstjerner og gikk ofte kino,

hun fortalte meg det.

Hun hadde sine idol.

Og hun ville bli en av stjernene.

Paul Mansfield var
en kirkegjenger fra Texas

og ikke opptatt av sånt.

Men hun hadde bestemt seg.

Hun jaktet på det på dramakurs.

Hun hadde et ønske
om å bli en seriøs skuespiller.

Hun var fast bestemt på å klare det.

Hun bestemte seg for
å dra til California og klare det.

Paul Mansfield dro sammen med oss.

Men han fant ut

at hun ikke kom til å dra derfra.

Så han dro, og hun og jeg ble.

I starten møtte hun opp på hva som helst.

Hun var modell.

Hun underviste i dans.

Hun solgte godteri på Wilton-teateret.

Hva som helst for å bli oppdaget.

Og hun tok meg med over alt.

Jeg har mange minner fra den tiden.

Jeg hadde henne for meg selv.

Men så ble hun oppdaget av en agent.

Hun fikk auditions.

Jeg har forstått at du kom til Hollywood

for rollen som Jean d'Arc.

Jeg prøvespilte ikke for Jean d'Arc,

jeg gjorde en monolog derfra
for Milton Lewis, som var sjef

for rollebesetningen hos Paramount

for å komme på audition.

Han trodde visst jeg kastet bort

mine åpenbare talenter.

Han lysnet håret mitt

og gav meg trangere kjoler.
Her er resultatet.

På den tiden bodde vi
i en leilighet i Los Angeles,

hadde det trangt.

Og så plutselig fikk hun roller.

Du betyr trøbbel, Al.

Jeg skal gi deg av din egen medisin.

Hvem ringte?

Ray Borden.

Sikker på det?

Ja, han sa navnet sitt.
Dessuten fornærmet han meg.

Vi snakket om litt av hvert

og hun sa hun er gal etter John Facenda.

John Facenda?

Han er nyhetsreporter, på TV hver kveld.

Klokken elleve i 15 minutter.

Når forstod du hva som skjedde?

Jeg begynte nok å legge merke til det
da jeg var fem eller seks.

Hun var 22 og var på Broadway.

ÅH, FOR EN MANN

HVEM ER HVEM AV ROLLENE

JAYNE MANSFIELD (Rita Marlowe)

Det stykket, Åh, for en mann,

det satte henne på kartet.

JAYNE MANSFIELD
BROADWAYS SMARTESTE DUMME BLONDINE

Jeg husker at vi bodde på Plaza Hotel.

En påske det var bare henne
og meg, sa hun:

"Jeg har en overraskelse.
Gå inn på badet."

Jeg åpnet døren,

og der var hundrevis av kyllinger.

Jeg husker jeg satte meg ned
på gulvet og lo

og fniste. Jeg gråter av minnet.

For jeg kan føle
at hun holdt meg og smilte og lo.

Da min mor døde da hun var 34,

måtte familien ta håndtere mye.

En av tingene,
var at hun ikke hadde testamente.

Staten solgte unna eiendelene hennes
for å dekke gjelden.

Der var bare et par gjenstander som

jeg og min søsken fikk beholde.

Jeg har babyskoene.

Å, Gud.

-De er utslitte også.
-Ja, jeg liker dette.

Se på dem.

De er fantastiske.

-De er nydelige.
-Ja.

For meg handler dette
om å ta tilbake det tapte.

Selv fysiske ting.

Så jeg bestemte meg for
å gå gjennom familiens lager,

for ingen hadde åpnet
de kassene siden 1969.

DALLAS' MANSFIELD ER STJERNE

JENTA KAN IKKE ANNET

Jeg skulle ønske søsknene mine
kunne vært med på dette.

BILDER

Herlighet.

Det er henne med Paul Mansfield.

Han er klippet bort.

Wow!

Det er mye av dette.

Hvem klippet hun bort?

Jeg husket ikke dette.

Der er pappa.

Mickey.

Hva husker du rundt dette?

Jeg er sikker på at han ikke
var over henne da vi møttes.

For hun døde 29. juni i 1967.

Og Mickey og jeg giftet oss i april 1968.

En har de alltid med,

det går ikke, når en elsker noen,

forlater de aldri hjertet ditt.

Uansett hvem, hvor sint du er,

hva som helst,

hvis du virkelig elsker noen,
blir de værende her.

Kom igjen kompiser.

Mickey var fra Ungarn.

Da han var 20,
var han skøyteløper på mesterskapsnivå.

Han var på fotballandslaget.

Han var også adagio-danser.

Han kom til USA med sju dollar i lommen.

Så ble han fanger på sirkus.

Det var før han trente
for å bli bodybuilder.

Han ble Mr. Indianapolis. Mr. Indiana.

Mr. Midwest America.

Og så Mr. Universe.

Mickey sa:

Kan du drømme det, klarer du det.

Sånn var Mickey.

Etter å ha blitt kronet Mr. Universe,
fikk han jobb i et show

i New York for Mae West.

Og en kveld

var Jayne Mansfield blant publikum.

Etter showet møttes de,

og det var starten på...

en herlig tid i livet deres.

Det var kjærlighet
ved første blikk med Mickey.

Han var en skikkelig grei mann.

En kunne se hun var lykkelig.

NYGIFT

Det var stort at de giftet seg.

Ja, jeg var glad.

Ting forandret seg sånn.

Jayne Mansfield og Mickey Hargitay

har akkurat kommet ut
av American Airlines-flyet.

En stor folkemengde har samlet seg.

Jayne Mansfield har gått
fra å være helt ubemerket

til å bli en av de mest
publiserte stjernene.

I dag signerte hun en langtidskontrakt
med 20th Century Fox.

For tiden er hun også
den mest fotograferte kvinnen.

Miss Mansfield, i 1954,
for ikke så lenge siden,

solgte du godteri i et teater.

Hvordan redegjør du
for din raske berømmelse?

Vel Joyce,

det jeg har gjort, er dette.

Jeg bruker min pinup-lignende publisitet
til å få en fot inn døren,

for det var aldri min ambisjon.

Liker du å gjøre det?

Jeg bruker det for å nå målene.

Jeg likte det ikke akkurat.

Men det kunne hjelpe meg

å få en posisjon hvor jeg kunne sikte mot

det jeg egentlig ville oppnå.

Dette er Rita Marlowe, stjerne på scenen,
skjermen og nå på live TV.

Jeg syns det er dårlig smak.

Hva er dårlig?

Si at du elsker din kone framfor meg.

Hvordan liker du deg på Goose Air Base?

Jeg elsker når det er menn på alerten.

Hun tuller ikke heller,
radaren ringer hele tiden.

GOLDEN GLOBE AWARDS I KVELD

Jeg er i hjemmet til Jayne Mansfield

og mannen Mickey Hargitay.

-Kan jeg få omvisning?
-Ja, følg meg.

Hva med stuen.

Jeg skal vise deg stuen.

Plaketten der, hva er det maleri av?

Det er våpenskjoldet vårt,
Jayne and Mickey.

Glenn Holse malte det.

Han malte pianoet også,

cupidoene bak deg.

Du har tre barn.

-Ja, dette er Mickey Jr.
-Hei.

Jeg tok ham først.

Hyggelig.

Dette er Jayne Marie.

Hyggelig.

Og vår yngste sønn, Zoltan Anthony.

Hva husker du fra den tiden?

Jeg husker at hun lekte med oss

rundt bassenget.

Det var et hjerteformet basseng.

Og det var svært.

-Og det var vanlig for deg.
-Ja.

Vi hadde også mange dyr.

Hun elsket dyr.

Husker du ozeloten? Vi hadde en ozelot.

Han var bak huset i et bur,

vi kalte det jungelen.

-Så du vokste opp i en dyrehage?
-Vi hadde dyrehage.

Jeg sa vi, men jeg husker ikke noe.

Ja.

Jeg lurer på hva du følte
da du så dem så...

snakk om ekstraordinært.

Ble det noen gang normalt?

Marish, når du er barn

vet du ikke om noe annet,
der er ingen norm.

-Du vet.
-Ja.

Du bare...

Det er sånn. Dette er livet mitt,

det du kjenner.

Men jeg følte meg elsket og trygg.

Det gjorde størst inntrykk.

Jeg husker hun kom inn
for å si god natt en kveld.

Og...

Hun kom tilbake ti minutter senere,

hun gav meg en god klem,

men jeg visste hvor hun var,

jeg latet som jeg som og så sovnet jeg.

Ja.

Takk.

Ingen tror jeg er så gammel som jeg er.

Jeg blir hundre neste år.

Rusty eller Ray?

Rusty.

Det kan kalle meg alt,
men ikke for sen til middag.

Hvilket år møtte du henne?

1957.

Hun ansatte meg
for å hjelpe med fanposten,

men jeg ble pressesekretær.

Jeg tok alle telefonene
og gjorde avtaler,

og alt sånt.

Ordnet med PR. Du vet PR-bransjen.

Hun var kjent for å åpne butikker.

Men det var så mye mer.

Hun var på utstilling.

Framfor fans.

Hun sa:

"Ikke avvis en som vil ha autografen,

for uten dem hadde jeg ikke vært noe."

Jeg lurer på hvor mye
PR-en overskygger skuespillerjobben.

Du er kanskje oftere i offentligheten

på bilder og aviser, enn du er på film.

Jeg skal si deg, Robert,

der er to viktige ting
for en skuespillerinne.

Det viktigste er å være
en god skuespillerinne,

å være en god stjerne.

Det er enormt viktig.

Det andre, er å være kjent.

Sophia Loren lar Mansfield
vinne eksponeringsduell

Overeksponering er ikke skadelig

HISTORIEN OM JAYNE MANSFIELD

Kan jeg si vi er her i kveld...

Så alt dere gjorde sammen, var jobb.

Ja, jada.

Og hun talte bindersene.

Hun var nøye.

Å ja.

"Hva skjedde med den?

Hun holdt styr på alt?

På alt.

Hallo Jayne.

Jeg visste dette
da vi spilte mot hverandre i filmen.

Åh, for en mann.

Det var ganske moro.

Du var en søt motspiller.

Ja, og den eldste også.

Du er faktisk,
og jeg har sagt dette til andre,

du er ikke så dum som du gir deg ut som.

Jeg syns folk skal vite at du er en smart,

sentimental og forståelsesfull person.

Og dette er en fasade

som ikke er basert på hva du faktisk er.

Det er søtt av deg. Takk.

Jeg tror du vet det Jayne,

dette er en rolle du tar, er det ikke?

Å, det er...

De fleste vet ikke det.

Jeg tror det er sånn.

Publikum betaler penger
for å se meg på en spesiell måte,

og...

Og de får valuta for pengene.

Så alt er del av rollen
jeg spiller som skuespillerinne.

Kan du fortelle meg
om rollen hun spilte, personen?

Hvor tror du den kom fra?

Studioene ville ha det.

BEDRE ENN MARILYN MONROE!

Så,

hun kopierte Marilyn Monroe.

Der er jeg, på stranda der.

GRESSKAR I NØD
1955

Håret mitt var litt lenger da, så du det?

Å, Rock Huntington, jeg vet...

Så kysseverdig,

men hvorfor heller du ikke
i champagne først, elskling?

Jeg har hatt et komplisert forhold
til den stemmen.

Jeg forstod ikke

hva stemmen var, og det opprørte meg.

Jeg tror ikke Jayne likte den,

men det fikk henne dit hun ville, så...

du går der den tar deg.

Hva mer har dere der hjemme?

Vi har en ozelot og en myna-fugl.

En baby-tiger?

Ja.

"Jeg har en ozelot og en myna-fugl,

og vi har også en elefant og..."

Det er henne.

Hun snakket ikke alltid slik.

Det er... Som en rollefigur nesten.

En rollefigur.

Det er rollefiguren Jayne.

Snakket hun med deg om hva hun gjorde?

Vi diskuterte det ikke. Vi levde det.

Men hun hadde ikke på
den rare fasaden hjemme.

Hun hadde håret i et skjerf,
satt i solen

uten sminke eller noe når hun var hjemme.

Da var hun bare Jayne.

Hun hadde god humor.

Vi hadde intercom,
og når jeg hadde venner på besøk

ropte hun i den og lagde rare lyder.

Hun var også svært veltalende.

Hun snakket fransk,
italiensk, spansk, bulgarsk.

Hun ville vi skulle utsettes

for mer.

Hun tok meg med til Walter Reed-sykehuset

for å besøke soldatene
som kom fra krigen.

Hun hadde medfølelse for dem.

Og hun ville vise meg livets bakside.

De ligger bare der og der er ingen.

Det er ingen som sier "jeg elsker deg."

Særlig en person

har påvirket meg,
fordi han har mistet en fot.

Og det som gjør meg mest opprørt,
er ikke at de...

At ingen av dem...

De er så stolt over det de gjorde.

Der er ingen bitterhet.

Det var ikke en
som latet som hun var en annen,

det var henne.

Jeg lurer på hvordan du følte

det å vite hvem hun var

og hvor annerledes hun hørtes ut utad.

Det føltes ikke naturlig for meg.
Det føltes ikke rett.

Så jeg tror jeg så
en annen vei når jeg hørte...

stemmen utad.

For jeg visste at hun var veldig smart.

Når jeg spiller fiolin og nå piano

minner deg kanskje på den kjente historien
om Dr. Samuel Johnson.

En gang han så en liten valp
som gikk på bakbena,

sa han: "En forventer ikke perfeksjon,

en er bare overrasket over
at valpen klarer det."

Som bare beviser

at jeg ikke bare spiller fiolin og piano,

jeg vet også hvem Dr. Samuel Johnson er.

Vera Peers
BESTEMOR (DANMAMA)

Du tror du gav henne
sang- og dansetimer, fru Peers.

Ja, det gjorde jeg, Ralph.

Og da hun ble eldre,
fikk hun piano- og fiolintimer.

Philip Williams fra SMU underviste Jaynie

og han håpet å se henne i Carnegie Hall.

Så talentfull var hun.

Vet du hvorfor piano og fiolin

ikke fikk en større plass
i det hun gjorde?

Jeg vet ikke.

Jeg vet bare at målet hennes

var å bli en seriøs skuespiller.

Hun fortalte meg det fra begynnelsen.

Og hun prøvde.

Det er ikke min sak,

men kan jeg si
hva jeg gjorde mot en jeg elsket?

Kastet en stol i hodet på ham
da jeg så han kysset en dame på fest.

Han gjorde vel ikke det igjen.

Vet ikke. Så han aldri igjen.

Men han er gift, lykkelig gift.

Klarte jeg meg?

Tro meg, å kaste en stol i hodet
på en fyr kan gjøre underverker,

underverker som får livet til å skinne.

Hvorfor tok hun ikke flere slike roller?

Fordi hun ikke fikk slike.

Så hun gjorde det hun måtte.

Marilyn Monroe levde
sitt fantastiske, tragiske liv

til den dramatiske slutten da hun var 36.

Hennes berømte kropp ble kjørt fra huset,

hvor hun ble funnet
ved et tomt glass sovepiller.

Sexsymbolet hun elsket å være,

den dumme blondinen hun ikke var.

Skuespillerinnen med
undervurderte ambisjoner.

Mor beundret Marilyn veldig,

men jeg tror hun forstod

at hele den blonde personligheten

var en boks.

På den tiden

fortalte hun meg

at hun ville endre imaget.

Fru Mansfield,

er der spørsmål du misliker å få?

Ja. Jeg liker ikke så godt
å bli spurt om målene mine,

for folk har spurt meg om det før,

og jeg liker ikke å bli spurt om det.

Jeg føler at figuren min
har blitt publisert

mye mer enn intellektet mitt.

Og jeg vil forandre på det.

DEN NYE MANSFIELD VISER SEG

Jayne, du er nok en vakker,
men dum blondine.

Du søker oppmerksomhet.

Hva syns du om slike bilder?

De stemmer ikke.

I starten var jeg samarbeidsvillig
når det gjaldt PR,

men nå kan jeg ikke

på grunn av fremdriften

karrieren min har for tiden.

Den nye Jayne Mansfield
vil vise hva hun er god for

Jayne, vi snakker uformelt uten å ha øvd.

Men jeg er bekymret, ikke seriøst altså.

Hva er denne nye Jayne Mansfield-greia?

-Vel.
-Mener du det?

Ja, jeg mener det.

Jeg har vært heldig å fått oppmerksomhet

som en glamour-jente i flere år.

Ja, jeg vil si det.

Beklager. Der røk det nye imaget mitt.

Hvordan kan du forandre deg?
Det er som å skjule en fallskjerm.

Du klarte det.

Det er et punkt en ikke går fordi.

Det er vel situasjonen.

Jeg tror det er gjort
og jeg er klar for å være meg selv nå.

Jeg har vært en annen i noen år
og er klar for å være meg selv.

Er du seriøs med fiolinen?

Jeg skal bare spille noen strofer.

-Spiller du bra?
-Jeg spiller.

Den må løsnes, buen er for stram.

Hva er morsomt med det?

Ikke utfordre skjebnen.

Hvem bryr seg? Kyss meg.

Vi er straks tilbake,
men først en melding fra David Wise.

Mer enn skuespillerkarrieren,

er musikken hennes et symbol for meg

på den Jayne jeg lengter etter å kjenne.

Så for et par år siden
fikk jeg tak i en fiolin

som jeg trodde var hennes.

Det viste seg at den nok ikke var det.

Jeg tok også kontakt med personen

som kjøpte min mors hus

ti år etter at hun døde,

sanger og låtskriver
Engelbert Humperdinck.

Han solgte huset i 2002
og etter det ble det revet.

Men han tok vare på noe,
også min mors piano,

og jeg har håpet i flere år på
at han var villig til å selge det.

Hei, John. Det er Mariska.

Mariska, kjære vene.

-Er du fremdeles venn med Louise?
-Ja.

Hun sa til meg

at Engelbert ønsket å selge pianoet,

og så har jeg ikke hørt fra henne
på en måned.

Jeg skal prøve å finne ut av det.

John, det ville vært fantastisk.
Tusen takk.

Det jeg stadig kommer tilbake til er:

"Tror du hun kunne
ha gjort det annerledes?"

Hun var en 21 år gammel jente
da hun begynte.

Hun ble formet av alle rundt henne.

Og uheldigvis hadde hun
feile folk rundt seg,

bortsett fra Mickey.

Jeg har et spørsmål.

Da jeg gikk gjennom bildene jeg fant,

så jeg dette.

Jeg fant alle disse bildene.

Det er Mickey.

Jeg husker jeg gikk inn dit
og så at hun klipte ut bilder.

Sa hun hvorfor?

Jeg husker ikke.
Jeg holdt avstand når hun var sur.

Lurer på hva som skjedde.

Jeg lurer på når ting
ble vanskelig for dem.

Vet du hva som skjedde?

Jeg vet de var uenige

om barneoppdragelsen.

JEG ELSKER DEG JAYNE

Karrieren hennes gikk heller ikke så bra.

FOX DROPPER MANSFIELD

...BEKYMRET

Hun gikk tilbake
til jobber for dumme blondiner.

LES OM HENNE I PLAYBOY...

Jeg tror ikke det var lett for henne.

SE HELE JAYNE MANSFIELD!

Men det var lett for Mickey heller.

Hun var oppslukt i negativitet.

Hun fikk ikke sånne jobber
som hun drømte om å gjøre.

Og jeg tror hun ble et offer for...

depresjon.

En er aldri seg selv når en er deprimert.

Men Mickey sa det begynte

å bli veldig vanskelig,

fordi Jayne...

Jayne likte oppmerksomhet.

Hun likte oppmerksomhet.

Og hun møtte andre.

Hun møtte andre menn,

og ekteskapet falt sammen.

Jeg tror Mickey ble dypt såret av Jayne.

Jeg tror hun...

Hun ødelagte alt
da hun skilte seg fra Mickey.

JAYNE MANSFIELD SKILT

Mickey var det mest positive
i livet hennes.

Og selv om det var smertefullt,

elsket han henne.

Han elsket henne alltid,

selv etter at de skilte seg.

Hva skjedde etter skilsmissen?

Hun gikk tilbake til Mickey
flere ganger etterpå.

Og de ble sammen igjen i noen måneder.

JAYNE RINGER MICKEY

Da var Jayne gravid med deg.

OKTOBER 1963

Velkommen til California.

Hvordan er det å være hjemme?

Det er herlig.

Det er topp.

Jeg har ikke vært hjemme siden mars.

Jeg har vært overalt i verden.

Jeg er akkurat ferdig med filmen
Dog Eat Dog i Yugoslavia og Roma.

Nå er vi tilbake så Mickey

kan fortsette TV-jobben

og for å få baby.

Det stemmer.

I januar eller slutten av desember
venter vi vårt fjerde barn.

BABY NUMMER 4

Jeg er baby nummer fire.

Og da jeg kom,

tror jeg det var mye som skjedde.

Jeg får en følelse i noen av bildene,

det virker som om hun
ikke holdt meg så mye.

Som om hun gjorde noe annet,

og jeg måtte tåle det.

Så jeg vet ikke om jeg hadde
tilknytningstid med henne.

Jeg vet ikke.

Det er barna mine.

Vil du fortelle om dem?

Dette er Miklos.

Zoltan.

Maria Magdalena.

Kan jeg spørre om navnet mitt?

På fødselsattesten står det
Mariska Magdolna.

-Ja.
-Ikke sant?

Men så kaller dere meg Maria.

Det stemmer.

Du het Maria i begynnelsen.

-Alltid Maria.
-Ja. I begynnelsen.

For på showet kalte hun meg Maria.

Hva heter du, kjære.

Jeg heter Maria.

Maureen?

Dette er Maria.

Hun hadde en greie med navnet ditt.

Vi var et eller annet sted

og pressen intervjuet henne.

Reporteren sa:

"Hvordan går det med Mariska?"

Jayne sa: "Hun heter Maria.
Jeg skal stave det for deg.

M-A-R-I-A. Maria."

Du nevnte at mannen min skulle komme.

Han gikk ut en tur.

Kanskje han er tilbake. Kan vi rope?

Matt.

Vi kan like godt få gjengen inn.
Matt Cimber.

Hei, Matt.

Matt Cimber
MORS TREDJE EKTEMANN

Det er Jayne Mansfield.

Kjenner deg ikke. Hvordan går det?

Jeg husker da han kom inn i livet vårt

og at det for det meste var

overveldende og som "Hvor er pappa?"

Og plutselig ble vi italienske.

Og det ble sånn:
"Kall meg mama og han papa."

Jeg tenkte "hva faen?"

Du vet, det var rart.

Så ble familielivet ganske uoversiktlig.

De slåss som villkatter.

Matt hadde temerament,

men Jayne ville aldri innrømme det.

Om noen hadde overtaket

sa hun bare: "Å, det går bra."

Jeg spurte henne:
"Vi har våre kamper, men det går bra."

Men hun hadde blåmerker.

Hvorfor giftet hun seg med ham?

Fordi han var regissør.

Men han betydde ikke noe
for karrieren hennes.

Ting forandret seg for henne på 60-tallet.

MOTVILJE MOT JAYNE MANSFIELD

Så hun måtte jobbe på nattklubber.

Hva innebærer ditt nåværende nummer?

Jeg synger, danser litt,

forteller vitser, har det moro.

Jeg er ikke Judy Garland
når det gjelder synging.

Jeg er ikke Cyd Charisse
når det gjelder dansing.

Jeg underholder.

På den tiden kom alkohol inn i bildet,

og piller.

Jeg tok ansvaret for å gjemme
bourbon-flasken og...

tømme ut pillene og sånt.

Jeg var omsorgsgiveren.

Jeg tror Matt var det verste
som skjedde henne.

Det eneste gode
som kom ut av det, var Tony.

Nå introduserer vi en ny baby

og moren er Jayne Mansfield.

Det er spesielt.

La oss gå bak scenen
og møte det nye tilskuddet.

Min far, Matt, snakket
egentlig aldri om henne.

Det er litt dumt,

for jeg spurte aldri
og jeg vet ikke hvorfor.

Men din far og vår mor...

Der er ting jeg har hørt som jeg alltid...

-er redd for å ta opp med deg.
-Vel.

-Ting som er veldig stygge.
-Ja.

-Om forholdet deres.
-Og jeg er sikker.

Men...

Jeg vet ikke om de stygge tingene.

Jeg vet ikke om jeg vil vite.

Jeg vil ikke bære det,

for jeg vet ikke hva godt det gjør.

11. april 1936.

Herbert W. Palmer, 32,

advokat i Phillipsburg
og innfødt i Pen Argyl i Pennsylvania,

døde plutselig i bilen sin

mens han kjørte opp
Morris Street Hill i Phillipsburg

lørdag kveld.

Han kollapset mens han kjørte opp bakken.

Hans kone fikk stoppet bilen.

Legen erklærte at Palmer døde
av et hjerteinfarkt.

Han etterlater seg konen Vera Palmer

og datteren Vera Jayne.

Min mor
3 ÅR

Jeg tror jeg starter her nå,

og ser at her er moren vår.

Denne lille jenta mistet faren sin

da hun var tre år gammel,

og hun var i bilen sammen med ham.

Vi begynner med Jayne her,

vi begynner med tap.

Og jeg sier: "Jeg vet hvordan det er."

Snakket hun noen gang om barndommen sin?

Nei, hun fortalte aldri om det.

Men jeg visste at hun mistet faren.

Det er noe hun bar med seg hele livet.

Jeg tok henne ganger i å gråte
mens hun så på bilde av ham.

Folk kjenner ikke hele historien,
de vet bare hva de ser.

Hun tok ikke alltid gode valg
når det gjaldt menn.

Men vet du hva?

Jeg tror smerten stammer fra
da faren døde.

Hun brukte resten av livet
til å se etter faren,

var en ung jente som så etter faren.

JULI 1966

I 1966

ville Jayne endelig skille seg
fra Matt Cimber.

JAYNE MANSFIELD SKILLER SEG
FOR TREDJE GANG

Og på den tiden

begynte hun å date skillsmisseadvokaten,

en fyr ved navn Sam Brody.

Sam Brody
MORS SKILLSMISSEADVOKAT

Jeg likte ham ikke i det hele tatt.
De kranglet mye.

Jeg husker en gang jeg kom inn
på soverommet om morgenen

og hun gikk med solbriller.

Og jeg ble

satt ut av det.

En liten gutt som lurer på
hvorfor mor bruker solbriller?

På et tidspunkt

tok hun dem av, hun hadde svarte øyne

og jeg husker det smertet.

Jeg visste han var en slem mann,
jeg visste det med en gang.

Det var...
Hun følte hun ikke hadde så mye.

Men...

Min far
INTERVJUET I 1989

Hun forstod ikke det
at hun hadde seg selv.

Når en person mister seg selv,

mister en alt.

Jeg prøvde å fortelle henne
at du har deg selv.

Det er det viktigste.

Hun hadde alltid meg. Hun visste det,
men det var visst ikke alltid nok.

JUNI 1967

Det var en kveld i 1967.

Jayne var i New York med Sam Brody,

og hun ringte Mickey
og spurte om han kunne komme til byen.

På den tiden datet Mickey og jeg,

så vi var sammen.

Hun var oppkavet over noe,
men hun var ikke seg selv.

Så hun og Mickey spiste middag sammen.

For han prøvde å hjelpe henne med Sam.

Og så, to uker senere,

dro hun til Biloxi i Mississippi
for å ha show.

Ved midnatt skulle
de dra til New Orleans.

Du,
Mickey og Zolie var i bilen med Jayne,

og Sam Brody kjørte.

Det var da det skjedde.

Jeg vil si noe,
men jeg skal ikke snakke om det

fordi det var de siste minuttene
i livet hennes.

Så dypt.

Min mor.

Ja.

Så...

Mor kranglet med personen fremme i bilen.

Det var Sam.

Hun ville bort fra Sam.

Jeg husker hun flyttet seg til baksetet.

Hun gikk inn på en bensinstasjon.
Jeg tror hun ringte far, for han sa...

at hun hadde ringt ham.

Jeg hadde snakket med henne på telefonen.

Hun sa på telefonen

at "Vi har en time igjen,

halvannen times kjøretur.

Det er sent.

Jeg skal få barna i baksetet

og la dem få sove."

Og så satte hun seg i fremsetet i bilen.

Jeg har ofte tenkt på
hvorfor hun ikke satt

i baksetet med oss.

Jeg husker hun trøstet meg

og sa det kom til å gå bra.

Tjue minutter senere, eller en halvtime,

hørte jeg henne skrike så høyt.

Og det var det, det var stille.

Hendene mine, armene mine
var fulle av sår.

Det føltes som huden min ikke bevegde seg
fordi den var full av blod.

Jeg så opp og jeg så...

Jeg trodde jeg så mor i fremsetet.

Det var en blond kvinne.

Hun snudde seg og så på oss,

og det var ikke min mor,

det var en annen
som hadde funnet oss i veikanten.

Husker du hva som skjedde
etter at de hentet dere?

Jeg sovnet.

Vi var på vei til et sykehus.

På et tidspunkt våknet jeg.

Og jeg så meg rundt og jeg så ikke deg.

Og jeg sa: "Hvor er Maria?"

De sa: "Hvem er Maria?"

Så vi snudde og dro tilbake.

Du var klemt under passasjersetet.

Med hodeskade.

Og...

takk Gud.

Takk Gud for at Zolie våknet.

JAYNE MANSFIELD OG TO ANDRE DØD

SKUESPILLER, ADVOKAT OG SJÅFØR DØD

BARNA OVERLEVDE I BAKSETET

VI LEVER OG ELSKER DEG MER FOR HVER DAG

Etter det hadde skjedd...

JAYNE MANSFIELDS SKADDE DATTER

ringte Mickey...

og sa jeg måtte komme til sykehuset.

Mickey junior
8 ÅR

Zolie
6 ÅR

Meg
3 ÅR

Da Gud tok Jayne fra oss,

drømte jeg om henne.

Vi var på en fotballbane,

der var en scene,

og en limousin stoppet.

Døren på limousinen åpner seg

og hun går over hele banen.

Hun kom bort til meg og sa:

"Jeg er så glad
for at du tar vare på barna.

Du gjør en god jobb."

Det er en drøm,

men den betød mye.

Den betød mye for meg,
det var en tullete ting.

Men jeg tror Mickey og jeg
gav dem et kjærlig hjem.

Familien prøvde å bygge et nytt liv.

Jayne Marie bodde med onkelen.

Tony dro med faren,

og vi flyttet inn i nytt hus.

Det er de første minnene jeg har.

Jeg husker
at vi satt rundt kjøkkenbordet.

Jeg lekte med far.

Hvis det var noe jeg ikke ville spise,
spiste far det.

Vi lo så mye og det var den beste tiden.

Men om sommeren

dro familien til Europa.

Noen ganger ble jeg sendt
til bestemor helt alene.

Vera Peers
BESTEMOR ("DANMAMA")

Jeg ble lei meg

fordi det fikk meg
til å føle meg adskilt fra familien.

En gang da jeg var 12,

var jeg der.

Jeg snakket ærbødig om far
som jeg alltid gjorde.

Hun så på meg med et rart uttrykk

og sa: "Jeg er alt du har."

Jeg visste det betød noe,

men jeg visste ikke hva.

Da jeg var 21

var det en som het Sabin Gray

som ledet Jayne Mansfield fanklubb.

Han ringte og inviterte meg på besøk.

Han sa de skulle ha valentin-fest.

Sabin gav seg ikke. Han sa:

"Det ville bety så mye om du kom innom."

Så jeg sa ok.

Da jeg kom dit

hadde de filmplakater av henne på veggene,

figurer i naturlig størrelse

og alt mulig han hadde samlet.

Det var litt rart for meg.

Men et par år senere,

da jeg var 25,

ble jeg invitert til Sabins hus igjen,

og vi var alene.

Og så sa han:

"Vil du se et bilde av Nelson?"

Jeg spurte hvem Nelson var.

Og da

forsvant blodet fra ansiktet hans,

og han ble hvit som et laken.

Og han så på meg
med panikk i øynene og sa:

"Det er sikkert ikke sant."

Og jeg spurte: "Hva er ikke sant?"

Vi gikk rundt et hjørne
og han dro ut en bok.

Han åpnet siden og viste meg.

Og jeg kunne ikke tro de jeg så.

For det så ut som
den mannlige versjonen av meg.

Og det var som om...

Det var som om gulvet forsvant under meg.

Det var som...

Som om bunnen falt ut.

Det var som om infrastrukturen min
løste seg opp.

Og livet som jeg kjente det
ble ugjenkallelig forandret.

Jeg dro for å treffe far.

Jeg gikk inn.

Jeg gråt mye og...

jeg sa:

"Hvorfor fortalte du ikke
at du ikke er faren min?

Du løy til meg."

Og han...

svarte med: "Hva snakker du om?

Jeg elsker deg. Du er datteren min.

Hvor hørte du dette? Det er tull."

Han ble mer fortvilet enn jeg var,

mer overbevisende enn meg.

Jeg hadde det så vondt,

men jeg kunne se at han hadde det verre.

Så jeg bestemte meg for
å aldri snakke om det igjen.

Og at jeg aldri skulle ta det opp igjen.

Og det gjorde jeg aldri.

Men sannheten er

at jeg hadde det tøft
i flere år etter det.

Jeg fortalte det ikke til noen.

Jeg gråt hver kveld når jeg la meg

fordi jeg følte meg fortapt.

Jeg hadde en identitetskrise.

Var jeg Mariska eller Maria?

Var jeg ungarsk eller italiensk?

Hvem var jeg i slekt med?
Hvem tilhørte jeg?

Og på toppen av det hele,
var jeg resultatet av en affære,

som en ulovlig, syndig tabbe.

Jeg var så...

sint på min mor.

For å ha ført meg inn i dette kaoset.

Og for at hun såret min far.

Og for å forlate meg så alene uten bånd.

Og for å overleve,

skar jeg ut og forkastet
den delen av meg selv

som var min mors datter.

Men så kom jeg på
at der var en person til.

Hvem var denne personen?

Vet han ikke om meg?

Tenkte han ikke på meg?

Han må ha visst.
Hvorfor gjorde han ikke krav på meg?

Han var en entertainer.

Så fem år senere, da jeg var 30,

dro vennen min og jeg til Atlantic City

og gikk for å se showet hans.

Etter showet

kom han ut og jeg sa:

Hei Nelson. Jeg heter Mariska Hargitay.

Jeg forstår at du kjente min mor."

Han så på meg,

brast i gråt

og tok tak i øret mitt.

Han sa: "Jeg har ventet
på dette øyeblikket i 30 år."

Jeg tror vi snakket til fem om morgenen.

Han sa jeg hadde to søstre.

Han fortalte meg hele historien.

Det var 30 år siden.

Og jeg har holdt det hemmelig.

Her er vi.

Her er vi.

Jeg var våken...

nesten hele natten sist natt.

Og tenkte på at du og jeg
har levd med denne hemmeligheten

siden jeg var 25.

Ja.

Jeg har ventet lenge på dette.

Takk for tålmodigheten.

Tuller du?

Da jeg kom til Vegas i -65,
spurte kommentatoren

"Er du den Nelson Sardelli

som hadde en affære med Jayne Mansfield?"

Jeg sa: "Du skal gjøre meg en tjeneste."

Han spurte hva da.

"Se showet mitt.

Hvis det er dårlig, korsfest meg.

Sett en stopper for karrieren min.

Men aldri nevn forholdet vårt."

Nelson Sardelli, gi ham en applaus.

MARS 1963

Jeg var i starten på karrieren

og hadde et show i Atlanta.

Denne kvelden
bestemte jeg meg for å gå en tur.

Plutselig ser jeg oppstyr
utenfor en klubb.

Jeg gikk inn på klubben.

Servitøren kom løpende.

Hun sa: Jayne Mansfield er her."

Jeg gikk bort til Jayne.

Jayne så på meg og snakket italiensk,

hun sa: "buona sera."

Så ba hun meg se showet hennes.

Så jeg dro.

Da showet var over,

sa hun: "Vi går i bilen din."

Jeg sa "wow".

Hvor var min far mens dette pågikk?

Der var noen familiekonflikter.

Så de snakket ikke med hverandre.

Var hun separert,
eller hva var greia med min far?

De var separerte, hadde problemer.

På offentlige steder sammen...

I aller høyeste grad.

Vi dro sammen over alt.

Vi opptrådte sammen.

Så ble jeg introdusert for barna.

Jeg dro til Juarez da hun ble skilt.

Jeg var der med henne.

SKILSMISSE INNVILGET

Mansfield til El Paso med Sardelli.

"Vi ønsker å gifte oss."

Etter det dro vi for å lage film

i Tyskland.

Så leide vi en bil

og kjørte over hele Europa.

Hvor er bildene tatt?

Dette er i alpene.

Fortell om dette.

Det var da vi kjørte inn i Italia.

Når fant du ut at hun var gravid?

I Tyskland.

Jeg visste ikke det. Det er...

-Wow.
-Å ja.

Farsdag 1963.

"Til Nelson.

Denne spesielle dagen
er enda mer spesiell for oss.

Frøet etter vår evige kjærlighet vokser

som et skudd som en dag
må bli en sterk eik.

"Te amo, al di la, Jayne."

Al di la betyr...

"langt bortenfor".

"Kjæreste mamma.

Jeg går kanskje gjennom
den mest utfordrende tiden i livet nå.

Ubesluttsomhet om Mickey og Nelson.

Jeg har kjærlighet for to menn.

En dyp kjærlighet fra dem begge.

Jeg håper Gud viser meg veien snart,

for jeg har vært deprimert i det siste."

JUNI 1963

TRE MÅNEDER INN I FORHOLDET

På slutten av turen

dro vi til Peterskirken.

ROMA, ITALIA

Hun sa: "La oss gi noen løfter."

Det var vakkert.

Så så hun på meg og sa:

"Nelson, om vi gifter oss

og jeg ble gravid med en annen mann,

ville du tatt meg tilbake?"

Jeg kunne ikke tro det. Jeg sa:
"Hvordan våger du å spørre slik?"

Forstår du?

Det bare...

Det krasjet.

Og jeg taklet det ikke.

Det var for mye.

Jeg sa: "I morgen drar du
tilbake til Amerika og jeg blir.

Og så vil du og jeg
aldri se hverandre igjen."

Du visste at hun
var gravid med ditt barn?

Ja.

Mariska, jeg nekter ikke for det.

Og det var den største skammen
i livet mitt.

Jeg tok feil.

Snakket du med henne igjen?

Det plager meg
at jeg inntok den holdningen

å ikke snakke til henne.

Fordi mange mennesker betalte prisen

for kjærlighetsaffæren vi hadde.

Velkommen til California.

Hvordan føles det å være hjemme?

Det er fantastisk.

Jeg har ikke vært hjemme siden mars.

Og nå er vi her så Mickey
kan fortsette i TV- jobben

og for å få en baby.

Det stemmer.

Jeg kan ikke forestille meg
hva din far følte.

Men jeg er takknemlig ovenfor ham.

Hvorfor tok du aldri kontakt?

Da din mor døde,

ville din bestemor Vera
at jeg skulle utfordre

ved å gjøre krav på deg eller noe.

Men da var Mickey den faren du kjente.

Og søsknene dine var jo nettopp det.

Hva ville jeg oppnå
som ville være gunstig for deg?

Ettersom årene gikk,

fikk jeg sjansen til
å snakke med Mickey Hargitay èn gang.

Han sa til meg:

"Nelson,

ingen skal fortelle meg
hvem som er far til mitt barn."

Og jeg svarte ham:

"Jeg vil ikke gjøre deg forlegen
på noen måte.

Aldri."

Jayne Mansfield fikk tre barn med

Mickey Hargitay, Miklós,

jeg håper jeg sier det rett,
Zoltan og Mariska Hargitay.

De ble oppdratt av faren

etter at moren døde.

-Mariska, hyggelig.
-Hyggelig.

-Mickey, godt å se deg.
-Deg også.

Takk.

Mariska, hvor mye har din far
fortalt om din mor?

Hva har han fortalt?

Det dukker opp i samtaler,

og vi snakker om alt,

tror jeg, når noe dukker opp.

Før jeg visste det,

snakket du og far om Nelson?

Dere må vel ha snakket om det.

Hvis vi snakket om det, sa han:
"Jeg er faren hennes.

Jeg er faren hennes". Punktum.

Uansett hvilken spørsmål
jeg hadde om saken,

ville jeg gi Mickey respekten

å være den som faktisk sa de han visste.

Da Mariska ble født,

dro moren hennes og jeg til Ungarn

og fortalte det til mine foreldre.

Min mor ville gjerne
at hun skulle hete Mariska.

Og da ble hun Mariska. Hun er ungarer.

Mickey var en god far.

Og hadde så mye kjærlighet til deg.

Men jeg tror Mickey var i stand til
å lukke ute smerte.

Som han gjorde mye med Jayne.

Så han sa: "Mariska er min datter."

Og det sa han til den dagen han døde.

DET TRAGISKE HEMMELIGE LIVET
TIL JAYNE MANSFIELD

"Hun dyttet i meg:
'Hent den italieneren.'

Jeg snakket med eieren

og snart kom Erwin bort til Jaynes bord,

med den flotte italieneren på slep.

Han presenterte italieneren
som Nelson Sardelli,

en artist som opptrådte
på en annen klubb.

Selv om ingenting viktig ble sagt,

var det tydelig
at det var betydningsfullt for Jayne.

Han, sa hun da vi forlot klubben,

skal bli faren til bambinoen min,

den nydelige lille italienske babyen
jeg alltid har ønsket meg."

Hva tror du hun ville synes om boken din?

Hun ville nok hatt noen spørsmål.

"Hvorfor måtte du si det?
Du skulle utelatt det."

Syns du at historien om min biologiske far

var din å fortelle?

Det jeg visste om den, ja.

Da du skrev det,

tenkte du på hvordan
det ville påvirke familien min?

Nei.

Jeg beklager om noen ble såret av boken.

Den var sann mot den viten jeg hadde.

Det var ikke meningen å såre noen
og jeg beklager om jeg gjorde det.

Ta tilbake historien min.

Det er hva det handler om for meg.

Jeg har prøvd å skjule historien i 35 år.

For å hedre min far.

Men jeg har også forstått

at å skjule en hemmelighet
ikke hedrer noen.

Det har tatt lang tid å forstå det.

Jeg har tenkt på...

reisen vår, den veldig lange reisen.

Ja.

Opp- og nedturene og komplikasjonene,

gledene og sorgene og alt.

Og...

Jeg vil si dere har ventet lenge

på denne dagen.

Ja.

Jeg husker da jeg fant ut
at jeg hadde en søster.

Jeg tror det var på ungdomsskolen.

Vi var en veldig åpen familie,

men der var en låst skuff i pulten hans.

Sannheten er

at en alltid på en måte vet
når der er en sannhet,

fordi alt som ikke er sant

er det du gjør rundt.

Så selv da jeg var liten visste jeg bare.

Jeg vet ikke, jeg mener, der var noe.

Så en dag fikk jeg opp låsen.

Jeg dro skuffen ut

og så en konvolutt bakerst.

Det var fra din bestemor
rett etter at din mor døde.

Der stod: "Kjære Nelson..."

Jeg skal fortelle hva
den elleve år gamle meg trodde der stod.

Det var "Kjære Nelson,

Jeg vet du har barn,

de har det sikkert bra.

Men der finnes et fantastisk barn
som er ditt,

hun er bedre enn
alle de andre barna dine."

Jeg vet det ikke står det,

men jeg leste det
og det stod at hun er familien din.

Så jeg stormet inn på kjøkkenet med brevet

og jeg gråt og sa: "Hva er dette?"

Han ble veldig alvorlig og sa:

"Jeg kjenner ikke den lille jenta.

"Den lille jenta..."
Jeg kommer til å grine nå.

Han sa "Den lille jenta
har en far som elsker henne

slik jeg elsker deg, hun er trygg."

"Om hun er ok,
hun har nettopp mistet moren sin,

vi kan ikke ta henne
fra familien hun kjenner."

Det var grunnen til at de ikke sa noe.

Det gav mening for meg.

Så jeg la det bort.

Og så, mange år senere, møtte jeg deg.

Og jeg husker det var bursdagen din.

Far og jeg var der,
og Katie Couric var der,

og hun maste:
"Så hvordan er du i familie med Mariska?"

Og vi sa: "Vi er venner med familien."

Hun gikk og kom tilbake:
"Jeg fikk ikke med slektskapet."

Jeg husker jeg ringte deg og sa:

"Vi må ta en prat.

Hvordan håndterer vi
at våre verdener kolliderer,

hvordan gjør vi det?"

Men det er noe som er så...

Det er vanskelig,

at jeg ikke hadde visdommen på den tiden

til å si:
"Dette er ikke noe dere skal bære."

Behovet mitt var så stort,

behovet mitt for å hedre Mickey
var så stort.

Men sannheten er at jeg tok feil.

For dere måtte leve
i alle disse årene med hemmeligheten,

og dere var så sjenerøse mot meg.

Så tusen takk.

Jeg har et spørsmål.

Hva føler du nå når

vi går ut med hele historien.

Dette kommer til...

Det er ute. Ingen hemmeligheter.

Alt som skjer nå...

Alt dette er som...

en sterkere og høyere kraft

tilgir meg for de feilene jeg gjorde.

Det er ikke noe jeg kan forandre,

men jeg angrer på at jeg fjernet meg selv

fra din mors liv.

For jeg tror enkelte ting
ikke ville ha skjedd henne.

Ja.

Men der er en ting til jeg må si.

Jeg skulle ønske jeg hadde
en siste samtale med din far

før han døde.

For jeg ville gjerne sagt unnskyld.

For jeg er sikker på

at jeg også var en del av lidelsen hans.

Takk for det.

Vel, det...

Jeg er glad for sjansen,

for at jeg fikk sjansen til å si det.

Vel, du er 89,
så du kan si det til dem snart.

Hva er dødsannonsen min?

Du er den beste.

Personlig!

-Åja?
-Ja, selvfølgelig.

Selvfølgelig. Fordi...

Herregud!

Herregud, du er så... Ok.

Greit.

-Jeg ringer deg i morgen.
-Forstått.

Det jeg tenker på,
er at vi mistet moren vår,

men ved å lage denne filmen

puster vi nytt liv.

Hun føles så levende for meg
på en så nydelig måte.

Ja, jeg spurte faktisk Alexa.

Jeg sa: "Alexa, dør en sjel noen gang?

Og Alexa. Vil du høre det?

Som i Alexa-Alexa?

Ja. Alexa dør en sjel noen gang?

Fra reginameredith.com, sjelen dør ikke.

den returnerer til universet.

Den returnerer til universet.
Sjelen dør ikke.

Jeg har laget noe til deg

av noen av tingene jeg fant på lageret.

Jeg ville gi det til deg.

Har du laget dette?

-Er det meg?
-Hele boken er deg.

Å, Gud!

Wow!

Jeg ligner Grey Gardens-damen.

-Forstår du hva jeg mener?
-Ja.

Jeg fant også noen kort
du skrev til mamma.

"Til den mest fantastiske
mammaen i verden.

Ditt elskede barn, fra Jayne Marie."

Hvem skulle tro
at dette eksisterte i alle disse årene?

Jeg skal lese dette til deg.

"Kjære mamma.

Jeg elsker deg om dagen
og jeg elsker deg om natten,

men hva skal jeg gjøre
når du ikke er på matten?

Jeg elsker deg i AM og i PM så vel.

Og hvis du er ute i januar

håper jeg du ikke er ute
med gamle Jack Paar.

Du tuller med meg.

Du tuller med meg.

"Håper jeg du ikke er ute
med gamle Jack Paar."

Dette er en av dine bedre jobber.

Jeg er så glad dere er her i dag,

for jeg hatet å gjøre det uten dere.

-Alle de kassene!
-Kjære vene.

-Her.
-Vent litt.

Det er pressebøkene.

"Gjør som Marilyn."

Wow.

Dytter den.

Herlighet.

Se på det. Så søtt.

Julenissen skremmer meg.

Det er så skummelt.

Alle barn hater julenissen på den alderen.

-Hva er det på foten din?
-Et teppe.

På foten?

Fy faen.

Mickey ville jeg skulle gjøre det.

Han fant den i kassen. Vi fikk henne.

Han har det på film.

Dere er lillebrødrene mine igjen.

Å, kom hit.

Herregud.

Dette er en Golden Globe.

Hollywood Foreign Press Association.

Se. Hold den.

Jayne Mansfield.

International Stardom Award.
21st Century Fox.

Betydningfull.

Vet du hva? Sett den ved siden av din.

Ja.

Hvis dere vil.

Du fortjente den.

Å, Gud.

Eier vi det?

Ja. Gratulerer med dagen.

Peter Hermann
EKTEMANN

Takk.

Takk!

Jeg kan ikke tro dere gjorde det.

Jeg har brukt mye av livet på
å skamme meg over min mor.

En person jeg ikke har noe minne om.

En person med en stemme
jeg ikke ville høre.

En person med en karriere som fikk meg
til å ønske å gjøre det annerledes.

En person som gjorde
sine problematiske valg

og etterlot meg tap og hemmeligheter.

Men som 60-åring føler
jeg det annerledes.

For første gang ser jeg meg selv i deg.

Måten du smiler på.

Måten du ler på.

Jeg har også moderlige følelser
for deg nå.

Du var 16 år da du ble gravid.

Du var et barn da du starte karrieren.

Jeg forstår det.

Jeg forstår hvor såret du må ha vært.

Så etter noe du aldri fant.

Er du i trøbbel?

Men du hadde så mye inni deg.

Jeg stikker.

Og det er det jeg ser nå.

Jeg ser deg, Jayne.

Min mor, Jayne.

Jeg elsker deg.

Og jeg savner deg.

Til minne om mine foreldre

VI LEVER FOR Å ELSKE DEG MER HVER DAG

Norsk tekst: Kristin Alver Hordnes
For TransPerfect Media