All language subtitles for A.Touch.of.Frost.S03E03.NORDiC.720p.WEB-DL.H.264.DD2.0-TWASERiES.no

Ta ham, Dave!

Det er ikke slutt ennå.

-Når skulle han komme?
-Etter klokka fire.

Etter fire...

Jeg gjør vel det rette?

Du "gjør" ingenting. Du lar bare
en megler taksere huset ditt.

-Men jeg bør vel flytte?
-Nei, huset er bare for stort.

-Men bo her hvis du liker det.
-Det handler ikke om å like.

-Men det er ikke så enkelt.
-Nei, det er det ikke.

Det er det ikke for noen.

Skal jeg sjekke om Adie har kommet?

-Hvor faen har du vært?
-I en vakker kvinnes favn, Dave.

Det er bare 20 minutter igjen.

-Hva står det?
-1-0 til Farnley.

-Skrev sjefen meg som innbytter?
-Ja, så vi kunne ha 11 mann.

Da kan jeg jo spille uten problemer.

Vi skal ikke glemme ritualet.

Lykkedrinken.

Lykkestigen.

Lykkerapen.

-Unnskyld meg.
-Det gjør ingenting.

Er det for tidlig
å spise ute halv åtte?

Nei.

-Skulle ønske vi var der nå.
-Ellers ville jeg måtte stresse.

Jeg skal jo ta toget
og dra til mamma.

Det har jeg ikke glemt.

Vi gir ham fem minutter til.
Så ringer vi og avlyser det.

Nei.

Jack Frost. Hei, Arthur.

Det er helg og du er opptatt.

Wallace og Heaton
har fisket opp et lik.

Hæ? Er det en mistenkelig død?

Jeg vet ikke.
Han hadde forsvunnet fra sykehuset.

-Hei, jeg er Barry Clark.
-Hva mener du, blindtarmen?

Greit. Jeg kommer med en gang.

Unnskyld, Shirley.
Kan du ta hånd om ham?

Jeg må i vei. Vi ses senere.

Hyggelig å treffes.

-Er du Mr. Frosts...?
-Nei, det er jeg ikke.

Hvis ikke det der
er straffe, så... Straffe!

-Slutt!
-Det er rødt kort!

Det må bli rødt kort.

-Adie er verd sin vekt i gull.
-Det er de alle sammen.

Ikke si at deres formann
aldri gir dere noe.

Kan man få et bilde
før pressekonferansen?

Hvorfor ikke? Etter neste kamp,
må du kjempe mot riksavisene.

Hvor er målskåreren?

-Han sitter fast med hodet.
-Det er jo størrelse XL.

Vent, legg ham ned!

Adie? Adie?

-Herregud!
-Ja.

-Legen må erklære ham.
-Greit.

-Vil sykehuset ha ham tilbake?
-Neppe.

Det ville vært litt unødvendig
å ta ut blindtarmen nå.

-Vi har vel navnet?
-På sykehusarmbåndet:

Colin Drysdale.

-Var det fyren som trakk ham opp?
-Ja, sjef.

Fortsett du.

-Er alt i orden?
-Nei, ikke helt.

Jeg ville bare fiske mørt.

-Var det konkurransefiske?
-Nei.

Så synd at det ikke var
en vektkonkurranse.

Alle små lag drømmer om å komme
med i første omgang av FA-cupen.

For oss er det et springbrett
mot vårt egentlige mål-

-som er en plass i
den høyeste ligaen.

Dagens kamp, da?

Vi har hatt harde kamper med
Farnley gjennom årenes løp.

Det er mye på spill.
Det er alltid nære på.

Men slutten på dagens kamp var
noe for seg selv.

Vår manager var den eneste som
ikke fikk et trippelt hjerteinfarkt.

Men det er hemmeligheten
bak vår suksess.

Roy Bignalls rolige, ettertenksomme,
profesjonelle holdning.

Det er ikke den eneste
hemmeligheten. Vi har også...

-Adie Carr.
-Her som alltid, formannen.

Hva sies om neste kamp? Holder det
med de siste 10 i stedet for 20?

Det burde vel rekke?

-Hvordan går det med huet?
-Det er jævlig ømt.

Jeg ser dobbelt igjen. Eller så
har jeg to baller. Det gjør vondt.

Ta et bilde. Han er blitt sprø.

Kom igjen, Sandie. Du skriver elendig
hver uke, spiller du elendig også?

Nå setter vi fart på ballen!

Hva har vi her?

Det var en grei jakke.

Colin Joseph Drysdale.
15 Lightbourne Avenue i Denton.

Han ga oss bare navnet.
Vi ransaker ikke pasienter.

Vi får lete etter en Mrs. Drysdale.
Skal jeg ta det?

Jeg trenger å øve, sjef.

-Hva gjør du her?
-Jeg voktet matchen.

Fyren fikk et alvorlig spark i hodet.

-Hvis han dør, er det uaktsomt drap.
-Nei, jeg har allerede et lik.

Ett lik holder for en helg.

Mrs. Drysdale? Jeg er Hazel Wallace.
Unnskyld at jeg forstyrrer.

Får jeg komme inn?

-Er Joseph Colin Drysdale din mann?
-Ja.

Hvordan det? Hva har han gjort?

Vil du sitte ned?

Mrs. Drysdale,
jeg har dårlige nyheter.

Vi fant liket etter en mann i elva.
Det er antakelig ektemannen din.

Det er jeg også. Elskling?

-Jeg er lei for det, sjef.
-Det er ikke din feil.

-Det er ikke sikkert at det er ham.
-Jo, det er ham.

Jeg gjenkjente ham og navnet.
Han er lærer på skolen.

Nåja. Opp med haken.

Vi er svært lei oss for
denne misforståelsen.

Ja, det håper jeg.

Mrs. Drysdale,
dette er en oppriktig unnskyldning.

Ingenting av dette er
min kollega Wallaces feil.

Går det bra om jeg setter meg? Takk.

Mr. Drysdale, har du noen anelse om-

-hvordan vår mystiske mann i
elva kom over ditt førerkort?

Det er vel ditt førerkort
og ingen forfalskning?

Nei, det er utvilsomt mitt.
Disse merkene...

Jeg pleide å ha det i denne
mappen i en annen lommebok.

-Og du har ikke lånt det ut?
-Ikke vær dum.

-Mr. Drysdale?
-Nei.

-Og du har ikke blitt ranet?
-Nei.

Jeg vet ikke hvor eller når
jeg kan ha mistet det.

Jeg pleier ikke å ha det med meg.
Det kan ha vært borte i ukevis.

-Har du mistet kredittkort?
-Nei, bare førerkortet.

-Jeg må ha mistet det i butikken.
-Hva har han gjort med det?

Så fordomsfull du er. Kanskje han
tenkte å levere det tilbake.

Ikke gjør deg morsom.
Vi har grunn til å klage allerede.

-Wendy, det spiller ingen rolle.
-Jo.

Det var jeg som åpnet.
Tenk om du hadde vært ute.

Men jeg var her og i live. Det er
det eneste som spiller en rolle.

Jeg setter pris på holdningen din,
Mr. Drysdale.

Jeg burde ikke be deg om dette,
men...

Vi har ikke noe annen måte
å identifisere liket på.

-Kan du ta en titt?
-Skal Colin se på liket? Herregud.

Wendy, jeg har ingenting
imot det. Nå?

Hvis det går bra. Takk.

Mr. Drysdale? For en overraskelse.

-Jeg fikk tips om...
-La være!

Jaha! Vi snakker om pine på grunn
av politiets feiltakelse.

Gå hjem, Sandie.

Ja. Ja.

Jeg gjør det med en gang, takk.

Han lever.

-Hva er...?
-Eventuell hjerneskade.

-Jeg er lei for det.
-Det gjør ingenting.

Jeg forventet meg ikke noe.
Det var et sjansespill.

Kan jeg få det tilbake, forresten?
Førerkortet i lommen din.

Nei. Jeg mener, hvorfor det?

Det er det eneste vi har.
Vi må sjekke etter fingeravtrykk.

Kan vi få dine fingeravtrykk?

For å kunne se bort fra dem.

Du kan komme inn på mandag, eller
så kan vi sende noen hjem til deg.

Nei, jeg kommer til stasjonen.

Wendy er nok oppskaket.

Som dere sa, så lever du fortsatt,
men denne mannen hadde uflaks.

Så mannen med
blindtarmen lå her hele tiden?

-Han ble ikke flyttet?
-Det fantes ingen senger.

Jeg skjønner.
Fikk han besøk? Så noen noe?

Ikke som vi kjenner til.

Kan han ha blitt båret ut,
på en vogn eller i rullestol?

-Det hadde noen lagt merke til.
-Så fint.

Han ba om en flaske.

Han ville utrette sine behov.
Vi var opptatt.

Dere var så opptatte
at dere glemte ham.

Deres pasient har
høy feber og er akutt tissetrengt.

Hva gjør han?
Han går opp og vandrer omkring.

Han leter etter toalettet.

Er døren alltid låst?

Jeg har ikke tid til å vokte den.

Vil du være så snill?

Jeg håper at hans slektninger
saksøker dere for forsømmelse.

Takk, søster.

Hva gjør vi med Adie Carr? Er ikke
fotballspilleren prioritert?

Er han mer død enn
min blindtarmsmann?

Nei, mindre.

Vi vet i hvert fall hvem han er.
Halve Denton venter på nyhetene.

Ja, unnskyld.

Og vi vet hvem som sparket ham.

Han heter Terry Blakeway.
Det er på videoopptak, om du vil se.

Ja, det vil jeg virkelig.

Et øyeblikk, bare.

Det var som faen.

Hvis Adie Carr dør,
så kanskje det er drap.

Ja, takk så mye.

Mrs. Fisher ba deg ringe opp.

-Nei!
-Det var flere timer siden.

-Er dere...?
-Nei!

Nei.

Kommer han til å klare seg,
Mr. Russ?

Jeg vet faktisk ikke, Shaun.

Du burde dra hjem.
Det er ingenting du kan gjøre.

-Shirley, jeg er så lei for det.
-Du gikk glipp av en god middag.

Jeg har vel bedret meg? I vanlige
tilfeller blir jeg for sen til toget.

-Ring til mamma. Du har nummeret?
-Ja, du ga det til meg.

-Ring da.
-Ha det. Jøss.

Jack? Har du hørt om Adie Carr?

-Hvem da?
-Fotballspilleren.

-Nei, sir.
-Han ligger i koma fremdeles.

-Når skal du snakke med Blakeway?
-Hvem?

Han som sparket Carr i hodet,
uprovosert og med hensikt.

-Jaha. I dag, sir.
-Bra.

-Jack?
-Ja.

Hvis Mike Ross ikke hadde lagt ned
så mye tid og penger på fotballen-

-så hadde ikke Denton hatt en klubb.
Det kalles hengivenhet.

Vi kan iallfall ta mishandlingen
av hans stjernespiller på alvor.

-Har jeg fått noen beskjeder?
-Nei.

Men du har besøk.

Da så. Ja?

Førstebetjent Frost? Terry Blakeway.

Jaså? Hei. Bli med meg.

Vi setter pris på
samarbeidsviljen din.

Det er selvfølgelig.
Det er fryktelig dette med Adie.

Stakkars spillerne. Deres viktigste
kamp blir uten stjernespilleren.

Moren hans må være
opprørt på deres vegne.

Jeg er lei for det, men folk
skal ikke peke finger på meg.

-Du sparket ham i hodet.
-Det inngår i sporten.

-Fotball er en kontaktsport.
-Fot-ball, Mr. Blakeway.

Kan du ikke se forskjell
på ballen og et hode?

-Selv fra din høye høyde?
-Han lå på ballen. Jeg tok feil.

Ikke ifølge dommeren...eller videoen!

Vi har sett på
utvisningsstatistikken din.

Man kan flislegge badet
med alle dine røde kort.

Jeg har kort lunte, men legen sa
at han kunne fortsette kampen.

Ja. Den medisinske termen er
hjernerystelse.

Husk det, for de kommer til
å snakke om det i rettssaken din.

Man kan få et slag i hodet
som først ikke virker alvorlig.

Men siden kan man ha uflaks.

Blodkarene i hjernen kan bli skadet.

Hodeskallen fylles sakte med blod.

Til man plutselig slukner, bare sånn.

For alltid.

Hvis han dør, så kan vi snakke om
uaktsomt drap, om ikke verre.

Uaktsomt drap? Men det var
en fotballkamp, ikke virkeligheten.

Hva mener du?
Det er en sølete gressflekk.

Loven gjelder også
hvis man har løpt ut på den!

Du sparket Carr i hodet.
Han ligger i koma.

-Vil du bare bli suspendert én kamp?
-Han provoserer hele tiden.

Han visker så lavt slik at dommeren
ikke hører, bare i ens øre.

Plager det dine korintiske krav
på sportsånd?

Han var en spydig liten dust.
Han fortjente et spark.

Ja?!

-Betjent Hanlon kommer inn.
-Mullett vil snakke med deg.

Jeg har akkurat snakket
med sykehuset. Adie Carr.

-Han er død.
-Nei.

Det er verre.

Det var ikke hjernerystelse.

De er ikke ferdige med
doptestene ennå, men de tror...

...at det skyldes dop.

Takk for at du tok deg tid.
Vi hører fra oss.

-Fingeravtrykkene?
-Akkurat, ja.

Lungene var fylt med vann.
Ingen tegn på ytre vold.

Det er legerapporten.

-Det er vel "Død mann nr. 1"?
-Jeg ser bare litt.

-Det er ingen forretningsmanns klær.
-Ingen uteliggers heller.

Klærne er rene, ikke tilfeldige,
og skoene er i riktig størrelse.

De er slitte,
men i noenlunde bra kvalitet.

Han har fått problemer.
Kanskje han er mentalt syk.

Vi sender ham til rettslegen.
De skal ta hopperne.

Hvem sa at han hoppet? Han gikk
bøyd av en verkende blindtarm.

Det finnes ingen beviser for
at han ble dyttet.

Hvis han ikke hoppet, så falt
han. Da angår det ikke oss.

Nei, vi skal ikke slutte nå.
Jeg vil vite hvem han er.

Var.

Takk.

Du er sjefen.

-Gikk det bra?
-Ja.

-Jeg ville ikke gjort det.
-Det gjør ingenting.

Det er ydmykende. Hvem bryr seg
om noen tok på førerkortet før?

-Så hvorfor krangle om det?
-Jeg er kona di.

Jeg liker ikke når
man tuller med deg.

Unnskyld meg. Shirley Fisher?

-Hun har fri. Hun er i Yorkshire.
-Jeg vet det.

-La hun igjen et telefonnummer?
-Nei, dessverre.

-Vær så snill, Paul.
-Vi har ikke noe, Shaun.

-Dere kan vel finne noe?
-Han er ikke død!

En del av utrustningen hans holder.

En skolisse holder.

Dere var hans beste venner,
dere kan fikse noe.

-Adie bryr seg ikke.
-Ok da, ikke tiss på deg.

-Har du nøkkelen din?
-Til Adies leilighet?

-Ja, men...
-Vi rekker det. Kom nå.

Ellers henger han seg med skjerfet.

-Ja?
-Du ville snakke med meg.

Han var fullproppet med
mesanbuterol.

Den er det nyeste sportsstoffet.

Små doser over en tid
forbedrer prestasjonen.

Carr var så fullproppet at han hadde
kunnet hoppe over tribunen-

-før hjernen hans eksploderte.

-Så dum han er.
-Virkelig.

Skaden er alvorlig...og permanent.

Hvis han overlever, så kan han
ikke gå, og neppe spille fotball.

-Herregud.
-Jeg har informert Mike Ross.

Vi skal være på
klubbens pressekonferanse.

Vi skal vise at vi tar dop på alvor.

Budskapet om hvor dumt det er
med narkotika, skal forsterkes.

-Det er en jobb for deg.
-Ja, sir.

GI DEM TILBAKE

-Dessverre, gutt.
-Ja, men...

Hold kjeft!

Nyheten kommer til
å sverte Adies rykte.

Vi får prøve å forstå
hvorfor han dopet seg.

Han var den beste, mest spennende
spilleren utenfor ligaen.

Han trengte ikke kjemisk hjelp.

Men han brukte tydeligvis dop.

Vi får håpe at noe godt
kommer ut av tragedien.

At andre unge
idrettsutøvere blir avskrekket-

-fra å gjøre noe
så meningsløst og farlig.

Mr. Ross, du sier at du ikke har
noen anelse om hvorfor Adie tok dop.

Du har et framgangsrikt lag i år.

Presset på å fortsette
å vinne må være enormt.

Treningsmetodene er krevende.

Man ventet seg veldig mye av Adie.

-Skulle han ha blitt presset?
-Nei da.

Han tok dem antakelig frivillig,
men jeg foreslår en grunn.

Kanskje han ikke gjorde det.

Kanskje han ikke tok dem frivillig.

Det var en kraftig overdose.

Kanskje noen ga den til ham.

Det var bare en tanke.

-Mr. Frost?
-Ja?

Det du sier, er helt latterlig.

Jeg beklager at jeg avbrøt
pressekonferansen.

Jeg gir faen i pressekonferansen.
Du retter mistanker mot alle.

Ikke bare. Stoffet kan ha blitt tatt
to timer før han havnet i koma.

-Adie var sent ute.
-Han var alltid sent ute.

Der ser du.
Skal vi fortsette spillet herfra?

Jeg ordner det slik at vi kan
høre dere alle sammen i morgen.

Kanskje vi kan utelukke stygt spill-

-og slå fast at det var
en tenårings tragiske feiltakelse.

Vi begynner ovenfra. Er du
tilgjengelig i morgen tidlig?

Nei. Min transportsjef er syk, og
jeg skal holde øynene på tre steder.

-Hva er det for virksomhet?
-Grusutvinning. Er det godkjent?

Det er bare fotballen som holder
meg frisk. Den holdt meg frisk.

Den var fin. Det er bra.

Wells sier at du
trenger hjelp med vitneutsagnene.

-Fotballklubben.
-Du kan finne formannen.

-Hvis han ikke utvinner grus.
-Hvem er det?

-Det er blindtarmsmannen.
-Ja visst, unnskyld.

-Er den allerede sendt ut?
-Ja, vi kjører hele veien.

Hver eneste
politistasjon og lokalavis.

Alle sykehus og hotell i Denton.
Etterlysningen har ikke gitt noe.

-Førerkortet, da?
-Det var noen annens navn.

-Det er ennå tidlig.
-Kanskje han ikke er savnet.

Noen må savne en for
at man skal bli savnet.

Man lever og dør.

Og forskjellen påvirker ikke
en eneste person i hele verden.

Det er som om man ikke har
vært her i det hele tatt.

Det er fryktelig å ikke være savnet.

Uidentifisert.

Det rammer tusener hvert år.

Ja, men det skal ikke skje denne.

Ikke hvis jeg kan hjelpe ham.

Den gamle gubben er redd for
at han skal ende opp sånn.

Og du kan sjekke
Adie Carrs leilighet.

Mike Ross sa at du stakk hånden i
et vepsebol på fotballklubben.

Det er jobben min, sir.

Men hvis noen ga ham en overdose,
så er det drap.

Sport er en erstatning for krig.
Det er derfor så mange liker det.

Jeg har seks personer
som vil svare på spørsmål.

Du bor ovenpå.
Du hørte glass knuses og bråk.

-Men du gjorde ingenting.
-Det hadde jeg, om jeg så noe.

Adie bryr seg vel ikke lenger om det?

-Var det på lørdag på ettermiddagen?
-Ja.

Ved tretiden. Jeg er forbauset over
at kompisene hans ikke merket noe.

-Kompiser?
-Ja. Fra fotballen.

Paul og Jamie var her.

Når?

Herregud.
Det finnes syke mennesker.

Ja.

Kom inn.

Jeg kan forstå
at formannen er opprørt over...

-...dine tanker om at Adie ble...
-En grønnsak for at noen hater ham.

Adie tok ikke dop.
I hvert fall ikke for sporten.

Ikke steroider eller noe.
Han var for arrogant.

Han visste hvor god han var.

Han var ambisiøs. Han ville ikke
ha risikert karrieren sin.

En av de store klubbene hadde
villet kjøpe ham snart.

De er grundige når det gjelder
doptester. De oppdager alt.

-Så?
-Så det var ikke meg.

Dere ser snart hitover.

-Hvorfor det?
-Jeg setter ut drikkene.

Alle spillernes utstyr i
garderoben før kampene.

Og pakken med flytende druesukker.

Alle drakk sine i pausen. Men Adie
var sent ute og drikken var igjen.

-Så noen kan ha hatt noe i den?
-Jeg gjorde det i hvert fall ikke.

Han hadde det bra da han kom-

-og jeg var med ham
før han gikk ut på banen.

Ro deg ned.

Så du Adie drikke?

Han tok alltid noen slurker.
Det var hans ritual før kampen.

-Hva gjør dere med de tomme?
-De kastes.

I garderoben?

Vaktmesteren fjerner
søppelet i ettermiddag.

Da får vi vel se på det nå.

Det er det jeg sier: Det er borte.

Er det trening igjen?

Det er bare fire dager igjen
til kamp. Og denne er for Adie.

Hele byen kjenner det.

Nesten hele byen. Dere så vel hva
som har skjedd med minnesmerket?

Så det er her de kaster søppelet.

-Kastet Adie sin?
-Jeg vet ikke. Den var ikke tom.

Jeg kastet den.

-Unnskyld, hvem er du?
-Vince Tyson.

Jeg skulle forlate plassen min da
han til slutt dukket opp.

Jeg spilte bra.
Jeg ga 200 % for laget.

Jeg var sint og kastet
drikken hans i veggen.

Jeg latet som at det var hans
hodeskalle. Den landet i søpla.

-Sprakk den?
-Det burde den, jeg kastet hardt.

Sjef?

Gi den til laben. Den skal testes
for mesanbuterol eller annen steroid.

Si at jeg vil ha svaret i dag,
om ikke tidligere.

-Har du vært i Adies leilighet?
-Absolutt.

Slå til. Nå!

Opp på beina. Tilbake i rekka. Neste!

Se på ballen.

Begrav ham, nå!

I vei med deg.

Noen synes å ha hatt noe usnakket
med stjernen din, Mr. Bignall.

Mener du meldingen utafor?

-Et sprøtt Farnley-fan.
-Muligens.

Hva kalles dette?
"Den vakre sporten"?

Hvert lag trenger litt hardhet.

Gir treningen din dem litt hardhet?

Nei, det overlater jeg til Leecroft.

Jeg gir dem selvfølelse.

Man tar middelmådige spillere
som Paul Gower og Ray Walsh.

Man sier til dem at de er flinke.
Og hvis de gjør alt man ber om-

-så blir de enda bedre.

Jeg vil ikke bekymre deg.

Jeg ville ta med noen av
deres drikkepakker for tester.

Men de har forsvunnet, alle sammen.

Guttene dine gir seg på
hverandre samtidig som de gir jernet.

Jeg forakter dop.
Jeg forakter alle som bruker dem.

-Paul!
-Hvor faen har du vært?

Bilen din!

Kjære vene.

Det skjer ekle ting hele tiden.

Jeg sa at det ville bli tøft i dag.

Det er et mareritt for meg, og
Mr. Frost virker ikke innse det.

Jeg snakker ikke om at klubben min
blir misbrukt og hånet.

Jeg snakker om Adie og dopen.

Jeg sier ikke at han er
som en sønn for meg.

Jeg tok ham med til klubben
og jeg har sett ham blomstre.

Jeg har skrevet ut dette til dere.

Hvis dere trenger det på politipapir,
drar jeg til stasjonen i neste uke.

Ærlig talt,
jeg synes at Frost er en pøbel.

Det er det mange som syns.

Sjef!

-Det er ingenting her uansett.
-Nei, jeg var ikke så håpefull.

Har du besøkt søppelplassen?
Den skal være fin.

Vi ses senere.

-Har dere noe på narkotikaen?
-Nei.

Jeg har et godt scoop på gang.

Jeg spanderer en øl
og forteller om det.

Nei.

Det går ikke an å overse meg.

Er det noe igjen fra helga?

Ernie. Har du
en fortegnelse over fotballag?

-Nei.
-Sjekk disse navnene allikevel.

-Etter hva?
-Du får gjerne finne forgiftning.

Men ikke føl deg presset.

Førerkortet!
Teknikerne overlot det til meg.

-Har de et fremmed fingeravtrykk?
-Ja.

Så jeg sjekket registeret mitt.

Jeg har funnet noen:
Darren Matthews.

-Hei, Darren, hvordan går det?
-Som vanlig.

Unnskyld, du tapte.
Det er likevel sløsing med penger.

Jeg overlever lengre enn
om det var kokain.

Kjenner du igjen dette?

-Det kalles førerkort.
-Det har fingeravtrykkene dine.

-Kjøpte du det eller stjal du det?
-Jeg er langer, ingen simpel tyv.

-Nå?
-Jeg benekter det i varetekt.

Men jeg ga en tier for det.
På fredag, her inne.

-Hvem kjøpte du det av?
-Det kan jeg dessverre ikke avsløre.

-Hvem solgte du det til?
-Jeg mistet det.

Da jeg ga henne spenna,
så kom dere inn: en razzia.

-Jeg kastet alt og løp.
-Du pushet jo ikke.

Nei, men man må løpe,
ellers tror de at man er dum.

Det er sant.
Så det var en kvinne, altså?

"Henne." Du sa:
"Da jeg ga henne spenna."

Gjorde jeg? Du holder på
å bli døv på din alder.

Så du mistet førerkortet på gulvet.

Vi sier det sånn:
Jeg hadde det ikke da jeg kom ut.

Har du sett denne fyren før?

-Var han her på fredag?
-Jeg vet ikke.

Han er lett å glemme, eller hva?

Ja.

Du kjenner vel Darren Matthews?

-Den supre jamaicaneren?
-Ja.

Skygg ham ved arkadespillene. Sjekk
jenta han gjør forretninger med.

Her får du til spillemaskinene.

Takk, sjef.

God kveld, Mr. Drysdale.
Jeg ringte hjem til deg, men...

Jeg slutter ikke på samme tid
som elevene, dessverre.

Kanskje du skulle være interessert.

Vi vet hvor førerkortet ditt
var forrige fredag.

Det ble mistet på gulvet av
en ung mann i Fun City.

En spillehall på Farrow Road.

Før det så kjøpte han det
for 10 pund av en kvinne.

Nei, jeg er ikke så interessert.
Men jeg vil gjerne ha det tilbake.

Wendy og jeg skal kjøre til
Frankrike i ferien. Går det bra?

Naturligvis. Så du vet ikke
hvem kvinnen kan være?

Nei. Hvorfor bryr du deg?

Jeg har flaks.
Jeg får betalt for å snoke.

Hvor la jeg det?

Her er den.

Den inneholder mesanbuterol og
Carrs fingeravtrykk er på den.

Prøvene fra veggen var også positive.

Så den var Adies.

-Og det var dop i den.
-Jepp.

-Spørsmålet er av hvem?
-Det er ett spørsmål.

Det andre spørsmålet er: "Hvorfor?"

Hallo?

Hallo?

Hallo?

Har noen noe usnakket med klubben?

Eller så tar City én etter én,
slik at alle er borte på lørdag.

Det er jo ikke bare Adie.
Vi har Paul Gowers bil også.

-Hva skjer nå?
-Vandalisme er en ting.

Det som skjedde Adie, er noe annet.

Jaså?

Ja?

La meg være i fred!

-Er tilstanden hans forbedret?
-Tydeligvis ikke.

Vi har ikke kunnet nå moren hans.

Desto bedre for henne, eller hva?

Jeg fulgte etter. Hun gikk til
Eastdean og hilste på Tonia Reece.

-Så hun kjøpte stoff.
-Hun var inne i fem minutter.

Det er sannsynlig. Jeg mistet henne
siden. Hun hoppet på 72-bussen.

Handlet noen andre med Darren?

Hun var den eneste,
bortsett fra noen gutter.

Hva tror du? Er hun en narkoman
som må ha penger til dop?

Ja, men hun så mer ut som et ludder.

Hun så mer ut som ei skolejente.
Men jeg begynner å bli gammel.

-Til forskjell fra deg, sjef.
-Ja visst.

Om noen søker meg,
så hilser jeg på Tonia Reece.

Legg dette i tørketrommelen
når det er ferdig.

Dette er rødt porselen
helt fra Orienten.

Ok da, Leyton-orienten.

Tjue kvalitetstallerkener,
og hva vil jeg ha betalt?

30 pund?
Ikke engang 20 pund, eller 15.

Jeg ber bare om 10 pund for
hele pakka. Det fineste porselen.

-Helt fra Orienten...
-Morder! Du drepte ham! Tilstå!

-Du drepte ham! Tilstå!
-Jeg har ikke drept noen.

-Han er ikke engang død.
-Fordi hjertet hans slår?

Din jævel! Jeg så deg.
Jeg sto bak mål.

Du sparket inn hodet hans.
Han var best og du er dritt!

-Tok du ham?
-Nei.

-Hva gjelder det?
-Shaun Everett, Adies største fan.

-Han skal arresteres.
-Ja visst.

Opp med haka.
De selger superlim ved siden av.

Hei, Tonia. Som Justin har vokst.

-Hvor gammel er han?
-To år.

Får du det fortsatt til å gå sammen?

Det er ingen fare.
Jeg prøver bare å spore en kunde.

En besøker. En hvit jente.

Hun har kort, brunt hår, blå dongeri.
En topp i flere farger.

Hun er 16 og prøver å se ut som 20.

Hun ble sett forlate hjemmet ditt
i går ved halv seks.

Kanskje hun er
en gammel klassekamerat.

Du og Darren Matthews gikk jo på
Denton High School sammen.

Og hun synes å være en felles venn.

Det er ingen fare. Det er bare litt
grus som jeg prøver å få ut av skoen.

Men jeg kan ringe stasjonen og vente
til de er her med en husransakelse.

Jeg sendte henne bort!
Jeg selger bare røyk.

"Bare." Det får du diskutere med
sosialtjenesten når de får vite det.

Ikke fordi jeg ville tyste.
Jeg syns at du er en god mor.

Hun heter Nikki.

-Er det privat eller yrkesmessig?
-Både og.

Hun bor i Kennedy House.
Jeg vet ikke hvilket nummer.

Takk.

Hallo? Er det Nikki?

Jeg ville gjerne reservere en tid.

Tja, så snart du har tid.

Hæ?

Ja, det blir utmerket.

Da kommer jeg nå.

Hvor er du? Ok.

Greit. Jeg heter Jack, forresten.

Nikki? Det er Jack.

Jeg beklager. Jeg er politimann.

Skal du kreve å få litt gratis?

Nei, overhodet ikke.

Jeg vil vite om du
har sett dette før.

Ditt fingeravtrykk kan være på det.

Det er Darren Matthews, hva?
Han har alltid vært et null.

-Solgte du det til ham?
-Hvis man kaller 10 pund et salg.

Mr. Drysdale hadde betalt
mye mer enn en tier for det.

-Utpressing?
-Nei, en finnerlønn, bare.

Men jeg trengte kontanter.
Du vet vel hvem han er?

Ja. Hvordan kom du
over førerkortet, da?

Jeg er et ludder, og han er en kunde.

Han kjente meg ikke igjen på gata
og fikk et sjokk her inne.

Nicola Bulmer, tidligere elev i 5C.

Men han ombestemte seg
ikke, men nøt dess mer.

Stjeler du fra alle dine kunder?

Ting ramler ut av lommer, særlig
for dem som må dusje før de går.

De som vil bli rene.

Har du sett denne fyren før,
forresten?

Nei. Hva har han gjort?

Antagelig ingenting, noensinne.

Jeg vet ikke, min beste herre.

Kanskje du er mye lykkeligere
som herr Ingen.

Du kan miste
et telefonnummer i fred og ro.

Hvor går grensen-

-mellom ingen bånd,
ikke noe tull og intetheten?

Ja?

Unnskyld, jeg trodde at noen var her.

Nei, ikke helt.

Vitneutsagn fra fotballklubben.

-Ja, nettopp. Fikk du tak i Ross?
-Ja.

Hans vitnemål ligner alle andres.

Han kom til klubben kl. 14,
tok imot Farnley-gruppa til 14.45.

Han satt på sin vanlige plass
under hele kampen.

Så feiret de, holdt pressekonferanse,
til nyheten kom om Adie.

Han dro hjem halv sju.
Vitnemålene er makne.

Så det vi vet hittil-

-er at hvem som helst kan ha hatt noe
i drikken og kastet kartongen.

Det er ikke min feil.

Nei.

Hvorfor gjør du dette?
Hvor er George Toolan?

Han henter Shaun Everett.
Gutten på markedet.

Vandalisme og mishandling.

Nettopp. Jeg vil snakke med ham.

-Heltedyrking kan få rare følger.
-Vi har Adies kompiser.

-De to som har vært hos Adie.
-Vi har adressen deres.

De deler en leilighet
på Beaumont Road.

Jeg vil nok snakke med dem.

Takk, Hazel.

Du får ta deg sammen.

Det var ikke din bil.
Og ikke deg de holder våken.

Ikke ha telefonen ved senga!

Du har vært på sykehuset.
Du så Adie.

Vi har det fortsatt bra, Paul.
Så vi står imot!

Det er det eneste vi kan gjøre.

-Ja?
-Førstebetjent Frost.

Jeg vet det. Hva vil du?

Jeg vil komme inn!

Jeg vil også vite hva
"Gi dem tilbake!" betyr.

Unnskyld at jeg kommer så sent.
Dere var vel ikke på vei ut?

-Nei.
-Nei.

Dere var i Adies leilighet. Hvorfor
anmeldte dere ikke ødeleggelsen?

Adie får en overdose.

Hans minnested skjendes
og bilen din utsatt hærverk.

Hva skjer nå?

Spørsmålet er snarere "hvem"?

Hva skal du fortelle? Hva?

-Alt! Jeg har fått nok.
-Greit.

-Og så?
-Hva mener du?

Kommer vi til å bli
tryggere for det, din idiot?

Tryggere enn Adie?

Greit. Det er politiet.

Jeg, Jamie
og Adie er i byggebransjen.

Vi tar småjobber. Det er bare oss
tre.

Og... Vi søker jobb.

-Ringer dere på hjemme hos folk?
-Det er ikke noe galt med det.

Nei da, det er ikke noe galt med det.
Bare fortsett.

Vi oppdaget dette stedet
i Marsham Village.

Det så litt slitent ut.
Taksteinen stakk ut og sånn.

Så vi banket på for å se
om vi kunne hjelpe til.

Og denne gamle kisen bor der.
Han er omtrent 80.

Han var ikke senil, eller noe.

Så vi snakker om taksteinen, og han
tar imot oss med åpne armer.

Han hadde villet
gjøre det kjempelenge.

Naturligvis så prøvde vi litt.

Vi sa at han trengte
å reparere hele taket.

Og han sa ja.

Og det var slik det begynte.

Reparerte dere hele taket når
dere skulle bytte noen steiner?

Vi reparerte ikke hele taket.

-Nei, men dere tok betalt for det.
-Han virket fornøyd.

-Hva het denne mannen?
-Adams.

Hva skjedde så?

Vi gikk gjennom hele huset.

Pipa, takbjelker, sentralvarmen.

Han betalte hvilken sum
vi enn ba om.

Renoverte dere hele huset?

Han virket ikke bry seg.

Han bare skrev under på sjekkene,
lagde te og sto ut med rotet.

-Hvor lenge holdt det på?
-I tre, fire måneder.

Til han gikk tom for penger.

Hvor mye ble det totalt?

Hvor mye betalte han dere?

30 000 pund.
Jeg er ikke stolt av det.

Det var ikke noe ulovlig.

Vi ga ham anbud.
Han godkjente dem.

Så gjorde vi arbeidet.

Vi gjorde det meste, i hvert fall,
på sett og vis.

Men for noen uker siden dukket
denne dama opp hos Adie.

Den gamle gubbens barnebarn.
Hun kom nettopp fra New Zealand.

Hun vil ha tilbake pengene,
men Adie gir henne fingeren.

Så begynner alt å spore av.

Så hans barnebarn forårsaker
alt kaoset for å få tilbake pengene?

Ja. Hun har tydeligvis betalt
en psyko for å ta oss.

Hvorfor gjør dere ikke som hun vil,
da? Dere er jo vettskremte.

Hvorfor gir dere ikke
pengene tilbake?

Vi har brukt opp alt.
10 000 holder ikke langt i dag.

Så hennes psyko
forvandlet Adie til en grønnsak?

Du så hva som skjedde med Adies
sted og bilen vår? Du var her nå.

-Hva tror du?
-At dere tilhører en lavtstående art.

Mr. Adams?
Jeg er førstebetjent Frost.

Jeg er fra Denton.
Jeg vil spørre om byggearbeidet.

-Kom inn, da.
-Takk.

Men du kommer til å se
at alt er som det skal.

Jeg visste ikke at det
var så mye å gjøre.

Jeg hadde flaks at de var på hugget.

-Går det bra hvis jeg ser meg rundt?
-Absolutt.

Kirsty ble sint da hun så det.

Men som jeg sa til henne:
Hvis hun vil selge når jeg er borte-

-er hun sjanseløs hvis ikke huset er
godkjent av bygningsnemda.

-Naturligvis.
-Jenter forstår ikke sånt.

Man kan ikke bare late som om
vedtektene ikke eksisterer.

Naturligvis.
Er Kirsty ditt barnebarn?

Akkurat. Hun kom fra New Zealand.

Vil du se henne? Jeg har et bilde.

-Hun er ei fantastisk jente.
-Takk.

Vær forsiktig i trappen.
Den er litt...

Byggerne var nødt til
å erstatte noen trappetrinn.

Det tar noen måneder før
de sitter ordentlig.

Nå må jeg innrede hele stedet.

Og det har jeg ingen penger til.

Det spiller ingen rolle.
Det er velbygd.

Og det følger reglementet,
det er det viktige.

Vær så god.

-Hun er veldig pen.
-Er hun ikke skjønn?

Hun er full av liv,
en skikkelig idrettsutøver.

Og den eneste i familien
som hører fra seg.

Men det er jo langt til New Zealand.

Kirsty har ikke glemt sin bestefar.

Hun pleide å være her i feriene.

Bor hun her nå?

Bare iblant. Hun reiser og hilser
på gamle venner akkurat nå.

Vil du se resten av huset?
Jeg har bodd her i 60 år.

Så du tror at Kirsty Adams
kan være den skyldige?

Kanskje ikke til overdosen.

Men hun er nok skyldig
i vandaliseringen.

Todd og Gower tror
at hun har leid en gorilla.

Den som kastet malingen,
føltes som en kvinne.

Når man ser hva svina
har gjort med huset.

Da må hun være mistenkt for
overdosen! Hun er jo ustabil.

Jeg skal på en veldedighetsgalla
med Mike i kveld.

Hvem?

Mike Ross.

Jeg ville komme med gode nyheter.
Så synd.

-Vet vi hvor vi kan finne henne?
-Nei.

Da så.

-Kanskje hun gjør ferdig jobben.
-Det håper jeg virkelig ikke.

Jeg også.

-Jack?
-Ja.

Jeg har ingenting på fotballaget.

Det var noen ungdomsforbrytelser.

Men formannen har støtt sammen
med skattefuten. September 1989...

Ja, ja. Adie Carr er vel
ingen skatteinnkrever?

Han er bare en spydig dust som lurer
folk fra sparepengene deres.

-Sjef?
-Ja.

Colin Drysdale er her.

Hei, Mr. Drysdale.

Jeg ville bare se etter om dere
var ferdige med førerkortet mitt.

Førerkortet ditt...
Nettopp, førerkortet ditt!

Selvsagt.

Jeg slapp en kjøretur. Jeg slapp å
banke på og gjøre kona di opprørt.

Der. Kona di synes å være
en svært lojal og omtenksom person.

Hvis jeg får si det.

Som jeg sa,
så virker det som vår mann i elva-

-bare hadde tatt det opp.
Og vi vet nå hvem kvinnen var.

Vi vet hvor du mistet det.

Det var det.

-Vi er ferdige nå.
-Og det er konfidensielt.

Naturligvis, hvis du ikke vil
fortelle det til kona di selv.

Det var en engangsforeteelse.

Ja, du har rett.
Wendy er omtenksom og lojal.

Hun er også veldig kjedelig.

Jaså?

Vi kunne bare kjøre fra ferja og
prøve å komme oss til Reims.

Eller så kan vi kjøre rundt litt.
Dra til Agincourt.

Eller Lens, Arras...

-Trenger du noe?
-Hæ?

Trenger du noe for å kjøre i
Frankrike, bortsett fra førerkortet?

Dytt dem inn,
så forhindrer du en forbrytelse.

-Hei, Jack.
-Hei.

-Jeg har fortsatt ekstranøkkelen.
-Akkurat, ja.

Hvorfor ringte du ikke til mamma?

Jeg mistet telefonnummeret.
Og jeg kunne ikke slå det opp-

-siden hun ikke heter Fisher.

Jeg er lei for det.

Jeg håpet at du skulle ringe meg.

Jeg kan ikke ta alle initiativ.

Nei, jeg vet det.

-Hvordan har din mor det?
-Ikke så bra.

Så leit.

Jeg så skiltet med
"Til salgs" utafor.

Så du er interessert?
Tross for at du stakk av på lørdag.

Selvsagt er jeg interessert.

Megleren sa at i sin nåværende
stand, kan det gå for alt mellom-

-80 og 100.

-Så jeg skal teste markedet.
-Det er en god idé.

Som jeg har sagt tusen ganger-

-om du flytter eller ikke, får du
bestemme. Jeg presser deg ikke.

Jeg vet at det er en mulighet.

Hva er de ulike valgmulighetene?

Det er enkelt:
Du kan kjøpe noe mindre-

-som en leilighet eller leie noe.

Eller så kan du finne en husvertinne.

Eller så kan vi flytte sammen.

Er det et av dine forslag?

Var det derfor du stakk?

Var du redd for at det kunne
være et forslag?

Det bare blir sånn
at det sitter fast i hodet.

Blindtarmsmannen var noens sønn.

Kanskje han var noens bror,
eller ektemann.

Kanskje han til og med var noens far.

Vi berører alle ved noens hånd
under våre steg i livets dans.

Ja.

Men det er forskjell på å røre ved,
og å holde fast.

Jeg forstår hvor vanskelig
det er for deg, Jack.

Du har problemer med å binde deg,
etter ekteskapet ditt og alt.

Jeg har vært med på
at en fyr forlot meg.

-Skilsmisse.
-Ja, jeg vet det.

Men det jeg vil si er
at jeg kan legge det bak meg.

Jeg liker deg godt nok
for å risikere noe.

Spørsmålet er om du gjør det.

Vil du ha et glass vin til?

Straks.

Kom nå, Shaun. Din mor er bekymret.

Sånn. Opp og hopp.

-Skal jeg dra bort gardinene?
-Ja, takk.

Jeg må dessverre gi meg av.

Vi ses siden.

Og la "Til salgs"-skiltet stå oppe.

Adie var ren. Han har ikke
tatt dop i hele sitt liv.

-Ingen sier at han gjorde det.
-Blakeway drepte ham.

Den stygge jævelen.

Adie er ikke død.

Han kommer aldri til
å spille fotball igjen.

Blakeway er en idiot
som ikke forstår.

Ingen forstår, utenom Mr. Ross.

Hva forstår han, Shaun?

Hvorfor Adie var så spesiell.

Han var en strålende fotballspiller,
selv jeg forstår det.

Han var mer enn det.

Han nøt det.

Han fikk en til å føle seg...

Opprømt...

Jeg kan ikke ordet.

Den enkle æren av
å være flink til noe.

Man ser på dem, og man vet
at fotball er meningsløst.

Men det spilte ingen rolle,
for det er bare ren opprømthet.

Man ble opprømt
når man så ham spille.

Det var perfeksjon.

Å vinne eller tape
spilte ingen rolle.

Mr. Ross vet hvordan jeg tenker.

Jeg sto utenfor banen
på lørdagskvelden.

Han sa ikke til meg at jeg skulle
forsvinne og slutte å være dum.

Han lot meg være. Alle andre
hadde gått for lenge siden.

Han forlot meg bare der, i fred.

Du sa at alle hadde gått
for lenge siden.

Når kan det ha vært? Rundt halv sju?

Nei, det var mørkt.

Klokka åtte, omtrent.

Så du vil høre om
scoopet mitt, tross alt.

En rasteplass på M4-veien.
Det ble tatt i forrige uke.

Det der er Bignall.
Det der er Gerry Palmer.

-Hvem?
-Gerry Palmer.

Han er direktør for
Berrington i førstedivisjon.

De har hatt talentspeidere
som så på Carr i alle kamper.

Når Gerry Palmer tar hånda til noen-

-så er et spillerkjøp på gang.

Adie var på vei mot ære og rikdom
når den lunefulle skjebnen skjedde.

-Er det ditt scoop?
-Det er bare begynnelsen.

Saken er den at Palmers
bestikkelser er legendariske.

En stille, liten sum til det andre
lagets manager som smører hjulene.

Roy Bignall skulle tjene 25 000.

-Hæ?
-Ti prosent.

Skulle Berrington
betale 250 000 pund...

-...for en dust som Carr?
-Carr fikk også 2000 i uka.

Men mine kilder sier
at Adie takket nei.

Han ville bli værende om Liverpool
eller Manchester ville ha ham.

Så Bignall fikk se 25 000-

-bestjålet fra ham.

Han fikk heller ikke æren av
å ha solgt en ny stjerne.

Treneren er viktigere enn spillerne
for ham. Han vil ha kontroll.

Derfor hatet han Adie.

Slutt nå, Sandie. Kanskje det
duger for avisene, men kom igjen.

Men de 250 000 hadde vel
gått til Denton Athletic Club?

-Ja.
-Ja.

George!
Har du vært på Companies House?

Firmaregistret i Cardiff.
Ring og bestill tid.

Jogge!

-Jeg er lei for det, han er ikke her.
-Han er ikke hjemme heller.

Han kommer vel i morgen.

Kampen. Spurt!

Er dette bussen til Twickers?

God morgen.

Har dere sett under setene deres,
gutter?

Politieskorte uten ekstra kostnad.

Slapp av. Dere har ingenting
å bekymre dere for. Ikke ennå.

Er du der, bestefar?

Er du der? Bestefar?

Unnskylder dere meg et øyeblikk?
Takk.

-Får jeg slå meg ned, Mr. Bignall?
-Ja visst.

-Liker du fotball?
-Jeg? Nei.

Det er vel en lagsport?
Det er ingenting for meg.

Hva gjør dere på sånne reiser?
Spiller du kort?

Forteller dere morsomme historier?

Jeg liker å høre på
en god historie når jeg reiser.

-Skal jeg fortelle en historie?
-Hvis du vil. Det fordriver tiden.

Det var en gang en baron Hard-up,
som hadde et stort, fint slott.

Han hadde også en akrobattropp.

Hver søndag gikk folket til enga
for å se akrobatene opptre.

De var de beste på stor avstand.
Enkelte sa at de var best i England.

I særdeleshet én akrobat, den yngste.

Han kunne ta så mange volter
i luften at folket sa at han fløy.

Dette gjorde baron
Hard-up svært stolt.

Men trass i at baronen var stolt,
han var også en bekymret mann.

Hans slott forfalt, og han hadde
ikke noe gull i sine kofferter-

-til å reparere det.

Men en dag kom
en rik prins og hilste på.

Han hadde hørt om akrobatene og i
særdeleshet gutten som kunne fly.

Da han så dem, så mistet han
pusten av forbløffelse.

Akkurat som landsbyfolkene gjorde.

Og han sa til baronen:

"Hvis du gir meg gutten som kan fly"-

-"så gir jeg deg 250 gullmynter."

"Nåvel," tenkte baronen.

"Med 250 gullmynter kan jeg
reparere slottet"-

-"og leve lykkelig
i alle mine dager."

Men, gutten ville ikke
bli med den rike prinsen.

Han ville bli i landsbyen
til kongen kom.

Da ville kongen
ta ham med seg til hoffet.

Og det var der gutten ville være.

Dette gjorde selvsagt
baron Hard-up veldig sint.

Han forsto at det var siste sjansen
til å redde slottet fra å forfalle.

Og gutten ville ikke hjelpe til.

Til tross for alt som baronen
hadde gjort for ham.

Baronen var så sint og desperat.

Han ble gal av raseri.

Så han la gift i guttens beger.

Og gutten fløy aldri mer.

Ok, gutter. Nå er vi her!

Strekk på dere.
Vi går inn med stolthet.

-Ja!
-Og denne spiller vi for Adie.

Ja!

Har jeg rett?

Det er registrert at hovedselskapet
ditt har lån på tre kvart million.

Når tilbudet for Carr kom, så
trodde jeg at bønnene var besvarte.

Jeg aktet ikke å stjele en kvart
million. Jeg skulle flytte det litt.

Pengene hadde havnet
hos klubben til slutt.

Han hadde bare trengt å skrive under.

Men Berrington dugde ikke.

Den skurken.

Traktenes helt. Hvorfor det?

For at han kunne sparke en fotball.

Man arbeider hele sitt liv,
døgnet rundt.

Så ender man i hendene
på en slik person.

Han ville ikke redde meg.
Jeg tror at han nøt å si nei.

Så jeg tenkte: "Dra til helvete."

"Nå skal du få et problem,
for en gangs skyld."

Så dumt.

Så dumt.

Jeg trodde bare at han skulle spore
av og bli kalt knarker en stund.

Jeg håper bare at han ikke husker
hvordan han pleide å være.

Det finnes en trøst.

Hvis han ligger i koma i 365 dager,
kan du ikke dømmes for drap.

Sørg for at du er her i pausen.

Vi kan snakke om det.

Bestefaren min er død.

Dere drepte ham!

Hva skal jeg si? Takk,
som han gjorde da dere lurte ham!

Nei!

Det er ingen fare.

Det er ingen fare.

Takk for at du
kommer inn på en lørdag.

Ikke prøv å være nedlatende
mot meg.

-Nå?
-Denton vant med 3-1.

Blås i kampen!
Hva har skjedd med Mike Ross?

Sir.

Hei, Norman.

Det er et bra underlig spill, hva?

Vi har tid på oss. Han trenger ikke
å begraves på flere måneder.

Han kan alltid gjøre seg
et navn som plassholder.

Benkevarmer? Reservene?
Kan du ingenting om sport?

Det spiller ingen rolle
hva vi har for beviser mot dem.

Det er ikke verdt bryderiet for deg.

-Jeg vet det, men...
-Akkurat som å tiltale deg...

...ikke gjør noen forskjell for dem.
Tro meg.

Du får ikke tilbake
din bestefars penger.

Pengene spiller ingen rolle, ikke nå.

Jeg vet det, jeg er lei for det.

Han hadde flaks som kjente
noen som brydde seg så mye.

Tekst: Siri-Ann Dønnestad
www.sdimedia.com