Original subtitles

Du ser bra ut!

Ja, hemmeligheten er nattesvette med oppkast.

Dose-tett behandling er heftig.

- Men resultatene er uslåelige. - Gi meg.

Svulsten er mindre.

Cellene dine er over 1000 for første gang på en

uke, og hemoglobinet er normalt.

Jeg vil reise meg og klappe, men faller.

- Det bør føles bra. - Ja.

Det føles veldig vondt å ha det så bra.

Virginia? Jeg er kald. Hele tiden. Er det...?

Vanlig bivirkning.

Her. Vi kobler deg til noen væsker.

Dette er bra. Cellegiften virker!

Her ser bra ut.

Hvor er rommet ditt? Jeg kan ringe etter hjelp.

Beklager, jeg kjente deg ikke igjen.

Vitenskap er fremgang. Hvorfor stoler vi på gamle metoder?

Hvorfor tar vi enda penicillin? De virker.

Med nye teknikker vil vi le av dagens barbarisme .

Er immunterapi en slik?

- Snart. - Når?

De krever behandling nå. Hvor mange får slik behandling? 1%?

Snarere 5%. Noen er enda bedre. Som dr. Castro.

Jobbet hos dere før dere valgte eldre metoder.

- De virket. - Tvang Castro ut.

- Hennes ikke. - Dr. Helen...

- Dr. Sharpe. - Dr. Sharpe.

Hva tror du om Dr Panthakis metoder?

Med glede.

Jeg savnet det! Det betød mye for meg.

- Kom til Brussel. - Hva? Nå?

- Vi er opptatt. - Neste uke.

Skal ha en presentasjon, du burde komme.

- Presentere? - For å gjøre som her.

Debattere.

For å tørke gulvet med deg?

Jeg har uthult ditt livs arbeid med mitt.

Da vil jeg ha revansje. I Brussel.

Så lenge vi gjør opp på denne måten.

Luke Bauer. 17 år, har falt.

Svak med sløret syn. Stabil puls og blodtrykk.

- Så du dårlig først? - Snubla på grunn av det.

- Inn der. Det blir bra. - La oss gå.

Jeg delte ut flyveblad men mistet dem.

Jeg spiste en pølse, tok en bit og fikk ikke puste.

Våknet, alt var uklart. Da falt jeg.

- Botulisme! - Hold deg unna!

Max Goodwin. Jeg er medisinsk direktør.

Griper en tørstslokkende drikk.

Symptomene skyldes et toksin

produsert av botulismebakterien i kroppen din.

Kan snakke være så anstrengende?

Det stemmer. Jeg ber om anti-toksin.

- Jeg tar vare på ham. - Hvem tar vare på deg?

Du kan ta en titt, men bekymringen er klar.

Du anklages for å alliere deg med Avi Mantell.

Som overlege får jeg klagene, og går igjennom dem.

Greit. Og etter det?

Ingenting håper jeg.

Ok. Jeg stoler på prosessen. Jeg tok alle filene om Avi.

- Alt er her. - Takk.

- Greit. - Snakkes snart.

Helen? Jeg gjorde ikke...

Jeg gjorde ikke noe galt. Ikke sant?

Vi snakkes snart

Greit.

- Hva feiler det deg? - Strupekreft.

- Det suger. - Det gjør det.

Her. Cellulitis.

Bakteriene vokser her. De kom under huden.

Hva skjedde?

Søppel-dykking for et par uker siden. Utførelsen stod ikke til ti.

- Jeg ser det. - Hva gjør du?

Jeg merker infeksjonen

så vi kan spore dens fremgang eller mangel på det.

Hvorfor kom du ikke hit før?

Har ikke forsikring.

- Ikke noe hinder. - Du vet...

I skranken ber de om kort.

Uten kort overser de deg. Det er flaut.

Det er verre enn å være syk.

- Luke har vært syk i to uker. - Ikke bra.

Behandling hos klinikk.

Sting, antibiotika, billig. Men han ventet.

Ble syk og kom på akutten med ineffektiv og dyr omsorg.

Gode poeng, når jeg har tid.

Uten forsikring. Halvparten her er ikke forsikret.

Mest sannsynlig fler.

Det er noe vi kan gjøre. Be alle sykehusadministratorer komme.

Hvorfor?

For å forsikre alle. Det er hva ACA ønsket.

Helseforsikring folk har råd til.

- Er ikke det... komplisert? - Ja! Veldig.

Pasienter lider, vi betaler. Dette løser begge.

Helseforsikring er tilgjengelig.

Vi skal registrere alle.

Dr. Sharpe, overlege, leder en intern gransking

av Dr. Frome.

Også til stede er Dobbs.

Anklagen er brudd på ADMIN retningslinje nr. 23,

om ikke-terapeutiske forhold, ansatte som er

for investerte i pasientene.

Jeg prøver å gi best omsorg.

- Intensjoner er ikke i spørsmålet. - Bra.

Dine metoder er.

Har du favorisert en pasient?

Nei.

Du har aldri kjøpt gaver til en pasient?

Fødselsdager, kanskje.

Noen ganger hvis jeg så at et barn ville ha likt det.

Eller like, spesielt...

Jeg ville ikke kalt det favorisering.

- Så, svaret ditt er ja? - Ja.

Har du noen gang brakt mat til pasienter?

Vent, ja.

Men pasienten nevnte s'mores i en økt så...

- Også et "ja". - Ja, men...

alle gir litt ekstra.

Dette handler ikke om alle andre, Dr. Frome.

Det handler om deg.

Har du tatt initiativ til fysisk kontakt?

Jeg har aldri gjort noen ubehagelig.

Det er ikke nei.

Har du noen gang klemt, kysset eller berørt uten invitasjon?

Nei, jeg har aldri... kysset en pasient.

Har du noen gang klemt eller rørt en pasient uten invitasjon?

Ja.

Og du forstår at det er utenfor grensene

for et normalt terapeutisk forhold?

Ja.

Jeg ser etter min konsultasjon. Feng Shen?

Følg støyen.

Feng er syk.

Ja. Jeg skjønner. Unnskyld meg.

Hei, Feng. Jeg er Dr. Kapoor.

Har Feng nylig tapt vekt?

- En om gangen. - Ja.

Feng vil ikke spise. Ikke i det hele tatt.

Gjør Feng klar for lumbalpunksjon.

Du stirrer intenst på den skjermen...

Dette er litt flaut å si, men... Jeg elsker koronart bypass kirurgi.

- Hva gjør du her? - Ville se deg.

- Jeg var på vei for å se deg. - Fortell.

Jeg vil at du komme på middag. Møte familien min.

- Eller ikke? - Jeg ville overraske...

Jeg ble invitert til å se Ta-Nehisi Coates, med følge!

- Seriøst! - Ja!

- Jeg digger han. - Jeg er så spent.

Jeg kan møte familien neste søndag?

Blikket fra mor hvis jeg ikke kommer på søndagsmiddag.

- Du har aldri gått glipp av middagen? - Høyskole?

Du fortjener å få han til å signere din Black Panther bok.

Ja, ikke sant ?

- Jeg er med. - Ja

- Telefonnummer? - Ingen telefon.

- Adresse? - Hvor vi er akkurat nå.

- Har du en postboks? - For alle mine leveranser.

Jeg antar at det ikke er mulig å sende deg et forsikringskort.

Er straks tilbake.

Beklager.

Manglende personnummer. Det er krav.

Alle ga det samme navnet.

- Familie. - Fornavnet.

OK, Gi meg et sekund?

Var dette planen?

Luke sin tilstand er verre. Blokkerte hjerteventiler.

Jeg informerer legen.

Dr Goodwin.

Forsikringsplanene er helt uforståelige.

- Du har overgått deg selv. - Har jeg?

Hele sykehuset har snakker om din plan om å signere

hver pasient opp for forsikring.

Hva tenkte du på?

- Rett bak deg... - Trenger du rullestol?

Det går fint. Jeg er bare mye tregere.

Du ble utslått av en 92 åring.

Men du har rett.

Forsikringssaken var feil. Vet du hvorfor?

Det er vanskelig å velge en vits.

Vi er et offentlige. Hjelpen er gratis.

Trengs ikke forsikrig. Og de fleste vet det ikke.

- Og hvordan vil du å fikse det? - La meg se dette.

NY AMSTERDAM FAMILIE PLAN

Slik løser vi det.

Og hva er det som inngår i dette?

Omtrent alt.

- Hvor mye må folk betale? - Ingenting.

- Det er hva jeg trodde. - Jeg trenger 500 kopier?

Og så skjuler vi dem i sjokoladebarer?

Nei, vi kan gi dem ut til alle newyorkere.

Har du og Dr Frome vært alene i samme rom?

Under økten.

Og i løpet av økten har Frome noen gang påbegynt fysisk kontakt?

Hvorfor snakker vi om det?

Dobbs så dr. Frome berøre deg på hodet, nakken og ansiktet.

Det er greit.

Som en hånd på skulderen? Eller på kneet noen ganger.

Hvordan føltes det?

Dette er dumt.

Beklager. Men det er viktig.

- Hva følte du... - Jeg vil ikke snakke om det.

Gjør fysisk kontakt deg ubehagelig?

Avi.

Har du noen gang blitt rørt upassende?

Kjære?

Jeg visste ikke hvordan...

Avi, vi skal beskytte deg.

Kan du si hvem?

Jeg vil snakke med Frome.

Injiserende fargestoff.

Fargestoffkammer.

Der. Ser du det, Max?

Vekst på bicuspidalklaffen.

- Ok. - Går det bra der oppe?

Tallene har aldri vært bedre.

Du har aldri sett verre ut.

- Ikke vondt ment! - Ok.

Kapoor ber om en konsultasjon.

Ok, jeg er ferdig her.

Max, jeg så på Luke sitt bein.

Kirurgen er på vei.

Fortell dem at han har injisert heroin.

- Han sa det kom fra søppel graving. - Han løy.

Lunge- og meningeal TB.

- Meget bekymrende. - Vi må isolere gutten,

og gi han antibiotika. Enkelt.

Ikke fullt så enkelt. Familien bor i et flerfamiliehus.

Jeg har bedt dem om å bli testet.

Alle sammen.

Iggy, du må tenke over dette.

- Han trenger meg. - Ikke ditt ansvar.

Yrkesgrenser, en stor svakhet. Vi ble advart.

Om du snakker med ham brukes det mot deg.

- Alt du sier vil granskes. - Jeg forstår.

Om jeg ikke er der for pasientene mine...

Er jeg lege? Avi har noe å si til meg.

Jeg skal høre. Uansett. Sånn blir det. Ferdig.

ISOLASJONSROM

Vær så snill. Ro dere ned.

- TB behandles enkelt- - Når er de frisk?

TB kan gjemme seg,

så det kan ta tid å få sykdommen ut av kroppen.

De må passere tre negative tester på rad.

- Hvor lenge vil det ta? - Tre til ni måneder.

Det gikk bra. Vi klarte å fjerne all infeksjon.

Noen uker med piller...

Du bør bli bra. Dette er...

Vel, det er som forsikring.

Det kan brukes for å få oppfølging her.

til resepsjonen, vis dem denne så vet de hva det er.

Det er gratis og får bra behandling.

- Seriøst? - Ja.

Og du kan også bruke den på... på rehab klinikkene våre.

Hva?

- Det du... - Visst det.

- Jeg... - Glem det. Jeg kommer ikke tilbake.

Anklager meg uten grunn sånn som alle andre.

Gi deg, ok?

Hei. Jeg vet at dette er rart, men ...

Dårlig ide.

Jeg skjønner at dette er uvant. Ikke se på dem, ok?

Bare heng med meg. Bare meg og deg. Greit?

- Hva skjer. Hvordan går det? - Forferdelig.

Det er en god start. Hva er forferdelig?

De spurte om du tok på meg.

Du gjør jo det, sant?

Og det er greit fordi når du gjør det,

- Føler jeg at du bryr deg. - Bra.

Men hva vet vel jeg? Fordi...

Før, før deg, så...

Har du følt annerledes med andre?

Nei... Jeg vet ikke. Det er det som er så jævlig

Skjønner. Det høres forvirrende ut. La oss forenkle.

Hvor var du? Første gang?

Jeg var i Missouri. Så på TV.

- Hva var på TV? - En såpe.

- En såpe. - Hun likte dem.

Fortell meg om henne.

Hun passet meg mens mamma jobbet.

Jeg satt på fanget og hun strøk meg på ryggen.

Og en dag spurte hun om jeg ...

ville kysse som de gjorde på TV.

Så kysset vi.

Hun spurte meg om å ligge oppå henne.

- Hvor gammel var du? - Fem?

- Det må ha vært skummelt. - Nei. Hun var hyggelig mot meg.

Jeg bare... Jeg kunne ikke...

- Du så frem til det. - Jeg er syk. Jeg er ekkelt.

Det er du ikke. Den eneste motbydelige er

en voksen kvinne som utnyttet et barn.

Et lite barn.

Ikke deg.

Hvorfor fortalte du ikke noe?

Det går bra. Du vil føle deg bedre.

Hun er tanten min.

- Vil du forklare rotet? - Jeg vil ikke kalle det rot.

Ingenting er løgn.

Som offentlig sykehus, behandler vi alle med

eller uten forsikring.

- Du reklamerer? - Ja! Nøyaktig.

Vet du hvor mange som ikke vet

- at de kan komme gratis? - Hvor mange laget du?

Du vil ikke vite det.

Om de visste de kan komme forsikringsløs, kollapser vi.

Uenig. Jo flere vi kan hjelpe,

og jo tidligere, desto bedre blir systemet.

Vi overlever fordi de ikke skjønner at det er gratis.

Hvis alle syke kom hit, ville vi gå bankerott.

Bra jeg snakker med personen som kan få støtte.

- Prøver du å sosialisere medisin?! - Offentlige sykehus er sosialisert!

Det skjedde. Og det hadde ingenting å gjøre med meg...

La oss være ærlige?

Militæret er verdens største program.

Og offentlige skole, politi, brannvesen, alt det er

OK sosialisme, men bare ikke sykehusene?

Er dette bakken du vil dø på?

Til tross for utseende... dør jeg ikke snart.

Dr. Reynolds.

Hvordan er det med deg og Evie?

- Hva? - Du bare gikk rett på sak?

Beklager, ok? Klarer ikke småprat lenger.

Vi har det veldig bra. Takket være deg.

Har hun møtt familien?

- Ikke ennå. - Hvorfor ikke?

Godt å ha deg tilbake.

- Tilbake... - Du er tilbake?

Jeg kom for å forlenge permisjonen.

Hvor lenge?

Som... for alltid.

Kan jeg si imot?

Nei.

Kan Max overtale deg?

Nei. Derfor ville jeg snakke med ham personlig.

Har du sett han?

Er det så ille?

Mye verre.

Og jeg trodde jeg var uforsiktig.

Du vet jeg støtter deg?

- Hei. Er det problemer? - Han stjal disse fra sykehuset.

Nei. Han stjal ikke dem.

Det var en gave. En del av et nål-utvekslingsprogram.

Vel, det... er alt er ute i det åpne nå.

Hannas søster er også overgrepsoffer.

Hun trodde aldri søsteren ville gjøre det, ikke mot familie.

- Jeg ringer Barnevernet. - Flott. Takk.

- Går det bra? - Ja, jeg tror det.

Det tar litt tid.

- Takk skal du ha. - For hva?

At du er deg.

Vet ikke om det er bra lenger.

Ann kan ikke.

Passer på NaiNai.

Mister jobben.

Ingen bor her.

Feng starter i barnehage.

Jeg forstår. Men aktiv TB er smittsomt.

Drar dere hjem eller på skolen kan dere infisere mange.

- Dere kan smitte familien. - NaiNai.

Vil de få den beste omsorgen?

Ja.

Da skal vi gjøre det legene sier.

Bao Bao? NaiNai er her. Og jeg drar ikke.

De trenger mer enn antibiotika. Familien.

De kan komme i besøkstidene.

Hvor lenge tror du den gamle kan det? Eller stirre på de gjennom glassvegg?

- De tilpasser seg. - Redd for det.

Et liv uten hverandre.

Vi kan ikke gjøre noe. De må være isolerte.

Kan jeg skaffe en rullestol?

Ja.

- Max. - Hjelp?

Husker ikke at det var så bratt.

Max. Du må stoppe.

Hvorfor? Nei? Kontoret vil ha. De skal hjelpe å gi dem ut.

- Lenge siden du kunne svelge? - Et par dager.

Få på klær, dusje selv?

Cellegiften virker. Det virker. Stauton sa tre måneder.

Tre måneder? Du vil ikke klare tre uker.

Du sliter deg ut.

Må bare holde ut lenger. Tallene lyver ikke.

Blir kurert, men vi setter siste dose i død kropp.

Du er døende, Max.

Kan være noe av det siste jeg gjør.

Max! Nei, det går bra. Vi har det bra.

Du er ferdig. Ikke mer cellegift.

- Du er ikke legen min. - Er det nå.

Stopper alt.

Finner noe annet og redder livet ditt.

Først skal jeg sende deg hjem.

Det er på tide.

Hjem. For å holde deg i live.

Er ikke slutten.

Dr. Frome.

- Unnskyld for dette. - Er du seriøs?

Du setter min praksis i fare, og nå skal du bare la meg gå?

Skjønner du ville hjelpe.

Nei. Du hadde rett om meg.

Dr. Frome...

Aner du hvor mange pasienter jeg har holdt i armene?

Hvor mange barn har jeg kjøpt til?

Jeg vil de skal føle seg trygge...

føle kjærlighet.

Skjønner. Det du gjorde for Avi?

- Bare du kunne det. - Det er problemet.

Hadde du ikke rapportert,

hadde Avi fått et tilbakeslag,

fordi han ikke kunne snakke.

Å bare snakke med meg

uten å takle verden etterpå, vel...

det er et ikke-terapeutisk forhold.

Jeg brøt reglene. Gjentatte ganger.

Nå må jeg være en annen terapeut.

Annen enn den jeg vil være. Enn jeg vet hvordan.

Vijay? Det er ikke noe mer å gjøre for Shens.

Ansuya og jeg var kjærlighetsmatch.

Men foreldrene mine godkjente ikke. Så vi så dem mindre og mindre.

Underveis tok vi mange små beslutninger

som ble til en stor avstand mellom oss.

Snart betydde familie bare meg,

Ansuya

og Rohan...

Du ser dem ikke lenger?

Vi har ikke snakket sammen på lang tid.

Vi vil ikke la det skje med Shen?

Nei, det vil vi ikke.

Takk skal du ha.

Skriv opp.

Det ville vært nyttig.

- Takk. - Takk.

- Hvor lenge var du der? - Må tilstå.

- Greit. - Ta-Nehisi er kanskje min gutt,

men jeg har en familie som ser på meg som sin gutt.

Vi går ikke på søndag.

Jeg sier ikke nei til denne. Men til hver søndag.

Så viktig er familien min. Var redd for å innrømme det.

Hvorfor?

Det er en hel del av meg utenfor sykehuset

du ikke ser.

Som kirken, min eldende mor, søstrene mine som angriper meg.

Hva om du ikke likte den delen? Eller dem?

- Hvordan? - Kjenner de ikke.

Jeg gjør ikke det. Jeg bør møte dem denne søndagen.

Har ikke en avtale, men jeg håper du kan ta meg inn.

Jeg må sjekke avtalene mine...

Gleder meg til du ser hotellet. I det historiske distriktet.

Tre Michelin-stjerner i gangavstand.

Men du vil ikke bli med meg?

Jeg kan ikke. Akash, jeg er så lei meg.

Jeg kan ikke sitte på et panel

og forsvare kjemoterapi når dagen min har vært et eksempel

på hvordan cellegift kan mislykkes.

Det handler om Max.

Ja. Det gjør det.

Max hjalp meg å gjenoppdage medisinen.

Fikk meg tilbake på sykehuset. Ikke bare meg.

Du kan se det på ansiktene til alle legene.

Alle sykepleiere. Ansatte. Han har hjulpet alle så mye.

Så dypt. Og nå er det vår tur til å hjelpe ham.

BEDRINGSSENTER

Max? Du svarer ikke på telefonen, så...