Original subtitles

Downloaded from YTS.MX

Official YIFY movies site: YTS.MX

Det blir en ansiktsmaske, ikke en fuktighetskrem.

Jeg får så fet hud i morgen.

- Er den olje-eller vannbasert? - Les på den.

Det har jeg allerede gjort.

- Det er vann. - Ok.

Helvete.

Jeg må tisse!

- Se på Máté! - Han ser så overrasket ut.

Hvorfor blir du overrasket?

Har du aldri sett noe sånt før?

Nei, jeg har ikke sett noe sånt før.

Men historien vår begynte selvfølgelig ikke her.

Jeg heter forresten Máté.

Jeg skal fortelle dere hvordan jeg møtte disse tre jentene.

Jeg var 26 år og hadde ingen ideer til avgangsfilmen min.

Men en dag ville jeg ta trikken istedenfor T-banen.

På vei dit tenkte jeg på hva som interesserer meg mest.

Jeg ville finne ut hvorfor jeg aldri kan bli en voksen-

-som ikke bekymrer seg om dumme ting som å velge mellom trikk og T-bane.

Så snudde jeg meg til siden.

Rett over gata lå det en spesiell skole:

Belvárosi Tanoda.

Det er her historien begynner.

På denne benken, nærmere bestemt.

Her traff jeg disse tre jentene.

Szani.

Tina.

Og Emese.

Eller som de kalles her på skolen:

Divaene.

Første filmdag møtes vi på yndlingskaféen deres.

Jeg vet lite om dem.

De har ikke fullført skolen selv om de alle er 20 år.

Jenta med rastaflettene er Tina.

Hun er ei stille og beskjeden jente som lengter etter å bli elsket.

Kjærtegn meg.

- Hvorfor? - Fordi jeg ba deg om det.

Hun har en kjæreste og er interessert i spiritualitet.

Hun bor hos kjærestens familie og jobber på en kino-

-for å tjene litt egne penger.

- Hva tar du? - Samarin mot kaffen.

"Samarin-jenta" er Emese.

I motsetning til Tina elsker hun å prate.

Det handler om en forvrengt virkelighet...

Se, så søtt beinet hans er!

Herregud!

I stedet for kjæreste har hun en katt - Igor Yesenyn.

Hun studerte kunst tidligere, -

-men nå vil hun bli teoretisk fysiker.

Hun bor hjemme, men jobber på en kunstpub ved siden av skolen.

De var nok ikke over 18, så de kommer ikke tilbake.

Jeg har ventet på at noe skal skje.

- Hei. - Hei.

Så fine øyne.

Dette er Szani.

Hun er definitivt den mest høylytte, især når hun er misfornøyd.

For helvete! Hvorfor forteller de meg denne dritten?

Kan de ikke si det med en gang?

Hun har ingen kjæreste, men hun leter.

Den fyren har blitt skikkelig pumpet. Han var så stygg i fjor.

Det er han fortsatt.

Hun har byttet leilighet flere ganger enn hun har byttet skole.

Hun har bodd alene en stund.

For å ha råd til det jobber hun i en karaokebar.

Si ifra hvis det kommer noen bak meg.

- Ja, det gjør vi. - Jeg kan ikke se noe.

Sving til høyre snart. Altså, til din venstre.

Mens jeg fulgte dem tenkte jeg at jeg hadde valgt et for lett emne.

Hva kunne vel skje med tre 20-årige jenter...?

Der jeg tok jeg noe så innmari feil.

Er alle her?

Velkommen til dagens elevsamling.

Er det noen som vil fortelle eller spørre om noe?

Eller dele noe?

Avsløre noe, kanskje?

Zsuzsas opptreden er avlyst, men dere må ta oppvasken.

- Hvilket fag skal dere ha? - Grammatikk.

Eksaminander! Opp med hånden hvis dere skal ta artium-

-og derfor må ta grammatikkurset.

Én, to, tre, fire... Oi.

Som jeg sa er Belvárosi Tanoda en spesiell skole.

Dette er rektoren.

Dette er ringeklokka.

Hver elev har en personlig mentor.

Alle elevene her har hatt trøbbel med skolesystemet.

Dette er deres siste sjanse til å ta artium.

Det ligger en annen skole bare to kvartaler unna.

Det er en vanlig skole.

De ville utvise meg derfra mer enn én gang.

Hvis de hadde gjort det, kunne jeg også ha havnet her.

Åtte år senere står jeg her.

Jeg trenger ikke ta eksamen, -

-men jeg prøver å finne ut hvordan de havnet her.

Eller iallfall forstå hva det innebærer å være en diva.

Jeg har vondt i hodet.

Vil du ha en hodepinetablett?

- Har du en? - Selvfølgelig.

Først møttes vi bare på skolen.

I timene for eksempel.

Jeg skjønte ikke et ord.

Eller i pausene.

Har du sett Szanis nye profilbilde? Hun er så stygg.

På kaféen.

Du fikk ordnet neglene i går. Hvorfor den fargen?

- I en heis... - Har du sett på "Luksusfruene"?

Ved benken ved skolen...

Bare fotballspillere vil treffe meg på Tinder. Hvorfor?

Eller ved den andre benken.

Da sier jenta: "Det er ikke leppepomade, men lipgloss."

Plutselig befant jeg meg på en pyjamasfest.

Vi holder kameraet mens du forteller når du vasket håret sist.

- Jeg vasker håret. - Det der er så typisk.

Det er derfor dere to stinker.

Jeg har ikke vasket mitt på fem måneder.

Nå som vi er her sammen, skal vi velge neglene mine.

Her er alternativene: Grå...

Neste gang tar jeg burgunder.

Jeg driter i dine negler. Nå prater vi om mine!

- Kan jeg sminke meg nå? - Skal du også sminke deg?

Jeg vil fjerne det.

Akkurat.

Den kødden filmer alltid min dårlige side.

Hvorfor står han alltid så nær meg?

Jeg vet ikke. Han står alltid nær meg.

Nå ser man at Tina alltid står mellom oss.

Hun er alltid i midten.

- Hvorfor? - Hun vil ha oppmerksomhet.

Sier Szani.

Jeg innrømmer det i det minste.

Spiller det noen rolle?

Det er jeg som er lederen her.

Alltid når jeg prater med folk om dette, sier jeg:

"En fyr lager en film om meg og bitchene mine."

Psykologen min sier at dere er tjenestejentene mine.

Pisspreik.

Jeg sier at han bare filmer meg.

Men så sier jeg at filmen handler om to tapere også.

Szani, Tina og Emese.

Jeg visste at sammen er de "divaene".

Men alle tre har sine egne liv.

Jeg ville vite mer om det også.

Máté har bedt om å få bli med i DIVA-gruppen

Tina godtok forespørselen

Szani godtok forespørselen

Emese godtok forespørselen

Hei, divaer!

Jeg vil begynne med noe nytt hvis det er greit.

Jeg vil at dere skal lage en video om dere selv hver dag.

Klarer dere det?

Jeg kom nettopp hjem fra Wien.

Det er midnatt, og jeg skal på skolen i morgen, så det blir kort.

Wien er kul, men tingene jeg kjøpte er enda kulere.

Hei, Máté.

Vegansk ravioli med spinat. Vegansk ravioli med shitakesopp.

En slags kjøtterstatning med soyasaus.

Jeg så nettopp på "Kingsman".

Det får meg alltid til å innse tre ting: At jeg er blakk.

- Tofu. - At jeg er stygg.

Jeg ser fæl ut.

Det gjør meg så lei meg at jeg ser sånn ut.

At klærne mine er kjipe.

Og at menneskeheten er ræva, men det visste vi allerede.

En dag fortalte Tina at hun skulle flytte fra kjæresten sin.

Hun inviterte meg med.

Tina: Jeg tror jeg klarte å slå opp med ham.

Men det var veldig vanskelig.

Tina: Vi er på vei for å hente tingene mine.

Szani: Fortell! Jeg er så stolt av deg!

- Tüni! Følg med nå! - Å, unnskyld. Til høyre.

Til høyre? Hva prater du om?

Dette er verken eksen hennes eller en ny kjæreste.

Han heter Ricsi og hjelper dem når han kan.

Alle hullene i veiene er så dekkfirmaene ikke skal gå konkurs.

Han holder kameraet sånn.

Skal jeg legge igjen mikrofonen her?

Det hadde vært kult om du tok med deg Máté opp.

Da ser de ham med kameraet, og du sier: "Jeg er filmstjerne!"

Så dum du er!

- Får jeg bli med deg opp? - Jeg vet ikke.

- Jeg ville la ham bli med. - Vil du det, Máté?

- Si at han er din nye kjæreste. - Vil du det?

Da går vi, Máté. Det er allerede slutt med Kristóf, så...

- Tørk av deg i ansiktet. - Unnskyld.

- Kom igjen, Máté! - Ok.

Dummen.

Vi kan gå nå. Jeg har ikke noe mer her.

Ha det, Pedro.

Føles det ikke rart å flytte etter så lang tid?

Det er sånt du skal spørre om i stedet for å høre på meg.

Takk for at du spør. Jeg prøvde bare å glemme det.

- Du ødela det. - Unnskyld.

Nei, det er ikke rart. Jeg har hatt det dårlig her.

- Jeg har fortalt Ricsi alt. - Hva var så dårlig?

At jeg måtte tilpasse meg til en familie.

Nå skal vi se hvordan man rygger med håndbremsen på. Det er nytt for meg.

Jeg kan ikke tilpasse meg, for jeg har aldri hatt en normal familie.

I denne videoen vil jeg presentere kjærestene mine.

Jeg har datet ham i nesten ett år.

Det er et flyktig forhold.

Den her har jeg vært sammen med i snart to år. Jeg husker ikke helt.

Vi har vært sammen i tre eller fire år.

Denne, mer enn ett år.

Jeg prøver meg på noe mer komplisert nå.

Kle på deg, Máté. Vi skal av her.

Ok.

Jeg ville bare si at...

- Hører du meg? - Ja.

Det virker feil å snu ryggen til deg når jeg prater.

Det er greit.

Du kan spørre foreldrene mine om alt bortsett fra min seksualitet, for...

Da jeg var 13, fortalte jeg at jeg er biseksuell, og da lo de.

Siden har det blitt glemt.

Det var så pinlig at jeg ikke har pratet om det siden.

De har aldri visst om jeg har hatt en jentekjæreste, så...

Det er det eneste tabuemnet, -

-men alt annet er fritt fram når det gjelder meg.

Jeg ville aldri ha spurt om det første gang.

Hvorfor ikke?

Hei, Makó!

Igor, vennen, spis nå.

Jeg danset tango en stund, og jeg likte det, men...

Vi trente sent, og jeg hatet at selv om jeg dusjet etterpå-

-så kjente jeg lukta av alle mennene jeg hadde danset med.

Det var fælt.

Jeg ville aldri ha gjettet at du hadde danset.

Du virker ikke som en dansetype.

- Hvorfor ikke? - Jeg vet ikke.

Fordi jeg er feit?

Fordi jeg ikke har noen muskler?

Ikke på grunn av fysiske... årsaker.

Hvorfor, da?

Førsteinntrykket mitt av deg er at du er ei "kunstnerjente".

Det er sårende.

- Er det? - Ja.

- Virkelig? - Ja.

- Unnskyld. - Du trenger ikke si unnskyld.

Det er min skyld at du tenker sånn.

- Hei. - Hei sann.

- God ettermiddag. - Hei.

- Hei. Attila Stumpf. - Máté Kõrösi.

Hei.

- Igor. - Attila Stumpf.

Heftig, hva?

Disse fargene er fine. Den oransje er helt utrolig.

Den er så utrolig vakker. Dette er highlightere.

Jeg skjønner ikke hvem som putter dette på kinnene.

Dette er en veldig mørk farge.

Jeg liker ikke når to metallgjenstander rører hverandre, -

-men jeg synes at lyden av saksen er veldig vakker.

Det høres fantastisk ut, antakelig på grunn av kvesselyden.

Jeg ser på Harry Potter-filmer med denne.

Jeg har ikke bestilt tryllestaven min ennå.

- Er det en eyeliner? - Mener du denne?

Jeg har ikke engang tid til å leve.

Og slett ikke tid til å spille inn videoer til deg. Faen ta deg, Máté!

Szani-baby jobber fem dager på rad. Til og med i dag.

Og neglene hennes ser sånn ut, og sånn.

Jeg kan ikke få dem fikset, for jeg har ikke tid.

Jeg har ikke tid til å dra til skjønnhetsklinikken.

Men jeg har en tid på onsdag til å få ordnet øyenvippene.

Er det sånn hver kveld på baren, eller var det noe spesielt i dag?

Du kom på det verst tenkelige tidspunktet.

Det var en skikkelig drittdag. Jeg husker ingenting.

Jeg husker ikke engang om det var noen gjester i baren.

- Var det? - Ja.

- Hvem tok seg av dem? - Du.

Jeg?!

- Du må da huske noe. - Nei.

Ditt jævla svin!

- Hva sa jeg til henne? - Noe du aldri har sagt før.

Hva da?

- At du nesten lå med Balázs i går. - Hvem?

Du sa noe sånt utenfor...

- Mener du Robi? - Ja, Robi.

Helvete.

Jeg husker det ikke, og det burde jeg ikke ha sagt.

Til den jenta?

- Ja, for hun dater ham. - Nei...

Du sa det til ei annen jente også.

- Hvem? - Resepsjonisten.

Sa jeg det til henne også?

Dere stod og røykte utenfor, og du gråt.

Gråt jeg?

Jeg er så ferdig.

Jeg husker ingenting, men jeg håper iallfall at sminken ser bra ut.

For helvete! Filmer du når jeg ser sånn ut?

Ok, kanskje jeg gråt.

Det hadde vært noen følsomme timer, og...

Onsdag er den nye mandag.

Det var første gang vi virkelig kranglet med Szani.

Szani projiserte på oss at hun ikke kan takle følelsene sine.

Det var bare en misforståelse. Vi hadde en drittdag alle sammen.

Det såret meg at hun sa det der og skrek til meg. Jeg klarer det ikke.

Jeg reagerte ikke som jeg burde, og ikke Tina heller, så vi kranglet.

Men på kvelden ringte Tina til meg og sa unnskyld, og jeg unnskyldte òg.

Vi fikk snakket ut.

Kjærligheten er der. Ja, Szani, kjærligheten er der.

I dag dro jeg til Madal Café og så Emese sitte der.

Jeg ville ikke sitte ved siden av, for jeg ville ikke ta det opp.

Jeg sa: "Hva faen? Så du meg komme?" "Ja", sa hun.

Så bad hun meg komme og sitte ved siden av henne.

Hun hadde flere ting, så jeg skjønte det.

Vi sa ikke unnskyld, men vi sa at vi hadde vært rasshøl begge to.

Vi hadde en drittdag alle sammen, -

-og vi vil ikke reagere på samme måte i framtida.

Ha det bra.

- Når er det over? - Snart.

Takk for at dere lyttet. Csilla kommer hit i morgen.

Forbered dere godt, og kom til litteraturtimen.

- Er det der moren din? - Ja.

Fin.

Det triste er ikke at jeg ikke har type og ikke feirer Valentinsdag, -

-men det er bare da moren min tenker på meg.

Jeg skal ringe henne.

- Fordi det er Valentinsdag? - Nei.

Jeg ringer henne fordi min venn nettopp har sluppet ut fra...

- Psykiatrisk? - Ja.

Mamma er også psykisk syk, så jeg vil at de skal møtes.

Jeg skal vise henne hvordan man blir som 40-åring hvis man tar stoffer.

Så moren din tar...?

Er du hjemme i morgen?

Vent, er det torsdag i morgen?

Ok.

Jeg vil at du skal møte en av vennene mine.

Vil du prate med henne?

Hun var avhengig av medisiner og stoffer, -

-og hun skal snart slippes ut av psykiatrien.

Jeg vil at du skal prate med henne.

Da kan du fortelle hvordan du har det også.

Ok, jeg skal prate med henne. Ha det.

På dette tidspunktet følte jeg at jeg hadde flere spørsmål.

Jeg følte at det endelig var på tide å sitte ned og prate.

Vi får se hvordan det går.

Er det nok med LED-lampen?

- Kan vi sjekke? - Ja, men du må slå på den.

Kan jeg be deg om å klappe en gang?

Jeg skal ta litt fuktighetskrem. Jeg er så tørr i ansiktet.

Etter min mening...

Av oss tre er det jeg som har den letteste personligheten.

- Du kan spørre. Jo, gjør det. - Nei, fortsett.

- Spør meg nå. - Ok, da spør jeg.

1. BARNDOMMEN

Kan du fortelle om barndommen din? Hvordan var den?

- Det jeg husker, det de har sagt? - Det de har sagt.

Jeg sov veldig dårlig. Jeg kunne knapt nok sove.

Jeg sover fortsatt dårlig. Jeg kan ikke sove når jeg skal.

Bare når jeg ikke skal sove.

Problemet med min barndom er at den bare var god da jeg var liten.

Inntil jeg var åtte år.

Etter det ble den fæl. Det var da jeg følte at...

Moren min var gravid.

Og...

Lenge sa hun at hun jobbet som danser i utlandet.

Først sa hun at hun jobbet i en bar.

Først som servitrise, men så ble hun danser.

Så skjønte jeg at det ikke var helt sånn.

Og...

Hun sa at hun var i Tyskland, -

-men da hun kom hjem hit, fant hun ut at hun var gravid.

Det var for sent å ta abort.

Hun hadde tatt én eller to aborter før hun fikk meg.

Den eldste broren min var 18.

Nándi var omkring 15, og jeg var 12.

Vi var bare tenåringer da de sluttet å komme hjem.

Det kunne gå lang tid. Enten mamma eller pappa var borte i flere dager.

Husker du da de sa at det var slutt mellom dem?

De sa det aldri.

Da vi plutselig flyttet, var faren min bare ikke der.

Den biologiske faren min kom på sykehuset og fikk se meg.

Da sa han til mamma at jeg ikke kunne være hans-

-siden jeg ikke lignet ham.

Hvordan kan man si det? En nyfødt ligner ikke noen.

Man ser ut som et romvesen.

Hvordan reagerte du på det?

Ikke så bra. Jeg begynte å leve et umoralsk liv.

2. TENÅRENE

Det var ikke den beste måten å håndtere det på.

Da jeg var 13, begynte jeg å røyke sigaretter og gress.

Siden tok jeg alt jeg kom over.

Jeg og to venner kjøpte ei flaske vodka og drakk den opp.

Så kom jeg hjem, sprang inn på rommet, pusset tennene tre ganger, -

-dusjet og desinfiserte alt, og så...

Jeg turde ikke prate med foreldrene mine i tilfelle de kjente lukta.

Dette var da jeg var omkring 13.

Det var...

Det var nok min største hemmelighet da. Det var tøft.

Det var da jeg innså hvor godt det er med vodka.

Vodka er godt.

Hun hadde ingen innflytelse på meg.

Hun kom inn på rommet og så at jeg rullet en joint klokka 07.

Jeg ble høy i stedet for å gå på skolen.

Da sa hun bare: "Gå på skolen."

Det begynte å gå amok psykisk.

I mitt tilfelle betød det at jeg fikk panikkangst-

-og at jeg ikke kunne skille mellom virkelighet og fantasi.

Jeg begynte å drikke tidlig om morgenen-

-for å klare pendlingen og alt annet rundt meg.

Det ble en vane i over et halvt år-

-at jeg skar meg i armen.

Jeg skjønte ikke at jeg burde gjøre det vertikalt.

En dag da jeg kom hjem fra skolen, tenkte jeg:

"Faen også, jeg tar livet av meg."

Det var veldig sent, og jeg hadde drukket mye.

Så jeg tok mitt... Jeg har fortsatt barberbladet her et sted.

Det burde ligge her et sted.

Jeg sjekker senere, men jeg beholder sånne ting.

Jeg har så mye dritt liggende.

Skoletimen var gørr, så jeg gikk ut for å røyke med to venner.

Da jeg kom tilbake, var jeg høy, og plutselig følte jeg...

Det var en veldig intens følelse. Jeg ble blek og begynte å skjelve.

Jeg fikk fæle tanker og trodde at jeg skulle dø.

Jeg trodde at hjertet skulle stoppe. Jeg ante ikke hva blodtrykket var.

"Jeg er blek og alle ser meg..."

I den skoletimen bestemte jeg meg-

-for at jeg ikke ville ta stoffer mer.

Har du tatt stoffer eller drukket alkohol siden?

Bare én gang.

En gang drakk jeg litt appelsinjuice-

-som vennen min hadde helt litt vodka i.

Da tvang jeg meg selv til å spy.

Men ellers ikke.

3. VOKSENLIVET

Jeg vil enten bli yogainstruktør eller jobbe i en barnehage.

Når jeg har lyktes med det, vil jeg dra til utlandet.

Jeg kan ikke dra til utlandet bare med artium. Det er ikke nok.

Senere, gradvis...

når jeg ikke trenger å ta meg av barna mine...

Da vil jeg tilbake til skolen og studere fysikk-

-for å få en grad i astronomi. Så jeg trenger artium.

Man trenger det for å kunne studere videre.

Moren min har ikke artium, og...

Hun begynte på en yrkesskole, men ble aldri ferdig.

Hun har ikke noe eksamensbevis, ikke engang en karakterbok.

Hun har fortsatt ikke hentet den.

Hvorfor må du vitne for henne?

Fordi de skal skilles, og hvis retten innkaller meg...

Jeg skal vitne til hennes fordel hvis...

Stefaren min hevder at hun er uegnet som mor-

-siden hun ville ta livet av seg.

Og hun...

Hennes måte å få meg til å vitne om at hun ikke er suicidal på-

-er å si at hun tar livet av seg hvis jeg ikke gjør det.

Det er så irrasjonelt.

Ja.

Du er mye mer moden enn meg.

Ja, for du er 26 år og har ingen barn. Hvordan faen våger du?

Skammer du deg ikke over å være på bunnen av samfunnet?

- Du er faen meg ikke en mann. - Jeg filmer 20-årige jenter...

Etter denne samtalen husket jeg noe.

Det var sommer, og jeg hadde nettopp fylt 13.

Jeg hørte på punkbandet Alvin és a Mókusok, -

-Playboy-samlingen min vokste, og jeg fikk endelig en kjæreste.

Så vidt jeg husker var jeg lykkelig.

Men en dag fikk jeg en SMS:

"Du er umoden. Det er slutt."

Siden har jeg prøvd å bli voksen, men jeg har ikke lyktes.

Men jentene hadde ikke noe valg. De var nødt til det.

- Máté bryr seg ikke om oss lenger. - Jeg har fått is!

- Du driter i oss, Máté. - Ja, du bryr deg ikke om oss!

Det begynner å bli sommer, så han er kåt og har glemt oss.

"Kyss hverandre."

- En bra scene. - Dere to kan gjøre det.

Det ville vært en bra scene i filmen, men han liker ikke feite jenter.

- Se, Tina. En rastafyr. - Hvor?

Det er kjæresten din, Tina.

- Alle tror at Máté er kjæresten din. - Hvorfor tror de det?

Foreldrene mine trodde også det. Jeg ble dritsur.

Mamma trodde også det. "Skal du sove hos Máté?"

Aldri i livet!

Foreldrene mine vet jo hva slags fyrer jeg liker, -

-og Máté er den rake motsetningen.

Da vi hadde møtt Máté, spurte Szani om jeg likte ham.

"Han er så lik deg."

Gi deg! Bare fordi han har dreadlocks?

- Nei... - Tina var sånn...

- Du var sjenert foran kameraet. - Første gang, ja. Det var snålt.

Szani: For en kjedelig time.

Tina: Jeg vil ikke være her.

Máté: Hvilket fag?

Tina: Engelsk.

Emese: Det er kjedelig fordi de ikke følger med.

Tina: Spar deg.

Så...

Det er ei jente som jeg har datet en stund.

Det har ikke skjedd noe mellom oss, og jeg vet ikke om det vil skje noe.

Du sier: "Jeg følger ikke med på politikk."

Men du blir overrasket når du ikke får behandling på sykehuset.

Faen.

Alle kan drite og dra.

Dette er ganske sykt.

Jeg skjønner ikke...

Hvorfor selger de denne som øyenskygge? Den er jo kjempegod.

Hei, Máté! Det er den 8 april, og jeg skal snart gå og stemme.

Jeg venter bare på at Kata skal ordne sine dreadlocks.

Det er ganske spennende.

- Skal Szani stemme? - Jeg vet ikke.

Hun jobber.

Å jobbe nattevakt er ingen unnskyldning for ikke å stemme.

Hun vet kanskje iikke hvor hun skal gå, men jeg sjekket det.

Sjekket du det for henne?

Så dum kan hun da ikke være. Eller?

Szani er ikke dum, men hun legger ikke energi i ting.

- Hvorfor skal du stemme, da? - Fordi du overbeviste meg.

- Jeg har da ikke sagt noe. - Pisspreik!

Du ville ikke framstå som en doven slask i filmen.

Nei, men jeg vil ikke høre folk si:

"Du snakker om at du vil at ting skal se annerledes ut."

"Men du kunne ikke gå og stemme engang."

- Det stemmer vel? - Ærlig talt bryr jeg meg ikke.

Jeg har ikke ei penn med meg. Det burde jeg hatt.

Hvis de sier at jeg skal stemme et annet sted på grunn av adressen...

Da kan de dra til helvete.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå.

God ettermiddag.

Ok, Emese. Skriv under her.

Kan de ikke gjøre denne dritten på nettet? De kødder nok med meg.

Vet du hvorfor?

Det gjør nok dette med vilje så man ikke skal stemme.

De gir en dårlig informasjon så man går feil og så driter i det.

Men du får ikke kødde med meg, herr president.

Føttene verker i disse skoene.

Hvorfor bruker du dem på jobb hvis de er ubehagelige?

Fordi jeg ser godt ut.

Jeg blåser i om jeg dummer meg.

Jeg skal stemme.

Jeg er på feil jævla sted igjen.

Det er jo helt utrolig.

For det første må jeg være på jobb om en halvtime.

For det andre når jeg det ikke.

Dessuten, hvis jeg kommer meg til stemmelokalet, så har de nok stengt.

Alle kan dra til helvete.

Jeg eksploderer.

Jeg har fem vakter neste uke også. Neglene mine er helt ødelagt.

Jeg ser ut som en uteligger.

Jeg er så trøtt.

Jeg vil bare slenge meg på gulvet. Jeg vil slenge alt på gulvet.

Jeg hater alle.

Jeg må klare eksamen for å få artium, -

-men jeg gir egentlig faen.

Helvete.

De kan ikke lære oss noe som er viktig her i livet.

De lærer oss bare en masse dritt, som denne jævla...

En logaritme med denne forpulte "kvadratroten"-

-og milliarder av sifre, eller...

hva som skjedde for 15 milliarder år siden...

Eller hvordan var det nå? Jo, 15 milliarder.

Uansett...

Noe som skjedde for kjempelenge siden.

Jeg driter da i at hulemennene kastet dritten sin på hverandre.

Skolen lærer en aldri hvordan man fyller ut en sjekk-

-eller hvordan man åpner en bankkonto.

Nei, for de tror at foreldrene vil lære en det.

Men hvis man ikke har foreldre, da, eller hvis de heller ikke kan det?

Hva handler filmen om?

Bakrus? Eller hvordan man besøker foreldrene sine i bakrus?

Hvordan man tilpasser seg til familien?

Bra jobbet.

Ja, det føles omtrent sånn.

- Du får ikke sove her. - Det vil jeg ikke heller.

Jeg vil ikke. Jeg skal begynne å jobbe et nytt sted i morgen.

Hvor, da?

Selvmordsforeningen... Du skal ta deg av små barn.

Fortell mer.

- Det er det jeg skal gjøre. - Hvor, da?

- På en eventyrpark i Savoya Park. - Kjære vene.

Gratulerer med morsdagen. Det var alt jeg kunne...

- Vil du at jeg skal studere? - Nei.

Hva slags skole sender du meg til?

Herregud.

- Jeg har aldri fått massasje før. - Da kommer det til å bli som tortur.

- Tina... - Vi skal ikke drikke nå.

Takk, elskling.

- Ja? - Du er god med hendene.

Vi har allerede pratet om frisørgreiene.

Det kan du jobbe med hele livet. For evig.

Så jeg synes... Du kan jobbe som frisør, -

-og så kan du tenke over om du vil gjøre noe annet.

- Hva sier du til det? - At jeg ikke vil.

Jeg vil jobbe med barn.

- Men ingen skjønner det. - Jo, men...

- Men? - Jeg vet ikke.

Jeg vet ikke helt.

Det er et enormt ansvar.

- Er det små eller store barn? - Ja, det er et stort ansvar.

Det er små barn.

Hallo der.

Jeg ville bare si...

at jeg blåser i hva de synes.

Jeg vil ikke gi opp målene mine og drømmene mine.

Det spiller ingen rolle hvor mye de motarbeider meg.

Jeg gir ikke opp det jeg har i hodet mitt.

Jeg blåser i om det fører til ødelagte forhold.

Mine egne forhold, mener jeg, for dette motiverer meg.

Når alt rundt meg kollapser, -

-da tar jeg meg sammen og presser meg selv framover.

Det er da troen min og håpet mitt er sterkest. Det er herlig.

Jeg skulle ønske at noe kunne skje.

Klokka er elleve eller halv tolv om kvelden.

Jeg må lese fysikk.

Nå skal jeg legge en vår-inspirert sminke.

Herregud.

Jeg har hatt den samme drømmen flere netter nå.

Jeg fikk krampe her.

Det gjør dritvondt.

I den første drømmen faller neglen min av.

I den andre blir jeg forelsket.

Det pleier å være fryktelig.

Å miste neglen er ille, men å bli forelsket er mye verre.

Jeg husker ikke den tredje, men jeg har det alltid likt når jeg våkner.

Jeg vil putte alt i fjeset, men jeg må ta en peeling etterpå.

Jeg har det så dårlig.

Folk er så avskyelige. Jeg vil ikke være nær dem.

Jeg har ikke sett folk på fem dager, bortsett fra familien min.

Jeg har ikke trengt å gå nær noen eller å ha noe med noen å gjøre.

Jeg var ikke på skolen, for jeg la meg veldig sent.

Jeg våknet flere ganger om natten.

Jeg kan ikke forklare hvor godt dette føles.

Jeg er så trøtt og får ikke sove, men jeg vil ikke ta en sovetablett.

Øynene hans er åpne.

Liker du deg selv?

Igor?

Han må hate meg.

Jeg er så lei meg, men jeg vet ikke hvorfor.

Jeg fikk vondt i hodet. Migrene.

Jeg vet ikke hva det er, men jeg har det ikke bra.

Jeg har begynt å lure på...

om jeg skal begynne å ta antidepressiver igjen.

Jeg er ikke helt sikker på...

hva som skjer inni meg nå.

Jeg vil bare flykte.

Det var alt.

Denne dagen hadde Emese en samtale med mentoren sin.

Senere fortalte hun meg at hun ikke ville ta fysikkeksamen.

Hun blir et år til på skolen.

Tina: Hva pratet du med Angi om i dag?

Emese: Vi pratet om avgangseksamenen min.

Jeg skal ta fysikkeksamen neste år.

Tina: Oi. Men det er vel bra?

Emese: Jeg vet ikke.

Sjansene mine blir kanskje større da.

Er det trasig ikke å avslutte skolen med de andre jentene?

Jeg er ikke sikker på om Szani blir ferdig i år.

Jeg har sagt til henne at hun ikke er dum.

Hun kan lære seg hva som helst, og hun forstår ting.

Hun har anlegg for det og en god logisk sans.

Men hun holder det inni seg, -

-og hun jobber så mye at hun ikke har tid til å studere.

Jeg har aldri sett henne ikke jukse på en eksamen.

Faen også, jeg har forsovet meg. Du vekte meg ikke.

Jeg må på jobb.

Hvordan kan du leve sånn? Jeg klarer ikke å sove bare én time.

Jeg vet ikke.

Man venner seg til det.

Det var hardt for meg i starten også.

I starten kunne jeg bare jobbe tre dager på rad.

Nå klarer jeg seks dager.

Og samtidig pugger jeg til eksamen.

Man kan venne seg til hva som helst.

Jeg kan jobbe en sjuende dag også, for da går man over grensen.

En gang ble jeg og min kollega Cobra enige om-

-at vi skulle jobbe en hel måned uten fridager.

For å se hvor mye vi kunne tjene. Vi kunne tjene så mye penger.

Kanskje jeg ikke bør gjøre det rett før eksamen, men det ville vært gøy.

Nå skal jeg på jobb. Igjen.

Jeg hater å være syk. Virkelig.

Men...

Jeg har innsett at sammenlignet med andre så banner jeg mye.

Det må jeg slutte med.

Jeg prøver å banne mindre nå.

Ikke nå, men generelt.

Jeg kan ikke si noe annet i disse videoene-

-enn at jeg er jævlig trøtt og at jeg jobber jævlig mye.

Faen også. Igjen.

Jeg sa nettopp at jeg ikke vil banne, men annethvert ord er banning.

Helvete.

Hvis jeg var en mann og likte ei jente som meg...

Jeg er jo pen, så hvorfor ikke? Jeg synes at jeg er pen.

Hvorfor skulle ikke en mann ville ha meg?

Men hvis han hørte meg si: "Helvete, jeg hater livet mitt."

"Jeg røyker en jævla sigarett." "Kuksuger"...

Det er frastøtende, så jeg begynner å innse hvorfor jeg ikke har en type.

Jeg vil endre på det, og på at jeg har så jævla digre armer.

Det også.

Og så magen min.

Nå skal jeg på jobb, for jeg er jævlig sent ute.

Det der ordet igen... Helvete! Dette er utrolig.

Men nå legger jeg iallfall merke til det.

Og så kom eksamensdagen.

Når dere er ferdig med prøven...

Dere må underskrive to steder før dere går.

Hør etter, for skriver dere ikke under, er dere ille ute.

Dette papiret gjelder eksamen.

Dere skriver under på at dere har levert den, med dato og klokkeslett.

Det er det ene.

Det andre handler om at dere hørte på det jeg nettopp sa.

Eksamenene var over like fort som de kom.

Uten stor ståhei.

Det var godt å se lettelsen hos jentene.

Men vi måtte vente på resultatene.

Jeg er på jobb.

Jeg sov ganske bra, men våknet med fæl migrene.

Jeg skal på fest på fredag.

Jeg pratet med mamma om å komme dit og lage mat.

Det var hun som inviterte meg.

Gudmoren min kjeftet på meg og sa at jeg må besøke dem-

-og ikke bare ha det så travelt at jeg ikke har tid til familien min.

Siste bestilling om ti minutter.

Er du klar?

Jeg slipper muntlig eksamen i matte, for jeg ble godkjent!

Det er bare noen få skoler-

-der eksaminandene vet, akkurat som lærerne, -

-hvor mye et vitnemål faktisk er verdt.

Dette er et veldig viktig skritt, og dere må ta det.

Alle skal gjøre dette. Klarer dere det ikke nå, så neste gang.

Gratulerer til alle som bestod.

Og nå, vitnemålene.

Dóra Eszter Bakonyi.

Tünde Tordai.

Al Shami Mohamed Noor.

Alexandra Magdali.

Vi elsker deg, Alexandra!

Endelig!

- Herregud, det er over! - Det føles fantastisk.

Jeg kan ikke forklare hvordan det føles.

Nå må jeg aldri mer gå på en jævla skole.

Forresten er jeg så jævla full...

Máté, dette er ubeskrivelig.

Dagen er her, og det er ikke ille.

Dette er til alle skoler som har utvist meg. Dra til helvete!

Jeg skulle gjerne gått rundt til dem og vist dem dette.

Sug på denne, jævla kødder.

Hvordan er de, egentlig?

Det var det.

Så...

Jeg kan ikke forestille meg at jeg ikke klarer det.

Men jeg kan forestille meg meg selv som ulykkelig.

Jeg får nok en liten leilighet der jeg låser meg inne med masse bøker, -

-og jeg kommer til å studere til jeg blir sprø.

Det høres ut som en perfekt plan.

Jeg er sikker på at faren min, det er iallfall inntrykket mitt, -

-har store forhåpninger til meg.

At jeg kommer til å bli den mest suksessrike i livet hans.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjemme meg hvis det ikke går. Det var alt.

Kyss.

Jeg trodde at filmingen snart skulle være over.

At reisen vår sammen var slutt. Men jeg tok feil.

Tina: Du, Máté...

Máté: Fyr løs.

Tina: Kan jeg fortelle deg noe? Du må holde det for deg selv.

Máté: Selvfølgelig.

Tina: Det er viktig at du vet det.

Szani kommer også til å si det.

Bare ikke kontakt henne nå.

Så...

Moren hennes begikk selvmord i dag.

Szani: Hei, Máté.

Jeg flytter i morgen.

Du kan komme hit og filme det hvis du vil.

Máté: Selvfølgelig kommer jeg.

Jeg trodde alltid at den røde gelébamsen var hennes favoritt-

-fordi rød var yndlingsfargen hennes.

Men det var fordi de røde smaker best.

Synes du at alle gelébamser smaker likt?

Ikke faen. Jeg liker de grønne og de hvite.

Det er sprøtt hvor mye dritt man kan samle på.

Vi burde leke en lek. Da kan du også være med i filmen.

Kameraet kan stå der, du viser klærne, -

-og jeg sier om de skal beholdes eller gis bort.

Jeg er med.

Denne har jeg aldri hatt på meg. Jo, én gang.

Hvordan faen kunne jeg legge den bort sånn?

Sjekk denne.

- Veldig elegant. - Så vakker.

En utringet bluse. Jeg brukte den mye.

Jeg er for feit til den nå, men jeg brukte den om vinteren.

Den er varm, så den beholder vi.

Den er ikke så fin.

Det var første gang jeg kjøpte noe på nettet.

Jeg ville ha en utringet body, men denne er faen meg diger.

Den er til en kvinne i størrelse 52.

Hun hadde på seg dette skjørtet.

Gudmoren min brukte det i bestemors begravelse.

Det var oldemoren min sitt.

Jeg skal kanskje ha det på meg i mammas begravelse.

Det passer nok ikke.

Størrelse 34...

Jeg beholder det likevel.

- Skal jeg legge det til side? - Der.

Et miniskjørt.

Ganske smakløst.

- Jeg ville ha på meg denne i dag. - Jaså?

- Vil du ha Csibi-krem? - Hva er det?

En håndlaget krem fra Transylvania.

Den er laget av håndplukkede urter.

Det er ikke et stort firma, bare noen lokale.

De fremstiller kremene for hånd.

Det er en ansiktskrem laget av spekk, bivoks, -

-ringblomst og peppermynte. Den er helt rå, og fremstilt lokalt.

Topp. Kast den hit.

Hvordan har du det nå?

Leste jeg opp avskjedsbrevet hennes?

Ei uke etter at hun døde, viste det seg at hun hadde etterlatt et brev.

Det hun skrev i det...

Det var bare selvmedlidenhet.

Hvor lei seg hun var for alt.

Hun bad alle om unnskyldning-

-og skrev at alt var hennes skyld, at hun hadde ødelagt alles liv.

Så skrev hun at hun ønsket en lykkelig framtid for alle.

Hun skrev at hun ville at søsknene mine skulle få det bra.

Hun håper at kjæresten hennes kan tilgi henne og bli lykkelig.

Hun skrev til og med til kjærestens bror.

Hun skrev at hun håpet at han ville klare å slutte med hasj-

-og at han kunne leve lykkelig uten det.

Men hun skrev ikke et eneste ord om meg.

Ikke en eneste jævla setning. Ikke engang et "dra til helvete".

Ikke engang noe i stil med: "Jeg har en stor datter. Alexandra."

Ingenting.

Hun nevner mine to søsken med navn, -

-men hun nevner ikke at hun har tre barn.

Ikke engang en jævla setning.

Noe jeg angrer på, er at når hun ringte meg så mange ganger-

-for å komme dit og lage mat...

Hun skulle lage yndlingsmaten min og ville at jeg skulle komme.

Hun kunne ringe midt på dagen og si:

"Jeg skal lage yndlingsmaten din. Kommer du hit? Ta med deg noen."

Hun kommer aldri til å lage den maten igjen, og jeg kan ikke oppskriften.

Og jeg besøkte henne ikke sist heller.

Det handlet ikke om maten, hun ville bare være snill.

Nei...

Jeg vet ikke.

Jeg møtte tre tilfeldige jenter, -

-og jeg var så full at jeg fortalte dem denne historien.

De bare satt der og lyttet med store øyne.

De sa ikke: "Stakkars Szani", for de kjente meg ikke.

Ikke noe sånt. De ville ikke gi meg noen råd. De lyttet bare.

Dette var det eneste de visste om meg.

Jeg var bare ei jente hvis mor var død, og hun ville fortelle det.

Så, ja...

Jeg har lært et trylletriks. Jeg håper at jeg klarer det.

Kanskje jeg roter det til. To ess. Hjerter og spar.

Det ser jeg.

- Tryllet du som barn? - Nei.

Se nå. Nei, jeg kommer til å rote det til.

- Jeg så det andre kortet. - Faen også!

Men kult likevel, hva?

Jeg er for treg.

Hendene mine klistrer.

- Det er kult. - Det er et bra triks.

Dere burde forberede dere til scenen der dere går rundt i bikini.

Særlig. Glem det.

Jeg har sagt til Szani at hun kommer til å være en MILF om ti år.

En ekte MILF.

Som slåss med folk på gata.

Tina kommer sikkert til å lykkes med det hun ser for seg.

Hun kommer til å bli yogalærer for barn.

Szani er veldig opptatt av jobben sin.

Det er utrolig hvordan hun klarer det, og det er ok.

Det er sprøtt hvor full hun kan være mens hun jobber.

Jeg tror at om ti år kommer Emese enten til å være singel...

eller...

eller så lever hun ikke.

Hun ønsker det så ofte.

Det er noe sånt: En skilpadde på et fingerboard.

Jeg er sikker på at vi tre kommer til å møtes i framtida.

Det er så jævla kult at det finnes en film om oss.

I like måte, bror! Virkelig!

- Han sa det til meg. - Jeg vet det.

Han var en tosk.

Herregud.

- Er du sliten? - Hvordan kan taperen rope til deg?

Hvem faen tror han at han er?

De sa noe til Emese, men jeg forsvarte henne.

- Hva da? - "Kult hår."

Holder dere i meg begge to nå? Det er litt for mye.

- Jeg er høyest og burde gå i midten. - Ja, så klemmer vi deg.

Jeg hadde fulgt tre tenåringsjenter i flere måneder.

Men det føltes annerledes enn i starten.

Nå visste jeg at jenta til venstre heter Tina.

Jeg ville med glede la henne lære barna mine yoga.

Emese er jenta til høyre.

Jeg håper at hun snart innser at hun er spesiell nok.

Szani går i midten.

Hun er den sterkeste personen jeg kjenner.

Mens jeg ble en liten del av livet deres, hadde jeg vokst opp litt.

Hvis det er mulig.

Til Pali.

- Hva betyr det? - Det var spansk.

- Du filmer oss! - Jævla filmmaker.

Din dritt!

Tekst: Iyuno-SDI Group