Original subtitles

Fire par har blitt utfordret til å bli med på et 6000 km langt kappløp.

Gjennom sju etapper skal de ta seg

fra Marrakech til det endelige målet, her på Verdens ende.

La spillet begynne.

Kun utstyrt med kart...

Skulle hatt et mindre kart.

...og med et begrenset budsjett...

-Vi holder på å daue av sult. -Vi er tomme for penger.

...må deltakerne ta seg jobber underveis...

-Vask gulvet, du. -Nei, faen.

...om de skal komme seg hele veien til mål.

-Bra jobba. -Det mener du ikke, Martin.

-Hjelp! Hallo? -Pappa?

Dette er "Først til verdens ende".

Etappe tre er godt i gang, og parene er på vei fra Sintra i Portugal

til Carcassonne i Frankrike.

-Spennende. Kulinarisk etappe. -Det er deilig.

Linni og Mia har fått dreisen på både reising og økonomi,

så humøret er på topp.

Det gikk jo som smurt!

Markus og Ronny hadde flaks med et par smarte togbytter.

Hvem er det som ligger på delt førsteplass?

Lothe og Ida måtte igjen punge ut for taxi.

Det var en dyr taxi også.

Det er nest siste dag,

og i Madrid har Clas og Sindre allerede startet dagen.

I dag har det vært bra flyt, egentlig.

Fikk en taxi som ikke bare var on time, men før tida.

Og...vi har funnet toget i tide.

Vi skal først til Barcelona.

Se hva vi finner ut av om transport videre til Frankrike,

så nærme Carcassonne som mulig, og se om vi finner overnatting der.

Det er planen.

Clas og Sindre er på hurtigtoget fra Madrid til Barcelona.

De vil komme så nærme neste sjekkpunkt som mulig allerede i dag.

De vil derfor reise videre fra Barcelona til Perpignan i Frankrike.

Ronny og Markus befinner seg i Burgos i Spania.

De koste seg med vinsmaking i går kveld,

og kjenner litt på bitter ettersmak i dag.

Så det er sånn du ser ut på dagtid, Burgos.

Vi gikk på en liten smell i går.

Det ble en flaske vin, pluss noen glass til.

-Og så ble det lei nattmat. -Forferdelig nattmat.

Det var lunka pølser med mye dressing i mikrobølgeovn to-tre ganger.

-Ikkje... Ikke bra. -Du sa "ikkje bra".

Hvis vi først skulle smelle, var det ikke dette vi skulle smelle på.

Vi sa faktisk i går: "Dette må vi ikke si til noen."

Nå har vi kjøpt oss en flaske vin fra budsjettet vårt.

Den der. 18 euro. Det var godt, da.

-Syns du det var ekkelt? -Det var et ekkelt måltid.

Ellers hadde vi vår første krangel i dag tidlig.

Jeg ble litt tatt på senga, faktisk. Jeg sa til Ronny:

"Jeg går til frokosten." Og så bare: "Hæ?"

"Jeg går ned til frokosten."

"Ok? Skal du gå ned?" "Ja, er det dumt?"

"Skal vi ikke ta følge, da?"

Jeg trodde vi skulle tusle sammen til frokosten.

Det er hyggelig å ta følge til frokosten. Da vet jeg det.

Ronny var rasende.

Jeg var forundra.

Men jeg skal aldri forlate deg til frokosten igjen.

Bra. Godt å høre.

Der kommer taxien.

Skal vi dra til San Sebastian og smake på ting, da.

Nydelig. Hallo!

Ronny og Markus setter kursen mot San Sebastian,

en av verdens gastronomiske hovedsteder.

Planen er å krysse over grensen til Frankrike i løpet av dagen.

Lothe og Ida har reist fra Zaragoza og er på vei i retning Girona.

-Til Badajoz. -Har vi rota den veien òg?

Ja, og så kjørte vi bil opp her.

-Vi har kryssa hele Spania omtrent. -Ja, vi har jo det.

Så lenge Ida er reiseleder, går dette meget oppegående.

Ikke sant, Ida? Du har full kontroll.

Det blir litt dyrt, men...

Jeg tror kanskje vi har brukt litt mer penger enn de andre.

Men hadde vi ikke tatt hurtigtogene, hadde vi faen ikke vunnet heller.

Jeg er spent på hvordan de andre har kommet seg fram.

-Det blir sikkert kjekt i dag òg. -Ja, ja.

Prøve å reise på det butterfly park-greiene.

"En tropisk hage der dere kan oppleve en verden full

av sommerfugler, skilpadder, papegøyer og andre eksotiske dyr."

Sommerfugler og fugler er jo kjekt.

I Girona vil de til en sommerfuglpark.

En tropisk dyrehage med sommerfugler, skilpadder

papegøyer og andre eksotiske dyr.

For å komme seg dit, må de bytte tog i Barcelona.

Der er taxi, ja. Det var godt.

Mia og Linni befinner seg i Madrid.

Flere lag planlegger å krysse grensen til Frankrike i dag,

men de to venninnene vil prioritere jobb.

I Barcelona skal de jobbe som bartendere i en drag-bar.

-Håper vi rekker jobben i dag. -Ja.

Det skal vi teknisk sett gjøre nå,

når dette ekspresstoget tar to og en halv time.

-Adios, amigos. -Adios.

Nå skal vi se.

-Vi trenger litt mat. -Det var dyrt.

Hun sa jo at helgene er dyrest. I dag er den dyreste dagen.

200 euro.

Plaza 6D

Vi skal helt... Vi har fått...

Silencio.

Det betyr at vi må holde kjeft. Hvordan skal det gå?

Vet du hva, jeg tror det blir fantastisk.

Lothe og Ida har ankommet Barcelona, der de må bytte tog.

Ida!

Med sine arkitektoniske perler og utsikt over Middelhavet,

finner vi den katalanske hovedstaden Barcelona.

Med sin kombinasjon av storbyliv, historie og strand,

finner du den travle gaten La Rambla, og Gaudis kunstneriske byggverk

som den katolske basilikaen La Sagrada Família.

Det er gratis yoghurt på utsiden.

-Nei. -Nei?

Gratis yoghurt? Jeg trodde du mente at det lå en på bakken.

Nei. Kom nå.

Det er jo ikke gratis.

-Jo. -Nei.

Det der kan ikke være gratis.

Takk.

-Ja, ja. Var den god? -Den var veldig god. Nå var jeg lur.

Ja. Du var det.

Kan vi spørre om vi kan få en til, tror du?

Må jo det. Så får vi oss gratis mat.

Kan vi få smake på de også?

-Hvor er dere fra? -Norge.

Vi er med i et kappløp mot tre andre par, så vi prøver å komme først.

Kun med buss, tog og taxi.

Ok, kos dere.

-Noe til deg? -Kan jeg få den?

-Ja. -Takk.

Der var vi heldige.

-Tusen takk. -God tur.

Det ligger noen yoghurter i posen til reisen deres.

-Så tusen takk. -Takk.

-Ha det. -Ha det.

Så heldige vi var, da.

-Den kan du bære. -Jeg går ikke med nett.

-Det er en totebag. -Legg den oppi sekken, da.

Clas og Sindre er også fremme i Barcelona.

De vil krysse den franske grensen

og må nå finne beste vei videre til Perpignan.

-Vi får følge strømmen. -Ok.

Vi vil reise til Perpignan.

Det er et fransk tog. Vi er de spanske statsbanene.

-Hvor kjøper vi disse billettene? -Dere må ringe eller noe sånt.

-For en... -Det er bra vi tar det nå.

Så får vi løst det, for vi må komme oss på det toget.

Vi finner et informasjonssenter og snakker med dem.

Snakker dere engelsk?

Vi vil reise til Perpignan.

-Dere kan kjøpe billett her. -Her?

-Ja, på... -Vi har ikke telefon.

Dere trenger en telefon.

-Så det er umulig uten telefon? -Dere må ha en telefon.

Ok.

Da har vi et problem.

Ronny og Markus er framme i San Sebastian.

-San Sebastian! -Matens hovedstad.

Den verdenskjente gourmetbyen San Sebastian

ligger i Baskerland, kun 17 km fra den franske grensen.

Her kan du kombinere storbyliv med strandliv,

og et must er å sjekke ut en av byens mange pintxosbarer.

Jeg har hørt det er sånn pintxos, sånn brødskive med ting på.

-Altså brødskive med pålegg? -Veldig i tiden. Pintxos.

Vi må på en pintxosbar og spise det.

Ronny og Markus planlegger å utforske byens mattilbud

før de setter kursen mot Hendaye og den andre siden av grensen.

Her skal det være gode kollektivmuligheter

i retning morgendagens sjekkpunkt Carcassonne.

High five! Yes, takk.

Yes. Yes.

Og budskapet er at musikk er et internasjonalt språk.

-Hvor er dere fra? -Vi er fra Norge.

Hvis noen skal kjøre til Carcassonne i morgen, vil vi gjerne sitte på.

-Har dere bil? -Ja, men vi er fem stykker.

Er den ferdig? Ja, endelig ferdig!

Takk for at jeg fikk bli med på jammen din, min venn.

Tusen takk. Ses senere.

-Hvordan går det? -Å, du er fra Norge! For en glede!

Dæven. Er det nordmenn hele gjengen?

-Dæven. Det er konge. -Det var derfor du fikk penger.

Det var derfor det var applaus, ja. Han karen skjønte ikke en dritt.

Helt konge. Tusen takk. Herlig, da.

Han var kanskje skeptisk til å jamme, men så ga det noen kroner i kassen.

-Hele publikum var norsk. -Det var helt spinnvilt.

-Skal vi inn her og spise? -Restaurant Aita Mari.

Å, der kom den! Gode Gud.

-Skål! -Skål, min venn.

Skal ikke rope så høyt på en restaurant.

-Nå har du gjort det allerede. -Jeg skal slutte nå.

Der kommer maten rekende på en tallerken.

-Hello. -Pinchos? Nam, nam.

Hva er dette? Tunaen kan du få lov til å ha for deg selv, faktisk.

Men jeg må vel smake på octopusgrateng.

-Er du skeptisk? -Selvfølgelig.

Blekkspruter er livsfarlige. De skal ta over verden.

Den er skreddersydd for deg. Gratinert. Det renner ost fra den.

Skal vi gønne på? Du smaker på en octopus...

Skal vi få det overstått? Del den i to, så tar jeg den ene halvparten.

-Ok. -Ok?

-Det er godt, altså. -Ok, jeg prøver.

Du ser ikke 100 prosent fornøyd ut.

-Men det skjer. Det skjer. -Det skjer, ja.

-Godt? -Ja.

Der var du ærlig. Trenger ikke si det er godt hvis det ikke er godt.

Nå utfordra du deg med å spise blekksprut. Snakk om utvikling.

-Skal du ha en shrimp, eller? -Nei takk. Kjør på, du.

-Den var jævlig svær. -Du må smake én shrimp.

Det er fire shrimps. Jeg tar tre og du tar én.

-Nei takk. -Én shrimp.

Du har gått i terapi for rekeangst.

-Jeg trenger ikke shrimps. -Én shrimp.

Du må ha én shrimp. Du må smake litt på alt.

Jeg elsker det. Det er så gøy å se deg prøve å knekke en scampi.

Jeg har blitt så flink til å bli vant til vanlige reker,

og så kommer du med dette beistet.

Det er ikke et voldsomt beist, akkurat.

Ta hele i munnen. Det blir eklere når du tar så små biter.

-Blir det? -Ta den ordentlig. Se den i hvitøyet.

Vi er så langt unna en "Dan Børge brekker seg" i ansiktsuttrykket.

-Stopp. -Der er den nede? Ok, bra jobba.

Føles som vi lager "Fear Factor" her mens vi er på gourmetrestaurant.

-Det var deilig å være ferdig med. -Og her er premien. Bra jobba.

Søt mann.

I Barcelona har Clas og Sindre gitt opp i forsøket på

å få kjøpt seg togbilletter til Perpignan.

Billettene kan kun kjøpes online,

og de skal nå sjekke bussmuligheter i stedet.

Rart vi blir erstatta av roboter.

Begynner å bli slutt på tålmodigheten.

Vi har stått her i litt over ti minutter og venta på at...

Bare for å spørre om å få hjelp, egentlig.

Og det har vært én foran oss i køen.

De skal ha telefonnummer, pass, sikkert personnummer

og pikenavnet til moren din for at du skal få lov til å kjøpe en billett.

Hallo, frue.

Vi skal reise til Perpignan.

12.55?

12.10.

-12.10? -Kan vi rekke det?

Det går en buss 12.10, og den går ikke igjen før klokka tre.

Da må rekke den som går 12.10.

Plattform 11.

Hvor er 11, da?

Plattform 11?

Unnskyld? Plattform 11?

-Plattform 11? -Det er jo her.

Det står 11 der, ja. Takk.

Det står jo 11.

-Til Perpignan? -Ja.

Det var litt gledelig, selv om jeg fikk litt noia der, da jeg...

...trodde det var plattform 10, og jeg ikke fant plattform 11.

-Unnskyld? Snakker du engelsk? -Litt.

På toget til Barcelona har Mia og Linni møtt på en hyggelig reisende.

Han vil hjelpe dem å finne den beste reiseruten

fra Barcelona til Carcassonne i morgen.

-Billetter? -Ja, takk.

Billetter fra Barcelona til Carcassonne.

-Nei... -Narbonne.

Perfekt.

Se her, ja.

Men vi forstår hvis du må gå.

Jeg må ikke gå, for dere trenger spansken min her.

-Dere trenger språket mitt. -Tusen takk.

Ikke noe problem. Jeg har ikke hastverk.

Han var jo bare helskjønn.

Jeg blir så glad når jeg ser at menn tar kontroll, hjelper til

og er menn. Og han bare: "Nei, nei. Hold kjeft."

"Hold kjeft og la meg fikse alt." Han gikk i skranken.

"Jeg kan engelsk." "Nei, du trenger min spansk."

"Ja, ok."

Dere er vakre, men jeg hjalp dere ikke fordi dere er vakre.

Jeg hjalp dere fordi dere er mennesker.

Og nå har vi ordnet bed & breakfast. Han ordnet det.

Og tog i morgen, og vi skal på drag-jobb!

Puppen og Lillemor, let's go!

På bussen til Frankrike

har Sindre og Clas kommer i prat med en mann som ønsker å hjelpe dem.

Jeg kan invitere dere. Jeg har et hus i Perpignan.

-Har du? -Ja, like ved Perpignan.

Fem minutter unna, og ikke langt fra havet. Dere er velkomne.

Det er et hus med tre rom, og til og med svømmebasseng.

Og dere blir alene der.

-Bare si fra hvis dere trenger noe. -Takk!

-Det er fantastisk. -Bare hyggelig.

-Da må dere vinne. -Vi skal vinne.

Nei, vi bare kom i prat med noen trivelige folk bak i bussen, og...

De var veldig interessert i hva vi drev med.

Vi sa vi skulle til Perpignan, og da sa han at vi kunne låne huset hans.

Nå snur flaksen. Det hadde jo vært helt gull.

Verden vrir og vender på seg, noen ganger til det bedre.

Sånn sett var det glimrende at vi ikke kunne ta toget,

for da hadde vi ikke møtt ham.

På grensen mellom Frankrike og Spania, ved foten av Pyreneene,

og rett ved Middelhavet, ligger Perpignan.

Her får Clas og Sindre overnatte gratis i feriehuset til Abu.

-Velkommen. -Tusen takk.

-Dette er luksus. -Jøss.

Så lekkert.

Det er helt uvirkelig hvordan denne dagen har utspilt seg.

Ekstremt glad og takknemlig for å ha møtt Abu.

-Hvor mange barn har du? -Fire barn.

Ok, samme som meg.

-Hvor mange barn? -Fire. Han er en av dem.

Å, han er sønnen din!

Nå har vi alle muligheter til å levere vår beste prestasjon så langt.

-Det skylder vi ham. -Det skylder vi Abu å gjøre. Det...

Hvis vi ikke er med og kjemper om seieren på denne etappen,

må vi nesten be ham om unnskyldning.

Hvis jeg ser at dere har det bra, blir jeg glad.

Hvis jeg føler at dere trives, blir jeg veldig glad. Så slapp av og...

-Tusen takk. -Bare hyggelig.

Vi får bare ta imot og levere godt på denne etappen.

Det fortjener disse folkene.

Lothe og Ida har ankommet Girona, hvor de skal tilbringe natten.

Nord i Katalonia ligger regionens eldste by Girona.

Byen er omgitt av spektakulær natur og flotte strender.

Her er også vakker arkitektur,

inspirert av ulike kulturer og religioner.

Lothe og Ida har prioritert fremdrift gjennom hele kappløpet,

men nå vil de ta en kort pust i bakken.

De har tatt turen til den tropiske dyrehagen Butterfly Park.

Faen.

Hva var vitsen med det, da?

Nei, det var ikke godt. Det var snus. Fy faen.

Nei, nå er det...

Oi, oi, oi.

Jeg drev mye med fugler før i tiden, på barne- og ungdomsskolen.

Jeg syns det er interessant med fugler.

Jeg hadde nesten 100 fugler og var medlem i tre fugleklubber.

Det var mye styr.

-Han vil ikke gå videre. -Au!

Nei, dette går ikke.

Ta den ned, Ida.

Ja, da var vi like langt.

Nei! Han kommer til å bite meg i øret.

Jeg var pappadalt da jeg var liten.

Nå føler jeg at det er den yngre versjonen av meg som kjenner ham.

Jeg så veldig opp til ham når jeg først var sammen med ham.

Jeg var med ham en del på jobb. Det var kjekt.

Jeg fikk kjøre gravemaskin og var med når han sprengte.

Jeg hadde tenkt å bli skytebas da jeg var liten.

Skulle overta pappas jobb.

Hva slags fugl er du, mon tro? Du var kul, da.

-Det var en kjempeflott dyrepark. -Ja.

Jeg syns de har allslags halvdaue høner overalt.

Å, så fine!

Sommerfuglene blir alet opp på gårder i Costa Rica.

Annenhver uke får vi 400 sommerfugler tilsendt fra Costa Rica.

For sommerfugler lever ikke så lenge. Mellom én og tre uker.

-Ikke lenger? -Nei.

-Om to uker er de døde? -Ja.

Iblant 3-4 dager.

Å, den var fin!

Å, jeg håper ikke den bæsjer på meg.

-Fått deg hatt, Ida? -Ja.

Skulle du ha noe?

Ida er fantastisk. Vi har aldri reist på tur før.

Sist vi hadde så mye tid sammen, var hun kanskje 3-4 år.

Vi er veldig like.

Vi tenker veldig likt. Det var jeg egentlig ikke klar over.

Full krig oppi topplokket.

Men vi koser oss sammen. Det er merkelig.

Jeg trodde det kunne bli et helvete, men det er fantastisk bra.

-Nå koser vi oss. -Ja.

Jeg føler vel at de siste årene

har det vært veldig masse TV rundt ham hele tiden.

Han har kanskje ikke hatt så mye tid til oss andre, tror jeg.

Og da mister man litt det båndet man har.

Jeg føler at det båndet er tilbake igjen nå.

Spørs om han føler det samme, men jeg føler iallfall det.

Og hvis han føler det, kommer han neppe til å si det.

Dette var kjekt. Kjempegøy.

Ida har også kost seg masse i dag. Veldig bra.

Markus og Ronny har ankommet dagens mål: Hendaye.

Hendaye ligger ved Bidasoaelven

og markerer grensen mellom Spania og Frankrike.

Byen ligger rett ved Atlanterhavet

og byr på en fantastisk tre kilometer lang sandstrand.

Det dyreste rommet hittil. Tror du det står i stil til betalingen?

Jeg tror iallfall det er smoothere enn hostellet vi hadde her om natten.

Dette var koselig. Kjempekoselig!

Vi kom oss til San Sebastian, opplevde pinchofest,

og vi har kommet oss videre til Frankrike.

Jeg syns det har vært en veldig fin etappe hittil.

Men det har kostet penger, og vi vet ikke hvordan det vil ende i morgen.

Jeg vet ikke hvordan vi kunne spart så mye mer.

Hadde vi tatt bil, hadde det vært enda dyrere. Dyrere med taxi.

Og overnattingen... Vi sov dritt første natt.

I går var det dyrt, i dag er det dyrt.

Men jeg tror fortsatt vi ligger frampå.

Vi skal reise fra...

Men vi må være i Carcassonne i morgen...

Hvor lang tid tar det å kjøre herfra?

-Rundt to timer, antar jeg. -To timer? Ikke mer?

Kan vi hyre deg i morgen?

Jeg kan kjøre dere dit.

Veldig fint!

Vi ses i morgen. Takk.

-Ja, ja. -Det var veldig, veldig kjekt.

Jeg får det ikke til.

Nei, ikke sånn.

Mia og Linni har ankommet Barcelona, hvor de skal jobbe som bartendere.

-Vi må spørre etter Michelle. -Er det her? Priscilla?

Priscilla. Her.

-Hallo. Velkommen. -Takk. Er du Michelle?

-Ja, det er meg. -Så hyggelig. Linni.

Jeg er Ramon. Hyggelig å møte dere.

Så hyggelig å treffe dere.

-Er dere klare for å jobbe? -Ja.

Mia, nå er vi her!

Herregud, det er stappfullt her, Mia.

-Du er så vakker! -Takk!

Hun er Jaz, og hun er sjefen. Nå skal dere jobbe for Jaz.

-Mia. -Hei. Hvordan står det til?

Hyggelig å møte dere. Velkommen til Priscilla.

-Tusen takk. -Takk for at dere er her.

Her i Spania er spesialiteten shots.

På spansk sier vi "chupito". Vil dere ha?

Ja, gjerne!

-Rett ned? -Ja.

Sånn?

-Jeg elsker det! -Det var så godt!

Skal vi lage drinker?

Den første drinken er Sex on the beach.

-Høres herlig ut. -Ikke frist meg.

Først isbiter. To stykker.

Mia, dette er så gøy!

-Tusen takk. -Det ser veldig fint ut.

-Den var god, jenter! -Takk.

Du er en god lærer!

Madrid og Barcelona, to storbyer på rappen, merkes på lommeboka.

Mia og Linni prioriterer derfor å spe på reisebudsjettet,

mens Clas og Sindre, som har ordnet seg gratis soveplass,

bruker kvelden på å slappe av.

Vi har fått biff, så jeg har lagd mat til oss.

De kom på døra med fire biffer til oss.

De sa vi kunne lage biff og poteter. Da er jeg ikke vond å be.

Litt av en service. Skal snart i sauna, badstue, og biff.

-Bra? -Veldig bra.

Når vi får tilbud om det, er det vanskelig å si nei.

Begynner å bli varmt her inne nå.

Ja, da er det bare å stige på.

Sånn er livet på veien.

-Et lite kveldsbad, Sindre? -Ja, et lite kveldsbad.

-Etter badstue. -Etter badstue.

Skål. Vi ser lyst på morgendagen. Vi feirer allerede litt nå.

-Hallo. -Hei.

-Vil dere ha noe å drikke? -Ja.

-Eller spise? -Ja.

-Fem patatas bravas. -Patatas bravas.

-Og øl. -Én øl og papatas bravas.

Mia og Linni har tatt bartenderjobben på strak arm.

Én hvitvin.

Og et glass cava.

Patatas bravas.

Takk skal dere ha. Skål!

Dette er den beste jobben jeg noensinne har hatt, nesten.

Dette var gøy.

-Skikkelig gøy. Det ga masse energi! -Veldig.

Fy søren, for noen folk som jobbet der.

De var helt fantastiske. Måten de har tatt imot oss på, gjestene...

Det er et sted Puppen og Lillemor hadde hengt veldig mye.

Om vi hadde bodd her, ja. 100 prosent.

Tusen takk!

Og husk: "Brava!"

Jeg har pengene deres.

Takk!

Takk, jenter.

Å, Mia, vi har penger igjen.

-Brava. Brava! -Brava!

Gratulerer.

Dette var jo... Jeg har lyst til å gå tilbake.

-En liten tur. -Ja, vi tar en liten tur.

Og så vinner vi tredje etappe i morgen.

Vi skal det. Puppen.

-Vi har iallfall storkost oss på tur. -Ja, det har vært fantastisk.

Eller hva, Lillemor?

Hallo igjen. Vi savnet dere.

Etter endt dag har alle lagene kommet seg godt på vei mot neste sjekkpunkt.

Til tross for at de allerede befinner seg i Frankrike,

er det Ronny og Markus som er lengst unna sjekkpunkt.

Mia og Linni og Lothe og Ida befinner seg fremdeles i Spania,

men begge lagene har gode planer for å komme seg raskt videre i morgen.

Clas og Sindre er i Perpignan og har kortest reisevei foran seg.

I morgen venter Carcassonne og avslutningen på tredje etappe.

-God morgen. -Herregud, vi forsov oss.

Der er det en taxi.

Herregud.

Til togstasjonen.

Vi hadde sovna litt igjen. Jeg har aldri fikset meg så raskt.

Jeg pleier aldri å sovne. Aldri, Linni. Det vet du.

-Jeg vet jo det. -Hæ? Glemte jeg...

-Jeg tror jeg bare tok foundation på. -Du rakk jo ikke noe annet.

-Skal jeg gå rundt som en bleik... -Nei, du ser kjempebra ut.

I dag er det jo...sjekkpunkt-dag.

Vi skal gjøre alt for å komme først i mål.

Det går så fint, for jeg har ennå ikke våkna. Jeg går i søvne.

-Du har ikke våkna ennå? -Nei.

Mia? Vi må løpe. Kom.

Der ser du køen. Vi må bare gå foran.

-Kom. -Hvordan vet vi at det er her?

Vi har kjempedårlig tid. Toget vårt går.

-Dere må gå bort dit og til høyre. -Ok, takk.

Unnskyld.

Nå har vi jo skikkelig dårlig tid.

Høyre og høyre.

-Det står ikke... -Vi må bare gå under her.

-Sånn. Kom igjen. -Vet vi at det går herfra?

Mia bare føyk av gårde med billetter og alt.

Jeg er så glad Mia ikke våkna ennå.

Tenk deg hun nå. Hun hadde jo svimt av.

Når jeg blir stressa, da...

-Mia, 4B. -4B?

Ja. 4B.

-Jeg svetter som en gris. -Ja.

Det var på håret, altså.

Nå er vi selvfølgelig de siste på toget òg.

Noen har morgentrim med stille meditasjon og yoga,

mens andre beiner til toget.

Det var kaos. Vi rakk det på håret.

Nå har jeg egentlig våkna.

Fy søren, lukter du?

Det lukter seier!

Det ser ut til å bli en frokost for champions.

-Vil dere ha te? Jeg kan lage te. -Kaffe duger for meg.

Kunne ikke hatt det så mye bedre nå.

Det er...

Ja, nei, det er...helt fantastisk.

Jeg må takke deg, Abu.

Det at jeg og sønnen min dro på denne reisen,

har en spesiell bakgrunn, fordi...

I noen år hadde Sindre narkotikaproblemer.

Vi ville dra på denne reisen for å bli bedre kjent igjen.

Og jeg må si...

Takket være mulighetene du ga oss i går,

hadde vi en fantastisk kveld.

Selv på denne veldig spesielle reisen,

klarte du å gjøre den veldig spesiell for oss.

Takk. Bare hyggelig.

For meg er de beste møtene de man deler.

-Jeg er helt enig. -Ja.

Et brød har mer verdi om man deler det.

Takk for at dere ga meg muligheten

til å bli kjent med nordmenn for første gang.

Da går reisen videre til Carcassonne.

I Girona venter Lothe og Ida på Bob, som de traff i sommerfuglparken.

Bob kunne kjøre dem helt til Carcassonne,

noe som kan gi dem et solid forsprang på de andre parene.

Men hvis han ikke dukker opp, på grunn av et eller annet...

Hva faen gjør vi da?

Vet ikke.

Hvis han ikke kommer, blir jeg skuffa.

-Kjempesur. Kjempelei meg. -Jeg er forbanna nå, men...

Jeg gidder ikke å tape mot noen østlendinger. Det vet de om selv òg,

Det skulle tatt seg ut.

Jeg har vel arvet det litt, kanskje. Konkurranseinstinktet.

Men jeg prøver å ikke ta helt av.

Det er litt kjedelig hvis jeg ikke klarer å kose meg

fordi jeg har så lyst til å vinne.

Men det hadde vært veldig kjedelig hvis han ikke kom.

Da kommer jeg til å bestille en Uber.

Første butikk, kjøpe en sekspakning med øl

og sitte og surmule helt til vi er framme.

-Jeg tror ikke det. -Nei. Vi må ikke snakke om...

Jeg tror han kommer.

Lengst unna Carcassonne, i Hendaye, har Ronny og Markus oppdaget

at toget de ønsket å ta er fullt.

De må derfor finne en annen løsning på veien videre.

-Lafitte... -Lafitt?

-A emme. -Em? Ja.

-Lafitte? -Det er navnet mitt.

-Ditt navn er Lafitte? -Og jeg har Facebook...

Kommunikasjonsferdighetene mine er ok, i hvert fall på norsk.

Og jeg kan noen franske gloser.

"Ou" er jo bra. "Hvor". Den kan komme godt med i Frankrike.

"Ou est". Hvor er.

Men det er noen gloser her og der, altså.

-Er det ett navn eller to? -Nei, Lafitte er etternavnet mitt.

-Og Maja er fornavnet mitt. -Ok.

Er det et godt etternavn? Lafitte? Er det... Ja?

-Ja. Lafitte. -Lafitte. Ja, ja.

Hvor kommer Lafitte fra? Er det et sted i Frankrike?

Toulouse, ja. Er det veldig vått der? Hvordan er været i Lafitte?

-I Toulouse? Som her. -Regn iblant, og tørt noen dager?

Vi skal ta 10.20-toget. Vet du hvor det går fra? Er det spor 1?

-Tog til Toulouse? Gate 1. -Og det er her?

-Skal vi ta det? -Dere må gå nå.

-Vi må gå? Herregud. -Ha det. Tusen takk.

-Hyggelig å møte deg, Lafitte. -Ha det.

I like måte. Ha det.

Er det noen jeg elsker, så er det Lafitte-familien.

Vi er i rute til å ikke komme først i dag.

Det er en optimistisk og deilig måte å si det på.

Det er som Ronny ville sagt: Helt utrolig middels.

Akkurat det. Helt utrolig middels, er det.

Hvis planen går som den skal og han kommer,

så reiser vi herfra halv elleve.

Da har vi to og en halv time på oss til å komme til Carcassonne.

Så...får vi...

Å ja! Oi.

Så gøy.

Herregud, så kul bil han hadde.

-Nå har vi det veldig bra bak her. -Ja, veldig bra.

-Det er ikke galt nå, Ida. -Nei. Veldig heldige nå.

Du må ta deg en tur til Norge.

Fly til Bergen, så henter jeg deg der.

Fjordene og alt. Det er nok veldig fint.

Du må komme, så kan vi se på fjordene.

Så kan du bo...

Hos meg?

Du kan bo hjemme hos meg.

Gårdagen var jo den beste dagen på hele turen.

Etter at vi traff Bob.

Om halvannen time skal vi være på togstasjonen.

Men jeg blir forbanna hvis jeg ser noen andre.

-Hva er det viktigste vi har? -Hverandre. Vi har hverandre.

-Ja, ja. Her er vi, Linni. -Her er vi!

Ser ut som det er en veldig liten by.

Tredje sjekkpunkt ligger i den Unesco-vernede byen Carcassonne.

Med imponerende festningsmurer og vakttårn,

gir byen følelsen av å oppleve middelalderen på nært hold.

Langt der nede ligger togstasjonen i Carcassonne.

Derfra skal deltakerne ta seg raskest mulig opp til denne borgen.

Jeg venter på dem ved denne kirken, dypt inne i borgen.

Det er flere veier inn dit, og innenfor de høye murene

er det tettpakket med gater og smug.

Jeg er spent på hvem som finner meg i denne store labyrinten.

Her er det sånn, ja...

Ser du noen? Der er faen meg Linni!

-Kjør etter den bilen. -Nei!

Faen...

"Finn Martin ved La basilique Saint-Nazaire-et-Saint-Celse."

Deltakerne skal ta seg til det nasjonale monumentet

La basilique Saint-Nazaire- et-Saint-Celse de Carcassonne

Paret med best ankomsttid får et forsprang på neste etappe.

Kjør, kjør.

Lothe og Ida kaster seg inn igjen i bilen til Bob, i retning sjekkpunkt.

Mia og Linni løper til nærmeste kafé for veibeskrivelse.

Samtidig ankommer også Clas og Sindre Carcassonne.

-Det er det gamle slottet? -Ja, og her er vi.

Hvor lang tid tar det herfra til dit med taxi?

-5-10 minutter. -Ok. Tusen takk!

Det var rett ned her.

-Faen i helvetes faen. -Hæ?

-Sindre og... -Faen, der var dem også.

Gjem deg.

-Fader, altså. Hei, Sindre. -Hei.

Ikke kødd til dette med å gå på do.

-Vi prøvde å gjemme oss. -Det klarte dere veldig bra.

Ok, skal vi se...

"Finn Martin ved La Basilique..."

-Alle går den veien. -Ok, vi gønner på.

Ok.

-Fytti katta. Så spennende. -Ja, det er spennende.

Det er vel det slottet? Hvor ellers...

"Finn-Martín ved La Basilique Saint-Nazaire..."

-"Et-saint-celse". -Ja.

-Hva betyr "finn martin"? -Det vet vi ikke.

Nei, "Finn-Martín"... Det er jo "Finn Martin"!

La Basilique.

Unnskyld? Er du kjent i området?

Nei, det beste scenariet nå er nok tredjeplass.

Vi får håpe at Markus og Ronny ikke kom i enda en taxi.

Da lærer vi det til neste gang.

Kan du hjelpe meg å bestille en taxi?

Vi skal hit. Middelalderbyen, antakelig.

Gamlebyen, ja.

Vent utenfor. Den kommer om mindre enn ti minutter.

Ok, tusen takk.

Hun sier taxien kommer om ti minutter,

og hun sier det tar 15 minutter å gå.

Vi må gå, må vi ikke det?

Da sparer vi penger, men vi setter henne i en vanskelig situasjon.

-Skal vi si fra at vi må avbestille? -Ja, og så går vi.

-Vi må avbestille taxien. -Beklager.

Det går ikke. Beklager så mye. Takk for at du bestilte. Beklager.

-Jeg kan bare gi deg en småkake. -Markus gir henne kake. Det er bra.

Ok, vi må bare gå.

-Er det inn her? -Ja, det er her et sted.

Vi kan gå av her. Tusen takk!

-Kos dere. Lykke til. -Takk!

Lothe og Ida er første par som ankommer borgen der sjekkpunkt er.

-Unnskyld? Snakker du engelsk? -Ja.

-Kan du hjelpe oss å finne... -La Basilique Saint-Nazaire.

-Jeg tror det er et slott. -Jeg er ikke herfra,

men jeg kan sjekke på Google Maps.

Ok, jeg tror vi skal samme vei.

-Vi skal til det samme... -Ok, vi...

Da går vi inn med stil.

Da går vi. Vi konkurrerer mot tre andre par.

Det er meg og faren min. De andre tar taxi, for de er late.

-Vi går, fordi vi... -Fordi vi er dumme.

Ja, fordi vi er dumme.

-Hvor er dere fra? -Norge.

-Hvor tenker du at vi skal gå? -Jeg vet ikke.

-Skal vi fortsette oppover? -Denne veien, Ida.

-Tror du det? -Jeg vet ikke.

Vi må ikke bruke mange minutter på å gå feil.

Men vi kan ikke vite hvor vi skal gå.

Nei, vi kom visst ingen vei her.

-Det er ikke opp der, da? -Nei, jeg tror ikke det.

Tusen takk!

-Trenger dere bagasjen? -Ja.

-Nei, ingen betaling. -Ingenting? Er du sikker?

-Herregud! -Du er helten vår. Herregud!

Yes!

Dere ser døren? Gå inn der,

og så kommer dere til La Basilique.

-Merci beaucoup! -Tusen takk.

Så dere er Super Mario og Luigi.

Er dere backpackere?

Hvis vi taper med Super Mario og Luigi på laget... Det er ikke lov.

-Castle bastille... -Ok.

Vi spør om noen har sett en mann med en gul bok.

Har dere sett en mann med en gul bok?

-Og et kamerateam? -Nei.

Ok, takk.

Er det en mann her? Ok, gå, gå...

Lothe og Ida har rotet seg inn i et betalingsområde.

Risikoen for å miste forspranget de hadde, er nå faretruende stor.

Har dere sett en mann med en stor, gul bok?

Tror du ikke det er opp her?

Nå bærer vi bagen din. Én, to, tre.

Vi er i hvert fall foran Clas og de.

Tenk Mia med kofferten sin her, da.

Så er det bare å komme seg opp.

Det er jo så stort.

-Ok. -Vi er framme.

-Rett fram, så er vi der? -Ja.

Ok. Og nå?

Vi går inn, tror jeg.

-Hva tror du? -Nå begynner det å bli for dumt.

Har du sett en mann med en stor, gul bok?

I betalingsområdet har Lothe og Ida støtt på en vakt.

Han geleider dem ut av området, uten at Lothe og Ida forstår hvorfor.

Vi har dårlig tid. Har du sett... Hvor? Nei?

-Nå blir vi tatt med feil vei. -Tror du det?

Har du sett en mann med en stor, gul bok?

-Ja eller nei? -Jeg forstår ikke. Bli med meg.

Nei, nei, nei. Kom igjen. Dette gidder vi ikke.

-Har dere billett? -Nei!

Herregud, dette gidder vi ikke.

Vi kan ikke vente på det.

-Beklager. -Beklager, vi har hastverk.

Der ser vi en gammel by. Dæven, det er et stykke.

Det ser veldig Galtvortete ut.

Tusen takk, sir. Ha en god kveld.

Han sa sikkert "dere taper" fordi noen andre har gått forbi her.

Faen at jeg ikke kan kjenne på magefølelsen nå.

Rett fram? Ok.

Han kan jo være overalt.

Ja! Her er det!

Der er Martin!

Der er de.

Jo, der er de.

Velkommen.

-Hei, Martin! Herregud! -Hei!

-Hyggelig å se dere. -I like måte.

Du har slitt oss ut.

-Hvordan tror dere dette har gått? -Vi håper på førsteplass.

Kan ikke forstå annet enn at vi er først.

-Har dere vært effektive? -Ja.

Og brukt hjernen.

Til ære for deg valgte vi å gå, selv om de andre satte seg i en bil.

Hvis du står og venter, skal vi være svette når vi går i mål.

-Vi ligger dårlig an i dag. -Det er nok tredje eller fjerde.

Tredje eller fjerde? Ok.

Det var dårlige greier. Vi gikk på en smell.

Dere skal få lov til å skrive dere inn.

Ja!

Herregud! Mia! Jeg kan ikke tro det!

Herregud! Jeg er så glad at jeg dauer.

-Best? Det er oss. -Det er Puppen og Lillemor.

Er dere sjokkerte, liksom?

Dette var veldig, veldig kjekt.

For vi har klart å planlegge,

og ikke minst har våre gode hjelpere funnet folk

som har glødet for at vi skal få det til.

Vi har blitt heiet fram av hjelperne våre.

Virkelig. Puppen og Lillemor!

Herregud, se!

-Gratulerer, da. -Takk.

Det var godt levert.

Da skal dere få æren av å skrive dere inn i boka,

-som første par i dag. -Det er så gøy.

-Jeg er helt skjelven. -Hvor er Ida og Lothe da?

Mia, jeg kan ikke tro det!

Tenk at vi ble først. Men nå har vi kommet til et nytt land.

France. Det er mye lettere. Jeg elsker Frankrike!

Parles francais, merci beaucoup.

Finn Martin... Det var helt inni det her.

Puppen og Lillemor, we're coming for you.

Oi! Andreplass!

De var her 13.13...

Takk! Vi kom på andreplass!

Det føles veldig bra. Vi trodde jo at vi var nummer tre.

Da kan dere skrive dere inn i boka. Min klokke er nå 13.30.

Fint og rundt tall.

Ja, ja. Vi kan ikke alltid være på første.

-Nei, men det har gått bra til nå. -Ja da.

Men dere er ikke helt fornøyde med den siste innspurten her nå?

-Nei. -Nei. Det var litt dumt, men...

Vi har gått rundt alle murene, så vi er lommekjent på slottet.

Vi fikk jo litt trening ut av dette, men vi havnet på tredje.

Det har ikke noe å si, da, utenom... Jo, det har noe å si.

-Men, men. Vi er ikke på siste. -Nei, vi er ikke det.

Nå fikk jeg litt sånn 3.-4. plass-følelse.

Det er nok opp her. Den veien går opp til borgen.

Høyre og høyre, sa de bak der.

Nå er vi vikinger, Ronny.

Nå skal vi til den største vikingen av dem alle. Martin Johnsrud Sundby.

Oi, for et museum.

Han har gjort det vanskelig i dag, Sundby.

Var ikke så gode til å skilte i gamle dager.

-Der er han. -Ser du ham?

Ja, det må være den.

Og der ser jeg en skalla, atletisk mann.

Se han står der og venter. Han venter nobelt besøk.

Av to glade gutter.

Han er brunere enn oss, selv om vi har vært i Sør-Europa.

Her kommer vi. To stykk.

-Der er den. -Dere er på?

Vi er på. Vi er på bok.

Ok, bla om, Neby. Få det overstått.

-Det er fjerde. -Klink fjerde.

Oi, de andre har vært her lenge.

De var på togstasjonen klokka ett hele gjengen. 13.13, 13.30, 13.41.

-Og vi kommer dundrende klokka fire. -Dere var litt bak i dag, gutter.

-Dere får skrive dere inn. -Ok. Så alle var perfekt på plass.

Vi er rett utenfor pallplass,

så vi må ikke være for pessimistiske.

Men det gikk ikke så bra som vi drømte om.

-Bra jobba, gutter. -Det mener du ikke, Martin.

-Jo. -Tre ting som var bra jobba?

Dere holdt et bra trøkk på etappen, frem til i går.

-Det er sant. To ting til. -Humør.

-Humør har vi. -Dere har alltid med dere humør.

-Og blå kaps. -Den er fin. Humør og blå kaps.

-De andre kom litt før dere. -Ja, men har de blå kaps?

Nei, men jeg tenkte vi kunne dra sammen og ta en prat med dem.

Høre litt hvordan etappen har vært for alle sammen.

-Det gleder vi oss til. -Da går vi.

Nå er vi avskrevet av denne konkurransen.

Det er ingen som regner med oss. Vi surrer helt bakerst,

og nå framover skal vi begynne å posisjonere oss.

Da skal vi begynne å få tredje- og andreplasser.

Og på den siste etappen, i hvert fall hvis vi...

Hvis vi fortsetter økonomisk som på de to første etappene...

-Ikke denne. -Nei, men de to første.

Da tror jeg vi har et godt budsjett til finaleetappen.

-Vi gønner på videre. -Ja, vi har tre ting.

Vi har trøkk, godt humør og blå kaps.

-Se her! -Hallo!

-Hei! Hallo! -Velkommen!

Takk. En klem? Hallo!

Hallo! Godt å se deg, sir. Takk for sist på toget.

Ja, folkens, vi er nesten halvveis på dette eventyret.

Dere leder nå. Dere har krabba dere opp til førsteplassen.

Ja, hva hadde du trodd?

Oi sann!

-Det er noe muffens som skjer. -Å ja, du spekulerer.

Hva tror du vi tenker om dere, da?

-Vi har tilrettelagt og taima. -Det har vi òg!

-Det har ikke vi. -Ikke tenk på det.

Vi begynte med en lang frokost klokka halv ni i dag tidlig.

Jeg er spent på hvordan dere ligger an med pengebruken.

-Hvordan er budsjettet nå? -A gentleman never tells.

-La oss begynne med noen andre. -Vi har brukt altfor mye.

Men vi er neppe de eneste.

Når vi kommer inn til storbyer

som er fulle av mennesker som da bare skal innta helgen...

så skrus prisene opp. Så det er nesten umulig. Det er bare sannheten.

De vinflaskene er vel også umulig å styre unna.

Det var lurt, sånn smaksmessig.

Det er vel en grunn til at dere kom et halvt døgn etter de andre.

-Vi er rett bak deg, Lothepus. -Ikke tenk på det.

Ok, folkens. Skal dere også fylle glassene, gutter,

-så skåler vi for at vi er halvveis. -Endelig litt drikke på turen.

Skål, folkens!

-Og gratulerer til Mia og Linni. -Bra jobba.

Takk. Og en ting vi har til felles, er at det styrker alles forhold her.

-At du har vunnet? -Ja, at vi har vunnet.

Nå er det på tide å vise muskler. Nå kommer vi ikke på sisteplass.

Jeg fikk nok en gang ødelagt selvtilliten min i Grenoble.

Hvorfor har jeg bare 50 igjen? Noen har stjålet i farten her.

Tekst: Espen Remseth Hovelsen LinQ Media Group