Original subtitles

Øynene dine er slukket, sa skuespillerinnen til meg.

Men kjærligheten til frihet var fortsatt levende.

For livet er enormt, og vi går oss vill i det overalt.

Direkte -

fra Versailles!

Men det er ikke noen fin gave.

Når kommer du tilbake?

På reise, i farta ...

- Det er for mye, Comandante. - Hvorfor det?

Er jeg, eller er jeg ikke, gudfar til Raimondo og denne jenta som kommer?

Vi vet jo ikke om det er en jente.

Det blir jente, sann mine ord.

Den slags ting vet jeg!

Ser du hvor fin den er?

Bare skrik!

Skrik og press!

Kom igjen, press!

Press!

Press!

Så flink du er.

Det er ei jente!

Det var jo det jeg sa.

Sånne ting vet jeg!

I morgen skal vi feire hjemme hos meg!

Hva skal hun hete?

Hva skal hun hete?

Parthenope!

Vi kaller henne Parthenope!

Er du enig?

Du er en diva!

Du svarte meg ikke. Er du enig?

Selvfølgelig er jeg enig.

En røyk etter et bad i sjøen -

er mye bedre enn etter å bade i basseng.

Og vet du hvorfor, Sandrì?

Nei. Gjør du?

Nei.

Nei, jeg er fortsatt altfor ung til å forstå alle nyanser.

Og Raimondo?

Det begynner å bli vår.

Og så?

Og derfor har de dratt for å se at Napoli kler av seg.

Skal vi dra?

Får jeg komme inn?

Nei.

Men du kan gå rundt vogna.

Vil du bli kjæreste med meg?

Ser du fremtiden der nede, Sandrì?

Den er større enn meg -

og deg.

Når finner du på sånne ting?

På reise.

I vognen min.

Hva tenker du på?

Hva tenker du på?

Ascione, Franco.

Professore?

Kan jeg få gå på toalettet?

Til universitetet kommer man ferdig tisset og bæsjet. Sitt ned.

Det sies at han er så slem fordi han har en veldig syk sønn.

Hva vet du som jeg ikke vet?

Ingenting.

Ingenting.

Di Sangro, Parthenope.

Se på henne, noe så sexy ...

- God dag. - God dag.

- De tre punktene hos Gouliane? - 1: Individet.

2: Situasjonen der man befinner seg. 3:Måten man møter en gitt situasjon på.

- Althusser derimot? - Althusser tenker motsatt.

Som determinister og strukturalister ser han antropologien som ideologi. Uinteressant.

- Og hva er interessant? - Alltid Gouliane.

Kultur er en sum av mentale og materielle verdier, tilsvarer eksistensens problemer -

- som fra anskaffelse av mat når fram til det å skape kunstverk.

Dette er jeg ikke bare enig i, men jeg blir dypt beveget.

- Er kommentaren så irrelevant at dere ler? - OK, OK, du vet alt.

- 30. - Jeg vet ingenting.

Men jeg liker alt.

Hva vet du ikke?

- Jeg skjønner ikke hva antropologi er. - Da får du 30 med laud.

- Professor Marotta, hva er antropologi? - Dere unge ønsker dere svar.

Men dere klarer ikke å spørre.

Er du ikke fornøyd?

Nei.

Siden ditt svar bare er elegant.

Antropologi er vitenskapen om morfologiske og psykologiske aspekter av mennesket.

Og dette er rett svar?

Nei, dette er bare svaret du kan tillate deg.

Levi Strauss, første fase.

- Takk. - Farvel.

Åh, du vinner alltid, Comandante !

Og så?

Har du bestemt deg?

Comandante, jeg beklager å skuffe deg -

- men å ta en jobb på ditt kontor og lære å gjøre det faren min gjorde, -

er ikke min greie.

Men en dag når din far går av med pensjon -

- kan det være deg som tar over styringen av hele rederiet mitt.

- Jeg er ikke som faren min. - Men en jobb må du jo finne deg.

Raimò, du er jo voksen nå.

Da får jeg ta hyre på en av båtene dine -

- som drar nordover til Østersjøen, som dekksgutt.

Men du er jo her på verdens vakreste sted.

Hvorfor vil du opp til kulden?

Fordi det er umulig å være lykkelig på verdens vakreste sted.

- Uten salt til Comandante. - Havregrøt, hipp hurra.

Men hvorfor ikke en ragù?

- Det er tradisjon, mamma var engelsk. - Men du er fra Milano, en kotelett ...

En risotto med ossobuco.

Parthé, hva leser du?

John Cheever.

Alkoholisert, deprimert, vidunderlig.

Men du er ung.

Jeg skjønner ikke hva som får deg til å holde på med amerikanernes problemer.

Universitetet? Har du begynt?

Antropologi. 30 med laud hos professor Marotta.

- En vidunderlig mann. - For de unge er alt vidunderlig.

Som voksen blekner alt.

Et pust av optimisme.

Vissheten om virkeligheten får alt til å blekne.

- Skjønner? - Så følsom du er, Sasà.

Det var han som kom på ideen om å gi én sko før valget og den andre etterpå.

Stor følsomhet også i den sammenhengen.

Også i talene han skrev for meg.

Han er et geni i retorikken og i regnskapene.

Jeg har alltid overøst ham med penger.

Og at jeg ble borgermester i Napoli -

er takket være ham.

Hvor brant du deg?

Her.

- Vi kjemper mot grøten. - Kjempe er rette ordet.

Havregrøten er en kamp.

Hvordan er grøten?

Det smaker mahogni.

Parthé?

Om jeg var førti år yngre, -

ville du da giftet deg med meg?

- Det rette spørsmålet er et annet. - Hva da?

Om jeg var førti år eldre, ville du ha giftet deg med meg da?

Du er en ordentlig luring!

Din bror Raimondo er skrøpelig.

Som meg.

Raimondo ser alt.

Raimondo vet alt.

Her, ja.

Resultatet?

Pluss én milliard og 300 millioner.

Sasa', kom hit.

Kom.

På lørdag blir det stor fest hos meg.

Sasa'?

Hvem faen er han der?

Arturo.

Nei, Gianni, han heter Gianni. En av Parthenopes kjærester.

- Hei der, hva skal dere i sommer? - Capri.

En ekte napolitaner drar aldri til Capri. Enten er han altfor fattig -

- eller altfor doven. Men om du ikke jobber, får du ikke en lire av meg.

Jeg klarer meg nok. Jeg vil bli sammen med Alba Nardella, hun er alltid på Capri.

- Hvem er det? - De fineste beina i Portofino, guddommelig.

Skal vi gå på stranda?

Jeg må trene ferdig.

La oss dra til Capri.

Jeg, deg og Sandrino.

Vi sier det hver sommer, men gjør det aldri.

- Med hvilke penger? - Med de vi ikke har.

Javel, men hvor sover vi?

Hvor som helst.

For en tåpelig idé.

Parthe', slipp deg løs.

Baren er alltid åpen, vi er unge. Slipp deg løs!

Slipp deg løs.

Signorina?

Gitt at dere ikke er gjester hos oss, -

- er tiden kanskje inne til at De og Deres bror forlater hotellet.

Hvis hun går sin vei, forsvinner vi alle.

Det var en spøk.

Hva er det, Sandrino?

Men hvor skal vi sove i natt?

Aner ikke.

Det er jo fest hos Silvana Piscitelli.

Har du lagt merke til -

- hvordan unge mennesker alltid -

skamløst gir seg hen til det håpløse?

Unge dame, unnskyld meg ...

Han ...

Han -

inviterer Dem på piknik.

For en tåpelig idé.

Vet han ikke at restauranter er oppfunnet?

- Hva svarer jeg ham? - At jeg går på restaurant med amerikaneren.

Inviterer du meg på lunsj?

Med den største glede.

Stillhet.

Mystisk hos vakre mennesker.

En mangel hos de stygge.

Jeg har alltid vært stygg, men du ...

Er du oppmerksom -

- på det -

oppstyret din skjønnhet forårsaker?

Jeg begynner å -

ane noe.

Javel, men om du ønsker visshet, bør du bli skuespiller.

- Men jeg studerer antropologi. - Du er perfekt for å bli diva.

Jeg er Lidia Rocca, agent i filmbransjen.

Jeg jobber bare for dem som har slått gjennom.

Du burde gå i lære. Her er nummeret mitt, -

- men fremfor alt nummeret til den beste læreren i Napoli, Flora Malva.

Ring henne, er du snill.

Takk.

Jeg skal vurdere det.

Han -

lurer på når dere kan treffes.

Han vil gjerne ta deg med en tur i helikopteret.

Han får vente.

Hvor lenge?

Det er dette som er spillet. Ingen vet det.

Hva tenker du på?

Hva som skjer med alle de vakre planene vi har lagt i fylla om natten.

Alle løftene -

om vennskap ...

Alle erklæringene om evig kjærlighet -

- som forsvinner -

i søvnen.

De dukker opp igjen -

- neste dag -

- uskarpe -

- i det fjerne -

umulige.

I det usikre -

- klarsynet under morgenens bakfyll -

- er livet -

- rett og slett -

uutholdelig.

Kan jeg få ta en dusj hos deg?

Svøm!

Hvor mange mennesker har sovet her?

Hva har elskende sagt -

- til hverandre -

her i denne sengen.

De sier alltid de samme tingene.

Heldigvis -

- finnes det forfattere -

som varierer monotonien i deres ord.

Jeg kan kjenne duften -

av alle som har sovet her.

Og du?

Og du?

Kan du lukte det?

Lukte hva?

Duften av døde elskere.

Får jeg bli forelsket i deg?

Jeg kunne også elske deg -

- om jeg bare kunne overbevise meg selv -

om at jeg ikke liker menn.

Du kan få alt sammen -

uten engang å spørre.

Alle vil glede seg over deg.

Du tror meg ikke.

Bare prøv.

Skjønnhet er som krig.

Den åpner dører.

I går smilte Alba Nardella til meg på torget.

Så den store mannen har steget ut av helikopteret sitt?

Siden du ikke kom og ble med ...

Hva synes du, skal jeg fortsatt vente lenge?

Jeg danser ferdig denne sangen, så kan vi dra.

Alba Nardella?

Det er meg.

Jeg lette etter deg.

Og du fant meg?

Det er det jeg håper.

Det er huset mitt.

Litt sjømat?

Helst ikke.

Det er visst utbrudd av kolera i Napoli på grunn av blåskjell.

Men disse kommer fra Normandie.

Det er bare noe du har hørt dem si.

Det er sånn de behandler de rike.

- Har du alltid sånne kjappe svar? - Jeg prøver.

Jeg leser og studerer mye.

Så flink du er.

Nei.

Først må vi se på sommeren.

Hva tenker du på?

Jeg kan ikke gå til sengs med deg bare for å være høflig.

Er det den eneste grunnen til at du ville gått til sengs med meg?

Av høflighet?

Tenker du ikke at begjæret er et mysterium -

og sex begjærets død?

Nei, jeg er ikke enig. Men jeg tar poenget.

Det går helt bra.

- Jeg har skuffet deg. - Jeg gjentar at det går helt bra.

Uansett er du ikke så flott.

I sted -

- under pikniken -

tenkte du ikke på noe.

For du er ikke intelligent.

Parthe' - du er en diva!

God aften.

Du må ha meg unnskyldt for i dag morges.

Jeg var så trist, jeg presenterte meg ikke engang.

Det er sant.

Jeg heter Parthenope.

John Cheever.

Jeg har lest alt av deg.

Livet er fullt av uflaks.

Hva skal du?

Det vanlige.

Jeg går meg -

en lang, trist tur.

Får jeg gå med?

Nei.

Hvorfor ikke?

Fordi jeg ikke vil stjele ett eneste minutt av din ungdom fra deg.

Nei.

Har jeg gjort noe galt?

La oss snakke litt.

Hun er ikke forelsket i deg.

Men det er jeg. Har vært det hele livet.

Men hvorfor?

Fordi hun alltid flykter.

Mon tro hva hun tenker på?

Hun prøver alltid å finne rett svar.

Har du lyst til å danse?

Ja.

Unnskyld.

La oss dra.

Hva er det der?

Det er koleraen.

Koleraen har kommet.

Hva ønsker du?

Jeg vil ta hovedfag med deg.

Har du allerede et emne?

Ja.

Jeg vil gjerne ...

Du vil gjerne?

De antropologiske årsakene til selvmord.

Hvorfor det?

Fordi ...

Fordi broren min ...

Se på meg.

Jeg skal aldri dømme deg.

Og du skal aldri dømme meg.

Liker du den pakten?

Jeg har ingen tro på selvmord som emne.

- Hvorfor ikke? - Det gavner ikke.

Jeg foreslår et annet emne.

Miraklenes kulturelle grenseland.

Og prøv å skrive en oppgave som ikke ender sånn som denne.

Jeg og din far ble gift her.

Og det var på bryllupsnatten Raimondo ble unnfanget.

Det er din skyld.

Jeg vet det.

Det er din skyld.

Jeg er Parthenope, jeg har avtale med Flora Malva.

Vent her. Hun dukker nok opp.

- Ernesto? - Jeg kommer.

Jeg ... elsker ... Napoli.

Jeg også.

Våkn opp, jente. Si etter meg:

Jeg elsker Napoli.

Jeg elsker Napoli.

Du har hverken diksjon eller intensitet. Sitt ned.

Lidia hadde rett, du har sterk utstråling, du minner om meg. Jeg kan lære deg alt -

utenom det eneste vi ikke skal glemme:

Kjærlighetens sukk.

- Forstår du hva jeg prøver å si? - Ja, dette har jeg peiling på.

Flott, du er uforskammet, en skuespillerinne må være det.

Du skal få møte min venninne Greta Cool, kjenner du henne?

Alle kjenner jo til henne.

Du vet vel at Greta Cool er en ihuga tilhenger av analsex?

Ikke noe galt i det.

Men Greta Cool er den slueste av oss alle, hun er så slu at hun er blitt snill.

Min mann, Arturo Gianni, 1900-tallets største dramatiker, tilbad henne.

Men han jobbet med teater, noe hun ikke klarte, det var altfor vanskelig for henne.

Og dermed inntok jeg scenen, Flora Malva.

Hvorfor vil du bli skuespiller?

Skuespillerne i gamle filmer kommer alltid med det rette svaret.

Det stemmer.

Livet burde være slik.

Om natten sover vi ikke, men grubler på det rette svaret -

- vi burde gi alle menn som krenker oss, -

fordi vakre kvinner blir alltid krenket.

Blir du til middag? Det kommer noen venner av min stakkars mann.

- Greit. - Hun finner ingen.

- Hvorfor ikke? - Fordi telefonlisten består bare av døde.

- Hvorfor dekker hun ansiktet? - En jævla brasiliansk kirurg ødela henne.

- Er du inert? - Jeg håper ikke det.

Da skal du aldri vise fram bilder eller din skjønnhet, ikke basér deg på den.

Den fortryller i de første ti minuttene, men irriterer i de neste ti årene.

Jeg er ikke sulten mer. Vi fortjener en cognac.

Vent på meg i salongen, jeg må ta på meg noe mer komfortabelt.

Herregud!

Kom bare inn, jente.

Bare damp gir lindring til den ødelagte huden min.

Jeg visste at du ikke ville klare å holde ut, men måtte komme hit.

- Jeg var bekymret. - Nei.

Du var nysgjerrig.

Skuespillere er moralsk forpliktet til nysgjerrighet.

Også kvinner, ellers går de under.

- Vil du gi meg et kyss? - Hva?

Du forstod det godt. På tjue år har jeg ikke kysset noen.

Fra da jeg ble enke.

Ernesto har enorme tenner, jeg har prøvd, men klarer det ikke.

Det er som å kysse en murvegg.

Nå?

Først vil jeg se ansiktet ditt.

Da vil du nok ikke kysse meg mer.

Du kan få se munnen.

Er ikke det nok?

Nei ...

Jeg vet ikke.

Vi kan ikke gå tilbake mer, lille venn.

Vi er dømt til å slippe oss løs.

Jeg har alltid hatt en fin munn.

Så mange dukker!

Moderskapet har forfulgt meg -

overalt.

Hvorfor tar du ikke opp igjen jobben hos Comandante?

Jeg er velstående nok til at jeg kan tillate meg ikke å jobbe mer.

Dere er blitt sprø.

Ja, vi er blitt sprø.

Hva kan gjøres for å få dere ut av det?

Et barnebarn.

Et barnebarn kunne hjelpe oss.

For en tåpelig idé.

Velkommen tilbake til ditt vakre Napoli.

Vakker var den før.

Signora Cool ...

Jeg er Alcide Riposato, rederens sønn.

Og hvorfor er ikke faren din her?

- Fordi han døde for seks år siden. - Han kunne kommet likevel.

Det er jo jeg som er her.

Vi har en nydelig overraskelse til deg.

For å overraske meg trengs det en atombombe.

Da er vi klare, den største av alle -

- alle divaers diva, bare for dere:

Greta Cool!

Og nå -

overraskelsen vi lovet deg.

Skulptøren Drago Azzurro har valgt å portrettere deg slik.

Hør her ...

Problemet er ikke at statuen er fæl.

Problemet er dere napolitanere.

Dere er nedtrykte, men vet det ikke.

Dere går arm i arm med grusomheten, men vet det ikke.

Dere er bare sjuskete og folkloristiske.

Alle ler av dere bak deres rygg.

Men dere merker det ikke.

Dere er stolte av å være slu -

men hva får dere ut av all sluheten?

Dere er noen fattige, feige, tilbakestående sutrekopper.

Dere stjeler og spiller dårlig.

Og alltid rede til å kaste skylda på andre:

Okkupantene som kommer og går, korrupte politikere, -

boligspekulanter uten skrupler.

Men elendigheten er dere.

Dere er et folk av elendige, og dere skryter av å være det.

Dere får aldri til noe.

Kjære motbydelige napolitanere!

Jeg reiser tilbake til Nord.

Der det hersker deilig stillhet.

Da jeg sluttet å være napolitaner, for mange år siden, -

reddet jeg meg selv.

Men ikke dere.

Dere er døde.

En million?

Vi var enige om 30, lille tulling.

Om du hadde gjort det du skulle.

Isteden slengte du dritt og ydmyket oss, utakknemlige jævel.

Var det ikke for Napoli, trakk du stadig på gata ved Ponti Rossi.

Din dritt! Mora di trakk på gata!

Og hvem sa du kunne være dus med meg?

Gi meg mine 30 millioner, ditt pikktryne.

Greta Cool ...

Gå og sug pikk.

Dra til helvete!

- Hvem faen er det? - Det er Parthenope.

Jeg skal hilse fra Flora Malva.

Hva vil du?

Jeg har med håret ditt.

Kom inn.

Få av deg pelsen.

Sett deg.

Du vet vel at Flora Malva er en ihuga tilhenger av analsex?

Ikke at det er noe galt i det.

For en jævla drittkveld.

Vulgære mannfolk og ekle kjerringer som tror de er elegante.

Men denne byen blir aldri elegant.

Var talen for hard?

Jeg kan ikke noe for det, jeg hater å komme til dette hølet -

- som bare minner meg om dengang jeg var lutfattig.

Å kysse en deilig munn -

- og oppdage med tunga at det ikke er tenner der.

Fattig kjærlighet.

Bare dette husker jeg om denne byen, og moren min som bød meg fram til enhver.

Men vi hadde ikke behov for noe.

Ikke engang tenner.

Fattig kjærlighet.

Kanskje det var bedre sånn.

Jeg hørte av Flora Malva at du vil bli skuespiller.

Du er vakker og uforglemmelig.

Men øynene dine er livløse.

Du har ingen glede, kjære.

Og det godtar ikke filmens kamera.

La dette skuespillertøvet ligge, det er ikke noe for deg.

Bare se på meg.

Ser jeg lykkelig ut?

Og jeg er til og med den viktigste av alle.

Fytte rakkern.

Roberto Criscuolo.

Likte du talen til Greta Cool?

Jeg synes den var -

original.

Alt hun sa om denne byen er sant.

Gjett hvem de er til.

Jeg venter på deg, Robé.

Roberto.

- Robertino ... - Du er kongen av Napoli.

Men se her, da!

God aften, alle sammen.

Hallo, kom hit.

Kom her, hvor mange er dere?

En til deg og en til deg.

Å, så nydelig du er!

Hei, småen.

Madonna, så pen hun er!

Hun likner Sofia Loren.

Din jævla kødd, Gigione!

Ciro Criscuolo og Vittoria da Casamicciola -

er framtida, håpet.

Og arvingen de skal gi oss blir et symbol på vår fred.

Ut av to store familier, -

- Criscuolo og Casamicciola, -

- blir nå den mektigste familien i Syd-Italia skapt.

Den store fusjonen.

Og nå -

kan dere innta plassene.

- La oss ta plass. - Men hva er dette?

- Den store fusjonen. - Og hva er det?

Pater?

Sett i gang.

I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn.

Måtte Gud velsigne dere. Gjør deres beste.

Hvorfor bare glaner du på meg?

Se på henne og kyss hverandre.

Ta på hverandre.

Sånn klarer jeg det ikke.

- Kan dere ikke gå? - Vi er nødt til å verifisere.

Vittoria ...

Gjør sånn som jeg viste deg i går kveld.

- Fem. - Fire!

- Tre! - To!

En!

Skjelver du?

Fryser du?

Jeg blir så rørt.

Jeg er født her.

I vannet.

Hva tenker du på?

Jeg tar kontakt med deg.

Utfra de avlagte eksamener og vurdering av den endelige prøven med opponenter, -

- har kommisjonen godkjent deres avsluttende eksamen med følgende karakterer:

Giuseppe Arco: 96/110

Elisa Marti: 98/110

Arturo Bracco: 86/110

Maria Buono: 90/110

Parthenope di Sangro: 110/110 med laud -

- med kommisjonens bifall, godkjenning for utgivelse og det akademiske kyss.

Gratulerer!

Tusen takk.

Skal du gi meg det akademiske kyss?

Du tok eksamen sent.

Jeg ble fortalt at jeg burde bli skuespiller.

Men jeg fikk jo høyeste karakter.

- River du i stykker min avhandling også? - Nei.

- Er det en god nyhet? - Ja.

Med grundig fordypning kan avhandlingen din gjøre seg publiseringsverdig.

Hva?

Den generelle delen om mirakelets kulturelle påvirkning i avanserte samfunn, er utmerket.

Jeg er glad for det du sier, fordi jeg har skjønt én ting.

Alle har vi skjønt minst én ting.

Jeg vil prøve meg på en karriere ved universitetet. Jeg tror det er min vei.

Er du sikker?

Da ender du opp som meg.

Ville ikke det være flott?

Nei.

Professore?

Du har ennå ikke fortalt meg hva antropologi egentlig er.

Kom og besøk meg i mai.

Professore?

Takk.

ENHET GIR SEIER

Det er et problem man må løse på egenhånd.

Den som er forelsket merker det før eller siden.

Som -

når man kysser hverandre.

Bli med meg.

Ta det rolig, dette tar ikke lang tid.

Kle av deg.

- Hvorfor skal du flytte? - Bedre lønn.

Og jeg er jo bare sønn av en hushjelp.

Nei.

Det er ikke grunnen.

Parthe' ...

I denne byen er skyldfølelsen det eneste jeg har igjen.

Det er ikke vår skyld at Raimondo døde.

- Jo, det er det. - Nei.

Det er din skyld.

Den natten på Capri ...

Om du ikke hadde distrahert meg med dine kyss og kjærtegn -

ville Raimondo fortsatt vært i live.

Du burde skamme deg for det du nettopp sa.

Jeg heter Parthenope.

Jeg skammer meg aldri.

Alltid kommer du med skarpe svar.

- Foretrekker du banale utsagn? - Nei.

Sanne.

Men sannheten lar seg ikke si.

Raimondo var skrøpelig.

Raimondo forvekslet det irrelevante med det avgjørende.

Som alle i denne byen.

Bortsett fra meg.

I denne byen der man lever og dør av ubetydelige årsaker. Jeg hater denne byen.

Du er blitt så nådeløs.

Innbilsk.

Og kald.

Jeg er blitt voksen.

Og kanskje, når alt kommer til alt -

har du aldri klart å elske noen.

Du -

var min første kjærlighet.

Og da kommer jeg kanskje tilbake en dag for å bli din siste.

Nei.

Sånn vil det ikke gå.

Vet du hvordan det vil gå?

- Nei. - I Milano blir du gift.

Du får ett eller to barn.

Etter noen år har du en krise med kona.

Og da ringer du meg.

Og når du hører stemmen min etter så lang tid, skjønner du -

at det ikke er jeg som er årsaken.

Krisen med kona di ordner seg, og alt blir bra igjen.

Og vet du hvorfor, Sandrì?

Nei.

For jeg var bare en ungdomskjærlighet.

Og sånt tjener ikke til noe.

Det tjente til å gi oss en illusjon om lettsindighet.

Hva var det jeg sa?

Det tjente ikke til noe.

Nå må jeg dra, Parthe'.

Hva er det, Sandrì?

Liker du meg ikke mer?

Jeg tok en illegal abort.

Derfor kom jeg sent.

Jeg har drept dekanen.

Derfor kom jeg tidlig.

Begge mangler vi alibi.

Men jeg skal aldri dømme deg -

og du skal aldri dømme meg.

Skal vi gå?

Du må hjelpe meg med eksamen, assistentene er på seminar.

- Jeg vet ikke om jeg kan. - Du er faglig kompetent.

Etter loven kan du. Og det er lett å undervise.

Læreren må bare ligge én forelesning foran studentene. Vet du hvem som sa dette?

- Nei. - Billy Wilder.

En antropolog.

Jeg husker ikke så godt, det er mange år siden jeg tok eksamen.

Du har boka, ikke de. Se på innholds- fortegnelsen og velg tre spørsmål.

Til slutt gir du karakter. Du vil like det.

Vi må gå, det er sent.

Ja, relativismen ...

- Takk. Ha det bra. - Ha det bra.

Esposito, Lucia.

- God dag. - God dag.

Strukturbegrepet hos Levi Strauss.

Ja ...

- Jeg får komme tilbake neste år. - Gi meg heftet.

- 30 med laud. Du kan gå. - Takk.

Har du tenkt å benytte denne spesielle metoden for å sette karakterer -

også når du blir fast ansatt professor?

Nei.

Hvorfor lot du den jenta stå istedenfor å be henne komme tilbake neste semester?

Neste semester er hun opptatt med en liten unge.

Hun hadde ikke kommet tilbake.

Det ville ikke jeg heller gjort om det ikke var for deg.

Vi får håpe jeg ikke må angre på det.

Om du tar meg som en av dine 150 assistenter, vil du ikke angre.

- Hei, Marotta. - Hei, Sartre.

Intellektuelle med svart høyhalser burde skytes.

Vi må være varsomme med kommentarer tilhogd med øks.

Før eller siden vil noen gripe øksen og splintre skallen på oss.

OK, la oss da bare si at Restelli er taletrengt og pompøs.

Pompøs, uten tvil.

Da han skilte seg, sa han til meg at det var "konsumert et skisma".

Men om din kone, professore, -

vet jeg ingenting.

For en stund siden forlot hun meg for en lystig notar - et oksymoron ...

- Selvfølgelig angret hun. - Og dere ble sammen igjen?

Nei.

I mellomtiden hadde jeg skjønt at jeg foretrakk å bruke all min tid på sønnen min.

- Sønnen din, jeg har hørt at ... - Hvordan døde broren din?

Han slapp seg løs.

Og du?

Har du sluppet deg løs?

Ja.

Hvor lenge er det siden faren din ga deg en klem?

Jeg husker ikke mer.

Siden broren din døde.

- Vil du gi meg en klem? - Ja.

- Jeg må snakke med deg. - Jeg må også si noe.

Det er konfidensielt, så jeg foretrekker at vi møtes hjemme hos meg.

- Det er greit. - Jeg bor sammen med sønnen min.

Det går bra.

Ikke spør om noe.

Greit.

Si først hva du ville fortelle meg.

Tidsskriftet for Antropologi har bedt meg skrive en artikkel om San Gennaro-mirakelet.

Jeg sa ja. Det virker veldig interessant.

Jeg ønsker å treffe Tesorone.

Jeg kjenner Tesorone godt. Vær på vakt, han er en skurk.

- På hvilken måte? - På alle måter.

Og du, hva ville du si meg?

Om ikke så lenge blir jeg pensjonist.

- Det er ingen god nyhet for meg. - Joda.

Snart blir det utlyst et professorat i Trento.

Jeg ville sette pris på om du søker det.

Du kan få det.

Du kan være et år der, kanskje to, -

- og så vende tilbake til Napoli og overta min stilling.

Hva sier du til det?

Jeg elsker Napoli.

- Men dine assistenter? - De får aldri noen fast stilling.

De kan være dine assistenter, om du vil ha dem.

- Men jeg er også assistent. - Nei.

Du er noe annet.

Du likner meg.

Hvorfor gjør du alt dette for meg?

Fordi du kan bli en ypperlig antropolog.

Selv om du ennå ikke vet hva antropologi er.

Og så ...

Den egentlige grunnen -

- til at -

jeg ba deg komme ...

Jeg -

ville presentere deg for ...

Pass deg for Tesorone.

Den mannen er selve djevelen.

Jeg er drita lei av å utføre mirakelet.

Hvert år ligger hele ansvaret for dette på meg alene, alltid samme greia.

Og hvis blodet ikke blir flytende, hvem har da skylda? Selvfølgelig undertegnende.

- Du kan ikke forestille deg stresset. - Joda, jeg ser det.

Hvordan går stresset sammen med hårfargen?

Dette er en hobby. Har ikke du noen hobby?

- Nei. - Også det å ikke ha en hobby, er en hobby.

Du jobber med Marotta, ikke sant?

Hvordan går det med ham?

Vanskelig å vite.

Marotta er mye mindre mystisk enn han vil ha folk til å tro.

Han har problemer med sønnen, det er alt.

- Du er mer mystisk, kanskje? - Klart det, for et spørsmål ...

Jeg er jo prest.

Jeg har en fin utsiktspost for deg til mirakelet. Så får du med deg hele showet.

Går du allerede? Skulle du ikke vise meg San Gennaros skatter?

Har ikke tid nå, jeg må gå og sjekke ampullen.

San Gennà!

Du har gjennomført mirakelet, San Gennà!

Takk, min store helgen, for at du valgte meg!

Få det trollet øyeblikkelig ut herfra!

Forsvinn! Kom deg ut!

Ut!

De finner på alt mulig.

Nå også en falsk menstruasjon.

Alt for å ta vekk oppmerksomheten fra meg.

- Fra San Gennaro. - Nei.

Meg.

Jeg er utmattet, helt ødelagt.

Totalt utslitt.

Som om det var du som skulle utføre mirakelet.

Er det ikke slik det er?

Tja.

Synd at blodet ikke ble flytende.

Det blir flytende neste år.

Har du lyst på en runde i Domkirken?

Kristus elsker for mye -

- og blir beseiret av sin egen kjærlighet.

Kjærligheten er slik. Uhåndterlig.

Og derfor, helt fra Jesu tid og fram til visesangerne -

- har alle prøvd å fortelle oss hvordan vi skal forstå kjærligheten.

Du elsker altfor mye eller altfor lite?

Det er hele forskjellen.

Alle dørene er falske.

Jeg trenger luft.

Slik er katolisismen.

Friheten går ikke gjennom dører.

- Og hvor går den gjennom da? - Den går ikke gjennom.

Og San Gennaros skatter, skal du vise meg dem?

Jeg har ikke tid nå.

Jeg skal på en fest. Vil du bli med?

Alle de gangene du har ønsket å gråte -

og du har holdt tilbake ...

Her, -

- bare her i kirken, -

har du friheten til å slippe deg løs.

Men hvorfor skulle jeg gråte?

Fordi moderskapet har forfulgt deg overalt.

Og du har flyktet unna.

- Liker du dette huset? - Jeg kjenner godt til dette huset.

Deres eminense!

Jeg er så bestyrtet over at man ikke får feiret mirakelet.

Men hva faen skjedde?

Ingenting. Det var ingenting.

En ekshibisjonist, et fryktelig troll, ga seg til å holde et show.

San Gennaro ble distrahert og fikk ikke til noe. Det var det som skjedde.

Men hør nå, om du kan, hent en skikkelig drink til meg.

Mamma?

Mamma?

Mamma?

For mange år siden, -

- på nyttårsaften, -

- så jeg deg -

ha sex i vannet.

Det var ikke meg.

Jo, det var deg.

Parthenope.

- Hva tenker De på, Deres Eminense. - Min mor.

Hun visste alt.

Når du vet alt, dør du tidlig og alene.

Du blir kjent med det uutsigelige.

Du blir svimmel.

Gud er begrenset.

Han har ikke underholdt oss nok, jenter.

Han engasjerte seg bare da han oppfant den lykkelige barndommen.

Der alt var lettvint og rent.

Så ble han distrahert og slapp seg løs.

Og dermed ble den verden vi kjente som barn -

- plutselig, uten forvarsel -

bare borte.

Verdener ...

Verdener blir utslitt.

Men nå, jenter, er det nok.

Jeg trenger en drink. Jeg er helt utmattet.

Parthenope!

Comandante, du kjente meg igjen!

Det er umulig å glemme deg.

- Husker du at du ville gifte deg med meg? - Det er fortsatt tid til det, om du vil.

Comandante, du går for fort fram for min smak.

Jeg ville trengt en lang innledning.

En lang innledning, for noe tull.

Du er en luring.

En luring.

- Du er en sjelden kvinne. - Hvordan da?

Fordi du ikke utnytter din skjønnhet.

- Du tar feil, Comandante. - Neida.

Hvordan har foreldrene dine det?

Da broren din døde -

døde også de.

Og jeg fortapte meg.

Jeg har tatt farvel med alle.

Når du måtte ønske, er jeg klar for å vise deg San Gennaros skatter.

Skattkammeret til San Gennaro.

Mot slutten av livet er bare ironien igjen.

For en tåpelig idé.

Jeg ser ut som en relikvie.

Du ser ut som en helgen.

Og hva liker du ved en kvinne?

Ryggen.

Resten er pornografi.

Du må hengi deg til meg, Parthenope.

Å javel?

La oss høre hvorfor.

Fordi min kropp er lagd for å bli avvist.

Men å avvise meg er forutsigbart.

Du er derimot en kvinne som vet å være overraskende.

Jeg er en forutsigbar kvinne.

Du har alltid et kjapt svar.

Men greit nok.

Jeg nøyer meg med å huske deg sånn.

Å drømme om deg.

Om jeg skulle hengi meg til deg, var det ikke for å være overraskende -

men fordi jeg liker deg.

Og hva liker du ved meg?

At du er skamløs.

Jeg kaller det forførelsens kunst.

- Vil du vite hva jeg tenker på? - Nei.

Fordi jeg vet det allerede.

Og hva tenker jeg på?

På alt det andre.

Du er som San Gennaros mirakel.

Et mysterium.

Eller en svindel.

La oss elske.

Du må ikke ha dårlig tid.

Man må nærme seg langsomt -

til Gud.

Om litt er det konklave.

Da er jeg altfor nær Gud til å kunne fortsette å treffe deg.

Så synd.

Men sånn må det være.

Jeg har fått det for meg at jeg vil bli pave.

Hva er alt det andre jeg tenkte på?

Tiden -

som løper ved siden av smerten.

Eller kanskje det ikke er sånn.

Eller kanskje ... det ikke er sånn.

Hvordan gikk det hos Tesorone?

Du hadde rett.

Den mannen er djevelen.

Han er bare en forfører.

Uansett har jeg bedt deg komme fordi tiden er inne.

Jeg pensjonerer meg.

Universitetet vil sikkert gi deg en stor fest.

Jeg har aldri likt fester.

Har du tenkt over Trento?

Jeg kan ikke bli professor i antropologi -

- om jeg ikke først vet hva antropologi er.

Antropologi er å se.

Er det alt?

Er det så enkelt?

Og er det ikke sånn -

at jeg har gjort det hele livet.

Det er veldig vanskelig å se.

Fordi det er det siste man lærer.

Når lærer man å se?

Når alt det andre begynner å svinne.

Hva er alt det andre?

Kjærlighet.

Ungdom.

Begjær.

Følelser.

Nytelse.

Og den fjerne muligheten for enda en gang å le av -

- en distingvert mann som snubler og faller på en gate i sentrum.

Bli med meg nå.

Hvor da?

For å se.

Pappa, han sa "Din dritt".

Ja, Stefano.

Mannen sa "Din dritt".

Hei!

Hei.

- Han består av vann og salt. - Som havet.

- Han er vakker. - Ja.

Han er vakker.

Adjø, Parthenope.

- Ha det! - Ha det.

Jeg glemmer aldri min eksamen med deg.

Da jeg spurte om jeg kunne få gå på do, svarte du:

"På universitetet kommer man ferdig pisset og bæsjet."

Og han? Var det en kjæreste?

Hvor lenge er det igjen?

Om to dager er terminen.

Hva skal barnet hete?

Hvis det blir jente -

vil jeg gi henne ditt navn.

Parthenope.

Nei.

Ingenting er kjent om ditt privatliv, professoressa.

Det er ikke stort å vite.

Men vi vil gjerne vite litt.

- Kan vi få spørre deg om noe personlig? - Ja, selvfølgelig.

Du kunne vært i Trento et par år og deretter reist og undervist i Napoli.

I stedet ble du her i 40 år fram til pensjonen.

Hvorfor det?

Som dere kan se, forelsket jeg meg i speck.

Og hvorfor giftet du deg ikke?

Fordi ingen noen gang har spurt meg på ordentlig.

Og barn?

Unnskyld.

Jeg ble distrahert.

Eller kanskje jeg ikke klarte -

å stille meg de rette spørsmålene.

Og nå?

Hva skal du gjøre?

Nå ...

Ja, nå ...

Parthe'!

Hva tenker du på?

Hva tenker du på?

Forlatt i den perfekte sommer.

Vi var vakre og ulykkelige.

Kanskje det var fantastisk å være ung.

Det varte så kort.

Jeg var trist og lettsindig.

Målbevisst og likeglad.

Som Napoli.

Der det alltid er plass til alt.

Jeg var levende -

og alene.

Hva tenkte jeg på?

Kjærlighet, for å prøve å overleve.

Kjærlighet -

- for å prøve å overleve, -

var et nederlag.

Eller kanskje det ikke er sånn.

Hjertet mitt banket

Ikke spør meg hvorfor

Tiden er gått

Men jeg er fortsatt her

Og i dag som dengang

Forsvarer jeg byen

Alé, alé, alé

En dag helt plutselig

Forelsket jeg meg i deg

Hjertet mitt banket

Ikke spør meg hvorfor

Tiden er gått

Men jeg er fortsatt her

Og i dag som dengang

Forsvarer jeg byen

Uansett elsker ikke Gud havet.

Legg det på minnet: Gud elsker ikke havet.

På gjensyn.

Oversatt fra italiensk av Jon Rognlien