Original subtitles

"I Atlantis var det alltid dag og natt samtidig."

"Månen og sola skinte samtidig, og de som bodde der, fikk ekstra krefter."

"Gudene ble så redde at de sank byen under havet en plass ingen vet."

-Har ingen sett den siden? -Ikke på hundrevis av år.

Jeg tror ikke vi burde være her.

Det er ikke farlig, jeg har gått her tusen ganger.

Johan hadde alltid tenkt at hvis han ikke passa på Selina, ville noe forferdelig skje.

-Der nede er det. Må bare hoppe. -Da dør man jo.

Nei, det er bare skummelt først, så kommer man til alt det fine.

For hun var ikke redd for noe. Ikke engang Johan.

Og han fikk jo på en måte rett til slutt.

Selv om det ikke var fordi hun flytta at han valgte å ...

Sorry. Jeg tror kanskje ikke jeg orker dette nå.

Kan vi bare gå videre?

(♪ Halo - Beyoncé)

-Hei! Kan vi få et bilde? -Ja, selvfølgelig.

Stå tettere sammen, da.

Vi mente med deg, da. Du er Celina Isabelle, ikke sant?

Ja, det er meg. Bilde med meg? Å herregud, selvfølgelig.

-Leser dere bloggen? -Ja.

Så hyggelig.

-Tusen takk. -Tusen takk. Jeg elsker dere!

Nå er vi endelig der vi skal være: bloggens gullalder.

For mot slutten av 2000-tallet oppdaga markedssjefene -

- at unge hadde slutta å se på TV og lese magasiner.

Hvordan skulle de reklamere for produktene sine?

Ja?

Datteren min er helt besatt av disse rosabloggerne.

Jeg veit ikke om det kunne vært noe?

Slippe å se bleik og ekkel ut hele året.

Jeg bruker Betakaroten Premium, et veldig bra produkt.

Om du røyker, hadde jeg aldri brukt produktet, for det kan være livsfarlig.

Men om du tar en festsigg en gang iblant, så er du nok good.

Ikke bare var det billigere enn tradisjonelle reklamer, men også mye mer effektivt.

Men da mediehusene oppdaga at bloggerne hadde stukket av med reklameinntektene, -

- ble det ramaskrik.

De ville jo òg ha en bit av kaka.

Da de fant måter å tjene penger på bloggerne, skrev de mer om dem.

Hallo, er det ikke din jobb å hjelpe meg?

Jo mer pressen skrev, jo flere lesere fikk rosabloggerne.

Nei, det er det ikke.

-Nå var det plutselig mulig å leve av det. -Jeg slutter!

Kos deg!

Mange kommentarer sier at jeg er overfladisk fordi jeg har silikon, Restylane i leppene, -

- og jeg vet godt at skjønnheten ikke kommer fra inn... Nei, fra utsida.

Toppbloggerne var blitt de nye kjendisene som alle unge jenter så opp til.

Kort oppsummert var alt perfekt og Selina helt utrolig lykkelig.

Eller, hun kom til å bli det når hun hadde landets mest leste blogg.

Men enn så lenge var fuckings Natalie på en ubestridt førsteplass.

-Hallo? -Hei, Selina.

-Du, det har skjedd noe. -OK, hva da?

Det er Johan. Han ...

-Han er borte. -Hvor har han dratt, da?

Hva sa du?

OK.

Vil du komme hjem? Det er ikke så bra å være alene.

-Jeg ringer deg opp igjen. -Selina ...

Sorry, nå mista jeg tråden litt. Jo, Blogg Awards!

Her ser vi landets bloggdronning, Natalie. Hei, Natalie.

Gratulerer med hele tre nominasjoner. Det er jo utrolig stort.

Tusen, tusen takk. Ja, det føles stort.

Hvordan føles det å være på toppen av Blogg-Norge?

For et spørsmål! Det er jo kjempegøy. Det er jo så mange flotte bloggere.

Den eneste grunnen til at jeg er her, er fordi Natalie tvang meg.

Jeg vil heller trekke ut neglene med tang enn å feste med disse folka.

Klassisk Linda. Eller Sinna-Linda, som jeg liker å kalle deg.

-Jeg har lest bloggen din. -Kult.

Kanskje du har lest min òg? Celina Isabelle. Det er meg.

-Jeg leser ikke andres blogger. -Nei, ikke jeg heller.

Men er det sant at du sa i et intervju -

- at for å motvirke mobbing, burde man ha sminkekurs på barneskolen?

Nei, det ... Ikke tro på alt du hører.

Jeg mente jeg hadde lest det, men sikkert ikke.

Jeg skrev om det på bloggen, så skrev avisa om det etterpå.

Get a life, liksom!

-Men vi var egentlig på vei til baren. -Kos dere. Vi snakkes.

Herregud ...

"Jeg bare skrev det på bloggen, så skrev avisa om det. Eller noe."

"Get a life, liksom!"

Da har vi kommet frem til den gjeveste prisen, nemlig "Årets blogger".

Hun er bloggeren over alle bloggere.

Den fabelaktige Celina Isabelle!

-Gratulerer. -Tusen takk.

Wow!

Tusen takk!

Herregud, hva skal man si?

Tusen hjertelig takk for alle som har stemt.

Jeg kjenner meg så glad som får stå her sammen med alle dere og feire.

Herregud, så heldige vi er, og så gøy vi har det!

Tusen, tusen ...

(Med østlandsdialekt) Hei, jeg heter Celina Isabelle.

Hei, jeg heter Celina Isabelle.

Og jeg skrev ... ikke om det.

Sorry.

-Skriker du? -Hæ?

-Mener du gråter? -Ja. Er du lei deg?

Nei. Herregud, sorry. Jeg ble bare litt overveldet.

Men det går bra nå, altså. Virkelig.

-Men hvorfor? -Hvorfor hva da?

At jeg ble overveldet, liksom?

Det er jo bare voldsomt, liksom. All pressen og folkene ...

-Syns ikke du? -Egentlig ikke.

Så jævlig deilig.

Skal jeg fortelle deg noe rart?

Du er faktisk grunnen til at jeg begynte å blogge.

Hæ?

Det er sant. Folk tenker at det var jeg som oppfant blogg.

Du var på "Norge rundt". Det virket så gøy.

Så da bestemte jeg meg for at jeg også ville ha blogg.

And here we are. Er ikke det sykt?

-Ja. Here we are. -Kan jeg spørre deg om noe?

Hvordan greier du å fortsette å blogge når du får så mange slemme kommentarer?

Hvis jeg hadde fått halvparten av dem, hadde jeg sluttet å blogge for lenge siden.

-Hvordan greier du å ikke bry deg? -En hater er også en leser.

Jeg tjener like mye uansett grunnen til at folk går inn på bloggen min.

Fy fader, skulle ønske jeg var like hard som deg.

-Herregud. Du er kul, vet du det? -Kul?

Der er du. Kan vi please dra hjem til deg og bare chille?

Jeg blir gal av de realityfolka.

Hvorfor er de her? De er ikke bloggere.

-Jeg er klar. -Fint.

Selina, vil du være med? Bli med, da.

Hvorfor lager de kvinnesko på denne måten? Det er jo tortur.

Det er patriarkatets måte å opprettholde ideen om at kvinner er til for å se sexy ut.

Det spiller ingen rolle at det skader beina og nakken -

- og at man ikke kan løpe hvis noen angriper en. Det viktigste er jo å se bra ut.

Nei! Jeg trodde jeg hadde mye mer å drikke.

Det går bra, jeg har masse kola.

-Skal vi dra hjem til deg og drikke brus? -Jeg snakker om narkotika.

Nei, nei, nei.

-Jo. -Nei. Det er en sjukt dårlig idé.

Slapp nå av. Hun har nettopp vunnet "Årets blogger".

Hun kan gjøre hva i fetta hun vil, Sinna-Linda.

Takk! Hører du det? "Æg kan gjøre ka i fetta æg vil."

(♪ Gangnam Style - Psy)

(I kor) O minni minni ma, makaroni flitti fa, fitti fa, fa, fa, kombala, la, la.

And the happy, happy, happy, and the snappy, snappy, snappy ...

-Herregud! -Nei takk. Nå skal jeg ...

Jeg kjenner ingenting. Er det ikke meninga at man skal merke noe?

-Jeg vet ikke. -Hvorfor gjør du det da?

Fordi det er deilig, baby.

Du er seriøst ... Du er den kuleste jeg kjenner.

Du er den søteste.

Bluetooth disconnected.

Linda?

-Gikk hun? -Tror det.

-Hvorfor sa hun ikke ha det? -Frekt.

Ja! Tror du hun er sur på oss?

Er hun ikke alltid sur?

På en skala fra én til ti, hvor trøtt er du nå?

Jeg vet ikke. Jeg tror jeg burde være trøtt, men ...

De greiene funka visst, for det er veldig vanskelig å sove.

Jeg er ikke trøtt i det hele tatt.

Du! Skal vi leke "Kniven stikker"?

-Hæ? -Har du aldri lekt "Kniven stikker"?

-Nei. Hva er det? -Snu deg rundt.

Legg deg på magen. Legg deg!

Sånn her. Så setter jeg meg her.

Du skal være takknemlig for at jeg tar jomfrudommen din, -

- for mamma sier at jeg har silkemyke fingre.

Kniven stikker, kniven stikker.

Blodet renner, blodet renner.

Edderkoppen kravler, edderkoppen kravler.

Slangen kryper, slangen kryper, slangen ...

Så biter den.

Hesten biter, kjøttet tyter.

-Var det artig? -Mm.

Min tur!

-Heia. -Å, hei.

Takk Gud for at du er våken. Trodde i to sekunder at du var død eller noe.

-Jeg har ikke sovet i hele natt. -Hva er klokka?

Har ikke strøm på telefonen. Jeg spilte Angry Birds hele natta.

Jeg har tusen ideer til hva vi kan gjøre. Jeg har aldri vært på Tusenfryd, f.eks.

-Nei. -Ikke?

And a snappy, snappy, snappy, and a show, show, show, mikki mo!

Hva er det?

Se der, ja. En god, gammeldags trussel.

Du kødder. Er du så naiv, Natalie?

Altså, hun er på andreplass på bloggtoppen, sant?

Med meg pustende i nakken.

Det eneste som står imellom førsteplass og henne, er deg.

Hun er ikke sånn. Jeg kan bare be henne slette den.

Kødder du?

Ikke la henne vite hvor mye makt hun har over deg. Eller oss begge.

-Hva skal vi gjøre, da? -Hvor godt kjenner du henne?

-Godt. Hvordan det? -Kan du koden på mobilen hennes?

Ikke tallene, men det er i hvert fall hjørnene.

-Da vet jeg hva vi gjør. -OK?

Du avtaler å møte henne en plass hun liker.

Når du møter henne, sier du:

Unnskyld. Unnskyld for i går og for at du ble sjalu på min nye bestevenninne.

Du, det er jeg som skal si unnskyld. Jeg var bare så dum og teit.

Og sjalu på Selina fordi hun er så pen og kul.

Og bla, bla, bla. Ikke sant? Så får du henne til å drikke masse.

Masse, masse å drikke heile tida.

Masse, masse, masse, helt til ...

Jeg må en tur på do, jeg. Så kommer jeg tilbake snart.

Og da tar du muligheten. Du tar telefonen hennes og sletter videoen.

Bada bing bada boom. Problem solved.

OK.

Norges mest leste blogg. Det var fortjent.

-Takk, det var veldig snilt. -Jeg skal en tur på do, jeg.

Du må gå. Selina!

Du må gå, hun kommer tilbake. Nei, slutt!

-Du trenger ikke. -Stick to the fucking plan. Er du helt mongo?

-Du ... -Hva skjer?

Hei.

Hvorfor er hun her?

Jeg så dere gjennom vinduet og tenkte jeg måtte joine. Det så jo drithyggelig ut.

Og hva skal du med mobilen min?

Jeg måtte bare se hvilken du hadde, for du har så bra kamera.

Var det derfor du ba meg komme hit? For å stjele mobilen min?

Nei. Nei.

-Du kunne bare bedt meg slette den videoen. -Jeg hadde ikke tenkt å ta den.

-Det var hun som kom inn nå. -Og hun kom på det alene?

-Ja ... -Du hadde ikke noe med det å gjøre?

Du sendte den meldingen, og så fucka hun med hodet mitt -

- og prøvde å overtale meg til at du skulle ...

Hva trodde du jeg skulle gjøre med den? Jeg er ikke psykoen her.

Du har blitt helt hjernevaska eller hypnotisert av den jævlige dialekta hennes.

Å ja? Speil, speil, speil.

For en kjerring. Hun er jo bare sjalu fordi vi har blitt venninner.

Vi er ikke venninner, Selina.

Ikke kom gråtende til meg når hun lekker videoen av deg!

Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.

Han lar meg ligge i grønne enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile.

Han gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.

(Dørtelefonen ringer.)

Hallo? Er det deg, Selina?

Jeg hører at du er der. Kan du åpne opp, vær så snill?

På en måte er jeg nesten letta for at det endelig er over.

Jeg har en god grunn til å slutte å blogge.

Folk skjønner ikke hvor mye som kreves. Det er hele livet ditt hver dag.

Og jeg hater jo måten det skjedde på. Men det er også litt deilig å gi slipp.

-Har du annonsert det? -Jeg gjorde det rett før jeg kom hit.

Så fint. Eller ...

Så fint at det føles fint.

-Hva har skjedd med dialekta di? -Hm?

Jo, herregud. Jeg bytter på iblant.

-Men har du snakka med henne? -Med Linda?

Hun lyver meg rett opp i trynet og sier at mobilen ble stjålet.

Det er litt vel tilfeldig, eller? Fy faen. Fy faen!

Men herregud, nok om meg. Hvordan går det med deg?

Det har vært rimelig heftig. Jeg skal være ærlig og si det, men ...

Det går bra. Jeg har vært i en vinternatt før, på en måte.

Jeg har egentlig ikke tid til å prate mer med deg nå.

Jeg skal på et debattprogram om dårlige forbilder og sånt.

Men takk for at du åpna. Jeg har ikke fortjent det, for å si det sånn.

Forresten, kan du gi denne tilbake til Linda?

Den er død. Jeg har ikke samme lader, men det er jo bare å lade den opp.

-Fy faen, så jævla dum jeg er. -Dine ord, ikke mine.

Hadde jeg fått en krone for hver gang noen sier noe dritt om deg ...

Folk hater deg. Jeg syns så synd på deg. Jeg har bare vært snill mot deg.

Det er bare et tidsspørsmål før folk skjønner hva du driver med.

Linda hadde så jævlig rett. Du er en psykopat!

Og folk vil ikke ha et forbilde som deg.

Å, fy faen.

Vi er kommet frem til prisen "Årets blogger 2013".

Hun er kåret til den mektigste kvinnen i Medie-Norge, -

- og har vunnet "Folkets favoritt". Vi snakker selvfølgelig om Celina Isabelle.

Natalie tok feil. Hun var tydeligvis ikke villig til å ofre alt for leserne sine.

Men for Selina var ikke det noe problem.

Hun hadde jo som kjent ikke mer å miste. Ingen verdens ting, faktisk.

(Orgelmusikk)