Original subtitles

Norske tekster: Elisabeth Sihvo Olsen

Heia, mommo.

Jeg gjorde det du sa jeg skulle gjøre.

Jeg viste dem at de ikke har noe makt over meg.

Dette er ikke representativt for den skolen vi skal være.

Jeg ser ikke noe annet valg enn å avlyse hele russefeiringa med umiddelbar virkning.

(Buing)

De kommer aldri til å være slemme mot meg igjen, for å si det sånn.

Herregud, jeg glemte jo det viktigste.

Det blogginnlegget jeg skrev, fikk utrolig mange kommentarer.

Det var ikke bare folk fra skolen, men fremmede folk fra Internett.

Jeg har blitt oppdaga, mommo.

Og i morgen blir jeg TV-kjendis.

Elsker deg.

(Kjenningsmelodien til "Norge Rundt")

Oi, oi, oi! Velkommen til "Norge Rundt".

Jeg tror vi skal la de kule kidsa ta seg av skatingen.

Men apropos kul.

Mobbing, det er ikke kult.

Nå skal vi møte ei veldig modig jente med en helt spesiell hobby.

Dette er bloggen, da, hvor jeg kan laste opp bilder.

Kule bilder, teite bilder ... Jeg kan skrive hva enn jeg vil.

Selina er 17 år og Norges yngste blogger.

En dag bestemte hun seg for å skrive om noe veldig personlig.

Fortell litt om hvordan responsen har vært etter at du skrev om mobbing.

Altså, det har vært så positivt.

Folk kommer til meg og sier at de også har blitt mobba.

Sorry, kan vi bare bryte litt? Tror det er noe skurr på ...

-Som om det knitrer. Kan jeg se på mikken? -Min? Ja.

Det er akkurat som at noe knitrer. Har du noe annet i toppen?

-Mm. -Kunne du tatt det ut, tror du?

-Ja. -Topp.

Sorry, kan jeg få to sek?

Ja ... Hvis du sier noe nå.

-Hallo. -Ja. Det er good.

Kanskje vi skulle tatt inn mammaen òg?

Jeg setter meg her.

Hvorfor ser du sånn ut? Har du sminka deg?

-Nei, bare litt leppestift. -Nå ruller de, så ...

Som mamma, hva tenker du om at hun deler så mye med fremmede på nettet?

Det er kjempefint.

Ikke at du deler masse med fremmede. Det må man passe seg for.

Hun har ikke lest bloggen, så det er ikke vits å spørre henne, på en måte.

-Nei. Altså, hun ... -Hun har ikke lest noe.

Hun har jo fått så mye fin respons på det hun har skrevet.

Ingen hadde beskyldt Selinas mamma for å være en fremragende mor, -

- men Selina hadde aldri gjort det spesielt enkelt.

Helt siden hun brått bestemte seg for å komme til verden en måned før tida.

De kalte henne for den lille uværskråka, og Selina levde fort opp til navnet.

Selina! Kom tilbake hit!

Da det viste seg at for alltid var mye kortere enn det Selinas mamma trodde, -

- måtte hun som 19-åring flytte hjem igjen.

I praksis tilbrakte Selina mer tid med bestemora enn sin egen mor.

Mannfolk, vet du, de er veldig enkle vesener.

De er akkurat som grisen. Grisemannfolk.

Nei da. Men man må pynte seg litt for dem, for ellers forsvinner de.

Poff! Så er de vekk.

Og du har vel ikke lyst til å ende opp som mora di, har du vel? Nei.

Kanskje det var fordi Selina aldri gikk i barnehage at hun ble så ... Sånn som hun ble.

Se, der er hun i badedrakta. Hun er litt tjukk i låra, må jeg si.

Da hun endelig begynte på skolen, var ikke den bli kjent-turen noen pangstart.

(Alle barna hyler.)

Går det bra? Hva holdt du på med?

-Det tok så lang tid før fuglebabyen kom ut. -Nå dør den jo, Selina.

Det var ikke mer som skulle til. Fra nå av var Selina utstøtt.

Du kan bare be dem reise til helvete hvis de ikke kan oppføre seg!

Forbanna drittunger, altså!

Du, jenta mi.

Mora trøsta seg med at det ville bli enklere jo eldre Selina ble.

Men ting ble vel egentlig bare mer og mer komplisert.

Det var da en viss person som klikka helt over hva jeg skrev om "Mr. M".

Og da prøvde hun og venninna å drukne meg i havet.

Det var veldig traumatiserende. Jeg håper virkelig ingen ...

-Hvor er den?! -Du får den ikke tilbake.

Det er jo min eiendom! Skal jeg melde deg til politiet?

Jeg fikk dataen først av onkel Raymond. Og du har godt av en pause fra blogginga.

Men det er vennene mine! De forventer at jeg skriver til dem!

Det er jo fremmede mennesker på Internettet! Selina!

Du, jeg skjønner ...

Da Selina var liten, fikk mora i hvert fall lov til å trøste henne.

Men Selina var nødt til å dø før mora fikk holde henne i armene sine igjen.

Hysj!

... ei veldig modig jente med en helt spesiell hobby.

Selina er 17 år og Norges yngste blogger.

En dag bestemte hun seg for å skrive om noe veldig personlig.

Jeg skrev et innlegg om det å bli mobba, da. Og det er jo ganske vanskelig.

Jeg ser ut som en gutt.

Jeg ser jo ut som jeg aldri har kommet i puberteten, liksom.

Alle ser jo litt rare ut på TV.

-Gjør det noe? -Om det gjør noe?!

-Nå ser hele landet at jeg er stygg! -Nå må du gi deg. Selina!

Du er jo fin!

(Smeller med døra.)

-Selina? Jeg stikker nå. -OK.

-Johan? -Ja?

Syns ...

Tenkte du at jeg så ... stygg ut ...

... på TV?

Nei, det ...

Du har jo aldri vært stygg.

-Ikke? -Nei, så klart ikke.

Jeg syns du så fin ut.

Alle var dessverre ikke enige med Johan. For etter at Selina fikk avlyst russetida, -

- for så å gå på riksdekkende TV og påstå at hun ble mobba, -

- hadde kommentarfeltet blitt et helvete.

Du, ikke for å mase, men er du ferdig med dataen snart?

Du som er datanerd, kan du photoshop?

-Er du sikker på den bakgrunnen? -Ta bildene, jeg fryser.

Større enn det.

Please. Og fjern litt av magen.

Kan du gjøre meg høyere? Og håret lengre?

Så bleik jeg er. Gjør meg brunere.

Puppene større enn det. Beina lengre ...

Jeg angrer egentlig litt på bakgrunnen. Kanskje om vi snudde oss, som jeg sa?

-Det var det jeg foreslo. -Nei, jeg sa det.

Jeg sier ikke at kommentarene gikk så jævlig innpå henne, men det sier selv -

- at hvis hun fiksa alt som var feil med henne, hadde ingen noe å ta henne på.

-Er du ferdig snart? -Kødder du?

Du må på ekte ha spillegalskap eller noe. Det er jo helt insane.

Men et av tiltakene var jo unektelig litt mer drastiske enn de andre.

Eller kanskje hun burde ha snakka med noen om det først.

-Heia. -Heia.

Jøss. Det var storfint besøk.

Hva mener du?

Du er jo nesten ikke hjemme lenger. Hvor er det du holder hoff?

Jeg var hos Johan.

Har du fremdeles godtefritt år?

Ja.

Da kan jeg kose med denne sjøl.

Eller, det var nok best å la være. Hun hadde aldri forstått uansett.

(TV-lyd) Jeg innførte norsk julemat. Så mor og far kom flyvende med reinsdyr.

Jeg fikk et ekte flyvende reinsdyr.

Det skal bli mer rom for store drømmer i året som kommer. Godt nytt år.

I dag var den første soldagen.

Olympisk mester igjen, Kjetil André Aamodt.

Ta vel imot Katie Melua.

Det spirer og det gror, og det kribler og det klør.

Det er på tide å starte hagearbeidet.

-Har du sett passet mitt? -Selina! Må du snike deg innpå meg?

-Du skremte nesten livet av meg. -Jeg gikk helt vanlig, men OK.

-Har du sett passet mitt? Hvor er det? -Det ligger vel i skatollet.

-Hva skal du med det? -Jeg skal bare sjekke noe.

Gjett hva jeg har laga?

Schnitzel med bearnés og den potetmosen uten det grønne i.

-Hadde ikke du to skift i dag? -Ja, men det er jo hyggelig å feire bursdag.

Se på deg. 18 år gammel. Lille snuppa mi!

-Kom og sett deg. -Jeg har egentlig ikke tid til dette nå.

Jeg hører ikke hva du sier, for ... Cheerio, miss Sophie!

Velkommen til mammas spiseri. Jeg har kjøpt en vin for anledninga.

-Svingod kvalitet. -Det holder i massevis.

Og litt til gamla. Sånn. Tok kanskje litt mye.

-Jeg er ikke så god på dette, men ... -Skal du holde tale nå?

Bare noen ord.

Jeg husker da jeg sto her ute på svaberget og var gravid ...

Du, mamma. Sorry, men jeg har på ekte ikke tid til dette nå.

Ja ...

Du har tid til å holde meg litt med selskap? Det var tross alt jeg som laga deg.

Det bare passer litt dårlig. Jeg har planer og kan ikke bli forsinka.

-En liten smakebit? -Nei takk.

Jeg trodde det var favoritten din.

Det er jo det. Men jeg er ikke sulten.

-Hva er det du skal som er så hemmelig? -Det er ikke hemmelig.

Jeg har ikke behov for å si hva jeg skal.

Greit. Du er atten, så du gjør som du vil. Skulle bare ønske at du ville dele litt.

Det er ikke sikkert at det er så forferdelig som du tror.

Du kommer ikke ...

... til å skjønne det, bare.

Hvordan vet du det? Jeg har jo også vært ung.

For sånn ett kvarter siden. Det er ikke så lenge siden.

-Hva er det verste som kan skje? -At du klikker.

Hva hvis jeg lover å ikke klikke?

-Om du sverger. -Ja. Jeg lover.

Grunnen til at jeg ikke kan spise nå, er fordi ...

... jeg skal opereres i morgen.

-Hva sier du? Skal du opereres? -Ja, ikke ...

Jeg skal ...

... ta silikon i puppene. Jeg skal ta et fly til Tyrkia i kveld.

Du tuller med meg nå, sant?

-Mamma. Du sverga, du sverga. -Vent litt.

Det var før jeg visste at du er fette gal i huet!

Se her. Nå er det akkurat sånn jeg så for meg at dette skulle gå.

Du skal jo på ingen måte dra til Tyrkia og la fremmede skjære i deg!

Jeg er 18 år, og det er mine penger.

Ikke fortell at du skal bruke konfirmasjonspengene og arven fra bestemor.

-Mommo hadde skjønt hva jeg holder på med. -Men hun var jo ikke riktig god sjøl!

Dette er en investering i fremtida mi.

Det er på ingen måte det vi snakker om når vi snakker om en investering.

Kom tilbake hit! Selina, kom!

-Det var ikke meninga å bli så sint. -Pass deg.

Jeg ble bare tatt litt på senga. Jeg vil jo vite litt om denne klinikken og hva du skal.

Jeg har ikke tid til dette, mamma.

Så lenge du bor her, er det faktisk jeg som bestemmer.

Jeg må gjøre dette.

Hvis du går nå, er det ingen vei tilbake. Da må du klare deg sjøl.

-Ha det, da. -Nei ... Selina!

Sel...

Jeg har egentlig ikke lov til å fortelle hva som skjedde videre, -

- men jeg gjør det likevel.

Heia. Selina Jakobsen.

-Miss Svensson? Jeg er dr. Selim. -Hyggelig å treffe deg.

Miss Jakobsen? Hvordan har du det i dag?

Jeg er ... litt nervøs, kanskje.

Men, men, det er ...

-Greit. Få se hva vi har å jobbe med. -Ja.

-Alt? -Ja.

Min elskede dukke, hvor du er meg kjær.

Det beste jeg eier på jord.

Du ligger så stille i vuggen din her

og smiler så søtt til din mor.

Sov, Dukke-Lise, søtt hos din mor.

Hun passer på deg til du blir stor.

Og dersom noen er slemme mot deg,

elskede Lise,

så har du jo meg.

(Kirkekor)

Mamma.

(Snakker utydelig.)

-Du må sove. Ikke gjør det. -Slutt!

Gå vekk! Ikke rør meg! Jeg må snakke med Selim.

Legen sa at du må hvile deg.

Vær så snill.

-Du må legge deg ned. -Slutt å ta på meg!

Jeg må snakke med Selim, legen! Jo!

-Ingen Selim. -Vil du miste jobben?!

Som du sikkert vet, vil en operasjon alltid medføre risiko.

Uansett hvor lite inngrepet er, eller hvor erfaren kirurgen er, -

- så kan kroppen reagere negativt på narkosen.

Du fikk dessverre hjertestans to ganger under operasjonen.

-Hva vil det si? -Hjertet ditt sluttet å slå. To ganger.

Døde jeg?

Det er en dramatisk måte å si det på. Alt kommer til å ordne seg.

Vi må forsikre oss om at du forstår innholdet i fortrolighetsavtalen.

Bare for å unngå misforståelser.

Fortrolighetsavtalen forbyr deg i å snakke og skrive om klinikken, -

- avtalen vår samt komplikasjonene under operasjonen.

Mamma.

Jenta mi.

-Au, mamma. -Unnskyld! Det var ikke meninga.

Hei.