All language subtitles for White.Wall.S01E04.1080p.WEB-DL.DD5.1.x264-iFLiX_track2_[nor]

Kanskje de gravde etter gull.

Så du tror det er et hvelv fullt av gull,
700 meter under bakken?

Det er ikke det. En ufo!

Ingen vet hva det er.

En slags port.

Hva er vi?

Det er et mirakel.

Hva vet dere?

At vi trenger deg.

Beklager, men vi kunne ikke
risikere at det kom ut...

Hva vet dere om veggen?

Det er mye karbon i den.
Vi er ikke helt sikre ennå.

- Hva er det?
- Bein består av kalsium.

Det er karbon i kalsium.

- Helvetesport? Dinosaurbein? Bestem deg!
- Hvorfor det?

Så jeg vet hva jeg skal si til legen
når jeg får deg innlagt igjen.

- Du kan ikke fable sånn. Skjerp deg.
- Ja, jeg skal det. Æresord.

- Hvem vet om det?
- Du og jeg. Said. Helen. Henrik.

Atte.

- Og noen russere og polakker.
- Ikke så mange.

- Vet ledelsen i Stockholm om det?
- Nei.

Tror du at du kan dra ned igjen?

Hei.

Hei! Vet du hvem som eier denne bilen?

Unnskyld, har vi møttes før?
Du ser så kjent ut.

- Ikke på dans eller noe?
- Det tror jeg ikke.

Christopher, dette er Lars.
Lars, Christopher.

Det er han som driver
denne "hulen", som du kaller det.

- Bilen din står visst på plassen min utenfor.
- Er det viktig?

Sikkerhet. Vaktene må vite
hvem bilen tilhører, ellers blir den tauet.

Jaha. Da får jeg vel
bare flytte på bilen.

Det er gjesteparkering ved siden av.
"Gjester", står det. Velkommen!

Takk.

- Jeg arbeider jo her nå. Og han bestemmer?
- Ja, akkurat.

En meter stein er nok
til å hindre strålingslekkasjer.

Her har vi nesten en kilometer med stein
over kapsler støpt ned i grunnfjellet.

Hva med forandringer i berggrunnen?
Kan de forutses?

Ja. Og stedet for deponiet
er valgt ut ifra det.

Mener du at det dere bygger,
vil holde i 100 000 år?

Jeg kan garantere at grunnfjellet
har ligget fast i to milliarder år.

Det vil ligge slik lenge, lenge ennå. 100
000 år blir som en uke i et menneskeliv.

- Så hva er greia di?
- Hva mener du med det?

Jeg tenker på fritiden.
Fluefiske? Jobb? Kvinner?

Bare rolig.

- Jeg er for gammel til å dømme folk.
- Jeg har ikke noen "greie" med kvinner.

- Nei vel? Menn, da?
- Nei.

Nei, du har vel nok med deg selv.

- Du er full av fornektelse, unge mann.
- Jaså?

Helen sier du er en av verdens
mest respekterte materialforskere?

Sier hun det? Ja, det fins
en kineser som vel er bedre.

Nei, se! Fluoritt.

Så hvorfor fikk du ikke
identifisert prøven vi sendte?

- Det gjorde jeg jo.
- Nei.

Hva prater du om?
Visst gjorde jeg det.

"Ukjent substans", skrev jeg.
Jeg hadde jo aldri sett den før.

Hvorfor står de der fremdeles?

De gamle lastebilene.
Alt det må ryddes bort.

De må grave i 70 år til, selv om vi
begynner å deponere kapsler nå.

Åpningsseremonien
handler om å gi folk trygghet.

Alt må støtte opp under det budskapet.
Rydd bort alle de rustne lastebilene.

Alt skal være pent og rent, så vi kan
konsentrere oss om en vakker, blank kapsel -

- som forsvinner ned i det hullet.

Så er problemet løst. Og løsningen
er solgt inn — over hele verden.

Akkurat.
Jeg skal ta det opp med Lars.

Hvor er han?
Hvorfor er han ikke her?

Litt ironisk er det jo?

Alle høringsinstansene
frarådet å gi dette prosjektet grønt lys.

Og det lar seg jo ikke gjøre å få til
troverdige prognoser over så lang tid.

Selv er jeg ikke så urolig for verken
kobberkapslene eller grunnvannet.

Det som gjør meg urolig, er mennesker.
En vakker dag vil noen ha tak i uran...

Vær så god.

De fleste ugleunger
forlater reiret etter tre uker, -

- men oftest holder de til på
de nærmeste greinene den første tiden.

Hallo? Hei.

Hei.

Må du gjøre det der?

- Vil du at jeg skal gå ut i stedet?
- Kanskje.

Hvordan har dagen din vært?

Jeg har ikke lest,
om det var det du lurte på.

Fordi ...?

Jeg vet ikke hva jeg skal lese til.
Vanskelig å konsentrere seg da.

Men skal du sitte og tenke på hva du kan
synes er interessant, finner du aldri noe.

Du må begynne med noe. Prøve det. Det
er den eneste måten å bli interessert på.

Du skal finne noe
du kanskje skal leve med resten av livet.

Da må det interessere deg.
Eller engasjere deg. Lidenskapelig.

- Skal du ikke svare?
- Nei, det går bra. Skjønner du?

Familien Ruud. Hva kan jeg hjelpe med?

Helen.

Hei, det er Lars.

Hei... Det er jeg.

Ja, hei.

Ville bare si at jeg burde advart deg
om hvor slitsom Christopher kan være.

Men jeg trenger hjelp av ham.
Slik er det.

Ingen fare med det.

Bra... En annen sak: Li kan ikke passe
Axel i morgen, så han må være med.

Det er ikke noe problem.
Bare fyll ut besøksblankett.

Hvorfor snakker du så rart?

Kan du samle teamet
i morgen klokken ni?

Så, men...

Iallfall, klokken ni...

- Vi ses da.
- God natt.

Vi ses. Ha det.

Sånn.

Men skjønner du?

Ja, helt klart.

- Hva er din lidenskap, da?
- Rydd opp det der når du er ferdig.

En halvliter.

Vi spanderer. Det minste vi kan gjøre.
Sikt litt høyere neste gang.

- Nei, jeg vil betale. Hører du dårlig?
- Legg bort pengene, du.

Hvorfor er du så populær, da?

Vet ikke.

- Er du med i et boyband, eller noe?
- Nei.

Jeg skjøt noen.

- Så kjipt.
- Det hører med i jobben min.

- Hva sa du?
- Det er jobben min.

- Jeg tror jeg leste om det i avisa?
- Sikkert.

- En terrorist, hva?
- Aktivist, kanskje heller.

Og nå er hun på rømmen.

- Hun er jo pen!
- Ikke vet jeg.

- Ikke vet du?
- Nei...

Nicola.

Oskar.

- Skål.
- Skål.

Hvor kommer du fra, da?

Stockholm.

Jaså.

Axel?

Axel!

Hør, du må ikke springe av gårde sånn.

- Er du sint?
- Nei, men jeg sa du skulle være der inne.

- Hva er det her inne, da?
- Bare stein.

- Hva slags stein?
- Gammel stein, kan vi si.

- Vi må gå, for det kan løsne...
- Hører du?

- Hva da?
- Nå er det stille igjen.

Jeg er sulten.

Du sa det var greit?

- Jeg spurte, og du sa det var i orden.
- Ja, det er det.

Du oppfører deg så sært, bare.

Du har vært så underlig siden Nicola kom.

- Skal jeg sende henne hjem?
- Det var ikke det jeg sa.

Hva vil du jeg skal gjøre, da?

Vet ikke. Vær som vanlig.

Hva i helvete er det som skjer?
Hvorfor gjør de klar til sprengning?

Jeg trodde du kom for å hjelpe meg,
ikke kritisere meg for å gjøre jobben min.

Du tror vel ikke jeg kom for å hjelpe ham?
De vil ødelegge denne fantastiske skatten.

Tror du det er det jeg holder på med?
Jeg setter opp et skjema for å gi deg tid.

Det jeg sier, er at vi ikke
kan sprenge og undersøke samtidig.

En ordentlig undersøkelse kan ta år!

Neste uke blir det gravd ned
to tonn atomavfall der nede.

Og så fem tonn uka etter det.

Den eneste grunnen til at jeg lar deg
være her, er at Helen tror du kan hjelpe.

Jeg kan ikke engang
ta fram instrumentene mine -

- fordi dere sprenger
hele jævla dagen lang!

Jaha.

Da må vi ta pause i arbeidet.

Så du kan få være alene der nede.

Du får to dager.
Og da skal du konsentrere deg om det.

- Ikke fly og syte over at folk gjør jobben sin.
- Jeg er bare interessert i det der nede.

Konsentrer deg om
hvordan vi kan få det ut.

Om det kommer ut i ett stykke
eller i tusen biter, det driter jeg i.

Skjønner du? Hjelper du oss
med det, er vi glade og fornøyde.

Hvor er du, hvor er du, hvor er du...

Han leser mye bedre.

Men det er i skriving
de største framskrittene har kommet.

Han pleide å skrive to-tre setninger.
Nå er han på nivå med de andre.

- Det er kjempegøy å høre.
- Iblant skjønner jeg knapt hva han skriver om.

- Romteknologi og Mars.
- Jeg skjønner det heller ikke bestandig.

Ellers er konsentrasjonsevnen blitt bedre.

Han har faktisk ikke vært i konfrontasjon
med noen elever siden ulykken.

- Jeg trodde det ville være tvert imot.
- Merker du forandring hjemme også?

Ja, jeg har merket
at han er litt roligere.

Tror jeg. Og det er lov
å ta i ham igjen. Det er nytt.

Han vil til og med ha en klem iblant.

Men... Jeg vet ikke.
Jeg er redd for at det er forbigående.

En reaksjon på
at han ble så redd da jeg... Og allting.

Jeg vet ikke hva som skjedde,
men med Magnus har det vært vanskelig.

- Og jeg tror ikke at det går over, dessverre.
- Nei, det er...

Kan vi gå nå?

- Ja, vi skal gå.
- Eller så kan jeg gå alene.

Nei, vi går sammen. Vi kan
snakke mer om dette en annen gang.

- Ikke rør den.
- Roboten? Den er jo fin! Vi tar den med hjem.

Det er ikke en robot, det er papp.

Nei vel, da.

- Takk skal du ha. Vi snakkes.
- Ha det.

Kanskje du bør begynne i den andre enden?

- Hvordan da?
- Finne ut hva du ikke vil.

Da er det vel kjempelurt
å ta meg med på jobben din?

Hvor skal vi?

Hit.

- Hei.
- Hei! Er dere her?

Hei.

- Ja, dere møttes, ikke sant? På flyplassen.
- Ja, det gjorde vi.

- Nicola.
- Og dette er Axel, sønnen til Helen.

- Vil du hilse på Nicola?
- Hei, Axel.

Har dere bestilt?
Hva vil du ha, Axel? Pannekaker?

- Det låter bra.
- Ja, det blir kjempebra.

Hvordan er det å være her?
Fått noen kule venner?

- Nei, det er ganske tomt her.
- Syltetøyet er så godt. Jeg må bare ha mer!

Axel, skal du ikke spise?

Axel? Vil du ha mer syltetøy?
For det har jeg tenkt å ta...

- Er han alltid så glad hjemme?
- Han er jo aldri hjemme, så jeg vet ikke.

- Var det derfor du ble med hit?
- Nei, jeg vet egentlig ikke hvorfor.

Nei...
Den følelsen skjønner jeg godt.

Hun skal lese til studieopptakseksamen.
Hadde du glemt det?

- Ikke helt.
- Jeg trenger flere.

- Går det bra med det?
- Ja, kjempebra.

- Jeg trenger flere biter.
- Vil du ha flere? Jeg kan hente.

Hvor mange vil du ha?

Tusen.

Hva gjør du? Skal vi henge?

Brenselstavene lagres
i det midlertidige deponiet -

- til de kan graves ned i tunellen.

- Tok du med ost og vin, eller?
- Ja, selvfølgelig.

Litt lengre til venstre.

Helen, stå stille nå.

- OK?
- Litt til.

Bra. Der. Perfekt.

- Nei, det preller bare av.
- Ja, jeg vet det.

Da vi først fant den,
var jeg mest nysgjerrig.

Men da vi ikke fant
noen kanter eller merker, ble jeg redd.

Jeg fikk ikke sove. Trodde det var jeg
som måtte finne ut hva den var.

Jeg holdt på å tørne. Unnskyld,
jeg vet jeg høres helt forstyrra ut.

Ja, nei, det er i orden.

Jeg vet at Lars kan ture fram
nokså hardt, men han er grei.

Jeg var som han en gang.
Skulle bestemme over andre.

Men det er mye i verden vi ikke forstår.

Som vi aldri vil forstå.

Svarte hull, for eksempel?

Det er bare å fortsette å jobbe.
Gjøre så godt man kan.

Vi prøver igjen.

Mamma er nok lei av å drive kjedehoteller.

Hun vil kjøpe et sted for seg selv,
være i fred og jobbe seg i hjel der.

Pappa har alltid vært her oppe,
jobbet og jobbet — og jobbet litt til.

Og fortalt alle hvor viktig den jobben er.

Jeg trodde at han skulle komme hjem, men
alltid skjer det noe, og så blir han et år til.

Og de kan liksom ikke godta at jeg ikke
vil ha et sånt stressliv som de har.

Hvordan er det med dine?

- Mine ...?
- Foreldrene dine.

Far min stakk da jeg var liten.

Og moren din?

Skuffet over at jeg ikke er gift,
har tre barn og eget hus.

- Hvorfor har du ikke det, da?
- Fordi jeg er 21 år!

Jeg må holde med moren din.
Nå må du begynne å få ut fingeren!

Iblant begriper jeg ikke
hvorfor de ikke lar meg være i fred.

Jeg er glad for at jeg møtte deg, Oskar.

Nå kan jeg si
at jeg kjenner en som har skutt noen.

Og jeg kan si at jeg kjenner en som kan
prate om seg selv uavbrutt i en halvtime.

Gi deg. Du vet vel at jeg henger med deg
fordi jeg ikke liker å være for meg selv?

Synd. Jeg henger jo med deg
fordi du er så sjarmerende og høflig.

En bondegutt som skjønner seg på ironi!
Herregud, så imponerende.

- Lars! Noe nytt?
- Hei. Ikke ennå.

Hvordan går det med gamlingen?
Er ikke han ekspert?

Akademiker. Dette tar tid.

- Gina er urolig. Du uteblir fra møtene.
- Ja, jeg vet det.

- Ta det rolig der nede under åpningen.
- Alt går bra.

Jeg trodde dette skulle være oppklart nå.

- Det trodde jeg også.
- Men ...?

Ikke begynn å tvile nå, Atte.
Ingen grunn til panikk. Greit?

Kan du høre litt på dette?

"Dette har vært en lang reise
siden jeg begynte her for 15 år siden."

"Jeg vil benytte anledningen til å takke
styret i ECSO og investorene våre."

"Og lokalsamfunnet,
for at de tar så godt vare på oss."

"Jeg vil også takke de jeg
arbeider med her. Alle kollegene mine."

"Noen av dere begynte her før meg.
Dere har vært fantastiske."

"Takk."

Og det var alt?

Ja.

Den er jo veldig kort. Og kjedelig.

Takk for det.

Men... Det er jo fakta.
Du liker at man oppgir fakta.

- Det er ikke fakta, det er din mening.
- Det er fakta at det er meningen min.

Ja, det er fakta. Et faktum.

- Takk for rundturen, forresten.
- Hvilken rundtur?

Apokalypse-turen.

- Har du vært inne på anlegget?
- Ja.

Eller, vi kjørte opp på haugen.

- Ja vel?
- Oskar sa du ba ham ta meg med.

Oskar? Vekteren?
Nei, det har jeg vel ikke gjort.

Nei vel.

Han trengte kanskje
et påskudd til å ta deg med ut på deit?

- Folk er så rare her!
- Sett fra ditt ståsted, kanskje.

- Du liker dem, later det til.
- Ja.

Helen, for eksempel.

Hun er jo pen.

Litt sånn "nabojente", men veldig glup.

- Hun er jo åpenbart din type...
- Jeg snakker ikke sånn om kolleger.

Du trenger ikke si noe.
Det er lett å se.

- Føles det slitsomt?
- Slitsomt, hva da?

- Er du redd for at mamma skal merke det?
- Det er vel ingenting å merke!

Jeg misliker
at datteren min antyder at jeg er utro!

- Det gjør jeg jo ikke.
- Hva du nå sier, stemmer det ikke!

- Og dermed punktum, eller?
- Ja. Punktum.

Nummeret du har ringt, er ikke i bruk.

Nummeret du har ringt, er ikke i bruk.

Beklager at jeg er sein.
Det kom noe i veien.

OK. Vi skal begynne med å fortelle
om det vi vet helt sikkert. Helen?

Berggrunnen rundt objektet viser ingen tegn
til smelting eller mekanisk forandring.

- Etter at det ble bygd?
- Nei, det er eldre enn berggrunnen selv.

- 1,8 mrd. år.
- Det vet vi ikke.

- Og vi har ikke sett hele objektet.
- Det later til å ha vært her fra begynnelsen av.

- Da må den ha kommet fra jordens indre.
- Takk for det.

- Dette er det vi vet sikkert nå.
- Sikkert?

Ja. Går vi ut ifra at objektet
er rundt og bortimot symmetrisk...

Rundt eller ikke, det spiller ingen rolle.
Vi skal ta det ut stykkevis.

Ja, det blir nok litt vanskelig.

For diameteren er 43 meter, -

- og høyden er 200-230 meter,
avhengig av formen på polene.

Det kommer til å ta evigheter.
Og så har vi atomavfallsdeponiet der oppe.

Det kommer til å ta evigheter.

Minst ti år. Og det forutsetter
at vi finner ut hva det er først.

Atomavfallsdeponiet, som har blitt
forsinket flere ganger, åpner neste måned.

Ifølge ECSO Inc., som står bak anlegget,
vil ulykken ikke endre det tidsskjemaet.

Prosjektets motstandere har fått
vann på mølla, og sier at ulykken...

Hallo?

Pappa!

Du har besøk.

Hvem er det?

Hun jenta.

- Er hun her?
- Ja.

For en drittplan om man vil redde miljøet!
Hvem i helvete vil sprenge atomavfall?!

Han er syk. Og nå er han borte.
Han drar aldri hjemmefra.

Alt pisspratet om "bomber" og "folk på innsida".
Du tror du kan utnytte meg fordi jeg skjøt deg.

Hvorfor skulle jeg gjøre det?
Hva får jeg ut av det?

Så, hvor stor del av området
har du klart å lete over?

Hva?

Hvorfor står dere her?
Det er jo grisekaldt. Kom inn og spis.

Jeg må gå.

Finner du den ikke, så dra herfra.
Ikke gå på jobb i morgen.

Hva mente hun med det?

Aner ikke.

Jeg har hørt
at politiet har etterlyst henne.

Ja.

Helen?

Jeg tror gjerne at Christopher
for det meste vet hva han snakker om.

- Men et 200 m stort egg? På alvor?
- Ja, ikke sant?

Men det er basert på antakelsen
om at de linjene vi kan se, fortsetter.

Og at formen er symmetrisk.

- Hallo!
- Tenkte meg at jeg kunne finne dere her.

Jeg...

Beklager, men jeg
må trekke meg fra prosjektet.

Hvorfor det?

Det... er noe jeg må fortelle.

Og jeg vil ikke
gjøre det foran alle og skape...

Panikk. Det vil jeg ikke bidra til.

Men jeg har kommet fram
til at denne veggen, objektet, -

- det er hult.

Vent nå. Hva snakker du om?
Vi har gjort en mengde målinger...

Ja, du og Henrik gikk ut ifra at den var
massiv. Men det er den ikke, den er hul.

Så du mener at det er... en kapsel?

Og dessuten er det noe inne i den.
Bak fire meter tykke vegger.

Hvordan mener du
vi skal finne ut hva den inneholder?

Denne gangen
må dere faktisk stanse opp og tenke.

Trenger dere virkelig å finne det ut?
Er du nødt til å vite det?

- Ja, jeg må vite det.
- Men kan den overhodet åpnes?

Kanskje den åpner seg selv en gang.

- Må du dra nå?
- Dere har ikke bruk for meg mer.

- Hvorfor sier du det, helt plutselig?
- Hva kapselen er, har ingenting å si.

- Hvordan kan du si det? Det er ikke sant!
- Jo, det er det.

Sammenlignet med
hva som er inni den, og hvorfor.

- Jeg vet at vi ikke kom overens...
- Jeg er redd! Begriper du ikke det?

Redd for hva som kan skje.
Jeg har en familie.

Dere får klare dere uten meg.

Det dere trenger,
er arkeologer og antropologer.

En teolog.