Original subtitles

Pluss tolv.

Det er nettotilstrømningen av folk til vår kjære, lille by sist måned.

Velkommen, får man vel si!

Nå er vi altså 431 tapre sjeler som står hardt på for å nå vårt felles mål.

Snart skal det utarmede atomavfallet ut på sin siste reise.

De første uranstavene skal begraves i kobberkistene sine, -

- 700 meter under bakken. Nesten synd at vi ikke lager atomvåpen!

Lettere å gjøre avfallet til våpenplutonium enn å grave opp halve Norrland.

Noen av oss ser på åpningen av anlegget som slutten.

For andre er det bare en begynnelse.

Uansett får vi ikke vite hvordan det går.

- Så dere det? Kamera B7. - Nei... Hva mener du?

Jeg går ut og ser.

100 000 år tar det før avfallet avgir naturlige strålingsnivåer.

Vi får håpe at barna våre, og deres barn, og deres barn, -

- ikke dømmer oss altfor strengt. En vakker dag vil de ta en kikk -

- på hva det er vi har gjort. Og det blir ikke noe pent syn.

Jeg skyter varselskudd!

Handlinger får følger.

Slik er det.

Slik har det alltid vært.

Været i dag: Minus 22, skyet og spredte snøbyger over sørlige Norrland...

- Hei, hei. - Hei. Kaffe?

- Gratulerer med dagen. - Hurra for meg.

- Hvordan føles det? - Hva da?

- Hvordan føles det? - Normalt. Helt som vanlig.

Hva er "vanlig" og "normalt"?

Litt stiv i ryggen. Vondt i hodet. Alt kan kureres med en drøy liter kaffe.

Du føler ikke på noen dårlig samvittighet eller skyldfølelse?

Hva mener du? Dårlig samvittighet, for hva?

Dårlig samvittighet over at du ikke... innfrir folks forventninger?

- Burde jeg ha det? - Vet ikke. Burde du?

Se på denne.

- Nei, hva i ...! Det der er ikke greit! - Hva er det? Den der hesten? Få se.

- Faen, du er syk! - Skjerp deg! Nei, gi deg.

God morgen.

- Gratulerer, Lars! - Takk.

- Morn, Atte. Skal du gratulere meg? - Nei.

- E2, i natt, i oppbevaringsområdet. - Ja, jeg vet det.

Snart begynner telefonene å ringe.

- Kunne det vært unngått? - Ikke med de ressursene vi har.

- Vi har mil med gjerder å passe på. - Alltid samme forklaring.

- "For mye gjerde." - Vi har for mye gjerde.

Så løs det.

- Hvordan? - Vet ikke. Du er sikkerhetssjef.

Pass litt ekstra godt på han her i dag.

Bursdagsbarnet ønsket seg å bli degradert til bergsprenger.

Og han har med seg Helen, som om mulig kan enda mindre om sprengning.

Vi ber en bønn til Bergekongen om at ikke alt skal gå lukt til helvete.

Holmström driver og forbereder stedet nede på 700 meter. C6.

Said passer på at du ikke sprenger deg selv i lufta.

Said til sikring? Kan jeg ikke få en annen...

Gratulerer med dagen!

Hvordan kan du forsvare å grave ned atomavfall på svensk jord, -

- når det vil fortsette å være farlig i over 100 000 år?

Ansvarlig og effektiv bruk av atomkraft...

Har gitt oss... miljøvennlig og billig strøm, og så videre.

Neste.

Men du leder et selskap som graver ned en tikkende bombe?

Vi tar ansvar. Atomavfall må deponeres permanent.

Det kan ikke ligge evig i midlertidig lagring.

Den eneste rasjonelle måten å håndtere det på, er slik Sverige gjør.

Lagringsstedet er sikkert.

Vi gjør det selv fordi vi har kompetanse til å gjøre det ordentlig.

Ja vel. Så nå åpner dere endelig det permanente deponiet i neste måned.

Etter mange forsinkelser.

- Hvordan får du sove om nettene? - Jeg sover godt, takk.

Som svenske er jeg stolt over å se -

- at vi tar globalt ansvar og fører an på dette området.

Ja vel. Og hvor mange mener du det er greit å drepe for å oppnå det?

- Hva behager? - En demonstrant ble skutt i går.

Det har ikke lekket ut, sa du.

Du må kunne svare på dette om spørsmålet kommer.

Til sammen har det vært 21 dødsfall i ulykker og voldshendelser.

Kan noe rettferdiggjøre det?

Prosjektet har pågått i over 20 år...

Så du mener ett dødsfall i året kan godtas?

Kan ikke du ta intervjuet? Si at jeg er opptatt.

- Det ble løsnet skudd der i går kveld? - Ja. Ett skudd.

- Uvedkommende hadde tatt seg inn. - Hvordan kommer man inn uten lov?

Dette er radikale motstandere som prøver å hindre arbeidet.

Området er stort, og den som ønsker å sette livet på spill... Det lar seg gjøre.

Ingen kan ta seg forbi gjerdene og varselskiltene ved et uhell.

Å hindre uvedkommende i å ta seg inn er en nasjonal sikkerhetssak.

Hvor traff jeg?

- Hvor siktet du? - Hva?

- Hvor siktet du? - Beinet. Eller, låret...

- Du kan vente her. - Nei, jeg vil... Jeg tror det er bra å...

God morgen. Dette er Oskar, skytteren. Astrid, inntrengeren.

Jeg er virkelig... lei for dette.

Oskar her siktet på beinet. Vesten kan ikke berge deg bestandig.

Du slapp med brukne ribbein.

Skuddet kan få vin... Vinden kan få skuddet til å drive av.

Hva er det egentlig dere driver og roter med?

Det er vel ingen blant dere som tror at dette toget lar seg stanse lenger?

Nei.

Hva gjorde du med dronen?

Jeg var bare ute og gikk.

Faen også!

Greit, jeg hadde med meg den.

Jeg hadde holdt på med en drone tidligere på dagen.

Ikke prat piss. Hva gjorde du med den? Har dette noe med åpningen å gjøre?

At jeg tok bilder, mener du?

Overhodet ikke.

OK.

Ta kontakt når du er klar for å snakke.

Takk.

Au!

Du må ikke trykke så hardt.

Trenger dere hjelp? Det går så innmari fort...

Prøv selv å sitte ved en datamaskin i ti år, og se hvor kjapp du blir.

Du vet vel at de vedder om deg? Hele teamet gjør det.

OK... Om hva?

Om du blir her eller drar din kos rett etter åpningen.

Har du veddet?

Jeg har ikke... Vet ikke. Jeg vil vite litt mer først.

- Middag i kveld? - Jeg må til Stockholm.

Said, vi har ikke flere detonatorer igjen!

- Så du gir opp? - Jeg avslutter det jeg begynner på.

Sa ikke du at vi ligger etter planen?

Jo, men vi har ikke flere detonatorer. Det var din oppgave.

- Men det er din tur. - Nei, du går og henter.

- Skal det være en kopp? - Takk.

- Pass opp! - Nei, men vær så snill, da...

- Er dette en ny spøk? En overraskelse til? - Nei, ikke noen spøk.

- Jeg har testet den allerede. - Den var jo på service for noen uker siden.

- Hent en manuell om den ikke virker. - Det har vi vel ikke? De er utgamle.

Vi har flere, oppe i lageret.

- Da må vi bytte ut alle fenghettene. - Ja. Det gjør vi.

- Kan vi prøve en annen detonator? - Bortkastet tid, spør du meg.

Jeg har allerede testet den. Hent en manuell!

- Jeg må dra. - Jeg blir med deg opp.

- Det var den salutten. Hør på meg, Said! - Ro deg ned, da.

- Faen også. - Hva er det?

- De må legge alt på nytt. - Jeg hjelper dem.

- Nei. - Jeg har ikke noe bedre å ta meg til.

- Men jeg vil ikke det. - Det var jeg som foreslo dette.

- "Superman" til "Zombieman", mottar du? - Ja.

Det blir plan B. Vi må legge alt på nytt. Noe slags spenningsfelt slår ut utstyret.

Og den jævla EMF-detektoren fusker. Ta med flere, er du snill.

- De funker jo aldri. - Gjør det likevel. Noe er galt her.

- Jeg kommer. - Bra. Vær kjapp.

Hallo, Li? Hei.

Du, jeg må spørre om du kan bli værende bare litt lenger i kveld?

Dette tar mer tid enn planlagt. Tre... tre timer senere, tror jeg.

Herregud, takk. Takk, takk, takk. Hvordan har Axel det?

Får jeg snakke med ham?

Hei, vennen min... Hvordan går det?

Jeg ville bare si at jeg blir sen i kveld, så du må være sammen med Li lenger.

Bra.

Hvor mye har du spist, da? Fem! Det er mye mer enn vi avtalte.

Det holder, vennen min.

Men vi ses i morgen tidlig. Jeg kommer etter at du har lagt deg. OK?

Hvordan går det? Hva har du ødelagt nå?

"Ja, må jag leva, ja, må jag leva!"

"Ja, må jag leva uti ..."?

- Hold kjeft. - "Hundrade år!"

"Ja, visst skall jag leva, ja, visst skall jag leva," -

- "visst skall jag leva uti hundrade ..." - År.

Er du klar? Superfrokost. Mamma har stelt i stand.

Nicola! Frokost!

- Ja, jeg kommer. Du trenger ikke å rope. - OK!

Vi hørte om noen som jobbet på siderfarm i Australia. Lønna var god.

Jeg tenkte kanskje å dra dit i noen måneder. Om en stund.

- Hvordan går det på skolen, da? - Bra.

- Fint! - Gjør det det?

Suveren kake! Er det multer?

- Mango. - Er det det? Smaker godt, iallfall!

- Hvordan går det med beinet? - Det gjør vondt når jeg vrir det.

Løper jeg rett fram, går det bra.

Men bråstopper jeg, eller skifter retning, da hugger det til. Stikker, liksom.

Lasse...

Jo, men sånt tar tid. Det kommer til å bli bra.

- Ellers, da? - Jo, det går fint.

Jeg må svare, beklager.

Jeg ringer tilbake om noen minutter.

"Pappa vil vel ikke ha noen dustete utflukt", sa jeg.

"Men om jeg må velge, kan han kanskje tenke seg å dra ut og fiske."

Jeg foreslo et koreansk spa, der man legger varme steiner i basseng.

- Jeg skal møte Desi og... - Det har skjedd en ulykke.

På jobben. Jeg er nødt til å dra tilbake.

Det er alvorlig. Mange skadde, og noen vil kanskje ikke overleve.

- Lei for det. - Nei, men det...

- Så leit. - Ja, veldig.

- Hva skjedde? - Vi vet ikke ennå, sa jeg.

Når vet du det? Om to dager må vi gå ut med hva som skjedde og hvorfor.

- Vi skal gjøre så godt vi kan. - Bra. Pressemelding i overmorgen.

- Jeg kommer selv, så snart jeg kan. - Jeg må legge på. De ringer fra anlegget.

Hei... Hallo?

Hallo. Hvor ille er det?

Nei, ikke slipp noen ned dit. Hvilket sykehus ligger de på?

Hvem? Faen...

Er du våken?

Ja, jeg er våken.

Er du naken?

Au...

- Hei. - Hei.

Hvordan gikk det med de andre?

Vet du det?

Said og Pjotr klarte seg.

Og Adam?

Nei.

Pontus?

Nei.

Holmström?

Nei...

Hvordan går det med...

- Øynene mine? - Ja?

Jeg vet ikke. Hva tror du?

- Skal jeg være ærlig? - Nei.

Jeg brakk iallfall ikke noe.

Jeg fikk hjernerystelse da jeg falt. Men det er kanskje bra å våkne litt.

Hva skjedde? Husker du noe?

Jeg husker bare at det smalt.

Said prøvde å si noe til meg.

Og jeg gikk... fram... mot ham.

Og så smalt det.

Jeg vet ikke...

Hva gjør du?

Jeg holder deg i hånda.

Jeg tar det hele og fulle ansvar. Bare la meg rydde opp før dere sparker meg.

Jeg skal ikke gi deg sparken. Vi må snakke om kommunikasjonsstrategi...

Jeg har ikke tid til PR nå. Jeg må se til folk og finne ut hva som skjedde.

- Når finner du ut av det? - Det vet jeg ikke.

Det kan gå... Dager. Uker.

- Da må vi utsette åpningen. - Det er godt mulig.

Jeg går ut ifra at Thomas har satt deg inn i situasjonen vår? Den økonomiske.

Du vet det ikke, altså? Vi kan ikke utsette så mye som en halvtime. Ikke nå.

- Det kan hende at vi må. - Vi tjener ikke penger før vi lagrer noe.

Vi har 3 mrd. euro i gjeld som forfaller om noen måneder.

Vi får ikke refinansiert uten å vise til inntekter.

Regjeringen kan ikke gjøre noe. De kan ikke gi oss mer, om de så ville.

Det er slutt på pengene. Alle blir sagt opp, alt stanser.

Vi har 650 tonn atomavfall i provisoriske beholdere!

- De eldste korroderer allerede. - Vi kan ikke stanse!

Når får vi det første utslippet? Om ett år? Fem?

Si hva du trenger, så skal jeg hjelpe deg.

Tid.

Jeg trenger tid.

Hjelp! Her borte!

Hjelp! Kan noen komme hit?

Ser ut som den hadde med seg noe. Se her.

- Får du start på den? - Vet ikke, la meg se.

Faen, da...

- Hva i helvete skjedde? Vet du noe? - Ikke en anelse.

Hei. Hvor er hun?

Har du noe av metall? Større enn en nøkkel.

Helvete...

- Ikke noen servicesjakter i nærheten? - Det kunne ikke forårsaket noe slikt.

- Kan smellet ha magnetisert steinen? - Nei...

- Hvor langt til nærmeste pilothull? - Drøyt 60 meter mot nordvest.

Det befinner seg noe inni der.

OK. Om det er noe der, hvilke idioter var det som overså det under prøveboring?

Sorry. Vi gjorde så godt vi kunne.

- 700 m under jorda. Vi må ha en geolog. - Helen ligger på sykehuset.

Det fins andre. Spør gruveselskapet.

Da blir ledelsen nervøs. De kommer til å sette i gang hele mølla.

Hva mener du vi skal gjøre, da?

Vi kunne... granske det selv.

Ikke tale om. Vi må vite mer før vi gjør noe som helst.

Jeg vet da faen. Jeg er så jævlig sliten.

Ikke et ord om dette til noen. OK?

Hei.

Li?

- Li? - Ja, Helen. Jeg er her.

Dette har vi advart imot fra starten.

Det er trist å måtte stå her og si "hva var det vi sa".

Men det viser tydelig at vi ikke kan stole på at ECSO har kontroll.

Resultatet kan bli at hele lagringsplanen grunnstøter.

Hva er det største problemet om åpningen ikke blir noe av?

Om ikke ECSO får åpnet anlegget, hvordan kan de drive det?

Vi er her for å belyse saken for allmenheten, -

- og påse at ECSO, på regjeringens oppdrag, tar fullt ansvar.

Hvordan ser det ut der nede? Har dere funnet ut noe?

Ingenting.

Hva ville være den beste forklaringen på det som skjedde?

- Spør du meg? - Ja. Den beste for Gina og ledelsen.

Menneskelig feil. Noen gjorde en tabbe. Sånt skjer.

Og den verste tenkelige forklaringen?

Terrorisme. Noen klarte å ta seg inn og plantet en bombe.

Vi setter oss i bilen.

Vi har for lengst gått for langt. Selv mine meningsmotstandere skjønner jo det.

Det fins ingen vei tilbake.

Men til slutt vil vi alle bare forsvinne i glemselen, idioter eller ikke.

- Smakte det? - Ja, absolutt. Takk.

Hei. Hvordan har du det?

Jeg har tenkt litt. Jeg har tre ulike teorier.

Den første er litt... Men hva om den som ble skutt, ikke var alene?

- Hvor mye har du drukket? - Nå i kveld, mener du?

Tja, jeg kom hit klokka... Fire, kanskje fem...

Jeg har vel drukket...

- Seks halvlitere. Og shots. To shots... - Kan du kjøre en Scamec?

Hva sa du?

Kan du kjøre en Scamec?

- Nå? - Ja.

Hei.

Magnus, nå må du våkne. Vi er framme.

- Hvordan er formen? - Å faen...

- Hva gjør vi her? - Hent Scamecen. Jeg skal vise deg noe.

Dra der. Takk. Scamecen...

- Sikker på at det går bra? - Hva? Ja da.

Vær forsiktig. Forsiktig som en tannlege.

- Hva sier du? - Ta det pent og forsiktig!

Mamma?

Mamma...

- Vennen min... - Jeg trenger flere.

Vennen min... Du har jo en haug med klosser.

- De duger ikke. - Kan du ikke prøve å sove nå?

- De må være hvite. - Legg deg nå, så sover vi.

Du kan bygge i morgen.

- Men de må være hvite. - Vennen min...

Stans!