Original subtitles

Det var alt fra Jazz på Starry Night.

Trafikkmeldinger...

Rafael!Esperate! Esperate!

Man kan ikke synge duett alene.

-Ikke i konkurranser. -Du høres ut som en taper.

Jeg var den klart beste i går. Spør Kensi, Hetty, Nate, Eric.

-De så det med sine egne ører! -Den upartiske juryen er nok uenig.

-De jentene var drita fulle. -Og du lot dem stemme.

"To All the Girls I've Loved Before" er klassisk.

Jeg gjorde den til min egen, og tilhengerne elsket det.

Du kløp sammen nesa på Willie Nelsons del. Veldig originalt.

"My Funny Valentine"? Tuller du?

Den skal være populær på gamlehjemmene.

-Det er en jazzklassiker! -Vær glad for at du ikke er Nate.

Julio. Willie. Valentine.

-Er Hetty kommet? -Nei, men Backstreet Boys er tilbake.

-Er det kaffe her? -Ja.

Venner lar ikke vennene sine synge boybandlåter, Nate.

Har noen en ekstra penn?

-Er du fremdeles full? -Kanskje.

Hvor lenge varer forelesningen?

I fjor gikk det seks og en halv time før den første pausen.

-Har noen sett Dom? -Nei. Sånn unngår man jo bakrus.

-Man kommer ikke på fest. -Eller jobb.

-Om 30 sekunder er han ferdig. -Klokken din går for sent.

-Bravo! -Herlig, Hetty!

-Publikum jubler. -"Wanted Dead or Alive". Inspirert.

Ikke noe kan måle seg med den blandingen av de største.

Konjakk...og Bon Jovi.

Med tanke på våre ulike varianter av dagen derpå-

-skal jeg ikke kaste bort tiden, men ønske velkommen nesten alle-

-til vår årlige evaluering av arbeidsplassens sikkerhet.

-Hvor er mr. Vail? -Jeg ringte. Han svarte ikke.

-Han har ikke fått memoet. -Bør vi vente til alle er her?

Nei. Jeg gjør klar en spesiell ekstratime for Dom.

Slapp av. Den vil sluke hele helgen hans. Har alle blyanter?

-Uvitenhetens verktøy. -Slå opp på første side, og begynn.

Unnskyld. Nå er den slått av.

"Et trygt arbeidsmiljø er ikke bare et mål..."

Det var min. Beklager. Faser på "lammelse".

Har dere hørt om ordet "vibrasjon"?

-Hvis du står bak det, mr. Beal... -Det var ikke meg. Det lover jeg.

Det er et agentnødsignal fra Dom.

Da finner vi ham.

-15 sekunder, og så sluttet det. -En feil?

Det er nesten umulig å taste en kode på fire siffer ved et uhell.

Koden må tastes inn igjen for å bryte signalet.

-Telefonsvareren. -Alarmen og mobilen ble slått av.

-Slå den på igjen. -Den reagerer ikke.

-Batteriet er dødt eller fjernet. -Og GPS-en?

Jeg rakk ikke å få en posisjon.

-Han tar ikke hjemmetelefonen. -Hva med GPS-en i bilen hans?

Den er sør for sentrum, i en bakgate ved 18th og Santa Fe.

-Hva fanken gjorde Dom her? -Dette er den vanlige snarveien hans.

Herregud.

-Hvordan ser det ut, G? -Sjekk om det er kameraer her.

-Se om noen skygget Dom. -Jeg sjekker.

Vi fant bilen sånn for 45 minutter siden. Ikke noe lik.

Ipod, penger, husnøkler og pc er her. Det var ikke et ran.

-Har ingen sett noe? -Ingen vitner.

Det er ikke overraskende. Det er øde til rushtiden kl. 07.00.

En som stoppet for rødt, meldte fra.

Kantene på hullene går utover. Kulene kom innenfra.

-Det er mye blod og glass her. -Dom kommer altså kjørende.

Han stopper. Noen lurer seg fram og knuser sideruta.

Nummer to slår i stykker denne ruta og kommer seg inn.

Han låser automatgirkassa. De slåss. Pang, pang, pang.

Hvor lenge har han bodd her? Hva vet han om snarveier?

-Ja? -Det er kameraer overalt i byen.

Bortsett fra ved den bakgata og parkeringsplassen.

-Ikke noe kamera her? -Kjører han her til og fra jobben?

-Bilen peker mot øst. -Han skulle hjem.

-Da skjedde det i går. -Hvorfor kom signalet i morges?

Dom må ha fått tak i mobilen i dag.

Noe gikk galt da de tok ham. Skurkene ble distrahert.

Karer? Bilens kamera var aktivert. Men det er et kulehull i harddisken.

Teknikerne kan kanskje få fram noe.

Vet dere hva? Ingen blør så mye og overlever.

-Kan du undersøke denne, Ty? -Stakkars liten.

-Hvem har skutt deg? -Snakker du til datamaskindelene?

-Snakker du til blomstene dine? -Bare orkideene. De er vriene.

Harddisker er som oss. Et skudd i karosseriet er som et skudd i rumpa.

Det er jævlig vondt, men man dør ikke. Men blir platen truffet...

Da er det som et skudd i hjertet. Vent. Kommer denne fra Doms bil?

Ja.

Han skulle komme med en vifte fra et G4-tårn i dag.

Vi bygger en datamaskin av reservedeler.

Han er en brukbar nerd... til agent å være.

Se hva du kan finne.

Dom har oppført seg akkurat som vanlig.

-Hva så med den bærbare pc-en? -Den er urørt.

Det var ventet. Dom er nøye med sikkerheten.

-Er det noen vitner? -Nei, Hetty.

Hvorfor skjedde dette? Hvorfor akkurat med Dom?

Akkurat nå aner vi ikke.

FBI, narkotikapolitiet og ICE har tilbudt hjelp. Ta imot den.

Sjekk trusler mot deres agenter. Se om andre er blitt bortført sånn.

Gjør det dere må for å finne ham. Uansett hva som må til.

-Har du vært her før? -Nei.

Ikke jeg heller.

Det er ikke uvanlig å vente lenge før man besøker en kollega.

Dom gikk direkte fra studiene til NCIS-treningen og så til oss.

Han hadde det travelt med å begynne på livet.

Han var så glad for å komme til LA at han ikke hentet tingene engang.

-Vi ble aldri kjent med ham. -Nate. Ikke si noe sånt.

Beklager. Det var ikke meningen.

-Hvem ringer familien og sier fra? -Kanskje sjefen eller Hetty.

Jeg har aldri måttet ta en sånn telefon.

Han kom ikke hjem i går.

-Hvorfor to skjermer? -Til Internett og spillekonsollen.

Dom koblet seg inn på kameraene i parkeringshuset.

Bygningen har overvåkningskameraer.

All E-posten gikk via NCIS' sikre server. Det er ikke noe mistenkelig.

Ikke noe tyder på at han var utrygg.

Og hans personlige ting? Se på nettleserhistorien.

Vil du gjøre dette?

Dingseblogger og nyhetssider. Han rydder ikke mellomlagringen.

Alle trenger ikke privat nettlesing.

Han kan ikke ha rukket å få fiender, Sam.

-Hva tror du? At det var tilfeldig? -Kanskje.

-Det skjer fæle ting i byen. -Gi deg nå!

Han er en ungdom i et farlig strøk! Vi har ikke noe bedre.

Da har vi ingenting! Man blir ikke bortført uten grunn.

Vi har funnet noe.

Det er tre kameraer i P-huset som kan nås via Internett.

-Veldig lette å hacke. -Hvor langt bakover går det?

Opptakeren spiller inn i 5 dager, og så overskriver den det før.

Vi har tre vinkler. Her ser vi Doms bil komme kjørende mange ganger.

-Når er det der fra? -I forrige uke.

-Og det der? -I går. Hvordan det?

Få begge opp på skjermen. Ved siden av hverandre.

-Et nytt kamera. -Montert over Doms parkeringsplass.

-Hvor er bildene fra det? -Det er ikke koblet til systemet.

Det andre kameraet må ha filmet den som satte opp det nye.

-Det der er ikke Dom. -Det er to dager siden.

Skuldrene er trukket opp. Han er spent og vet at han blir iakttatt.

Han visste om de andre kameraene. Han skjulte ansiktet.

Hvorfor ikke deaktivere kameraene?

Da ville noen fra kontoret kommet dit for å sjekke.

Antennen viser at det nye er trådløst og følges fra en bærbar pc i området.

Utydelig bilde, men holder det til ansiktsgjenkjennelse?

-Det er tvilsomt. -Prøv likevel.

Hvor lenge pleier vi to å overvåke et mål?

To-tre uker for å kartlegge vanene hans.

Minst. Dom ble bortført to dager etter at kameraet ble satt opp.

-Det gikk fort. Hvordan det? -Proffer arbeider gjennomtenkt.

De var profesjonelle. Hvorfor fravek de sikkerhetsrutinene?

Kanskje de fikk ekstra lønn for å få gjort det raskt. Hvorfor akkurat Dom?

Han var en fersking. Han har bare vært i NCIS.

Du sa selv at han ikke kan ha rukket å skaffe seg fiender.

Kanskje det ikke gjelder Dom.

-Kanskje det gjelder oss. -Vi har fiender.

-Mange. -De vil sende et budskap.

-Da er Dom den letteste å ta. -Jeg sa det til ham.

Bruk ulike veier og tidspunkter. Vær årvåken.

Sam! Hva skulle du gjort? Hentet og levert ham hver dag?

Han var den nye agenten. Vi skulle passe på ham.

Doms mobil er slått på.

Lyd og bilde fra Doms mobil. Vi venter på GPS-dataene.

-Hva er det? -Det ligner på en hånd.

-Hvor er han, Eric? -Nordover. Kanskje i dalen.

Nei, lenger nordover. Santa Clarita?

-En privat adresse i Valencia. -Be Kensi møte oss i bilen.

-Tomt. -Tomt.

Tomt.

-Tomt. -Tomt.

Tomt.

Ingen Dom.

Vi kommer for sent.

-Det er et provisorisk sykehus. -Jeg avskyr sykehus.

-Ingen legitimasjon. -For et sjokk.

Sprøyten traff på første stikk.

-En proff. Lege eller sykepleier. -De prøvde virkelig å redde ham.

-Det var ikke nok. -Det er Doms mobil.

-Hvorfor legge igjen mobilen? -Hvorfor ikke?

-De fjernet batteriet. -Greit.

Denne fyren våkner, ser mobilen og sleper seg over golvet.

Han tar en siste telefon.

-Nummeret er ufullstendig. -Ja.

-Men han aktiverte GPS-en. -Det står et nummer på dryppet.

Her.

Bilde på vei, Eric. Kjør en ansiktsgjenkjenning.

Alle tilgjengelige databaser.

De slåss med Dom, og den ene av dem blir skutt.

De andre ville redde ham. For stort blodtap.

Drypp, bandasjer, morfin, en etterlatt mobil...

De lot ham ikke ligge og dø.

Vent! Hvis Dom skadet ham før han ble bortført,-

-kan det bety at blodet i bilen ikke var Doms.

-Det høres bra ut. Vi får testet det. -Og holder håpet levende.

-Ja. -Ja.

-Noe nytt, Eric? -Ansiktsgjenkjenningen ga ikke noe.

Og Ty fikk ikke fram noe video fra bilkameraet.

-Harddisken var ødelagt. -Bare dårlig nytt.

Det er ingen bilder, men jeg klarte å redde lyden. Her er det.

Det er spansk. "Ta armen hans."

"Hjelp, han kommer seg løs. Jeg kan ikke holde ham. Pistolen min..."

"Vent, Rafael! Jeg kommer inn."

Det var alt.

Jeg burde ringt og fått ham til å bli med.

Han ville aldri kjøre med meg. Jeg brukte tid på å stelle meg.

Hør på meg. Skyld er den sterkeste følelsen.

Den mektigste følelsen vi uttrykker.

Den er så enkel å føle og umulig å avfeie.

Den er også en sterk motivasjon, men svekker dømmekraften.

Jeg snakker av erfaring.

Agent Sullivan?

Jeg vet ikke hvor mange dager jeg tvilte på meg selv etter hans død.

Ikke glem at du er en sterk kvinne.

Iblant blir det bare for mye.

Ja... Iblant.

Men tro ikke et øyeblikk at de klarer seg uten oss.

Det er på tide å fullføre oppdraget.

Vi har et treff, karer.

-En treff på latinamerikaneren. -Frederico Gomez, colombianer.

Her er opplysningene om ham. Faen, det står på spansk.

Etterlyst for flere siktelser. Kidnapping.

Bortføring fra Bogota til Medellín, med bevis på at de lever.

Se om han kjenner en Rafael.

-Navnet som ble ropt i Doms bil. -Rafael Taro. Broren hans heter Jose.

La meg gjette. De er en rocka trio?

Ja. Brødrene Taro og Frederico har bortført mange i Sør-Amerika.

Mest forretningsmenn.

-"Hermana".De har en søster. -Ja.

-Emigrerte til USA for sju år siden. -Sykepleier på Valencia-sykehuset.

Det ligger i nærheten av der dere fant Gomez.

-Jeg avskyr sykehus. -Dryppet kom fra det sykehuset.

Jeg hacket meg inn i personal- databasen. Brannmur av sveitserost.

-Si at hun bor i nærheten. -Hun er akuttsykepleier.

-Og jobber i dag. -Da drar vi.

Hvor er hun hvis hun ikke kommer?

Kanskje hjemme. Eric har adressen.

Jeg ringer ham.

Claudia Taro?

Hvis man flykter, har man noe å skjule. Ikke sant?

-Hvor er vennen vår? -Jeg vet ikke!

-Skaff en advokat. -Du trenger en tryllekunstner.

Som kan fjerne fingeravtrykkene dine fra morfinflaskene.

Frederico var skadet. Han trengte behandling.

Men det tillot ikke brødrene dine?

Jeg visste at han ville dø. Men jeg trodde at hvis jeg hjalp dem...

Så ville det være nok? Da ville du slippe fra dem?

Jeg har ikke vært innblandet i noe. Jeg dro til LA for å slippe unna.

Men de bryr seg ikke. Jeg er lillesøsteren deres og skal hjem.

-Hva har de sagt? -Ingenting.

-De nevnte bare en pakke. -Den pakken er en marinepolitiagent!

En pakke med familie og navn.

Som i motsetning til brødrene dine bidrar med noe godt til verden!

-Klarer du deg? -Ja.

Du så ham, ikke sant? Claudia?

Hva har de gjort med vennen vår?

Du kunne velge yrke da du kom hit. Og du ble sykepleier.

Jeg tipper du ville hjelpe folk og gjøre bot for noe.

Kanskje for noe brødrene dine gjorde, men ikke du.

Vår venn hjelper også folk. Folk som deg og pasientene dine.

Han beskytter dem mot folk som brødrene dine.

Han kom med Frederico. Han var skutt, men bare et lite kjøttsår.

Jeg sydde ham sammen. De tok ham med seg da de dro.

-Det er alt jeg vet. -Hvordan fikk de tak i deg?

-På mobiltelefonen min. -Når da?

Rundt kl. 22.00.

-Eric? -Jeg er klar.

-Greit. 213-555-7862. -Jeg sjekker det nå.

Fanken. Det er en engangsmobil. Ingen GPS.

Det beste jeg kan gjøre, er å finne nærmeste mobilmast.

De ringte fra Alameda Corridor ved LA-elva.

-Det er et stort område. -Altfor stort.

-Jeg burde presset ham hardere. -Da ville han kanskje sluttet.

-Da ville aldri dette skjedd. -Kanskje, og kanskje ikke.

Hvordan kan du styre følelsene dine?

-Jeg fokuserer på saken. -Det er ikke naturlig, G.

Ikke det der heller. Hvorfor har du valgt å bo i dette området?

-Atmosfæren stimulerer hjernen min. -Jaså? Min eksploderer snart.

Politiet har sendt ut signalementet på Dom og brødrene Taro.

De er så opptatt med gjengene og gatevolden.

Glem tysterne. Brødrene kom opp hit for dette.

De har ingen kontakter på gata her.

Vi må antakeligvis skyte oss inn til der han er.

Vet du hva oddsene er for at et gissel overlever det?

-Vi ringer dem. -Og sier hva da?

-"Hvor er dere? Gi oss vennen vår." -Noe sånt.

Et bytte. Familiebåndene er sterke. Kanskje de tar risken.

-Vi må bare overtale Claudia. -Ja.

-Ber dere meg svike familien min? -Vi ber deg om å gjøre noe godt.

Vi ber deg hjelpe oss med å redde vennen vår.

Claudia. Hvis det hadde kommet noen til sykehuset ditt,-

-alvorlig skadet, et vitne til at brødrene dine begikk forbrytelser...

...ville du hjulpet dem eller latt dem dø for å redde de to?

Vær så snill.

Frederico er død. Søsteren din lever...foreløpig.

-Hvem er dette? -Det betyr ikke noe.

-Det er noen som har Claudia! -Hvem?

-Hva vil du? -Bytte.

La meg snakke med henne.

-Raffie? -Er du uskadd, Claudia?

-Jeg er redd. -Har de gjort deg noe?

-Nei, men jeg vet ikke om de vil det. -Du skulle ikke kommet.

Vi tar oss av dette. Alt vil ordne seg.

Vi ordner dette. Hører du meg? Er du der?

Her er avtalen: Vil du ha søsteren din med hjem...

-...møter du meg... -Nei, vi gjør det på min måte.

-Eller ikke i det hele tatt. -Jeg venter, Raffie.

Det fins et forlatt sykehus i Soto Street.

Det har et fyrrom i det sørøstre hjørnet. Vær der om en time!

Takk.

Takk.

Et offentlig sykehus, lagt ned for fem år siden.

Fyrrommet ligger i kjelleren. 15 meter langt og sju meter høyt.

-Innganger? -Én dør, som du skal gå inn igjennom.

Der er det en trapp som fører ned til fyrrommet.

En gang går til kjelleren.

Bygningen er på seks etasjer over og tre etasjer under bakken.

-Mange gjemmesteder. -Mange.

-Hvordan er sikten? -Det er minimal aktivitet der.

-Kanskje noen svake lamper. -Vinduer?

Flere store vinduer på østsiden. Man kan se skikkelser i månelyset.

Deres område og deres lys, om litt over en halvtime.

-Ikke bra. -Slett ikke bra.

Vi trenger en satellitt.

-Høyoppløst optikk, infrarødt kamera. -Jeg tar en telefon.

-Er det noe mer? -Flaks. Vi trenger litt flaks.

-Jeg skal gjøre mitt beste. -Kensi? Vi trenger Claudia.

-Framme. Hvor går jeg inn? -Satellitten er klar.

-Ett varmesignal fra fyrrommet. -Bare ett?

Tre etasjer ligger under jorden. Røntgenrom har skjermende vegger.

Dom og den andre broren kan være hvor som helst.

Jeg går inn.

-Raffie? -Jeg er her. Kom ned hit.

Forsiktig med trinnene. Hvor er vennen min?

-På et trygt sted. Kom videre. -Hvor er du?

Gå borterst i rommet. Stopp!

-Jeg har gjort mitt. Og min venn? -Han er på et trygt sted.

Slipp henne, ellers er han ikke trygg så mye lenger.

Sam! Enda et varmesignal vest for fyrrommet. Kanskje fiendtlig.

-Hvor går jeg inn? -Fra gårdsplassen. Et badevindu.

-Han rekker det ikke i tide. -Jo.

-Kom igjen. -Han gikk nettopp østover.

Jeg ser bare en trapp ned.

Varmesignaler viser ikke nivåer! Han kan ha gått ned. Ta trappen!

-Hvor er han? -Like foran deg!

-Han er ikke her. -Han er på vei mot fyrrommet.

Ta gangen til høyre. Fort deg!

Han går nordover, Sam.

Du får ikke noe før jeg ser vennen min.

Hvorfor er det utslaget sterkere?

Det er nærmere satellitten. Han kan være like over Callen!

Legg fra deg pistolen! Slipp den!

-Løp! -Ta av hetten.

Kjøp meg litt tid, G.

Jeg regnet ikke med at det var Claudia.

-Er du fra FBI eller LA-politiet? -Marinepolitiet.

Jeg vil bare vite hva det skal stå på gravsteinen.

Avledningsmanøver om tre, to, én!

Dekk meg!

Hvor er han, Raffie?

Jeg vil inngå en avtale.

-Hva vil du ha? -Ikke for min skyld. For Claudias.

Ikke arrester henne. Ikke gi henne noe på rullebladet.

-Du har aldri møtt henne. -Det lover jeg. Hun går fri.

Vennen din er i San Bernardino.

Hook Creek Road. Det står en blå kassebil der.

Vi tok pengene og etterlot ham i bilen.

-Hvorfor ville de ha ham? -Det vet jeg ikke.

Jeg så dem ikke.

Jeg har aldri truffet dem.

Sam, Kensi. Nå!

Når alt kommer til alt, håndterer vi tingene på vår egen måte. Ikke sant?

God natt, mr. Callen.

DOMINIC VAIL STATUS:

SAVNET

Tekst: Tor Hundstad www.sdimedia.com