All language subtitles for Unge morse s04e03

Du lytter til Nightfly på Radio Carillon.

Musikk til trøst, oppmuntring og glede
for pasienter og ansatte på sykehuset.

Nå som klokken nærmer seg elleve,
takker din venn, Lester Fagen, for seg.

Ett par herrebriller.
Skilpaddemønster.

17 shilling, 9 pence og en halvpenny.

Sånn, Mr. Greely.
Her kan du hvile deg litt.

Her får du litt selskap.

Morse. Jeg kommer straks.
Har det skjedd noe?

Dødsfall i Northway.
De ber oss om å ta en titt.

Du kan slippe meg av på stasjonen.

Da drar jeg.
Win?

Ha det bra.

-Ingen matpakke?
-Nei. Ikke i dag.

Sett den på stallen. Jeg skal besøke
Mr. Bryce-Morgan på sykehuset.

-God morgen.
-God morgen, sir Merlyn.

Går det fint med gastrektomipasienten?

Dr. Powell.
Hvis du kan rive deg løs.

-God morgen, oversøster.
-God morgen, sir Merlyn.

-Er det klart?
-Det er det.

Vi ses i morgen.

-Hvordan har du det i dag?
-Bare bra, takk.

Mr. Talbot ble tatt til fange
da Singapore falt.

En gang i året blusser diareen opp igjen.
Men nå er vi alle venner igjen.

-Hvor er Mr. Greely?
-Han døde i natt.

Han var på bedringens vei.

-Han dro på årene.
-Han var på min alder.

Det var kun en lungelapp som ble fjernet.
Jeg vil ha full obduksjon.

Begravelsesbyrået har vært her.

Hvor mange blir det?
Dette går ikke, Powell.

Ethel Zacharides. Hun var i 60-årene.
Døde for en tre dagers tid siden.

Fæle kjerring.

Ganske begrenset repertoar.
Den heter Jeremiah.

-Naturlige årsaker?
-Det er ingenting som tyder på vold.

Kan være hjertet. Eller slag.
Et av "livets tusen støt".

Ingenting mistenkelig.

Ikke ved første øyekast.
Ikke medisinsk sett. Resten er opp til deg.

-Hva med det?
-Falt ned fra skjenken?

Hun kan ha fått et anfall.

Zacharides.
Det lyder kjent.

Jeg kommer nok på det.
Sikkert ikke noe viktig.

Vale vigile, vokter!

Terence Bakewell, sir. Han overføres
fra Farnleigh fengsel til sykehuset i dag.

Sir?

Er det informanten din?

Ja, sir.
Skapsprengeren under gullsmedranet.

Mrs. Robson kom til skade og ble lam.

Ledelsen vil ha
bevæpnet vakt døgnet rundt.

Ja. Bakewell skal vitne mot medlemmene
i Matthews-gjengen som er på frifot.

-Tror du at de er ute etter ham?
-Det er Matthews-gjengen.

Hva sa naboene?

Hun har bodd her i 20 år.
Mannen døde for et halvt år siden.

Datteren bor i byen,
men de er visst ikke på talefot.

Vi må finne en som kan overta den.

-Hva er det?
-Northway-saken. Dyrehjemmet er stengt.

Dette er en politistasjon.
Ta den med hjem.

-Nå?
-Et naturlig dødsfall ifølge DeBryn.

-Men det var dekket på til to.
-Fikk hun besøk?

Eller ventet besøk.
Skrivebordet var rotet til.

-Slik er det alltid hos bestemor.
-Det var ellers ryddig.

-Fæle kjerring.
-De må ha vært lykkelig gift.

Pass den så lenge.
Morse har vakttjeneste på sykehuset.

-Var det noe du ville?
-Mr. Bakewell?

-Bibliotekvognen. Vil du ha noe?
-Den store flukten.

-Har du den?
-Nei, jeg tror ikke det.

-Hvem er han der?
-Det trenger du ikke bry deg om.

-Tempen er høyere.
-Den blir det når du tar den.

Mr. Talbot, da.

-Er Bakewell i fare?
-Matthews-bermen kan havne i fengsel.

Jeg sier ifra til Bright.
Vi møtes på våpenrommet.

Morse!

Hører du meg, sir?

Vi trenger en sykebil.
Til Mr. Brights kontor.

Så fort du kan.

Dette går fint.

Inn hit.

-Hører du meg?
-Overtar du herfra? Det haster.

Du må vente her.

-Pannen. Pannen, sa jeg.
-Beklager, sir Merlyn.

Jeg har hørt det.
Han er i gode hender.

Kirurgen er sir Merlyn Chubb.
Skal jeg høre hvordan det går?

Ingenting å bekymre seg for.
Gåten er løst: Mrs. Zacharides' mann.

Jeg obduserte ham for et halvt år siden.

-Var han pasient her?
-Ikke få panikk. Ikke sir Merlyns.

-Hva sa de?
-Det kommende døgnet er kritisk.

Bakewell, dette er kriminalbetjent Morse.
Han skal holde øye med deg, så vær grei.

Har du snakket med datteren til Mrs.
Zacharides? Hun arbeider på Beaufort.

Hvis dere vil ...
Kom nærmere.

Hvis dere vil ha ham i fengsel igjen,
bør han få en annen seng.

Seng ti. På fem uker
har jeg sett tre dø der.

-Den siste døde i natt.
-Det holder, Mr. Talbot.

Ikke plag
de andre pasientene med slikt tøv.

-Oversøster MacMahon.
-Kriminalbetjent Morse.

Du skal holde oppsyn med Bakewell?
Vi er ikke glad for å ha ham her.

Politi på sengeposten.

Er det noe i det? Seng nummer ti?

Det er ingen gåte.
De dårligste pasientene havner der.

Dersom naturen går sin gang,
slipper vi å forstyrre alle de andre.

Caroline?

Morse?

-Hva er prognosen?
-Merlyn har gjort sitt beste.

-Edgar fikk et kraftig slag.
-Det var leit å høre.

-Bor dere fortsatt på Byers Hall?
-Du husker godt.

-I noen tilfeller.
-Du var der vel ofte nok.

-Bor William hjemme fremdeles?
-Nei. Han er på besøk hos Susan.

Og Henry, så klart.

Så klart.

Henry er ved New Carthage.

Han leder juridisk fakultet.
Som tidenes yngste.

Jeg leste noe om det.

Han har gjort det godt.

Og du, da, Morse? Hva har du oppnådd?

Ikke så mye, vil jeg tro. I sammenligning.

Hvis det er noe du trenger,
vil jeg gjerne hjelpe til.

Her, privatnummeret står på baksiden.

-Det blir nok ikke nødvendig.
-Om det skulle være noe.

Politimann?

Etterforsker.

Miss Zacharides? Kriminalbetjent Morse.

Du snakket med
overkonstabel Strange om moren din.

Jeg fikk et brev i forrige uke. Hun har
kranglet med sykehuset der far døde.

-Noen av eiendelene hans ble borte.
-Hvilke da?

Hun fikk gifteringen tilbake,
men litt penger ble borte.

Og en diamantbesatt slipsnål etter faren.

-Sykehuset hevdet at hun tok feil.
-Kan hun ha tatt feil?

Hun skrev at det skulle komme
noen fra sykehuset på fredag.

På fredag?

-Sa hun hvem det var?
-Nei.

-Hvilken sengepost lå faren din på?
-Fosdick.

Ja, i seng nummer ti.

-Er det her du er?
-De ba meg om å vikariere for Mr. Bright.

-Så fint.
-Er det det?

Hva vet jeg om kontorarbeid?
Er det noe nytt?

Blødende magesår.
Operasjonen var vellykket.

-Og Bakewell?
-Fosdick-posten. Som Mr. Bright.

Han sier ikke noe, men han er nok urolig.

-De prøver seg vel ikke på sykehuset?
-Det skulle ikke forundre meg.

Greit.

Kriminalsjef ...

Brights kontor. Du snakker med Thursday.

Her har vi et musikkønske
fra en på Fosdick-posten.

Mr. Bakewell? Han har vært grei.

Hvis du ser noen fremmede
på posten, håper jeg du sier ifra.

Hvordan er de ansatte på Fosdick?

Oversøster Clodagh er et rivjern.

MacMahon, altså.
Ikke kom på kant med henne.

Sir Merlyn er makeløs.
Legene krymper seg når han tar runden.

Hva med de andre?

Så har vi sykepleier Byron.
Flora, hun er veldig hyggelig.

Hun lager alltid en kopp te hvis en spør.

Sykepleier Mills. Jo Beth.

Uten henne blir det kaos.
Hun passer på de yngre sykepleierne.

Sykepleiereleven Daisy Bennett.
Hun er veldig ivrig.

Hun har en tendens til å havne i klemme.

De fleste er tullete etter dr. Powell.

Unntatt oversøster Clodagh.
Hun er gift med arbeidet.

Jeg tror hun var forlovet en gang i tiden.

Men alle bærer vel på en hemmelig sorg.

Sikkert.

Hva er din?

Plattfot.

Sykepleier? Takk.

-Det gjelder Mr. Bright? Dr. Powell.
-Går det fint?

Vi håper at han blir helt fin igjen,
men foreløpig er det åpen visitt.

Dere må gjerne komme
utenom de oppsatte besøkstidene.

Kom. Vi tar en drink.

Hvem var det du snakket med?

Jeg kjente
datteren hennes da jeg studerte.

"Jeg kjente datteren hennes" og ...
Du kan ikke slutte der.

-Kanskje når vi er bedre kjent.
-Knuste hun hjertet ditt?

Vi var forlovet.

Og så var vi ikke det lenger.

Nå vet du om alle hemmelighetene mine.

-Hvordan har han det?
-Han har ikke våknet.

-Hvor er barnevakten?
-Tar seg en kopp te.

Operasjonen gikk fint.
Vi skal ta godt vare på ham.

-Kriminalbetjent Morse.
-Sykepleier Mills.

Hyggelig å treffe deg.

Unnskyld?
Det er ikke besøkstid nå.

Politiet. Hvor skal du?

Gud bedre.
Få av meg håndjernene!

Håndjernene!
Ikke la meg sitte sånn!

Vi skal passe på deg.

Så du kjennemerket?

De var nok utenbysfra.
London, Birmingham, Glasgow.

-Få laget et fantombilde.
-Det er fra stasjonen.

Greit.

-Mr. Bright er blitt syk, sa Fred.
-Ja. Magesår.

Er alt i orden?

Hun sa at vi ikke skulle lete
etter henne, men det har gått ti uker.

Jeg vil bare vite om hun har det bra.

-Gjorde vi noe galt?
-Nei. Selvfølgelig ikke.

Men hvorfor da?

Jeg vet ikke.

Jeg går og legger meg.

De fant bilen i Holywell Street.
Bakewell får ekstra vakter og to vakter ute.

-Tror du han prøver igjen?
-Ikke hvis jeg får bestemme.

Er bildet klart?
Er det ellers noe nytt?

Fluktbilen ble meldt stjålet i Coventry i går.
Ratt og dører var tørket av.

De var nok profesjonelle.

-Kom.
-Hvor skal vi?

Samme for meg.
Her får de ikke ta seg friheter.

-Hvorfor var Mr. Zacharides innlagt?
-Galleblæren.

Er det nødvendig
å obdusere folk som dør på sykehus?

-Sir Merlyn krevde det.
-Hvorfor det?

Operasjonen gikk fint,
og Mr. Zacharides' tilstand var god.

Han døde om natten.

Hvem var kirurgen?

Det unge kongsemnet, dr. Powell.
Lite velvilje mellom ham og sir Merlyn.

Det ryktes at Powell er ute etter stillingen.

-Hva sier Merlyn til det?
-"Over mitt lik", kan jeg tenke meg.

Sykepleier Hicks.
Bare legg dem på pulten.

Hei, Gil. Noen prøvde
å kverke Terry Bakewell i går.

Jeg vil vite hvem han er,
hvor han er og hvem som var kilden.

Jeg spør ikke flere ganger.
Jeg har ikke fått frokost. Hvem er han?

Jeg vet ikke hva han heter på ordentlig.

Han blir kalt Scotch Tam.
Kommer fra Aberdeen eller noe.

-Dere finner ham ikke igjen.
-Hvordan fant han Bakewell?

-En uærlig fengselsbetjent på Farnleigh.
-Hvem betalte?

Det var vel pengeinnsamling. Hva tror du?

Du må få stelt det kuttet, Gil.
Det ser ikke fint ut.

Hva ville du snakke med meg om?

Er det noe jeg burde vite
om Fosdick-posten?

En Zacharides døde der.
Ifølge kona ble noen eiendeler borte.

Jeg har ikke hørt noe om tyveri,
men det er noe som ikke stemmer.

-Gjelder det seng ti?
-Hvordan det?

Det var noe en av pasientene sa.
Seng ti var nær sagt en dødsdom.

Det er høye dødstall på Fosdick.
Særlig sett mot sykehuset ellers.

Pasienter blir plutselig verre. Det har vært
8-9 uventede dødsfall det siste halvåret.

-Hva tror du?
-Ikke siter meg på det.

Ifølge ryktene duger ikke sir Merlyn lenger.

-Hva med dr. Powell?
-Han virker grei, han.

Alle jentene liker ham visst.

Har du det bra?

Hva med deg?

Ta bedre vare på nestemann.

Hva er det som foregår her?
Vannet er stygt. Fjern buketten.

Ja visst, sir Merlyn. Sykepleier Bennett.

-Ja, oversøster?
-Få bort den blomstervasen. Nå.

Nå, min gode mann. Bakewell?
Jeg skal operere sammen med dr. Powell.

Dr. Kane skal overvåke åndedrettet.

-Jeg vil bytte seng.
-Hva vil du?

-Du hørte det. Det er kort levealder her.
-Husk hvem du snakker med.

Samme det.
Noen prøvde å ta livet av meg i går.

Seng nummer ti har
dårlig rykte blant de innsatte.

Du er en fengselsfugl. Du skal
være glad for at jeg må behandle alle likt.

Klokken nærmer seg kvart over ni.
Dette er Radio Carillon.

Hvor lenge har du vært her, Mr. Fagen?

En tre års tid med radioen
og boktrallen. Siden skilsmissen.

-Er det frivillig?
-Ja. Jeg får ikke betalt.

Moren min var innlagt her. De stelte så
godt med henne at jeg vil gjøre gjengjeld.

Da får du fortsette.

Si ifra hvis du har musikkønsker.

-Jeg glemte det.
-Ja, det vet jeg.

-Hva slags inntrykk gir det av meg?
-Om forlatelse.

Hvor kom de fra?
Blomsterertene. Hvem kom med dem?

-Jeg vet ikke.
-Fikk Mr. Bakewell besøk?

Jeg tror ikke det.
Jeg hadde ikke sett buketten før.

Ja vel. Tilbake til arbeidet.
Mr. Dunne skal ha vask og sengeskift.

God morgen.
Du synes sikkert at jeg var for streng.

-Disiplin på sykehus er viktig.
-Sikkert. Har du tid et øyeblikk?

Det skjer litt nasking på alle sykehus.
Pasienter stjeler fra medpasienter.

-Trist, men slik er det.
-Hva med Mrs. Zacharides?

Sykehuset undersøkte saken grundig,
men det var ikke hold i det.

-Er du opptatt?
-Betjenten spurte om Mrs. Zacharides.

-Ja. Hva gjelder det?
-Hun ble funnet død i går.

Er det sant? Det var leit.

Datteren sa at hun fikk brev herfra.
Noen skulle komme på fredag.

-Kan jeg få se det?
-Brevet er borte.

Det høres lite sannsynlig ut.
Er du ikke enig?

-Jo visst.
-Vi anså oss som ferdig med saken.

Man skal ikke snakke stygt
om de døde, men hun ble litt brysom.

Hun plaget sykepleierne
og kom med beskyldninger.

Til slutt måtte vi true med å gå til politiet.
Unnskyld meg.

Husker du Mr. Zacharides?

Ja.
Det var veldig leit at han døde.

Man prøver å være nøktern,
men det er ikke alltid så lett.

Det var seng nummer ti.

Hvor har du det fra? Mr. Talbot?

Det er litt høye dødstall, men det er ingen
forbannelse. De dårligste legges der.

-Kona sa at noen ting ble borte.
-Du tror vel ikke at det var sykepleierne?

Det er ikke godt betalt,
men ingen velger dette yrket for lønnen.

-Det er vel et kall.
-Ja, det kan du godt si.

Politiarbeid, da? Hva er det?

En skavank.

Jeg skal se på det med det samme.

Selvsagt.

Nei, sir.

-Som du vil, sir.
-Hvordan går det?

Noe å drikke?
Det står et glass der borte.

Det dødsfallet i Northway,
Mrs. Zacharides.

Hun lå i krangel med sykehuset
fordi noen av mannens eiendeler forsvant.

Trodde hun at noen nasket på sykehuset?

-Ansatte eller besøkende?
-Vet ikke. Hun var til bry.

Sykehuset benekter det.
I deres øyne var saken avsluttet.

Noen på sykehuset skrev
at de skulle komme den dagen hun døde.

Hvorfor skulle de det
når saken var ute av verden?

Mr. Zacharides døde
i seng nummer ti på Fosdick.

Det høres dumt ut, men den har
dårlig rykte blant pasientene.

Dødstallet er noe høyere enn ellers.
Pasienter blir plutselig mye verre.

Jeg vil gjerne se nærmere på det.

Du står fritt til å etterforske.

Da har jeg i det minste tatt
én god avgjørelse.

Var det noe mer?

-Doktor?
-Ikke trakasser sykepleierelevene.

-Tenkte legen på en bestemt elev?
-Gi deg, Clo.

Dean.
Det er noen som vet om det.

Hjemme.

Jeg er hjemme.

Hva er dette for noe?

Win?

Men i all verden.

Winifred?

Jeg var hos dr. Moody i dag.

-Hvorfor det?
-Nervene.

Jeg får ikke sove.
Jeg er ikke helt i form, Fred.

Hva mener du med det?

Du må bare få noe annet å tenke på.

Kanskje du skal dra på besøk til Rene.

Jeg vil helst ikke gå ut av huset.

Jeg blir redd.

-For hva da?
-Jeg vet ikke.

Det har vært slik i det siste.
Jeg er så urolig.

Jeg gjør hva det skal være for deg.

Men ...

Jeg kan ikke ordne opp
hvis jeg ikke vet hva jeg skal ordne.

Hva kan jeg gjøre?

Jeg vet ikke.

-Lar du vinduet stå på gløtt?
-Hvor skal du? Som om jeg ikke vet det.

-Du sladrer ikke.
-Jeg burde gjøre det, men nei da.

Ikke la oversøster se deg.

Hun virker litt mosegrodd, men
er du sikker på at du vet hva du gjør?

-Hva mener du?
-Leger og sykepleiere. Det er fint i bøker.

-I virkeligheten kan det gå galt.
-Vi har det bare gøy.

Hvis du synes sånt er gøy ...

-Jeg er forsiktig, Jo.
-Det håper jeg virkelig.

Ikke vær for lenge
ute av sengen, Mr. Talbot.

Hvordan går det?
Her er litt druer siden du ikke får besøk.

Så du er selveste folkefienden?
Ta det med ro.

-Jeg har hatt mine problemer med politiet.
-Sier du det?

Da jeg var guttungen.
Ikke på ditt nivå, regner jeg med.

Hva er det du driver med, da?

Drap.

Jeg får uimotståelig lyst til
å drepe nysgjerrige folk.

Takk for druene.

-Er ikke Morse her?
-Tok en fridag. Han fikk låne bilen.

-Gjaldt det familien?
-Det sa han ikke.

-Noe nytt om ham som skjøt?
-Thomas Fraser.

Bodde i Glasgow.
Hyppig gjest i Barlinnie fengsel.

-Skal ha deltatt i flere gjengoppgjør.
-En leiemorder.

-Burde skille seg ut her.
-Hvorfor har vi ikke funnet ham?

-Kriminalbetjent Morse fra politiet i Oxford.
-Booth.

Har du sett denne kvinnen?

Hun har ikke gjort noe galt.

54.

-Morse.
-Miss Thursday.

Noen ringte
på noteringsoverføring fra Leamington.

Det var ikke meg.

Nei vel.

Jeg ville bare se hvordan du hadde det.

Jeg har det bra.

Hva driver du med?

-Driver med?
-For å tjene penger.

-Jeg klarer meg fint.
-Det ser jeg.

Hva med deg?

Nei, bare arbeid.

-Vil du ha noe å drikke?
-Ja. Men bare saft.

Jeg kjører bil.

Nei.

Jeg forstår det, men jeg syntes
at drapsforsøket på Bakewell -

- måtte gå foran det å diskutere trafikk-
problemer med styremedlem Rooney.

Ja, sir.

Jeg skal snakke med
byplankontoret i ettermiddag.

Selvsagt, sir.

Takk skal du ha.

Glem det.

-Ikke fortell dem at du har truffet meg.
-Du burde ta kontakt.

Skriv til dem eller noe.

-Og si hva da?
-Bare for å si at du har det bra.

Det er det eneste riktige.

Det riktige, ja.
Synd at det alltid var bortkastet.

Bankranet var ikke din feil. Du er
ikke skyld i at Ronny Gidderton døde.

Det er ikke sant.
Hvis ikke jeg hadde blitt ...

Datteren til en førstebetjent.

Det kan være det samme nå,
for jeg drar ikke hjem igjen.

-Hvorfor ikke? Hva skal du gjøre?
-Jeg vet ikke.

-Reise utenlands? Jeg bryr meg ikke.
-Det gjør jeg.

Det burde du ikke.

Vet du hva?
Jeg trodde at ...

En liten stund trodde jeg ...

Nesten.

Alle de gangene du fulgte meg hjem.
Alltid like høflig. Du prøvde deg aldri.

Snodig hvordan det kan gå.

Det kan gå akkurat slik du vil.

Det er nok best at du går.

Noe å lese? Jeg har alt.
Western, romantikk, krim.

-Den nyeste av Kent Finn?
-Nei takk.

En kreftpasient har Lady Chatterley, men
blir neppe ferdig. Vil du stå på venteliste?

Det er ikke nødvendig.

-Hei. Hva heter du?
-Charlie, ikke forstyrr.

Det er helt i orden.

Har du barn?

-Nei.
-Jeg har en datter.

Barbara. Hun er 23 år.
Jeg har et bilde i lommeboka.

Nei takk. Vi er ikke venner, Mr. Bakewell.

Ikke vær ufin, jeg prøver å få tiden
til å gå. Her er alle i samme båt.

Det er nå så, men vi er ikke fortrolige.

Ikke prøv deg.
Du bor fint og sitter i bowlskomiteen.

Men i bunn og grunn
er vi to baller på samme rumpe.

Fred. Hvem stakk kosteskaftet opp bak
på ham? Er det sånn dere gjør rent?

Pass deg, ellers får du en selv.

Jeg visste ikke hva slags druer
du likte, så jeg kjøpte en av hver.

Fred.

Matthews-gjengen.
Hvis det skjer noe ...

Det kommer ikke til å skje noe.
Om et par dager er du på Farnleigh.

Men hvis noe skjer ... Nå spør jeg
oss menn imellom. Vi er begge fedre.

Pass på Babs. Hun vet ingenting.

Men de er ute etter henne likevel.

-Jeg trygler.
-Det trengs ikke.

De får ikke røre henne. Det lover jeg.

-Du kom.
-Ja, jeg var i nabolaget.

Var du det?

Nei.

-Er det slik som du husker det?
-Mer eller mindre.

-Hvordan går det med Edgar?
-Uforandret. Hvorfor sier de det?

Han er totalt forandret.
Han er ikke til å kjenne igjen.

-De mener vel tilstanden hans.
-Jeg er klar over hva de mener.

Det var hyggelig av deg å komme.

Vi går ikke så godt sammen.
Hvorfor er du hyggelig?

Fordi livet er kort.

Det er veldig lenge siden.

-Begraver du fortiden?
-Kanskje det.

-Noen steder setter dype spor.
-Mennesker også.

Ja.

Ja, hvis man lar dem få lov.

God som ny.
Han kan stjele videre når som helst.

-Skal jeg sy igjen?
-Nei.

Jeg ser helst at pasienten får gode odds.

Kan han ikke gå av? Han er ikke med.
Så du hvordan han skalv på hendene?

Sett hun nye med rødt hår?
Bein til himmels.

-Slå til, ellers gjør jeg det.
-Jeg har så jeg klarer meg.

Hvor kjenner du sir Merlyn fra?

Han reddet livet til Susan for to år siden.

Det var hjertet hennes av alle ting.

Og som takk skrev Edgar inn
en stor gave i testamentet.

-Til sykehuset?
-Nei, til Merlyn.

-Skal han ikke pensjonere seg snart?
-Nei, ikke så vidt jeg vet.

Hvorfor spør du om det?

Jeg prøver å danne meg et bilde.

-Har du snakket med Susan?
-Selvsagt.

-Jeg nevnte ikke deg.
-Nei.

Det regnet jeg heller ikke med.

Sykepleier.

Går det bra?

-Kan jeg få noe smertestillende?
-Jeg henter dr. Powell.

Litt av et styr på posten i dag.
Daisy fikk skjenn av oversøster igjen.

For mye maskara.

Ikke sånn som deg.

Fæle kjerring.

-God morgen.
-God morgen, oversøster.

-Har det skjedd noe?
-Nei. Det var en rolig natt.

God morgen, Mr. Bakewell.

Mr. Bakewell?
Oversøster.

Hent legen.
Trekk for sengen.

Mr. Bakewell ble funnet død
like etter 07.30 da dagskiftet begynte.

Vi pleier ikke å la avdøde
bli liggende på posten.

-Hvordan gikk det med ham?
-Fremover.

-Hvorfor ble tilstanden forverret?
-Vi får vente på obduksjonen.

Dr. Powell var på vakt
og så til Bakewell i løpet av natten.

Jeg var på Nightingale-
posten da Byron kom.

-Når var det?
-Klokken var litt over tre.

Han hadde smerter. Jeg forskrev
smertestillende, og så gikk jeg.

Mr. Bakewell klagde på smerter,
så jeg gikk til legen.

Hvor lenge var du borte?

Ti minutter. Fire minutter dit,
to med dr. Powell, så fire tilbake.

Det var ikke noe galt med dosen.
Han fikk det dr. Powell sa.

-Det var bare et par tabletter.
-Dr. Powell er grundig.

Han arbeider gratis. Han kommer
utenom arbeidstid for å se til pasientene.

-Ikke sant?
-Jo, sikkert.

Du var ikke borte flere ganger
før dagskiftet kom på vakt.

-Nei, jeg var ikke det.
-Vi fant en druestilk under sengen.

-Vet du hvor den kom fra?
-Det var visst en gave.

Fra Mr. Talbot.

-Nå?
-Betjent Jones holdt vakt hele natten.

-Noen kom seg inn. Sikkert Tam Fraser.
-Forbi vakten ute og Jones?

Han kom seg inn.
Er han i Oxford, finner vi ham.

-Seng ti.
-Du tror da ikke på det?

En ting, bare. Jones sa at over-
søsteren tok noe ut av hånden hans.

Han var ikke sikker, men han
trodde det var en blomst. En hvit en.

Jeg vet ikke hva han
tror han så, men han tok feil.

Du fjernet en bukett derfra.
Du og Bennett snakket om det.

-Vet du hvor den kom fra?
-Jeg har nok å gjøre.

Hvordan kan han ha fått blomster
når han ikke fikk besøk?

De kom vel fra en utskrevet pasient.

I stedet for å kaste dem
ga en sykepleier eller portør dem videre.

Nå må jeg tilbake til arbeidet.

Jeg våknet på morgenkvisten.
En kort stund.

Det var trukket for rundt sengen hans.

Det var noen inne hos ham.
En sykepleier, tror jeg.

-Du så ikke hvilken?
-Bare silhuetten av uniformen.

-Hvor var betjent Jones?
-Han var ikke der.

Husker du noe mer?

Nei, jeg må ha sovnet igjen.

-Da får vi ikke has på Matthews-banden.
-Bakewell var hovedvitnet vårt.

Jeg har snakket med Jones igjen.
Han var en tur på toalettet.

Jeg hører om
de andre pasientene så noe.

-Hva var det jeg sa?
-Det sa du. Så du noe?

Nei, jeg sov som en stein.

-Du ga Bakewell en drueklase.
-En halv en. Han fikk jo ikke besøk.

-Du er ofte pasient her.
-Ja, det blir en del. Det er magen.

Kan du si når du har
vært innlagt det siste halvåret?

La du merke til noe?

Det var ganske stille.
Et par urinprøver skulle fraktes til laben.

Den ligger i en annen bygning.

Så døde Mrs. Waldegrave
på Hyasint-posten i ett-tiden.

Vet du hvorfor Bakewell
hadde en blomst i hånden?

Hvis den var hvit, er det vanlig
blant de ansatte når barn dør.

Når de steller dem, stikker de en blomst
i hånden, en rose eller tusenfryd.

For foreldrenes skyld.
De ser ut som små engler.

Det kan være vanskelig
å forstå at de er borte, men det er de.

Til sentralen fra Trewlove.

Den har stått her
siden onsdag ifølge bøtene.

Herre min ...

Det er Tam Fraser.
Da var det ikke ham som drepte Bakewell.

-Med sjåføren.
-Tilkall rettsmedisineren.

Død i to dager, sier DeBryn.
Scotch Tam og sjåfør. To kuler i begge.

-Hva er det?
-Alle som døde i seng nummer ti.

Med Bakewell blir det ni.
Dr. Powell var legen.

-Hva vet vi om ham?
-Sir Merlyn tror at han vil overta.

Kan hende.
Jeg venter på gamle personalmapper.

-Hva med andre ansatte?
-Portøren, Capper, var ofte på vakt.

Sykepleierne jobber skift,
så alle har tilgang.

-Pasienter?
-Bert Talbot var til stede ved fire dødsfall.

Hvor var du hen i går?

-Det var noe jeg måtte gjøre.
-Et familieærend?

-Hvis du vil snakke eller trenger mer fri ...
-Nei da. Nå er det gjort.

Hold meg informert.

Feil kontor.

GULLSMED RANET
Eierens kone skadet

Er det Mrs. Robson?
Kona til gullsmeden?

Naomi. Hun gikk fra meg
for å gifte seg med Robson.

-Bakewell og gjengen gjorde henne lam.
-Skal jeg ha gjort ham noe fordi hun ...

Det tror jeg.
Hvis du elsket henne fremdeles.

Er det patetisk?

-Jeg gjorde ikke Bakewell noe.
-Hvor var du? I går kveld.

-Jeg var hjemme kl. 11.
-Kan noen gå god for det?

-Er det en spøk?
-Kan noen gå god for det?

-En liten miljøforandring. Seng nummer ti.
-Jeg var fornøyd der jeg lå.

Dr. Powell ga beskjed. Han kommer snart
med resultatet av røntgenundersøkelsen.

-Snakket de med deg?
-Jeg hadde ikke så mye å si.

-Jeg fant ham bare.
-Dean sa at de har vært overalt.

-Kaller du ham Dean nå?
-Dr. Powell passer seg bedre.

Etter i går kan jeg nok
kalle ham hva jeg vil.

-Glem det. Hun er voksen.
-Du vet hva slags rykte han har.

Og legene snakker sammen.

Tenk om hun bare er nok en erobring.
Vi må passe på hverandre.

Jeg skjønner det ikke. Hvit frakk
og stetoskop, og så skal vi dåne?

God kveld.

Her er litt mat.

Det er sykehusets logo,
men ingen dr. Keenan arbeider her.

Ikke på de tjue årene jeg har vært her.

-Avsenderen kjenner til krangelen.
-Ser slik ut, men det kommer ikke herfra.

-Er alt i orden?
-For mye arbeid. Jeg trenger en ferie.

Du ville nok også
vært skjelven i min stilling.

En som hevder å jobbe her,
gjør en avtale og dreper henne.

Slik at hun ikke graver i mannens dødsfall.

Skrivebordet var rotete.
Kanskje gjerningsmannen så etter brevet.

Strange sa at dere var her.
Har dere tid? Jeg tror det kan lønne seg.

Avdøde Mr. Bakewell.

Som sagt var det ingenting
som tydet på mistenkelig dødsfall.

Men da jeg undersøkte ham
på nytt, fant jeg ... Ser du det?

-Et merke på venstre skinke.
-Det kunne vært et nålestikk.

Et sprøytestikk.
Kanskje ikke så overraskende.

Mr. Bakewell døde tross alt på sykehus.
Jeg tok en titt på journalen.

Mr. Bakewell fikk
smertestillende i tablettform.

-Han fikk en sprøyte. Med hva da?
-Blodprøven viser ingenting.

Jeg skal ta en prøve fra dette området.

-Vi får se.
-Og Mrs. Zacharides?

Hun ble hentet og er allerede balsamert.

Det var en til.
Han døde i seng ti denne uken.

Mr. Greely.
Det er det samme med ham.

-Vi har ingen å sammenligne med.
-Jo, det kan hende.

God morgen, mine herrer.
Hvem er dette?

-Arthur Carpenter. Ikke balsamert.
-Fant du ut noe mer om Bakewell?

Forhøyet insulinnivå
i vevet omkring stikket.

-Så de ikke det under obduksjonen?
-Insulin brytes ned etter døden.

Vi kjenner ikke mekanismene
som gjør at hypoglykemi fører til dødsfall.

En ny teori er at blodsukkerfall
øker adrenalinutskillelsen.

Det forstyrrer hjertets elektriske impulser.

Vi er visst fremme.

Han er godt moden.

-Ja. Venstre skinke. Stikkmerke.
-Akkurat som Bakewell.

Dr. Powell skrev feilaktig ut insulin ...

-Hvordan gikk det?
-Han ble utsatt for det samme, sa DeBryn.

-Noe nytt om Powell?
-Ikke fra Finisham, men Long Hampton.

Et barn døde for 15 år siden.
I Warwickshire.

-En jente på 11 år. Molly Keenan.
-Brevet var undertegnet M. Keenan.

Foreldrene ville gå til sak, men en syke-
pleier vitnet for ham. Clodagh MacMahon.

Dr. Powell.

Kan du fortelle oss om Molly Keenan?

Molly Keenan. En jente på 11 år
på Long Hampton sykehus.

-Hun døde i din omsorg.
-Jeg var uskyldig.

-Takket være oversøster MacMahon.
-Det var en insulinoverdose.

Jeg satte sprøyten,
men sykepleiereleven fylte den.

Ruby Hiscutt. Som så begikk selvmord.

Det siste halvåret har det vært
et titall dødsfall på posten.

Flere av dem døde av insulinsjokk.
Alle var dine pasienter.

-Skal jeg stå bak?
-La oss fortsette på stasjonen.

Dean? Hvor skal dere?
Han har ikke gjort noe.

-Han bistår i etterforskningen.
-Gå tilbake til arbeidet.

Det er du som står bak.

Du.

Fæle, gamle kjerring.
Det er det de tenker.

Det er det alle sier bak ryggen på deg.
En fæl, gammel kjerring.

-Kom, Daisy. Hun mente det ikke.
-Få henne ut herifra.

Gå gjennom kontoret.
Se om du finner noe mer.

Og leiligheten hans.
Vi ses på stasjonen.

Hvorfor trodde Bennett
at arrestasjonen var din feil?

-Hun har hodet i skyene.
-Er det noe mellom dem?

-Det vet jeg ingenting om.
-Du arbeidet også på Long Hampton.

Bare en kort stund.

-Ditt vitnemål renvasket ham.
-Jeg renvasket ham ikke.

Han var uskyldig.
Det var en ung elev sin feil.

Jeg kan ikke tro
at han er skyldig nå heller.

Kan ikke eller vil ikke?

Du kjenner visst slagpasienten på Fosdick.

-Mr. Bryce-Morgan.
-Ja. Hvordan det?

Han døde.

For tjue minutter siden.
Jeg tenkte at du ville vite det.

Caroline?

Jeg er fryktelig lei for det.

-Er du det?
-Ja, selvfølgelig.

-Edgar var alltid snill.
-Han var svak for fiaskoer.

Politiinspektøren spilte golf med Edgar.
Jeg forhørte meg om deg.

Han sa at det ikke ville bli noe av deg.

Du har ikke tatt eksamen engang.

Jeg hadde rett om deg den gangen.

-Si til Susan at jeg føler med henne.
-Varme følelser?

Nei.

Nei.

Uansett hva du synes om meg,
er jeg lei for at han døde.

Kan du forklare hvorfor Mrs. Zacharides
fikk et brev signert M. Keenan?

-Jeg har ikke drept noen.
-Alle er dine pasienter.

Hvis det er noen som dreper
pasienter, er det sir Merlyn.

Var dette hans idé?
Gi meg skylden for hans feil?

Har du sett hendene?
Han har begynt å skjelve.

-Drikker han?
-Det tror jeg så gjerne.

Det kan være nevrologisk.
Eller selvmedisinering mot parkinson.

Uansett burde han ikke røre skalpellen.

-Går det bra med Bennett?
-Det ordner seg.

-Er det noe mellom henne og dr. Powell?
-Slikt skjer jo. Det er ikke Daisys feil.

-Kjærlighet er ingens feil.
-Hvis ingen andre rammes.

-Har andre blitt rammet?
-Ikke denne gangen. Nei.

-Han prøvde seg på meg også.
-Dr. Powell?

-Du var ikke interessert.
-Slike menn er ikke pålitelige.

Det er det som er på innsiden, som teller.

Alltid.

-Den var på Powells kontor.
-Zacharides' slipsnål.

-Den stemmer med beskrivelsen.
-En suvenir?

Disse lå i leiligheten. Han hadde
et forhold til MacMahon på Long Hampton.

Han har spart på brevene.
Og artikler fra Keenan-saken.

Vi bør se på det. Nå er det Daisy Bennett.
Det er neppe lett for MacMahon.

-Hva med nålen?
-Gjør ham klar for andre runde.

Se om det er noe mer
vi kan konfrontere ham med.

-Han sover.
-Det har han bare godt av.

Din for alltid.
Cló

Erteblomst-posten

-Som sagt. Den er ikke min.
-Nei, den tilhørte Mr. Zacharides.

-Hvordan havnet den på ditt kontor?
-Noen må ha lagt den der.

Hvorfor var ikke MacMahon der
da Molly Keenan døde?

En ung jente vitnet om det.
Kusinen, Jo Beth Keenan.

Da kusinen ble dårlig,
etter insulinsprøyten, ringte hun.

-Men det var ingen som kom.
-Hvorfor svarte du ikke?

Var du og MacMahon opptatt?

Clodagh hadde skrudd av alarmen.
Det var bare i en halvtime.

Det var nok til
at Molly Keenan døde av insulinsjokk.

Jeg gjorde et stort feilgrep.

Et barn døde. Det blir aldri nok,
men jeg har sannelig fått lide for det.

Du har ikke fått lide.
Du skyldte på en elev.

Hun tok livet av seg.
Du er skyld i to dødsfall.

-Vi kunne ikke vite det.
-Du og Clodagh?

Du husker vel ikke kusinen.
Hun som forgjeves ringte etter hjelp.

Nei.
Hun husker deg. Dere begge.

-Har Mr. Bright fått en sprøyte?
-Nei. Ikke mens jeg har vært her.

Er alt i orden?

Helt i orden.

-Er sykepleier Mills her?
-Jo arbeider natt.

-Hun er ikke der.
-Har dere sett i kapellet?

Det er deg.

Dr. Powell kommer ikke tilbake.

Du kan ikke beskytte ham denne gangen.

Nå kommer alt til å bli kjent.
At dere lot et barn dø.

Og du ...

Du beskyttet ham.

Hvorfor det?

Jeg elsket ham.

Hvordan klarer du
å leve med det du har gjort?

Hvis det var meg,
hadde jeg tatt livet av meg.

Bryt den opp.

Få henne ut.

Ikke.

Ti offer i seng nummer ti.

Det var Mollys seng. Seng nummer ti.

Vi var innlagt med meslinger.

Da Molly ble dårlig,
trykket jeg på ringeklokken.

Det ringte og ringte,
men det var ingen som kom.

Da jeg hentet dem, var det for sent.

Hun var kusinen min.

Og jeg hadde faktisk glemt dem.
Jeg glemte at jeg aldri tilga dem.

Så sørget skjebnen for
å skjenke dem til deg.

De måtte lide. Molly var et barn,
og de tok fra henne fremtiden.

Hva med Mrs. Zacharides?

Mannen hennes var den første.

Hun nektet å la det ligge.
Det var for tidlig.

Jeg måtte gi Powell skylden for flere.
Ellers ville det bli feid under teppet.

Du skrev brevet.

Det var fra sykehuset.
Du dro hjem til henne.

Da du fikk sjansen, drepte du henne.

Fæle, gamle kjerring.

Drepte du dem for å gi dr. Powell skylden?

De var syke fra før.

-Det var barmhjertighet.
-Mrs. Zacharides var ikke syk.

Bare besværlig.

Du sa ti, men jeg kom til ni.
Hvem er nummer ti?

-Hvem er det?
-Jeg visste ikke at Powell ble arrestert.

Hvis en politimann døde,
måtte dere reagere.

Mr. Bright.

Sir.

Sir!

Det er insulin i dryppet.
Hold deg våken, sir.

Du må holde deg våken!

Hold deg våken!

I siste liten, sa dr. DeBryn.

Litt til, så hadde han strøket med.

Heldigvis innrømte hun det.

Hvorfor tror du at hun gjorde det?

Kanskje hun måtte vise
at hun ikke var helt fortapt.

Hun får ikke puste i friluft igjen.

Folk burde ikke slippe unna,
det hadde hun i det minste rett i.

Men det er vår oppgave, ingen andres.

Litt av en pris å betale.

Det var de døde som fikk lide. Ikke hun.

Det er et stort ansvar.
Makten over liv og død.

Du har makten over skinke og tomat.

Jeg vet ikke hva slags pålegg det ble.

Bare si at jeg ikke skal blande meg inn,
men er alt i orden med Mrs. Thursday?

Ikke verre enn
at det ville hjelpe om Joan kom hjem.

Hun savner henne.

Det gjør vi vel alle.

Tror du hun kommer hjem igjen?