All language subtitles for Monk - S08E09 - Happy Birthday, Mr. Monk.nor

Vent! Nei!

310 DAGER UTEN ULYKKER

–Hva med en klokke?
–Jeg har allerede en.

Om man har to, er man aldri
sikker på hva klokken er.

–Det er jo bursdagen din.
–Ikke minn meg på det.

50 år er en milepæl.

–Du forstår ikke.
–Nå kommer han.

Om du kjøper noe,
må jeg late som jeg liker det.

Og så må jeg returnere det.

–Hvor er alle sammen?
–Sjefen har et viktig møte.

Hvor er alle koppene
og papptallerkenene?

–I går var det en stor stabel her.
–Jeg vet ikke. Vi er sene.

Vent...

...litt.

Å nei.

–Hva gjør du?
–Jeg visste det.

–Hvorfor ville sjefen se meg?
–Et dobbeltdrap i Marin County.

–Du sa trippeldrap.
–Det gjorde jeg ikke.

Ble en av dem frisk?

Det er en overraskelsesfest,
ikke sant?

–Nei! Jeg vet at du hater fester.
–Bra forsøk, Teeger.

Ok, det er en overraskelsesfest.
Kan du ikke bare spille med?

–Jeg vil ikke.
–Vi har planlagt det i ukevis.

Jeg klarer det ikke.

Jeg hater bursdager.

Hva tenkte vi på?
Han er verdens beste detektiv.

Jeg gir ikke opp.
Jeg skal holde fest for deg.

–Nei.
–Jo. Med ballonger, kake og dans.

–Hvorfor det?
–Det er bursdagen din.

Enten du liker det eller ei,
så vil vi feire at du ble født.

Dere er så slemme.

–Hvor er resten av ham?
–Det er alt.

–Han er jo helt most.
–Han het Bradley Foster.

Han var vaktmester.
Han falt ned i avfallspressen.

Vi leter etter bilen hans.

–Se etter en liten en.
–Det var ikke morsomt.

Det ser ut som
at han bruker "boks–ershorts".

Han var nok i live da han falt nedi.

Bladene må ha kuttet opp
ryggraden og lungene.

Han må ha skreket
og bedt for sitt liv hele veien ned.

Paul Wellman her fant liket.

–Når var det, mr Wellman?
–Halv ni. Døren stod åpen,–

–så jeg skrudde på lyset og gikk inn.

Det var da jeg så blodspruten.

Jeg trodde det var et dyr, men så
så jeg nedi og oppdaget Bradley.

–Hva tror du skjedde?
–Avfallspressen satte seg nok fast.

Han må ha glemt å skru av strømmen.
Vi har aldri hatt en slik ulykke.

–Si det.
–Vi avgjør om det var en ulykke.

–Hvor lenge jobbet han her?
–I rundt fem år.

–Han var en bra mann.
–Unnskyld.

–Du sa at du skrudde på lyset.
–Ja.

–Er du sikker på det?
–Det glømmer jeg aldri.

Jeg skrudde på lyset og så blodet.

–Hvorfor spør du om lyset?
–Hvem skrudde det av?

–Ja...
–Det gjør saken mer interessant.

Sperr av bygningen.

Var det noen andre her i går kveld?

Jeg så på videoen i resepsjonen,
og det var én til her.

Meckler. Richard Meckler.
Han dro rundt midnatt.

–Men han jobber ofte overtid.
–Hva jobber han med?

Mine damer og herrer, jeg er Richard
Meckler og jeg er patentjurist.

Jeg hører sikkert
1000 dårlige ideer hvert år.

Jeg har møtt
hver eneste gærning i California.

Men da Kurt Pressman
viste meg denne støvsugeren...

....verdens første selvrensende
støvsuger, så ble jeg interessert.

Kurt kan fortelle om den selv.
Gi applaus for Kurt Pressman!

Bravo. Gi ham applaus.

–Vær så god.
–Selvrensende støvsuger?

–Er det drøm eller virkelighet?
–Jeg vet ikke.

–Hvor var du i går kveld, mr Meckler?
–Jeg jobbet overtid.

Jeg var hjemme rundt halv ett.

–Ta min.
–Takk, det går bra.

–Så du noen fremmede i bygningen?
–Nei.

–Hva gjelder det?
–Kjenner du Bradley Foster?

–Vaktmesteren.
–Han ble funnet drept i kjelleren.

–Skriver du for "Consumer Currents"?
–Ja visst.

Jeg kjøpte motorsykkelen min i fjor
etter at dere gav den fem stjerner.

–Hvordan er den?
–Fantastisk. Takk.

Motorsykler er ikke min avdeling.

Jeg skriver om husholdningsapparater
som miksere og støvsugere.

Men om du ser etter en energisparende
oppvaskmaskin, er jeg rett person.

T.K.? Hva står T–en for?

Den står for fornavnet mitt.

Mr Pressman!

Unnskyld, men jeg må vite
hvor det blir av alt støvet.

Det er et høyspenningsfilter.
Det står i brosjyren.

Jeg fikk ingen.
Jeg jobber for politiet.

Vi er her i et helt annet ærend.

Men det dere gjør er historisk.
En selvrensende støvsuger–

–er like stort som hjulet,
eller vinduspussen.

Hvor får jeg tak i en...to?

–Jeg setter deg på venteliste, mr...?
–Monk.

Beklager at det tok så lang tid.
Du skulle ha light, hva?

Er det light?

Definitivt.

–Det kom mye folk.
–Jeg sa jo det.

–Dette er førstebetjent Disher.
–Ja, jeg hørte at politiet var her.

Trina? Theresa?

Hvorfor bryr du deg?

Fordi det gjør det enklere
å finne deg.

–Ikke ta på den!
–Det er en støvsuger.

–Richard?
–Jeg kan ikke...

–Richard?
–Han har fått hjerteinfarkt.

–Herregud!
–Sjef!

Er det en lege i bygget?

Richard?

Hjelp ham.

–God morgen!
–God morgen!

Jeg lå våken hele natten
og tenkte på den stakkars juristen.

Jeg har aldri sett noen
få et hjerteinfarkt.

En ny støvsuger?
Hvor fikk du tak i den?

Jeg låner den
av en journalist sjefen traff.

–Hvordan er den?
–Fantastisk.

Man trenger ikke å bytte pose.
Om den tar opp en mynt eller noe...

Se, her er det en liten skål.

–Jeg er forelsket.
–Dere blir nok lykkelige sammen.

Sjefen venter. Vi må innom meg
for å hente mobilen min.

Unnskyld.

Så bra, vi fant mobilen din.

Tenk at den lå i vesken din.
Så, hvor er de?

–Hjemme hos deg?
–Kan du ikke bare bli med?

Lat som at du blir overrasket.

De er vennene dine,
de vil gjøre noe spesielt for deg.

–Jeg klarer det ikke.
–Si meg hvorfor.

Ok, men da må du love
at du ikke forteller det til noen.

Jeg lover.

–Hva er det?
–Ok...

Jeg var ti år.

Det var en cowboy.

–En cowboy?
–Cowboy Hank.

Ok...

Han var på tv hver uke.
Han var helten min.

På tiårsdagen min
leide mamma inn Cowboy Hank.

Det må ha kostet henne en formue.

Han...

–Han hadde med seg et tau.
–Et tau?

–En lasso.
–Herregud...

Hva gjorde han med den?

Triks.
Noen av barna i klassen min var der.

Cowboy Hank gjorde alle triksene,
og så dro han.

Og så fort han var borte,
dro alle vennene mine hjem.

De ble ikke engang for å spise kake.

De brydde seg ikke om meg.

De ville bare...se Cowboy Hank.

Var det alt? Alle dro sin vei.

–Er det historien din?
–Ja.

–Jeg skal holde fest for deg.
–Hva?

Det vil bli årets fest.
Vi skal danse helt til i morgen.

–Ikke etter det som skjedde.
–Det var en teit historie.

Jeg beklager, men den var dårlig.
Alle dro?

–Det var traumatisk.
–Alle har verre historier enn det.

–Hvorfor får ikke dr Bell høre det?
–Jeg trodde det var for mye.

Jeg skal holde fest.
Og det blir en overraskelse.

Skal du overraske meg?
Det klarer du ikke.

Er jeg ikke smart nok?

Det kommer til å skje.

Det blir fest. Det kan skje
når som helst, og hvor som helst.

–Hva leter vi etter?
–Jeg vet ikke.

Men det må være en grunn til
at noen kastet ham i avfallspressen.

–Hvor lenge bodde han her?
–Elleve år.

Han har musematte,
men ingen datamaskin.

Og en verktøykasse
som mangler enkelte verktøy.

Noen har vært her
og spist av grøten min.

Takk for at du kom.
Hvor er sjefen din?

Der ute. Han tror
at det er en overraskelsesfest.

Kom inn, Monk!

Takk for at du kom. Noen har vært her
og tatt datamaskinene og verktøy.

Undersøk det garderobeskapet.

Nei.

–Jeg tror jeg står over.
–Tror du det står noen inni der?

Tror du det står 50 personer der
med ballonger og festhatter?

Må jeg minne dere på at han som bodde
her døde i en avfallspresse?

–Han ble sikkert...overrasket!
–Jeg vet hun planlegger en fest.

Og hun kommer til å klare det.
Hun vil lure deg.

Men tror du at hun ville gjøre det
i drapsofferets hjem?

Nei, det gjør jeg ikke.
Og nettopp derfor–

–tror jeg det.
Jeg tror det ikke, så jeg tror det.

–Si det.
–Det er ingen fest.

–Hvorfor smiler hun?
–Fordi hun er vennlig.

–Hun blunket.
–Slutt å blunke, Teeger.

–Hun gjorde det igjen!
–Fokuser. Fortell ham det, Randy.

Bradley Foster.
Tok eksamen ved MIT i 1982.

Han jobbet for General Electric
i ti år. Og så forsvant han.

Han begynte å drikke og bytte jobber.
Til slutt endte han opp her.

Jeg visste det!

Konfetti! Hvor er de?
Dere kan komme ut nå!

Det er makulert papir.
Der er makuleringsmaskinen.

Det er bevis. Legg det tilbake.

Takk.

Hva har du der?

–Det er bitemerker på den.
–Juristen...

–Hjerteinfarktet?
–Han var her.

–Hva gjør du, mr Monk?
–Du vil ikke at jeg skal se.

–Jeg lurer på hvorfor.
–Det er motbydelig.

Dere har rett: Richard Meckler
ble drept. Forgiftet.

Vi fant natriumfluoracetat
i blodet hans.

–Natrium...
–...fluoracetat.

–F–L...
–...fluoracetat.

–Jeg skriver det ned senere.
–Det er uvanlig, heldigvis.

–Det virker raskt.
–Ja, vi så det.

–Nok et drap. Er det tilfeldig?
–Jeg tror ikke på tilfeldigheter.

La oss gå litt tilbake.
Vi har en død vaktmester,–

–og den eneste andre i bygget
er Richard Meckler.

Ti timer senere blir han forgiftet.
Hva tror du, Monk?

Jeg tror ikke på tilfeldigheter,
og jeg tror ikke på...

...overraskelsesfester!

–Han fyller år i morgen.
–Gratulerer.

Du sa at natrium...fluoracetat
virker veldig raskt.

Ja. Man dør innen ti sekunder
etter at man har fått det i seg.

Jeg fatter det ikke. Jeg stod jo der,
og jeg snakket med ham.

–Jeg så ingenting.
–Det gjorde ikke...

...jeg heller!

Jeg vil bare si noe.
Om dette er festen min,–

–så er det
den nest verste festen jeg har hatt.

–Hva er det?
–Fyren som døde i går ble forgiftet.

Vi vil gjenskape forbrytelsen.

–Er jeg mistenkt?
–Nei.

–Er jeg viktig i saken?
–Ikke spesielt.

Du ville bare treffe meg igjen.

Miss Jensen, om jeg innkalte deg
midt på dagen for å bli bedre kjent,–

–så ville det ha vært maktmisbruk.

Det ville det.

Unnskyld, har du et øyeblikk?

Dette er T.K. Jensen. Hun var der
i går. Kanskje hun kan hjelpe.

–Hei.
–Hei. Hva står T.K. for?

Hun vil ikke avsløre det.

Da begynner vi.
Du er Richard Meckler.

Han stod her. Her.

Natalie, du er kona hans.
Du stod her.

–Jeg, da?
–Du er du.

Jeg vil heller være Meckler.
Han har en større rolle.

Du er du, Randy.

Ok, jeg er oppfinneren Kurt Pressman.

Jeg har dessverre
ingen rolle til deg. Greit.

Jeg går gjennom rommet
med to glass cola og stiller meg her.

Han smakte for å se
hvilken som var cola light.

Så smakte Mecklers kone.

Hun smakte.

Hun gav den til Meckler. Han drakk,
og fem minutter senere var han død.

–Hvordan ble han forgiftet?
–Gjennom colaen.

Umulig.
Giften har umiddelbar virkning.

–Han nippet til den i fem minutter.
–Og Pressman og kona drakk av den.

–Det var ikke colaen. Spiste han noe?
–Nei.

–Han tygget jo på pennen.
–Det var ikke den.

Vi har analysert den.

Kanskje noen gav ham en sprøyte?

Da ville jeg ha sett det.

En giftpil.

Da ville pilen
ha stått i halsen hans.

Ikke nødvendigvis. Man kunne
ha festet et elastisk bånd i pilen.

–De kalles pileranger.
–Hvordan vet du det?

De kallas antakeligvis for det.
Det burde de kalles.

–Nikk og si: "Kanskje."
–Kanskje.

Interessant, Randy.

–Peker sikkerhetslåsen oppover?
–Ja.

–Er strømbryteren på?
–Ja.

Er lokket festet skikkelig?

Ja. Jeg kan ikke forstå det.

Den virket helt fint i dag tidlig.

–Da jeg renset filteret, stoppet den.
–Hva renset du?

–Jeg renset filteret.
–Renset du det elektroniske filteret?

–Det gjør jeg alltid.
–Det står at man ikke må gjøre det.

Her, her, her, her og her.

Det virket ikke logisk.
Man rengjør alltid filteret.

Hva har jeg gjort?

Jeg er så lei for det.

Det er sant det de sier:
De gode dør alltid for tidlig.

Ikke denne støvsugeren.
Ta meg i stedet.

–Noen kan sikkert reparere den.
–Nei!

Den finnes ikke i butikkene ennå.

Vent! Mannen... Oppfinneren!

–Kurt Pressman?
–Han fikser den. Adressen står der.

–Vinton Street. Det tar 20 minutter.
–Du skal jo til dr Bell.

–Jeg avbestiller timen.
–Ikke i dag.

–Hvorfor ikke?
–Du har vært så anspent.

Du har to store saker – vaktmesteren
og juristen. Du står under press.

Jeg kan ikke tro det.
Du er djevelsk.

Du planlegger fest på kontoret til
psykologen min. Eier du ikke skam?

Den er ikke på kontoret hans.

Det er ved siden av. Alle venter der.

De er allerede der.
Bli med. Det tar bare en time.

–Jeg kan ikke.
–På grunn av Cowboy Hank?

–Cowboy Hank.
–På grunn av én dårlig fest?

Ok, du vinner. Du kan tilbringe
bursdagen din alene.

Og den neste,
og den neste...

Helt til du dør alene,
patetisk, elendig, trist...

...og alene.

Greit. Kan vi reparere
støvsugeren nå?

–Hallo?
–Jeg er her inne.

–Hei.
–Mr Monk og Natalie.

Jeg snakket med Disher i sted.

Det er ikke derfor vi er her.

Den har gått i stykker.

–Så det gjelder ikke Richard?
–Kan du ta en titt på den?

Jeg klarer ikke å tenke på jobb
etter det som skjedde.

Richard var en av mine eldste venner.
Vi har kjent hverandre siden skolen.

–Jeg fatter ikke at han er borte.
–Det forstår jeg.

Vi er veldig lei for det,
ikke sant?

Ja.

Men når vi likevel er her...

–Sluttet den å virke?
–Vi renset filteret.

Det må man ikke. Vi skrev det
med store bokstaver i anvisningen.

–Store bokstaver...
–Vi får ta en titt.

Takk.

Takk skal du ha.

–Så det var her du oppfant den?
–Ja visst.

–Jeg jobbet med prototypen i fem år.
–Fem år?

Edison sa at oppfinnsomhet
er 1 prosent inspirasjon–

–og 99 prosent perspirasjon.

Min teori er at Edison bare ville
bortforklare svettelukten sin.

–Jeg trenger en stjerneskrutrekker.
–Perspirasjonen, altså...

Forstod jeg Disher rett, så tror dere
at Richards død ikke var naturlig.

Vi kan dessverre ikke
snakke om saken.

Han nevnte
en kopling til vaktmesteren?

–Det er fortsatt uklart.
–Mr Monk sier alltid det–

– rett før han løser saken.
–Jaså?

Hvordan ser det ut?

Du har rett, det er filteret.

–Det tar noen dager å fikse det.
–Så, innen fredag?

–Da holdes Richards begravelse.
–Når da?

–Klokken tolv.
–Da er du hjemme litt før tre?

–Hva om jeg ringer deg?
–Flott. Takk for at du tok deg tid.

Gud velsigne deg og arbeidet ditt.

Hva sier du til dette:
Det blir ikke egentlig en fest.

Jeg og Julie kommer over
med en kake og noen lys.

–Jeg vil ikke ha noen kake.
–Hva med en muffins?

–En muffins og ett lys.
–Smuler.

En plastmuffins, et bilde av et lys,
og så har vi det kjempekjedelig.

–Vet du hva jeg virkelig ønsker meg?
–Si det.

At du svinger til venstre.
Ta til venstre!

–Hva er det?
–Vi blir forfulgt.

Hva skal jeg gjøre?

–Det er sjefen.
–Går det bra med dere?

–Vi blir forfulgt.
–Av en svart sportsbil fra Nevada?

Bevar roen.
Noen har satt en pris på hodet deres.

På begge, eller bare på ham?

–Hva var det?
–Pistolskudd. Kjør!

Feil retning!
Det står at det er feil retning!

Du må hjelpe oss!

Herregud!
Denne veien.

Kom!

–Søppelkonteineren.
–Nei.

–Utedoen.
–Kjenner vi hverandre?

–Du må velge.
–Jeg velger døden.

–De er her nede!
–Kom igjen!

–Hvorfor lukket du lokket?
–Vi gjemmer oss.

Jeg har endret mening.
Jeg foretrekker utedoen.

–Hva gjør vi med dem?
–Dumper dem i elven.

Jeg håper ikke de snakker om oss.

Kom opp derfra.

Opp med hendene.

–Har dere noen siste ord?
–Ja. Jeg har noe jeg vil si.

–Gratulerer med dagen, mr Monk.
–Overraskelse!

Der tok jeg deg.

–Takk.
–Du skulle ha sett ansiktet ditt.

–Du er vel ikke sint?
–Nei, det går bra.

–Gratulerer med dagen.
–Ble du overrasket?

–Ja, det ble jeg.
–Tenk at du fikk ham oppi der.

–Ja. Hvor fant dere sportsbilen?
–På bilforvaringen.

Veldig morsomt
med biljakten og pistolskuddene.

Det så nesten troverdig ut
da dere skjøt vakten.

–Det var ekte.
–Det måtte se virkelig ut.

Hva mener dere?

–Det var jukseblod.
–Pat! Se der.

Mr Monk!
Jeg måtte invitere helten din.

–Jeg måtte komme. Gratulerer.
–Gratulerer...

–Natalie, Monk, kom hit!
–Dette tar bare et sekund.

Hils på fyren som fikset alt sammen.

–Hei.
–Hei. Her.

–Takk.
–Takk for at du kom.

Jeg elsker festene dine. Men jeg
blir skuffet om ingen blir forgiftet.

–Ønsk deg noe, mr Monk.
–Jeg tror ikke det.

–Ønsk deg noe.
–Ok.

–Du løsnet på beltet.
–For å få plass til kaken.

–Du løsnet også på beltet.
–Unnskyld?

Verktøybeltet passet ikke,
så du løsnet på det.

–En stjerneskrutrekker.
–Du brukte feil verktøy.

Det var ikke ditt belte...

Jeg vet hva som skjedde.
Jeg forstår hele historien.

Vaktmesteren... Bradley Foster,
ingeniøren fra MIT.

Han var oppfinneren.
Han viste ideen til Richard Meckler.

Meckler var patentjurist i samme hus.

En selvrensende støvsuger
er historiens fjerde største påfunn.

Meckler visste hva den var verdt.
Dere samarbeidet om det.

Han drepte Foster,
og du lot som du var oppfinneren.

Meckler var grådig,
men du var grådigere.

Du ville ikke ha en partner,
så du drepte ham.

–Du forgiftet ham på mottakelsen.
–Gjorde jeg?

Hvordan da? Du var jo der.

–Det må ha vært i drikken.
–Jeg drakk jo fra samme glass.

Isbitene...
Isbitene mine er firkantede.

Disse er runde,
og det er dine også.

–Giften må ha vært i isbitene.
–Den tar jeg.

Du kunne drikke av det
siden isen ikke hadde smeltet.

–Sett på ham håndjern.
–Det trengs ikke.

Vær så god.

–Cowboy Hank!
–Han var ledig!

Jeg beklager at jeg er sen.
Hvem er bursdagsbarnet?

–Monk.
–Det er meg.

Jommen sa jeg smør.
Gratulerer med dagen.

Takk, Hank.

Takk.

Det er på tide at jeg
rir videre hjem til ranchen.

Adrian, lov meg
at du holder sporene blanke.

–Det må du ikke bekymre deg for.
–Takk, ma'am.

Med deg er det aldri
et kjedelig øyeblikk.

Gi meg en sjanse til. Jeg vil
ha kjedelige øyeblikk med deg.

Hva med lørdag kveld?

–Ok.
–Og søndag kveld.

Søndag kveld også?
Jeg vet ikke helt...

Kanskje vi bør sette på bremsene?

Bremsene mine er i stykker.

Og jeg vil ikke ta det med ro.
Jeg har ikke følt...

Jeg har aldri følt det
på denne måten.

Og jeg vet ikke engang hva du heter.

Det er Trudy.

Heter du Trudy?

Heter du Trudy? Det funker ikke.

–Hvorfor ikke?
–Det er innviklet.

T.K. er søtt.

Ok.

Cowboy Hank dro hjem,
og alle ble igjen. De er her for deg.

–Det har vært kjempegøy.
–Dere drar ingen steder.

Dette er den beste bursdagen
jeg har hatt.

Takk. Ikke gjør det igjen.

Gratulerer med dagen, mr Monk.