All language subtitles for Monk - S08E07 - Mr. Monk And The Voodoo Curse.nor

Møt ballen, Petey.
Ikke vær redd for ballen.

Gjør deg klar, Petey.
Hold øynene på ballen.

Ta en jevn sving. Det gjør ingenting.

Vent på den rette ballen.

Vi trenger en til, Martha.

–Vil du ta livet av meg, Chauncey?
–Du overlever oss alle.

Kom igjen nå, Petey! Møt ballen.

Du klarer det. Dette er din ball.

Møt ballen. Kom igjen, Petey.

Nå vil du se
at all treningen har lønt seg.

–Han klarte det!
–Flott, Petey!

Slik skal det gjøres!

Slik skal det se ut.
Hent ballen. Den var ikke gratis.

Bra gjort, Petey!

Se på alt vi må pakke sammen.

Vi venter til etter begravelsen.
Jeg kan fortsatt ikke tro det.

Hun overvant kreft to ganger,
og så dør hun på grunn av en ball.

Hun led i hvert fall ikke.

Fiskene hennes!
De må være helt utsultet.

Vær så god.

Ja, jeg savner henne også.

–Hva er det?
–Regninger. Advokaten får dem.

Bethie...

–Se på dette.
–Hva er det?

Er det en baseball?

Den ble sendt på tirsdag,
tre dager før hun døde.

–Ikke ta på den.
–Jeg bare ser.

Takk for at du kom, Monk.
Vi har fått en underlig sak.

–Hva har dere gjort?
–Vi har ommøblert.

På fredag ble Martha Murphy drept
da hun ble truffet av en baseball.

Hun gikk forbi en baseballbane
da en home run–ball traff henne.

Oddsene for det må være skyhøye.

–Hvorfor ommøblerte dere?
–Det skal være mer effektivt slik.

Nå har vi fem ulike enheter.

Ja, ja. I går kom Marthas familie
i fly fra Denver.

Gjett hva de fant hjemme hos henne.

–Jeg har aldri sett noe...
–Jeg forstår det ikke.

Hva var galt med møbleringen?
Det har alltid vært slik her.

Jeg har ikke engang nevnt voodooen.

Det er så tilfeldig.
Alt er satt sammen helt vilkårlig.

Hvem kan arbeide slik?

Jeg vet ikke hva jeg tenkte.
La oss flytte alt tilbake.

–Fram til når?
–Til Monk dør.

Dere hørte ham!
La oss flytte skrivebordene tilbake.

Stol!

–Er dette bedre?
–Det der står litt skjevt.

–Det var for mye.
–Monk!

–Det var slik det var før.
–Ja, nesten.

–Hva fant dere i huset?
–Kom hit.

–En voodoodukke.
–Vi vet hvor den ble kjøpt.

Pastor Jorgensen's
Voodoo Boutique.

Den ble poststemplet sist tirsdag.

Ifølge postkontoret
er poststempelet ekte.

Dukken ble sendt
tre dager før hun døde.

Jeg forstår ikke
hvordan det er mulig.

Vent nå litt...

Hva er det?

Sa du noe om voodoo?

–Trente hun?
–Powerwalking. Hun kom hver dag.

–Til samme tid?
–Det varierte.

Hun gikk her,
og ballen kom over gjerdet.

–Slår dere ballene over ofte?
–Egentlig ikke. Av og til.

Det var et godt slag, selv om det
er synd med mrs Murphy.

Du holdt øynene på ballen,
akkurat som jeg sa.

Det var et vakkert treff, inntil...

–Du vet.
–Ja.

Hei, Petey. Kjente du mrs Murphy?

Nei.

–Må jeg sitte i fengsel?
–Antakeligvis ikke.

–Et uhell, ikke sant?
–Ja.

–Hvordan forklarer du dukken?
–Det kan jeg ikke, ikke ennå.

Skal jeg ta inn heksedoktorer?
Tenk dere den vitnekonfrontasjonen.

–Jeg pleide også å le av det.
–Av hva da?

–Voodoo og svart magi.
–Du tror vel ikke på det?

Hvordan kunne noen forutse at hun
skulle bli drept av en baseball?

–Kanskje...
–Jeg vet det. Hun gikk her hver dag.

Kanskje drapsmannen ventet
bak et tre med et baseballgevær?

–Det finnes ikke.
–Det finnes kastemaskiner.

–Men baseballgeværmorderen visste...
–Bra navn.

Hvordan visste han
at noen skulle slå en home run?

–Og hvor er den andre ballen?
–Den andre ballen...

Det heter voodoo,
og det dreper folk.

Livsforsikringen gjaldt ikke
ved selvmord.

Så hun gikk hit
og ventet på en home run.

Så tok hun ballen
og slo den inn i kraniet sitt.

Knuste hun sitt eget kranium
med en baseball?

Var hun så sterk?

–Hun trente.
–Voodoo virker mer sannsynlig.

Vi lever i den virkelige verdenen.

Den styres av vitenskap
og naturlover.

Det finnes alltid
en skikkelig forklaring på alt.

–Utenom for voodoo.
–Disher.

Ble du forbannet av en sigøyner
da du var liten?

–Jeg vil ikke snakke om det.
–Vi kommer.

–Hva er det?
–En dukke til.

–Er dette et gjerningssted?
–Jeg aner ikke.

–Fortell ham det du fortalte meg.
–Du vet han som spilte golf i lynet?

Du sa at han beviste Darwins teori.

–Hva er det med ham?
–Ralph Farris bodde her.

Han har ingen familie, så i dag
kom vaktmesteren for å pakke.

Se på dette.

Det er poststemplet for en uke siden.

Åpne den.

–Du kan gjerne gjøre det.
–Jeg gjør det.

Men teknisk sett
så er jeg bare en konsulent.

Du hjelper oss ikke.

Jeg åpner den.

Det er en dukke, ikke sant?

–Har den et lyn i hodet?
–Nei, i halsen.

–Nei, du har rett, det er i hodet.
–Tror dere meg nå?

–Hei!
–Klokken er vel ikke åtte?

Jeg har en hyggelig overraskelse.

–Vi skal på ferie!
–Nei takk.

Du trenger en pause. Vi skal til
et femstjerners sted i Santa Barbara.

Fem stjerner betyr at det
er prikkfritt. Her er brosjyren.

Vi trenger ikke å fly,
og du har rom 1010, i tiende etasje.

Du vet at jeg ikke liker ferie.

–Jeg spanderer alt.
–Rom 1010?

–Hva med Julie, da?
–Hun har praksis i Washington.

Det blir bare oss to, sjef.

–Nå drar vi!
–Mener du nå med en gang?

Det er det som er gøy!
Vi er fri som fuglen.

Er vi "fri som fuglen"?

–Men jeg har jo voodoosaken.
–De klarer seg uten deg.

–Jeg må ringe sjefen.
–Nei, jeg gjør det.

Hent jakken din imens.

Stasjonssjef Stottlemeyer, takk.

Det er Natalie. Jeg og mr Monk
reiser bort i noen dager.

Ja, han trenger en pause.
Så ikke ring ham.

Hent jakken.

Det skal jeg.
Så fort vi kommer tilbake.

Ok. Ha det.

–Han ba oss ta bilder.
–Telefonen er dratt ut.

–Unnskyld?
–Den er ikke koplet til strømmen.

–Kaller du meg en løgner?
–Den er ikke koplet til.

–Så du kaller meg en løgner.
–Hva skal jeg si?

Den er ikke koplet til.

Hva er det som pågår, Natalie?

Jeg hater denne saken.

To voodoodukker...

Tre.
Sjefen ringte for en time siden.

–Leder du etterforskningen?
–Det gjør vi begge.

–Men mest ham.
–Det var ikke hjertet.

Det var den dukken der.
Voodoodukken drepte ham.

–Miss...
–Angeline Dilworth.

–Han var onkelen min.
–Trekk pusten dypt.

Kan du gjøre det?

–Går det bra?
–Jeg venter her.

–Du oppfører deg latterlig.
–Jeg kan ikke gå inn.

Teknisk sett
er det faktisk jobben din.

–Spark meg.
–Jeg vil ikke sparke deg.

–Men ikke dra uten meg.
–Jeg hater saken.

Ja, jeg er veldig klar over det.

Jeg var ovenpå
da jeg hørte ham skrike.

Han må ha kollapset
da han åpnet posten.

Jeg er sykepleier,
jeg prøvde alt mulig.

Det var for sent.

–Han var borte.
–Vi fant disse på kjøkkenbenken.

Han hadde hatt hjerteproblemer lenge.

Jeg flyttet hit for å hjelpe ham.
Han hadde bare meg.

Vi er ferdige.
Kan jeg ta ham bort herfra?

Nei. Jeg vil at Monk skal se på ham.
Hvor er han, for pokker?

Hvor har du vært?

–Jeg ringte for to timer siden.
–Natalie sa ingenting.

Hun er opprørt over saken.
Hun nekter å komme inn.

Vent nå litt...
Er du mer forstandig enn henne, nå?

–Hun rister på hodet.
–Hun tror på disse voodoo–greiene.

–Hun kommer nok ikke.
–Jeg klandrer henne ikke.

Vi er litt skremt alle sammen.
Hils på den tredje dukken.

–Hjerteinfarkt.
–Offer nummer tre: Robert Boyd.

Han var 64 og eide Boyd Teletronics,
mobiltelefonselskapet.

Ifølge niesen hadde han hatt
et dårlig hjerte i flere år.

Hun var bekymret for ham,
og særlig denne uken.

Han skal visst ha vært
besatt av voodoodrapene.

–Han var overtroisk.
–Jeg ser det.

Han hentet posten,
deriblant denne esken.

Den ble stemplet tre dager før,
og manglet returadresse.

Han åpner den, ser dukken
og "Bob's your uncle" – hjertestopp.

"Bob's your uncle"...
Det lyder ikke helt rett.

Men Bob
var jo faktisk onkelen hennes.

–Det er irrelevant.
–Det er et uttrykk.

Jeg har aldri... Vent.
Jeg har aldri hørt det uttrykket.

–Har du vært i Australia?
–Nei.

"Bob's your uncle, mate."

–Har du vært der?
–Nei.

Har du sett en film?
"My glass and knife, mate."

Hei, Natalie.

–Er det noe i veien?
–Den er opp ned.

–Hva da?
–Hesteskoen.

Den skal vende oppover
slik at den holder på lykken.

Han var overtroisk,
tenk at han ikke visste det.

Kanskje det er derfor
den ikke virket.

Jeg heter Adrian Monk.

Du er den kjente detektiven.

–Jeg er Angeline Dilworth.
–Og du var her da det skjedde?

Kjente onkelen din
Martha Murphy eller Ralph Farris?

–Nei.
–Monk?

–Natalie vil dra hjem.
–Nå?

–Ja. Du må ta deg av henne.
–Hva kan jeg gjøre?

Gjør det som omtenksomme folk gjør
når de tar vare på hverandre.

Jeg ringer deg senere.

Jeg er lei for det som skjedde
med onkelen din...

Her er det visst Halloween
året rundt.

–Lykkebringende badesalt.
–Røkelse.

Pengepulver. "Løser garantert
dine økonomiske problemer."

–Kjøp det.
–Jeg har ikke råd.

"Amors pil".

Det er en kjærlighetsdrikk.

–Hva er det?
–Den fungerer ikke.

Bra.

–Er dette dukkene fra nyhetene?
–Vær veldig forsiktig med dem.

Oppgi et falsk navn,
for å være på den sikre siden.

–Dukkene...
–Pastor Jorgensen?

–Jeg heter Leland Stottlemeyer.
–Jeg også. Vi har noen spørsmål.

Dette vil ta en stund.

Jeg har sagt
alt jeg har å si til politiet.

Synd,
for det skjedde en ny ulykke i går.

–Solgte du denne dukken?
–Den ser ut til å være min.

Alle de tre dukkene kommer herfra.

Jeg er ikke ansvarlig for
hvordan dukkene brukes.

–Bestilte du denne annonsen?
–Hva er problemet med den?

–Det kan være et motiv.
–Publisitet. Du har mange kunder.

Skulle jeg ha drept dem
for å få publisitet?

–Hvordan gjorde jeg det?
–Det vet vi ikke ennå.

–Er vi ferdige?
–Ja.

Om du kommer på noe annet,
ring meg eller...

...Leland Stottlemeyer.

Det er meg, Natalie.

Natalie? Hallo?

Hei.

Går det bedre?
Bra. Jeg må be deg om en tjeneste.

Jeg vet ikke hva du har imot voodoo,
men du kan ikke være ustabil.

Det går ikke. Jeg brukte 6 timer på
å organisere frokostblandinger i dag.

Jeg kan ikke leve
på dette viset. Forstår du det?

Natalie?

Hva er det?

Ok. Bra.

De kommer om fem minutter.
Lå det noe annet i esken?

Når kom den?

Poststemplet i Pacific Heights.

–Kjenner du noen der?
–Nei.

De har stavet navnet feil, "Teager".
Hvem gjør det?

–Djevelen.
–Unnskyld?

Hodet er hugget av.
Jeg vil bli halshugget.

Det betyr ingenting.

Det kan ha blitt brukket av
under frakten.

Nei, det har blitt kuttet av
med en slags skalpell.

Hva kommer til å skje med Julie?

Se på meg.
Se på meg, Natalie.

Ingenting kommer til å skje.

Jeg vet ikke hva dette er, men det er
verken hoodoo eller voodoo.

Noen forsøker å skremme deg.

Voodoo er bare noe som er oppdiktet.

Du har spurt meg om hvordan
jeg kan tro på det.

Da Mitch dro ut på oppdrag,
bodde jeg i South Carolina.

Vi bodde utenfor basen.

I samme bygg bodde miss Ayida.

Hun sa hun var en voodooprestinne,
og hevdet at Mitch var i livsfare.

Hun ba meg advare ham,
men jeg sa ingenting til ham.

Jeg tok det ikke på alvor.

–Dagen etter ble han skutt ned.
–Klandrer du deg selv?

Det er ikke oppdiktet, mr Monk.

Natalie!

Vi fikk beskjeden.

–God morgen. Har du sovet godt?
–Jeg sov ikke.

–Kan du noe om takvifter?
–Som hva?

Kan de falle ned?
Den på soverommet visker navnet mitt.

–Sov på sofaen.
–Jeg får aldri sove igjen.

–Hvor er mr Monk?
–På stasjonen.

–40 personer jobber med saken.
–Hva leter du etter?

–En kniv.
–Jeg kastet dem, og hagesaksen.

Nå gikk det.

Alt kommer til å gå bra.
Vi skal ta deg til et trygt sted.

Jeg går aldri fra dette huset igjen.

Vi har ordnet væpnede vakter og alt.

Randy...

Kaken.

Unnskyld.

–Antallet vakter spiller ingen rolle.
–Det er bare en dukke.

Tror du ikke på magi og voodoo?

Jeg er fisk. Vi er ikke overtroiske.
Hvor har du melken?

Nei! No toques la muñeca.

Ikke rør dukken. Ikke rør noe.
En politimann kommer om 20 minutter.

Borgermesteren tiet ikke om det.
Nå vrimler det av imitatorer.

Halve byen får dukker,
og alle vil at vi skal komme.

Men bare disse fire teller.

Samme innpakning og håndskrift.
Han skriver ikke på esken.

–Han bruker etiketter.
–Hva betyr det?

–Jeg vet ikke.
–Det er merkelig, ikke sant?

–Kan ofrene koples sammen?
–Nei. FBI har undersøkt det.

Og vår eneste mistenkte
kan ikke ha gjort det.

–Fyren som solgte dukkene.
–Jorgensen har alibi for alle tre.

–Og nå Natalie.
–Ja.

–Hvordan går det med henne?
–Hun er livredd.

Ifølge Randy
forlater hun ikke sofaen.

Og hun har tatt på seg
en hundekrage av plastikk.

–Det lyder ikke bra.
–Vi må gjøre noe.

Hun kommer til å bli gal. Det vil ta
en evighet å erstatte henne.

Men det er selvsagt ikke
det viktigste.

–Dette handler ikke om meg.
–Om hun virkelig tror på voodoo,–

–så er det noe vi kan gjøre.

–Ikke åpne opp!
–Det er ikke farlig!

Jeg vet hvem det er.

Det er ikke farlig.

Takk for at du kommer.

Det er her inne.

Natalie, dette er Hadley Jorgensen.

Pastor Jorgensen.

Hei, Natalie.

Stottlemeyer sa
at du hadde et problem.

–Han trodde jeg kunne hjelpe deg.
–Hjelpe? Hvordan da?

En forbannelse hviler over deg.
Jeg er her for å heve forbannelsen.

–Og mr Monk skal hjelpe meg.
–Skal jeg?

Jeg tok meg friheten til
å kopiere dukken ut fra et fotografi.

Ligner denne på din?

–Hvordan vet du at dette virker?
–Det garanterer jeg.

Du vil bli renset.

Kan du spole litt framover?

Nei.

–Hva er det der?
–En urt, dyvelsdrek.

Det betyr "djevlemøkk".

–Vi er ferdige. Takk for at du kom.
–Nei, la ham gjøre seg ferdig!

–Det er nesten ferdig.
–Hva er det?

Det er min egen oppskrift.
Mr Monk, kan du være snill–

–og sette på hodet igjen.

Her har du lim.

Litt heksehirse.

Hestehov.

Alrunerot.

Litt til.

–Nå trenger jeg bare dukken.
–Et øyeblikk.

–Den må ikke være perfekt.
–Nesten ferdig.

–Det er bare symbolsk.
–Nå er den klar...

–Mørkets krefter samler seg.
–Vent litt...

Den må ikke være perfekt!

–Vent.
–Den må ikke være perfekt.

–Vent.
–Den må ikke...

–Vent litt.
–La ham avslutte det!

Hun lider, mr Monk.
Den må ikke være...

Det er bra nok.

Brygget er ferdig.

Rens denne kroppen.

Sett fri dens sjel.

Driv ut mørke krefter.

Gjør henne hel.

–Hva gjorde du? Drakk du det?
–Du sa den var ferdig.

Du skal smøre inn halsen med det!
Er du helt gal?

–Hva skal jeg gjøre?
–Ambulanse, ambulanse, ambulanse.

–Messer du igjen?
–Nei. Ring ambulanse!

–Hvordan går det?
–Det gjør vondt.

Hold ut, de kommer straks.
Nå er de her.

–Vi bør få henne til å kaste opp.
–Nei!

Det trenger vi aldri å gjøre.

Vi fikk melding om en overdose.

–Hva har hun tatt?
–Et urtebrygg, det skal ikke drikkes.

–Neimen, hei.
–Angeline, ikke sant?

–Verden er liten.
–Er du ambulansepleier?

–Sa jeg ikke det?
–Nei.

–Hva var det i det?
–Alkannarot, hjortetunge, rotbark,–

– løvehale og kirkegårdsjord.
–Skriver du ned alt?

–Jeg blir med.
–Det er dessverre ikke plass.

Du kan kjøre med meg
om du unnskylder rotet.

–Er du allergisk mot noe medisin?
–Nei.

Du er vitnet mitt.

Jeg sa ikke at hun skulle drikke det.

–Det gjør man ikke.
–Disse sakene vil få oss drept.

Det er lykkeamulettene mine.

"Verden er liten."

–Unnskyld?
–Jeg har møtt sykepleieren før.

Hun var Robert Boyds niese.

Vent! Og før det...

Det andre offeret.
Hun hentet ham på golfbanen.

Det må være en god forklaring.
Angeline er et bra menneske.

–Kjenner du henne?
–Hun er en kunde.

Er hun en kunde?
Har hun kjøpt dukker?

Fem eller seks.

Det var hun som gjorde det.

–Hvem da?
–Angeline.

Den rike onkelen hennes var målet.

De andre var bare avledninger.
En enkel, men genial plan.

Hun trengte bare
noen pakker med poststempel.

Så hun sendte tomme pakker
til seg selv, og ventet.

Hun trengte riktig ulykke.

Martha Murphy var perfekt,
for hun bodde alene.

Angeline snek seg inn hos henne–

–og la fra seg en dukke der.

To dager senere
gjorde hun det samme med mr Farris.

Det tredje offeret
var det virkelige målet.

Å drepe onkelen var lett. Hun visste
hva hun kunne forgifte ham med.

Hun visste hva som ville få det
til å se ut som et hjerteattakk.

Hun plasserte ut amuletter
for å få ham til å virke overtroisk.

Takk skal du ha! Nå får jeg ikke
solgt flere voodoodukker.

Du har vondt.
Jeg skal finne noe til deg.

–Har du en mobiltelefon?
–Nei.

Jeg kommuniserer
på det astrale plan.

Hadley!

Greit.

Kjør!

Du må kjøre inn i den!

Gjør det! Bare gjør det!

–Ring etter en ambulanse.
–En annen ambulanse.

–Hvorfor valgte hun meg?
–Jeg nærmet meg løsningen.

–Hun ville distrahere meg.
–Hun visste at du er glad i meg.

Du ville bli for bekymret
til å jobbe.

Det var hennes teori,
men hun er gal.

–Jeg er så glad over å ta feil.
–Om hva?

Om alt – om voodoo
og om Mitch og meg.

Bra. Velkommen tilbake
til den virkelige verden, med fakta,–

–vitenskap og rasjonell tankegang.

Du glemte en.

–Hvor var vi?
–Fakta og vitenskap.

Overtro er bare en måte
å unnvike ansvar på.

Du glemte en til.
Jeg så at du gjorde det.

Hvor var jeg?
Overtro, forbannelser og voodoo...

Det er bare noe folk tyr til
når de ikke takler...