All language subtitles for La.Promesse.De.L.Aube.2017.1080p.BluRay.x264-LAPROMESSE

LØFTE VED DAGGRY

Takk.

- God kveld.
- God kveld.

Romain?

La meg gjøre det.

- Romain, hva er i veien?
- Jeg dør.

Er det en lege på hotellet?
Hjelp meg med å få ham opp.

La være. Få meg til Mexico.
Til Mexico. Jeg vil ikke dø her!

Det kan du ikke mene, Romain.
Det er minst fem timer kjøring.

Jeg blåser i det.
Ring en drosje.

Jeg vil dø i Mexico, ikke her.

Sånn skal det bli. Ordne det, Lesley.

Du er tross alt kona mi.

DAGGRYETS LØFTE

Pass hodet, skatt.

- Hva skriver du?
- Et testamente, Lesley.

Et testamente over hva?

En bok. En bok om min mor.

Kan du skru ned?

Jeg var 44 og elsket Frankrike av
hele mitt hjerte, -

- for Frankrike var
mitt eneste minne om min mor.

Det burde ikke være tillatt å elske
et annet vesen så høyt.

Ikke engang sin mor.

Skremte jeg deg?
Jeg visste at du kom denne veien.

- Gikk det bra på skolen?
- Sånn passe.

Hva? De forstår deg ikke.

Her.

En dag skal du eie en bil-

-og være fransk ambassadør.

Gi meg en klem.

Skynd deg hjem.
Aniela venter.

Min mor og jeg bodde i Vilnius
i Polen. Hun levde av å sy hatter.

Byen var iskald, og snøen la seg i
dyner langs de grå murene.

Romain, gi meg et kyss.
Gikk det bra på skolen?

Kom, jeg har lagd kakao til deg.
Deilig kakao.

Vil ikke den jakken av?

Blås på den. Den er varm.

Det er politiet!

- Fru Kacew er ikke hjemme ...
- Når er hun tilbake?

Hun kommer og går.
Hun er dørselger.

Hva er meningen?
Hva vil du her?

- Nina Kacew?
- Ingen ringere.

- Papirer.
- La meg.

- Er du fra Russland?
- Moskva.

- Når kom du hit?
- For tre måneder siden.

- Hva er dette?
- Damehatter. Jeg selger dem.

Ransak leiligheten.

Naboene hevder at du er i besittelse
av forbudte gjenstander.

Hva er det du gjør? Ikke den!
Vær litt forsiktige!

Hva leter du etter?

Du kan ikke bare komme her
uten tillatelse eller varsel.

Det har kommet en klage.

En klage? Fra hvem?

- Er det deres maskiner?
- Vi har kvitteringene på dem.

Drittsekker! Tror dere
at dere kan jage meg ut?

Bare prøv. Sett i gang!

Bare fortsett! Vi har jo så mye!

Hvor gjemmer hun seg? Den slangen
som tilkaller politiet bak min rygg!

Kom frem! Kom frem!

Se meg i øynene!

Du vet ikke hvem du har med å gjøre,
hvem du har den ære å snakke med.

Se på ham. Det er min sønn.
Han skal bli fransk ambassadør!

Forfatter! Ridder av Æreslegionen!

General! Han skal få sydd klærne
sine i London!

Aldri har noe påvirket meg like mye
som det latterbrølet.

Det var et av
mitt livs pinligste øyeblikk.

Men latteren har gjort meg
til den jeg er.

Mamma lærte meg at ingen kan
latterliggjøre et menneske.

De aner ikke hvem de har med å gjøre.

Vi finner oss ikke i det.

De aner ikke.

Mamma var hevngjerrig og ivrig
etter å ydmyke fiendene sine.

Planen hennes var uhyre dristig i
en liten by som Vilnius.

Hun kunne risikert
at vi ble satt på gata igjen.

Kom, skynd dere!

Nina Kacew?

Fra sin teatertid kjente min mor
en talentløs, fransk skuespiller.

Han het Alex Gubernatis
og tilbrakte livet i Warszawa.

Godt å se deg igjen, Nina ...

Av gårde med deg!

- Det er fint.
- Veldig fint.

- Jeg har jernteppe.
- Hva mener du?

Vi er jo ikke i gang.
"Stillhet, damer, stillhet."

- Stillhet, damer, stillhet.
- Slå ut med armen.

- Stillhet, damer, stillhet.
- Det må være mer høytidelig.

Sånn.
"Stillhet, damer, stillhet!"

Stillhet, damer, stillhet!
Hvorfor må jeg si det?

Fordi salen skal være full.
Full av Vilnius' rikeste damer-

- som er strømmet til for å møte Paul
Poiret i egen høye person.

I avisene kunngjorde hun
at selveste Paul Poiret-

- kom fra Paris for å innvie
Maison Nouvelle-salongene-

-tirsdag den 6. februar kl. 16.

Velkommen.

Det er stappfullt.

- Jeg kan ikke gå på uten en dram.
- Ville Paul Poiret stinket av vodka?

Jeg må ha en dram, Nina. Jeg tar
etterbarberingsvann etterpå.

- Her.
- Takk.

Mine damer, jeg takker dere for
at så mange har møtt opp-

- for å ta imot Paris'
største moteskaper:

Herr Paul Poiret.

Stillhet, damer, stillhet.

Det er meg en glede å være her i dag-

-for å innvie disse salongene for en-

- som takket være talent,
smak og godhet-

- har fått enerett som representant
for motehuset Paul Poiret i Vilnius.

Ta godt imot min ambassadør
og venninne Nina Kacew.

Jeg vet i dag hva det var hun så.

Hun så den virkelige Paul Poiret
skamrose sin kunstneriske muse.

Nina har utsøkt smak.
Hun fortalte meg om Polens kvinner.

Hvordan dere bærer pels
med ynde og raffinement.

Det forstår sydlandske kvinner seg
slett ikke på.

Fortell om Paris. Du kjenner Man Ray,
Mistinguett og Maurice Chevalier.

Clotilde fra Moulin Rouge
elsker hattene mine. Hun mener-

- at de kler en dame så godt
at hun like godt kan gå naken.

Nåtidas mote vil skjule formene,
men se her. Den må da ikke skjules.

Stillhet, damer, stillhet!

Nede ved diket
har jeg en frille

og hun ynder ofte
å gå med rumpa bar

Vi vil nå takke Paul for at han kom-

- ved å fremføre en sang han
utvilsomt kjenner. Romain.

Slik ble Maison Nouvelle,
den fornemme motesalongen, innviet.

Samme dag reiste Gubernatis
tilbake til Warszawa.

Snart kjøpte alle byens rike klærne
våre, og pengene veltet inn.

Mamma håpet at jeg skulle bli
en virtuos fiolinist.

Jeg var fast bestemt på
å innfri forventningene.

Jeg forsto ikke at drømmene hennes
var naive og uoppnåelige.

Vis oss hva du kan.

Jeg vil ikke at du skal gi opp.

Du fikk ham til å tro at jeg var
flink. At han ville spise hatten sin.

Men du er jo flink, Romain.

- Du drar tilbake i morgen.
- Aldri i livet!

Det var en stor skuffelse, men
episoden ble aldri nevnt igjen.

Nei, ikke maler.
Du skal ikke være maler.

- Men jeg liker det.
- Han har jo talent, Nina.

Hva så? Hva fikk van Gogh og Gauguin
ut av talentet sitt?

- Jeg vil ikke ha noe av det!
- Men jeg vil!

Van Gogh begikk selvmord.
Det er mulig du er genial, -

- men det vil ta livet av deg.
Du må være berømt mens du lever.

Musikk og malerkunst
var dermed utelukket, -

- så vi henga oss til litteraturen.
Mamma kunne ikke si noe på det.

Goethe ble rikt dekorert,
Tolstoj ble adlet, -

- og Victor Hugo ble politiker.
Det var noe som tiltalte henne.

Vis meg hva du har skrevet.

"Et skotskrutet klede
og pang, en eksplosjon."

"Farvel, du lille drage
som flyr ..." Og hva så?

"... gjennom luften. Du trodde
du var så sterk, kameleon."

Du blir en Tolstoj, gutten min.

Du blir en Victor Hugo.

Mamma satset alt på å gjøre meg til
en verdensmann.

Mer knall i hælene. Holdningen rak.
Og bukk.

Ikke vær borti med leppene.

Mitt navn er Sverdlovskij.

Dere er her for å lære,
så se og hør godt etter.

Legg an!

Fyr!

Du er så fin.

Jeg vil ikke ha den på.
Alle vil gjøre narr av meg.

Det er den vakreste pelsen i byen.
De som ler, er bare misunnelige.

- Vedhengene er latterlige.
- Det er grå ekornhaler.

Mamma, altså ...

Jeg vet hva som kler deg.

Ta den på for min skyld.

Vi gikk alltid på kino når den
viste film med Ivan Mosjoukine.

Ivan Mosjoukine,
den store russiske skuespilleren.

Han spilte romantiske helter
og edle eventyrere.

Han reddet hele imperier
med sverd og pistol.

Han reddet skjønnheter og
utholdt tortur i tsarens tjeneste.

Kvinner døde av kjærlighet
for hans føtter.

Og jeg skalv ved tanken på alt
mamma forventet av meg.

Da jeg var skuespillerinne i
Russland, opptrådte jeg på teater.

Jeg spilte sammen med Mosjoukine.
Han var berømt allerede den gang.

Vet du hva han sa til meg
da du ble født?

Han sa:

"Din sønn er det eneste
som virkelig betyr noe for deg."

Derfor sluttet jeg.

Jeg forlot teateret for din skyld.

Ta den på.

Se på meg. Strengere.

Enda strengere. Som en mann.

Med det blikket vil du få kvinner til
å pines. Som ham.

Jeg var ni da jeg ble forelsket
for første gang.

Det var en altoppslukende lidenskap
som forgiftet hele min eksistens.

Hun var åtte og het Valentine.

Fast bestemt på å forføre henne
gjorde jeg som mamma lærte meg.

Jeg sendte henne
mitt strengeste blikk.

Hva gjør du? Du er rar.

Er det noe galt i hodet på deg?

Vil du bli med på kirkegården?

- Mammas gullgutt.
- Vi drar.

- Hvor er de andre?
- Jeg sendte dem bort.

- Hvorfor det?
- Sånn at vi kunne være alene.

- Hva skal vi gjøre?
- Jeg vet ikke.

Jan spiser alt mulig for meg.
Han har spist jord for meg.

- Det kan jeg også gjøre.
- Her har du noe.

Spis denne blomsten.

Slik begynte martyrdommen min.

Jeg har sett dere! Hva gjør dere?

- Det raker ikke deg.
- Han har spist jord for deg.

- La ham være.
- Jeg har ikke rørt ham.

- Hvem tror du at du er?
- Ingen.

- Hold opp!
- Er du han der ambassadøren?

Hold munn.
Jeg går tilbake til festen.

Se hva du har gjort.

Gi meg den! Få den!

Gi meg den!

Vet du hva klokka er?
Og hvordan er det du ser ut?

Hvordan er det du ser ut?
Har du vært i slåsskamp?

Det er tre ting det er verdt
å slåss for.

Kvinner, ære og Frankrike.

Var det for en av de tingene? Bra.

Jeg forsto at den kjærligheten
jeg var omgitt av hjemme, -

- ikke var beslektet med
den som ventet meg utenfor.

Hallo! Valentine, er du der?

Dere vet hvorfor dere er her.

Den av dere som spiser flest,
får et kyss av meg.

- Med sneglehus og alt?
- Selvfølgelig. Jan, du begynner.

Æsj ...

Det blir verst for deg!
Dette skal du få svi for!

Bare vent og se!

Jeg visste det ikke var nok.
Jeg måtte gå mye lenger.

Jeg spiser denne for deg.

Den gang fikk ikke barn høre om
kjønnslivets mysterier.

Jeg var overbevist om
at det var sånn man elsket.

Takk, doktor.

Adjø, damer.

- Er det sant?
- Ja.

Romain! Si at det ikke er sant!

Har du spist en sko
for en kvinnes skyld?

- Jeg elsker henne.
- Hva mener du?

Bronsky-jenta?
Elsker du den lille tøyta?

Har hun gitt deg gaver?

Når du blir ambassadør, skal du
få verdens vakreste kvinner.

De kaster seg for dine føtter.

De vil gå i døden for deg,
og du skal få dem til å lide.

Så nå glemmer du Bronsky-jenta.

- Hva gjelder det?
- Kan jeg snakke med ambassadøren?

Vent her.

- Hva vil du?
- Valentine ba meg hente deg.

- Er du sikker på at hun er her?
- Ja.

- Er det han?
- Ja.

Jeg vet hva som har skjedd med
min søster, Valentine.

- Hvorfor kjenner jeg deg ikke?
- Jeg stiller spørsmålene her.

Hvis du ikke lar henne være,
flår jeg nesen og ørene av deg.

- Er det forstått? Så si det!
- Det er forstått!

Du er sønn av det ludderet
som går rundt og sier-

- at hun og hennes geniale sønn skal
flytte til Frankrike og selge hatter.

- Hvorfor er dere fortsatt her?
- Man flytter ikke midt i et skoleår.

Er det ikke heller fordi de ikke vil
ha gamle jødehorer i Frankrike?

Løp, din jøde! Løp!

Hør godt etter, Romain.
Neste gang noen fornærmer din mor, -

- kommer du hjem på båre.
Er det forstått?

Om de så brekker
hvert eneste bein du har.

Ellers er det forgjeves
å flytte til Frankrike.

Sann mine ord!
Sann mine ord!

Fra nå av har du med å forsvare meg.

Blås i om de slår med nevene.
Det er alt det andre som gjør vondt.

Om nødvendig skal du
gå i døden for meg.

Sett deg og spis ferdig.

Fru Podowska er her.
Hun vil kjøpe på krita igjen.

Så mye som hun allerede skylder oss?

Der er du jo.
Jeg lurte på hvor du ble av.

Du vet at jeg alltid er i nærheten.

Nina, kan du
stryke kjolene mine til fredag?

Fru Podowska, Aniela spør om
vi kan sende din mann regningen?

Kjære venn,
jeg regner med din diskresjon.

Jeg gjør opp i neste uke.

I så fall kan vi ha
kjolene og hattene-

-klar i neste uke.

Hva vil det si?

Gjelden din er betydelig, og vi har
ikke fått avdrag på to måneder.

Antyder du at jeg ikke vil betale?

Svar meg, så jeg kan gjøre meg opp
en mening om deg.

Nei, naturligvis ikke.
Jeg stoler på deg.

Aniela!

Pakk inn fruens hatter
og be jentene stryke kjolene.

Sett det på regningen.

Vi var byens ledende motehus, men
det så man ikke på regnskapet.

Jentene vil ikke jobbe gratis lenger.

- Pantefogden har sagt ...
- Det blåser jeg i.

Romain. Kom hit, gutten min.

Motgangen vedvarte, og Aniela
valgte å flytte hjem igjen.

Avskjeden var utålelig. Vi omfavnet
hverandre for siste gang.

Bli her. Jeg har noe viktig
jeg må avslutte.

Jeg er straks tilbake.

God dag.
Jeg må snakke med fru Podowska.

Du kan sin at det er
hennes venninne Nina.

Hva vil du?

Beklager forstyrrelsen, men jeg har
ikke sett deg i salongen på lenge.

Jeg ville spørre
når du kan innfri gjelden.

Det er harde tider, og jeg har
regninger som må betales.

Du og ditt evinnelige mas om penger.
Jeg burde aldri ha vist deg tillit.

Mine venner hadde advart meg,
men jeg forsvarte deg-

- selv om du er jøde.
Det var en feiltakelse.

Adjø.

Så lett slipper du ikke unna! Tyv!

Skam deg! Du er ikke bedre enn
uslingene man legger i jern!

Nå er det nok. Forsvinn.

Hele Vilnius skal få vite
at Podowska er en tyv!

Håper du råtner i helvete!
Feite ku!

Jeg tilkaller politiet!

Romain ...

Er du her?

Vi drar fra denne byen.
Du skal studere i Frankrike.

Det lover jeg deg.

Tross en desperat kamp for
å berge firmaet, var løpet kjørt.

Vi ble slått konkurs.

Vil frøkenen gjøre meg den ære?

- Nei, skatt.
- Kom igjen, mamma.

- Jeg har ikke lyst.
- Vær så snill.

Jeg sverget å forandre verden
og legge den for hennes føtter.

Jeg ville gi hennes offer mening
og vise meg henne verdig.

Jeg ville vie livet mitt til det.

Lesley, du leser den? Herregud!
Det er gyselig som du snoker!

Den er vidunderlig.

Vidunderlig?
Den engelske ironien er pervers.

Det er sannheten.
La meg lese den ferdig.

Min herre?
Kan du hjelpe oss?

Forsiktig.

Kom, hjelp meg.

- Forsiktig, den er skrøpelig.
- Jeg skal være forsiktig.

Mitt første minne om Frankrike er
sjaueren på banegården i Nice.

Han bar kofferten med
vårt russiske sølvtøy-

-som skulle sikre framtida vår.

- Vi skal til Avenue Shakespeare.
- Den tar jeg ikke. Spør Rinaldi.

- Er du Rinaldi?
- Ja.

- Til Avenue Shakespeare.
- Den der kan jeg ikke ha med.

Har du sett bilen din? Kofferten min
gjør ingenting fra eller til.

Sett deg bak.

Noen dager skulle man blitt i senga.

Vi er der straks.

Kom og se. Kom.

Middelhavet.
Synet ga meg åndenød.

Hver gang jeg ser ut på det, -

- føles det som om
alle mine sorger løftes bort.

Samovaren har jeg etter min mor,
grevinne ved tsar Nikolaj 2.s hoff.

Hun klarte å redde
denne uvurderlige gjenstanden ...

Du må forstå ...
Jeg kan ikke snakke om henne-

-uten å bli beveget.

Du vet å presentere tingene dine
og vekke dem til live.

- Men du har et stort problem.
- Hva da?

Kan jeg være ærlig?

- Tingene er ikke noe spesielt.
- De har tilhørt tsar Nikolaj 2.

Det er femte gang på to uker jeg har
hørt det. Og du forlanger en formue.

Det vil ingen her betale.

En formue? For en autentisk
gjenstand? Du snakker om kopier.

Her kommer jeg med en original
som har vært vitne til blodbad.

Jeg vil foreslå et samarbeid.

Du fortsetter å spille
fallert russisk grevinne ...

- Hvilket jeg er.
- Hvilket du er.

... for å selge gjenstander fra
butikken min til hotellene på kysten.

- Hvilke gjenstander?
- Ringer, ur, pudderdåser.

- Hva får vi ut av det?
- 10 % av salgsprisen.

Og for å vise min oppriktighet
gir jeg deg forskudd.

Vi var reddet. Av en franskmann.

Her.

Årene gikk.

Mamma fikk utstilt montrer med
luksusgjenstander på hotellene.

Hun gjorde det også skarpt
i salg av leiligheter-

- og som investor
i Rinaldis nye drosje.

Det var en tid med fred
og fordragelighet.

Ikke for å snoke, men din mor sier
du er en genial forfatter.

Det gjorde meg nysgjerrig.
Jeg heter Mariette.

- Det er en glede.
- I like måte.

Din mor ba meg ta meg av deg.
Jeg skal ordne alt.

Klesvask, stryking, rengjøring ...
Jeg pusser sko og rer opp senga.

Alt!

Du trenger ikke løfte en finger.

- Du er ikke her for å høre musikk.
- Ja vel, frue.

Du må ikke bli sint.
Det var jeg som satte den på.

Så sett den på igjen.

Det glemte jeg å fortelle.
Jeg så din mor på markedet.

Hun snakker om deg som om du er
prinsen på den hvite hesten.

Min Romain ditt og min Romain datt.

Det er selvfølgelig
fordi du er sønnen hennes, men ...

... det gjorde likevel noe med meg.

Mariette fylte hele min verden
fra det øyeblikket jeg våknet.

Når jeg ikke skulle på skolen,
ble jeg liggende til hun kom.

God morgen, Romain.

Kvinnens vilje er Guds vilje.

Og endelig skjedde mirakelet.

Romain! Hva er det som skjer?

- Skal du tukle med gutten min?
- Men du sa jo ...

Hva sa jeg? Forsvinn, før jeg kaster
deg ut vinduet! Ut!

Jeg vil aldri se deg mer!

Romain. Romain, kom hit!
Hvor skal du hen?

Kom hit!

Åpne! Hadde ikke bussen fått stopp,
ville jeg aldri fått vite det.

Du ville aldri fortalt meg det.

Og så foran øynene på en mor!
Hvordan våget den megga å gjøre det?

Så la meg være i fred
og pass på deg selv.

Du bekymrer deg om alt,
du bestemmer alt.

Jeg blir kvalt!
En vakker dag stikker jeg av!

Dra, Romain.

Mamma solgte en eiendom, -

- og eieren lot henne gjøre den
om til hotell.

Hun visste ingenting
om hotelldrift, men gjøv løs.

Hun sto opp klokka seks og gikk på
markedet, hvor hun var enerådende.

Jeg tar den.

- God morgen, Dominique.
- God morgen, Nina.

Se her. Se, så flott den er.

- La meg få ti pene skiver.
- Ellers noe mer?

Det var alt.

Mamma! Mamma?

Mamma! Tilkall lege!

Gjør plass.

Går det bra, mamma?

- Mamma, hører du meg?
- Nina, da.

Hva skjedde?

Er dette din mor?
Har hun hatt sukkersyke lenge?

- Det forstår jeg ikke.
- Her.

- Hvorfor har du ikke sagt noe?
- Det vedkommer ikke deg.

Man kan bli 100 på tross av
det tullet.

Hvordan kan jeg stole på deg?
Du har vært syk i to år.

Er det noe mer du ikke sier?
Så få det sagt nå.

Jeg sier da ikke fra
hver gang jeg stikker meg.

Stikker du deg selv også?

Hold det for deg selv.
Det angår ingen andre.

Er du klar over
hva den vinen koster?

Jeg er drosjesjåfør, ikke løpegutt.

Romain! Gå ut og hjelp Rinaldi
og hans korte armer.

Det går fint.
Jeg tar den.

- God dag.
- Fru Kacew, formoder jeg?

Mitt navn er Zaremba.
Jeg har bestilt et værelse.

Ja, herr Zaremba.

- Er du polakk?
- Som deg, antar jeg.

Det er min sønn Romain.
Han skriver bøker.

God dag og velkommen.

Du skriver i så ung alder?
Imponerende. Selv er jeg kunstmaler.

Vennligst skriv deg inn. Jeg må be
om en ukes forskudd.

Så gjerne. Ikke noe problem.

Herr Zaremba var langt fra mammas
forestilling om en fordrukken maler.

Det kunne bare være én forklaring.
Han måtte være aldeles talentløs.

Det er frokost fra sju til ni.

Trenger du noe, kan du alltid
henvende deg i resepsjonen.

- Vær så god, unge mann.
- Takk. Mange takk.

Han endte med å bli boende
i ett år.

Herr Romain.
Stå helt stille.

Strekk høyre bein bakover.

La det hvile på stolen. Og armen.
Se på meg.

Sånn, så flyr du.

Se på meg.

- Jeg får krampe.
- Vær tapper, Romain.

Det er noe jeg må tilstå.
Jeg er interessert i din mor.

Jeg vet hvor mye du fyller
i hennes hjerte, -

- men jeg er tilfreds med
å være nummer to.

- Jeg håper ikke jeg sjokkerer deg.
- Slett ikke.

Hvis din mor kan forledes til-

- å gi meg litt av den ømheten
hun overøser deg med, -

- ville du blitt mer selvstendig.
Det er ikke sunt å være enebarn.

Takk, nå skal du slippe.

Her er en liten gave som takk.
Et av mine ydmyke verker.

Takk.

Kom innom hotell Royal i kveld.
Jeg skal dit med mamma.

God kveld. Jeg har bestilt
en flaske sjampanje.

Det vil være en ære
å dele den med dere.

Naturligvis, med fornøyelse.

Liker du sjampanje?

Ja.

Det gikk en engel gjennom rommet.

Jeg tror oppriktig på
at det fins engler.

Romain, skal du ikke be din mor opp?

Frue, om jeg får lov.

Zaremba som stefar.
Endelig kunne jeg puste fritt.

Jeg kunne kaste meg ut i livet
uten å ha dårlig samvittighet.

Mamma.

Du godeste.

Kom, jeg må snakke med deg.

Hva er det?

Han er et godt menneske.

- Hvem?
- Zaremba.

- Kom du for å snakke om ham?
- Han har en eiendom i Florida.

Mamma. Mamma!

Ut med dere!

Jeg kan ikke hjelpe deg.
Det kan han.

- Jeg trenger ikke hjelp!
- Ikke? Du er syk!

Jeg må både ta utdannelse
og gjøre militærtjeneste.

Jeg er sterkere enn du tror.

- Zaremba kan hjelpe deg nå.
- Slutt med det snakket!

Han har stor respekt for deg. Han vil
behandle deg som en fornem dame.

Jeg vet at jeg er gammel.
Men hør her, Romain.

Én eneste gang har jeg elsket
en mann lidenskapelig.

Og han hadde ingen respekt for meg.
Han var aldri gentleman mot meg.

Han var et mannfolk,
ikke en liten gutt.

Kunstmaleren kan kysse meg bak!

Etter at ekteskapet gikk i vasken, -

- ble jeg desperat etter
å innfri mammas forventninger.

Jeg måtte bli et geni
innen fransk litteratur-

- og skrive et udødelig mesterverk.
Jeg gikk iherdig i gang.

Jeg gjorde ferdig min fjerde roman
skrevet under pseudonym.

Akkurat som den forrige
ble den refusert av forlaget.

Jeg tok artium,
og mamma bestemte-

- at jeg skulle studere i Paris for
å utvikle bekjentskaper.

Romain, skynd deg.
Jeg har dårlig tid.

Like før jeg skulle reise,
fikk mamma en religiøs krise.

- Hvor skal vi?
- Den russiske kirken.

- Jeg trodde vi var jøder.
- Jeg kjenner presten.

Lov meg å være forsiktig.
At du ikke blir smittet med noe.

Det lover jeg.

Sverg på at du aldri
tar imot penger fra en kvinne.

Jeg sverger.

- Nei, mamma, jeg klarer meg.
- Bare ta dem. Ta dem.

Det er siste gang.

Fatt mot, gutten min. Vær tapper.

Du vil vende hjem som seierherre.
Jeg ser det for meg.

Unngå dumheter og fordommer.
De vil forfølge deg.

Og gå aldri i hullete sokker.
Tar du skoene av foran en kvinne, -

-må du alltid være elegant.

- Kan jeg hjelpe deg?
- Takk.

Det er min sønn. Han skal
studere juss i hovedstaden.

Han skal bli diplomat,
forfatter og offiser i luftvåpenet.

Imponerende.

Farvel, mor.

- Får jeg lov?
- Takk.

- Skal jeg legge den opp?
- Takk.

- Mamma?
- Til reisen.

Vent, vent. Vent litt!

Hun skal ikke med toget!

- Hun skal ikke med. Stans toget.
- Det er umulig.

- Du må stoppe det.
- Jeg må av, og jeg skal av.

Det er din skyld hvis jeg faller.

Hallo, min herre!
Du må hjelpe min mor av toget!

- Får jeg by på en saltagurk?
- Nei takk.

Din mor må være veldig glad i deg.
Jeg heter Brigitte.

- Du har vakker aksent.
- Takk. Jeg er svensk.

Brigitte var inkarnasjonen av
den svenske drømmepiken.

Jeg heter Romain.

- Det er en glede.
- I like måte.

Elskede! Ja!
Ja, jeg kommer! Jeg kommer!

Jeg kom til Paris i september i
1934 og skrev meg inn på jussen.

Hallo?

Kacew! Din mor er i telefonen.

"Jeg elsker deg!"

"Ja, ja, ja! Jeg kommer!"

"Å, jeg kommer!"

Ja, hallo?

Ja.

Nei, mamma, jeg trenger ikke penger.

Nei, nei, jeg tar ikke småjobber.

Brigitte var vakker og intelligent,
og vårt korte forhold var hett.

- Vent, jeg blir med.
- Vi ses i kveld. Jeg elsker deg.

Ja. Brigitte, vent!

Brigitte! Brigitte!

Med kjærlighetssorg skrev jeg
som besatt og glemte studiene.

UVÆRET

God dag. Gringoire, takk.

Jeg ble helt satt ut
da jeg åpnet ukas Gringoire-

- og så min novelle "Uværet"
og navnet mitt med store typer.

Hallo, du der!

Her.

Hva foregår her?
Hvem har lukket skoddene?

Frøken Jacobi! Lucien!
Hva vil gjestene si?

Du er blitt berømt!
Jeg visste det!

- Den er til deg.
- Du er gal!

Takk. Takk, gutten min.

Jeg hadde aldri tjent
så mye penger før.

Jeg trodde jeg var berget
for resten av livet.

- Unnskyld ...
- God kveld, min herre.

La oss få et godt bord og en flaske
av din beste sjampanje.

Jeg vendte tilbake til Paris
og skrev tre nye noveller.

Kacew, det er din mor!

Jeg har kjøpt avisa igjen,
men det står ingenting. Ingenting!

- Det er helt normalt.
- Hvordan det?

Folk lurer. Alle venter på
å lese det du har skrevet.

- Det er helt normalt.
- For noe tull.

Pantaloni spanderte på hele markedet
for å feire din første novelle.

Du kan si til ham
at jeg ikke inngår kompromisser.

Avisa ville ha meg til å skrive
noe middelmådig pjatt.

Hva? Vil det si
at du har mistet jobben?

Jeg tjener godt nok.
Ikke vær redd.

- Hvordan?
- Jeg skriver.

- Men under andre navn.
- Andre navn?

- Ja. Under pseudonymer.
- Hvilke?

- Hvilke hva
- Hvilke navn skriver du under?

Jeg har skrevet to noveller
denne måneden-

- under navnet ... Corthis.
André Corthis.

- Corthis?
- Ja.

Det er for galt. Tvinger de deg til
å skrive ting som byr deg imot?

- Jeg skriver til redaktøren.
- Nei, det trenger du ikke.

Jeg må forklare for folk på markedet
hva som foregår.

Fint. Du tar deg av markedet,
så ordner jeg resten.

Elsker deg.

Det neste halve året fikk jeg
ingen noveller utgitt.

Man mente de var for litterære,
og alle ble sendt i retur.

NICE, AUGUST 1938

Min skatt! Så godt du ser ut.

Det må gjøres.
Du må dra.

I morgen skaffer vi billetter.
Jeg har allerede kjøpt kuler.

Jeg forstår ingenting.
Hvor skal jeg dra

Til Berlin.

Til Berlin?

Denne Adolf Hitler må dø.

Tro meg, det er eneste utvei.

Jeg har tenkt mye på det.

Du er en fremragende skytter.
Du treffer blink på første forsøk.

Jeg kan ikke bare dra ut
og drepe Hitler.

Hvis du blir tatt, -

- garanterer jeg at Frankrike vil
forlange å få deg løslatt.

Jeg hadde ikke fulgt mye med, -

- og hadde vanskelig for å tro
at krigen sto for døra.

Det var hetebølge,
og jeg ville helst bli ved havet.

Mordet på Hitler måtte
gjerne vente til oktober.

Men plikten kalte.

God dag. Jeg vil ha en billett
til Berlin i overmorgen.

Hellet er med deg. Tyskerne gir
turister 30 % rabatt. Tur-retur?

Enveisbillett.

Romain! Romain! Romain!

Jeg bønnfaller deg, ikke gjør det.

Oppgi ditt heroiske foretak. Det kan
man ikke forlange av et enebarn.

Jeg har kjempet sånn
for å gjøre mann av deg.

Og nå ... Herregud!

Sånn gikk det til
at jeg ikke drepte Hitler.

Jeg ble innkalt 4. november 1938.
Mamma var henrykt.

Rengjør panseret og propellen
før lunsj.

Kacew, du klarte deg fint der oppe.

Min elskede Romain. Når du får
dine løytnantstriper på ermet, -

- så husk at det bare er første
skritt på veien mot berømmelse.

Kjærlig hilsen mamma.

Kacew, se her. Se.

Det er din far. Sov søtt.

JØDETRUSSELEN

Etter mange måneder
kom dagen-

- hvor jeg skulle få mine
sekondløytnantstriper.

Offisersaspirant Leroux, Jacques.

Nr. 1, forfremmes til sekondløytnant
og utstasjoneres i Marrakech.

Offisersaspirant Duval, Léon.
Nr. 2, forfremmes til sekondløytnant.

Offisersaspirant Guérin.
Nr. 27, forfremmes til sersjant.

Offisersaspirant Galy, Jean. Nr. 63,
forfremmes til sekondløytnant.

Offiserer og underoffiserer, tre av!

Blant 300 aspiranter var jeg den
eneste som ikke ble forfremmet.

Aspirant Kacew, du blir her
og gjennomgår ytterligere trening.

Stikk i strid med all sedvane-

- ble jeg ikke engang korporal.
Jeg følte at jeg skulle dø.

Mamma ville aldri overleve
en så voldsom skuffelse.

Vil du vite hvorfor du ble forbigått?

Fordi du er jøde og ikke har vært
statsborger lenge nok.

Man må ha vært statsborger
i ti år for å tjenestegjøre.

Å bli offiser er enda vanskeligere.

- Jeg er franskmann.
- Det ble nedsatt en kommisjon.

Man vaklet mellom å beholde deg
eller overføre deg til infanteriet.

Ministeriet ville la deg bli,
men sjefene her stemte imot.

Vær glad for at det ikke gikk
som med Dreyfus.

Nå er han her, Nina!

Han er her! Han er her!
Gutten min! Gutten min!

Hva er dette? Hvor er stripene dine?

La meg forklare.

Jeg må snakke med mamma.

Jeg visste at mamma var
vant til harde slag, -

-men jeg ville gjerne skåne henne.

- Jeg ble ikke sekondløytnant.
- Hvorfor ikke?

Som den eneste av 300.

Det er en form for midlertidig
disiplinærstraff.

Det forstår jeg ikke.

Jeg forførte kommandantens kone.
Jeg kunne ikke holde meg i skinnet.

Jeg kunne ikke. Vi ble avslørt, og
mannen forlangte at jeg ble straffet.

- Var hun vakker?
- Hva behager?

- Var hun vakker?
- Vakrere enn du kan tenke deg.

Don Juan! Casanova!

Det er det jeg alltid har sagt.

Mannen kunne ha drept deg.

300. Den eneste av 300.
Du er helt eksepsjonell.

Kjære venner ...

Jeg kan ikke fortelle hvorfor av
hensyn til visse personer ...

Det kan jeg ikke.
Men jeg hever glasset-

- for Romain,
som ikke er sekondløytnant.

Det har en ganske spesiell betydning
for oss begge.

For Romain, den eneste av 300.

Noen av dere har sett frem til
dette øyeblikket, -

-mens andre har gruet seg.

Men i dag er det Frankrike
dere fremfor alt skal tenke på.

For takket være dere ...

Krigen kom brått på meg.
Hele militæret ble mobilisert.

At Frankrike kunne tape krigen,
falt meg ikke inn.

Mamma ville aldri overleve
et sånt nederlag.

Romain!

Romain, det er pakke til deg!

Har mamma kommet for å kysse
sin lille rotte?

Gutten min!

Ingen sønn har noen gang hatet
sin mor slik jeg gjorde der.

Kacew!
Skal du ikke presentere oss?

- Sett deg i bilen.
- Skammer du deg over din mor?

- Så søtt!
- Nå er det bra.

Dere må angripe med det samme
og marsjere rett mot Berlin.

- Si det til dine overordnede.
- Kaptein.

Var det kommandanten?

Romain, svar meg.

Ja, kaptein de Gache
leder min eskadrille.

Jeg sa at du har sart hals.
Alle flyene har jo åpne cockpits.

- Her.
- Sa du virkelig det?

Bra. Å bli forkjølet der oppe er
jo ens største bekymring.

Det skjer deg ingenting.

Ikke én av ti av oss
vil overleve dette.

Det skjer deg ingenting.

Slutt å late som om du vet alt.

Lov meg det.

- Det skjer meg ingenting.
- Krigen varer ikke evig.

Den varer ikke evig,
og Frankrike vil seire.

Frankrike vil seire
fordi det er Frankrike.

Jeg må med tungt hjerte si
at vi legger ned våpnene.

Jeg snakket med fienden i kveld
for sammen med ham å søke ...

Kacew.

- Kaptein.
- Tyskerne har inntatt Paris.

Reiser man til England eller Afrika,
blir man sett som desertør.

- Hva vil du gjøre?
- Dra til England.

- Flyet går i kveld. Vil du bli med?
- Gjerne, kaptein.

Glem formalitetene, Kacew.
Vi letter ved mørkets frembrudd.

Kysten er klar.

Dukk.

Videre, videre.

Kacew! Kacew!

- Hva nå?
- Det ble sendt bud på deg.

Undersøk det.

Vi flyr en prøverunde
og kommer tilbake.

- Skynd deg.
- Takk.

- Hallo?
- Romain, er det deg?

Midt i kommunikasjonskaoset-

- var det helt uvirkelig
å høre mammas stemme.

Samtalen ble brutt.

- Du kan ringe herfra.
- Takk.

Frøken Jacobi, det er Romain.
Jeg må snakke med mamma.

Er hun ikke der?
Jeg har nettopp snakket med henne.

Hvilket sykehus?

Blås i at hun ikke vil
at noen skal forstyrre meg.

Jeg så flyet gå opp i flammer. Det
styrtet under prøverunden.

Mamma hadde reddet meg igjen.

Romain.

Her.

Takk. Så vakre de er.

Det er noe jeg må tilstå. Jeg har
ikke fortalt deg hele sannheten.

Sannheten om hva?

Jeg var ikke ...
Jeg var ingen ...

Kan du hente et askebeger?

Jeg var ingen stor skuespillerinne,
ingen tragiker.

Jeg har ikke vært helt ærlig.

Jeg var ved teateret,
men jeg kom aldri særlig langt.

Frankrike er alt det som er vakrest.

Det var derfor jeg ville
at du skulle bli fransk.

Og det lyktes jo.

Marskalken er bare en svak olding.
Det sa jeg til dem på markedet.

Jeg sa at sønnen min skulle vise
de feigingene.

Ikke vær redd. Jeg skal kjempe.

- Tror du hun må bli her lenge?
- Jeg har tid til deg om litt.

- Kan du ikke si noe nå?
- Det kommer an på så mye.

- Men vil du beholde henne?
- Det kommer an på så mye.

Kan du ikke si noe annet?
La meg snakke med en spesialist.

- Det er meg, og du bør snakke pent.
- Jeg snakker slik jeg vil.

Du må beskytte min mor
mens jeg beskytter landet vårt.

Beskytter du oss?
Våpenhvilen er noe tull.

Den stakkars dåren babler i vei
om dine bedrifter ...

Ikke kall min mor en dåre igjen!
Forstått?

- Har du en mor?
- Ikke nå lenger.

Nå har du en. Den kvinnen
du fornærmet, er din mor.

Si det. Si det!
"Hun er min mor."

Hun er min mor.

Sånn. Fra nå av skal du
behandle henne med respekt.

Du skal pleie og beskytte henne
som om hun var din egen. Forstått?

Permen var over.

Adjø, da.

Ord kan ikke beskrive
avskjeden vår.

Etter 26 år uten en mann måtte hun
se meg som en mann, ikke sin sønn.

Ikke glem å arbeide.
Du må fortsette å skrive bøker.

Det skal jeg gjøre,
men du må gi meg tid.

Husk å gå jevnlig til legen.
Jeg skal sende deg insulin.

Ikke vær redd.
Jeg er en gammel stridshest.

Når jeg har overlevd så lenge,
overlever jeg litt til.

Jeg må dra. Kom.

Jeg hører at det er franskmenn-

- som fortsetter kampen fra England.
Du må slutte deg til dem.

Jeg vet det.

Hun visste, som den eneste,
hva det smilet krevde av meg, -

-for hun smilte også.

En del av motet hennes var for
alltid gitt videre til meg.

- Hva skal du her, Kacew?
- Jeg må pisse.

- Ikke rør deg.
- Trekk av, jødesvin!

Trekk av! Så vil de skyte deg
som en rotte.

Skynd deg!

- Tanken er ikke fylt opp.
- Hva?

- Vi har toppen halv tank.
- Da når vi aldri fram.

Snurr propellen rundt.

- Hva gjør du?
- Jeg blir. Jeg kan ikke svømme.

Endelig var jeg rebelsk.
Jeg var tilbake i krigen igjen.

Jeg følte min mors
beundrende blikk hvile på meg.

Nå begynte eventyret.

Jeg ankom Olympia-hallen, hvor
man samlet de franske frivillige.

Jeg fikk brev fra mor.

Kjære Romain. Du skal vite
at din avreise ikke såret meg.

- Vær sterk og ukuelig.
- Det er jeg også.

Men vi sitter bare fortvilet
og venter på å komme i kamp.

La meg fortelle hva
som skjedde forleden kveld.

Jeg var i selskap med en engelsk
poet på en bar for flygere.

Dressen? Min mor mente jeg måtte
kle meg londonsk.

Vet du hva sedelighetspolitiet sa
om Joyce?

En irlender som hadde skrevet
pornografi kalt "Ulysses".

Derfor er Ezra Pound
en stor inspirasjon for meg.

Hører du etter, skatt?
Du hører jo ikke etter.

Det jeg mener med Ezra Pound, er
at når du leser det jeg skriver, -

-så er det som en bølge ...

Hun snakket ustanselig
og så på meg med sine blå øyne-

- som strålte av idioti.
Jeg holdt ikke ut.

I går skrev jeg: "Livets ild raser
i meg. Jeg må favne den."

Jeg er alltid klar til
å gripe inspirasjonen, -

- for inspirasjonen kan jo slå ned
i en når som helst.

- En dans, frøken?
- Gjerne. Så fin du er i kveld.

Hvilken flott uniform ...

Jeg har et medfødt talent
for skuespill.

Jeg prøver å finne fram til
et enkelt språk ...

Ja, la oss endelig danse.

Ganske absurd
måtte jeg slåss om en jente-

-jeg drømte om å bli kvitt.

Skatten min, da!

Forsvinn, og hold deg ute!

Jeg trodde jeg var kvitt poeten.
Jeg tok feil.

Den eventyrlystne jenta holdt
fortsatt fast i meg.

Vent! Han vil duellere.

Duellere? Det er mørklagt. Folk er
bombet sønder og sammen.

Jeg kunne verken
la dem fornærme Frankrike-

- eller legge bort
den polske æreskodeksen.

Utmerket.
En duell med pistoler. Ti meter.

Du kommer til å drepe ham.
Jeg merker det.

Vinner jeg, erkjenner dere tapet.
Jeg vil ikke drepe alle tre.

Si at jeg dreper ham og stikker det
polske flagget i ræva på ham.

Det blir han som skyter deg.
Duellen står mellom dere to alene.

Innta plassene!

Legg an!

Fyr!

Du godeste! Du store min!

Dere er en gjeng idioter.
Polen og Frankrike er allierte.

Bare en idiot vil ha oss til
å drepe hverandre.

Poeten tilkalte ambulanse, -

- og jeg ble grepet
av militærpolitiet.

Polakken du såret,
sa det var et uhell.

Vi går snart under. De legger London
i ruiner. Vi vil ut og slåss.

Er det din forklaring på det
som skjedde?

Vi mangler piloter i Afrika.
Hvis du vil unngå krigsrett, -

-drar du i morgen.

Pusjkin omkom i en pistolduell.
Han var ikke så heldig som deg.

- Hvordan heldig?
- Timene hos Sverdlovskij.

De polakkene ante ikke at du har lært
å skyte hos Sverdlovskij.

Nei. Nei, det ante de ikke.

Du har ikke skrevet på lenge.
Vet du hva det betyr?

Det betyr ingenting. Ingenting!

Det er rig.
Jeg gjør alt du krever av meg.

Du må skrive. Hvordan skal du
ellers bli en stor kunstner?

Ja.

Du har rett.
Jeg skal bli en stor forfatter.

Jeg skal vinne krigen
og være diplomat.

Fransk ambassadør.
Diplomat og ambassadør.

Sånn skal det bli.

Sånn skal det bli. Det lover jeg deg.

Har du fått insulinet jeg sendte?

I Afrika ble jeg
stasjonert i Bangui.

Krigen var langt unna. Vi hadde
bare mygg å forsvare oss mot.

Det var her jeg begynte på min
roman "Europeisk oppdragelse".

Hvorfor danser du ikke?
Du gjør kanskje lekser?

La det ligge, og kom og dans med oss.

Har du lyst til å ha det gøy?

Hva er i veien?

Jeg kan ikke mer. Jeg kan ikke mer.

Jeg kan ikke. Reis deg.

- Hvem er du? Hva med å banke på?
- Er ikke dette bungalow 17?

Har de plassert deg her uten å si
noe til meg? Herregud.

Det der er mine saker. Reis deg.

- Gi meg pengene mine.
- Hva?

Det er ikke min skyld at den ble
slapp. Gi meg pengene. Fort.

Se hva du har stelt i stand. Her.

God natt, makker.

La meg se på det.

Vann?

Syltetøy? Er du sulten?

Det smaker godt.

Kvinnens ansikt var mammas ansikt.
Gammelt og trett.

Nå må du fortelle meg hvor du bor.

Hun var ensom og forlatt.

Jeg fant henne.
Hun har skadet beinet.

Hvor fant du henne?

En times ritt herfra.
Hun har skadet beinet.

Vi har lett etter henne i to dager.
Takk for at du reddet henne.

Tusen takk.

Jeg tok den!

Min kjære gutt,
sørg for å skrive en god bok.

Den vil være en trøst for deg i
tiden som kommer.

Gi meg tid! Gi meg tid, mamma!

Ikke tenk på meg
eller vær engstelig for meg.

Du må være tapper.

Du har alltid vært kunstner.
Vennlig hilsen mamma.

Nå er det avreise.

Endelig ble vi sendt til Libya for
å delta i felttoget mot Rommel.

Ikke drikk det der.

Kacew! Hva er i veien?

Hvordan går det?
Skal vi kontakte din mor?

Hun må ikke få vite det.
Jeg vil ikke dø her, kaptein.

Vi skal gjøre vårt beste,
men du bør kontakte familien.

Jeg hadde fått tyfus. Legene næret
ikke mye håp for meg.

Du må ikke la min mor dø her
sammen med meg-

-på dette sykdomsbefengte sykehuset!

Din mor er ikke her.

Jo, det er hun. Hun er her inne!

Forstår dere det? Forstår dere det?

Hun er her inne.

Du kan skrive til henne.

Jeg sa at de ikke
skulle forstyrre deg ...

Jeg er her fordi du får meg til
å fremstå som en idiot.

Jeg har lovet
at du skulle redde Frankrike.

At du skulle vende hjem til Nice med
en roman.

Og så ligger du her
som et annet drog.

Jeg begynte på en bok.
"Europeisk oppdragelse".

Det heter den.
Den handler om motstandskampen.

- Og om kjærlighet?
- Ja.

Den må du skrive ferdig.

- Den vil bli lest verden over.
- Men jeg er jo syk.

Hva så? Sluttet Maupassant å skrive
fordi han fikk syfilis?

Avsluttet Napoleon erobringene sine
fordi han fikk malaria? Nei!

Du tror på det legene innbiller deg.

- Det feiler deg ingenting.
- Jeg har ikke mer krefter.

Det er mulig.

Men du skal kjempe til du vinner.

- Og jeg forbyr deg å dø.
- De vil ikke sende oss i strid.

Du skal nok komme i strid.

Når du vender hjem til Nice,
går vi ned Promenade des Anglais, -

-mens alle roper:

"Hyll denne kvinnen!"

"Hennes sønn er vendt hjem fra krigen
etter en overdådig innsats."

Herrene vil løfte på hatten for meg
og synge Marseillaisen.

Hva gjør du? Kom tilbake, Romain!

- Romain, legg deg ned.
- Det kan du selv gjøre.

Sekondløytnant Kacew, general!
Du strøk meg av de levendes liste.

Underoffiserene gjør ikke honnør.
Selv de menige overser meg.

Jeg er sekondløytnant i luftvåpenet,
sønn av Nina Kacew og Frankrike, -

- og jeg protesterer
foran øynene på hele Europa!

Du utnytter stillingen din! Hvorfor?
Fordi du heter de Gaulle?

La meg være klar og tydelig!
Jeg forlanger å bli gjeninnsatt-

-i de levendes hær!

Romain, våkne.

Doktor! Doktor!

- Min mann er ...
- Hva er i veien med ham?

- Hjernesvulst.
- Er du blitt undersøkt?

Jeg er nær ved å dø, Lesley.
Jeg etterlater huset til deg.

Det er hodet og ørene.

- Hva heter du?
- Romain Gary.

Den franske forfatteren?

Herr Gary, du må beskrive symptomene.
Hvordan begynte det?

Jeg satt og arbeidet da jeg fikk
vondt i hodet og ørene.

- Hva har du stappet i ørene?
- Det var en fryktelig støy.

Hva har du stappet inn?

- Brød. Hvetebrød.
- Har du stappet brød i ørene?

Ligg helt stille.
Hva i alle dager er det?

Guacamole.
Brødet var for tørt.

Du har fått en infeksjon
på grunn av tilstopningen.

- Jeg skriver ut antibiotika.
- Du må undersøke hjernen min.

Hjernen din fungerer fint.
Du kan trygt skrive videre.

Nei. Jeg vil snakke
med en spesialist.

Vi beholder deg til observasjon.
Jeg finner et rom til deg.

Guacamole ...

I august 1943 ble min eskadrille
overført til en base i England.

Endelig skulle jeg i strid.

Bauden, maskingeværskytter.
Er du den nye navigatøren?

- Ja, Romain Kacew.
- Jeg trodde du var død.

- Kjenner du ham?
- Selvsagt får jeg den tullingen.

Kjære mor, det er barske forhold
her på Hartford Bridge-basen.

Det er kaldt. Jeg må skrive
iført frakk og støvler.

Boka er halvferdig, men noen dager
er det vanskelig å jobbe.

I forrige uke mistet vi sju fly
over Charleroi.

Du er i mine tanker.
Kjærlig hilsen Romain.

Det skjer deg ingenting,
og du skal gjøre ferdig boka.

Det går bra med deg. Det er
slik jeg har oppdratt deg.

Hvordan kan du skrive om natten?

Vi må opp om fire timer,
og du skriver bare.

Det er
som om all dritten ikke eksisterer.

Jeg jobber hver natt til daggry.

"Europeisk oppdragelse" er snart
ferdig. Det går fremover.

Min prektige sønn. Vi leser med
beundring om dine bedrifter.

Jeg har fortalt alt
til professorene dine.

Glem aldri å arbeide på boka.
Så får du den nok snart ferdig, -

- og da vil hele verden se talentet
ditt. Jeg er stolt av deg.

Lenge leve republikken!
Lenge leve Frankrike!

SLUTT

- Der er han.
- Kacew!

Kacew, se her!
Det er til general de Gaulle!

- Hva er det som foregår?
- Britene vil gi ut boka di.

Kacew, smil til pressen!

Jeg skyndte meg
å telegrafere nyheten til mor.

Min bok skulle gis ut i England med
tittelen "Forest of Anger".

Endelig hadde jeg oppnådd noe for
hennes skyld. Jeg var født.

Kacew, det er brev til deg.

Husk at du ikke lenger trenger meg.
Du er mann nå.

Bli gift, for du vil alltid trenge
en kvinne i livet ditt.

Det er nok en svakhet
jeg har påført deg.

Tenk ikke for mye på meg.
Jeg er ved god helse.

Dr. Rosanoff er meget tilfreds
med meg. Jeg skulle hilse.

Jeg nileste brevet for å finne
en kommentar om boka. Ingenting.

Hun ignorerte den fullstendig.

Kjære mor. Jeg vet du vekter
heltedåder over litteratur, -

- men jeg trodde utgivelsen av
min første bok ville glede deg.

Jeg flyr tokt hver dag,
og flyet gjennomhulles av kuler.

Du forventer heltemot av meg.
Jeg prøver å vise det.

Vi blir slaktet. Jeg går lavere.

Langer, kan du høre meg?

Jeg er blendet!

Rett opp!

Rett opp!

Langer! Langer!

- Bauden?
- Vi må skyte oss ut!

Faen!

Jeg kan ikke ...
Jeg får ikke åpnet cockpiten.

Dere må hoppe ut.
Jeg kan ikke fly lenger.

Nei, vi er rett over målet.
Vi slipper bombene og vender hjem.

- Men jeg er blendet!
- Vi slipper dem og vender hjem.

Vi nærmer oss målet.

Åpner bombeluka.

Tre, to, én. Bombene sluppet!

Vi må høyere opp, Langer.
Opp, opp, opp!

Lytt til stemmen min,
så guider jeg deg.

Boston-C til kontrolltårnet.
Vi ankommer med en blendet pilot.

Gå forsiktig ned.

Vi kommer ut av kurs.
Mer mot venstre. Slipp gassen!

Forsiktig. Nå lander vi.

Det var første gang
i RAFs historie-

- at en blind pilot klarte
å lande maskinen sin.

General de Gaulle tildelte meg
Befrielseskorset for innsatsen.

Endelig kunne jeg vende hjem
med hevet hode.

Boka hadde sikret mamma
den kunstneriske anseelsen, -

- og nå kom jeg hjem med
den høyeste militære utmerkelsen.

D-dag fant sted.
Snart ville krigen være over.

Paris er herjet,
men Paris er befridd.

Min kjære sønn.
Vi har vært adskilt i mange år.

Jeg håper du vil tilgi meg
når du vender hjem.

Alt jeg gjorde, gjorde jeg
fordi du trengte meg.

Jeg har det bra.
Jeg venter på deg.

Jeg lurte på hva hun hadde gjort.
Hadde hun giftet seg?

Jeg ilte til Nice.

Jeg kjørte med jeep etter jeep til
Toulon og videre til Nice.

Hele mitt vesen lengtet
etter byen, huset-

- og de åpne armene
som ventet på meg.

- Hvem er du?
- Jeg er Romain, Ninas sønn.

- Det bor ingen Nina her.
- Vent. Nina Kacew.

- Hvem er han? Hva vil han?
- Jeg er Romain, Nina Kacews sønn.

- Det bor ingen Nina Kacew her.
- Dette er jo hennes hotell.

Du må ha gått feil.

Frøken. Frøken ...

Min mor, Nina Kacew,
er hun her på sykehuset?

- Når ble hun innlagt?
- Aner ikke.

- Dr. Rosanoff har tatt seg av henne.
- Dr. Rosanoff er på visitt.

Vent!

- Dr. Rosanoff?
- Der inne.

Vet du hvor min mor er?

Fortsett uten meg.
Bli med meg.

Hva skjer? Hvor er hun?

Din mor er død.

Nei. Hvorfor sier du det?

Hun døde for tre år siden.

Sludder, hun har skrevet til meg.
Jeg fikk brev for noen dager siden.

Hun skriver til meg.

Nei.

Nei.

I sine siste dager
skrev hun 250 brev.

Hun skrev dag og natt.

Hun ba meg sende dem til en venninne-

- som løpende skulle sende dem til deg
i England etter hennes død.

Ett eller to i uka.

Hun trodde ikke du kunne overleve
hvis du fikk vite at hun var død.

Ja, det viktigste ...

Jeg gjorde alt hun ba om, Lesley.

Jeg gjorde alt.

Og ingenting ...

Forfatter, prisbelønt, konsul,
fransk ambassadør ... Ingenting.

Konger, skuespillerinner, penger ...
Selv dette.

Vet hun hvor vanskelig det er-

-å få det sydd i London? Nei.

Nei, hun er borte.

Hun døde uten å vite noe om det.

Nei.

Hun vil aldri få vite
at jeg holdt løftet.

Den boka er det eneste
du kunne ha gjort for henne.

En mors kjærlighet er et løfte
livet gir, men aldri innfrir.

I tillegg er du dømt til å føle
savn til dine dagers ende.

Hver gang en kvinne tar deg
i armene og omfavner deg, -

-er det blott et fattig gjenskinn.

Henrivende armer
lukker seg om halsen din.

Myke lepper visker til deg
om kjærlighet.

Men du vet bedre.

For du har vært ved kilden,
og du har drukket den tørr.

Romain Kacew
tok navnet Romain Gary.

Han skrev 34 romaner
og regisserte to filmer.

Han fikk to Goncourtpriser
under navnet Emile Ajar, -

- hvilket er makeløst
i fransk litteratur.

Etter Lesley Blanch giftet han seg
med Jean Seberg. De fikk en sønn.

Romain tok livet av seg,
66 år gammel.

Etter eget ønske ble asken
strødd over Middelhavet.

Tekst: Jørn-Are Haugli Johansen
Scandinavian Text Service 2018