All language subtitles for About Face- Supermodels Then And Now [nor]

Hva med plastisk kirurgi?
Hva synes du om det?

P� en h�flig m�te sp�r du:
"Har du tatt ansiktsl�ftning?"

Om taket faller ned i stua,-

-ville du ikke f�tt det reparert?

Om man liker det eller ei,
s� er dette kvinnenes bransje.

Mennene var bare et tilbeh�r.

Mange jenter har kommet og g�tt
fordi de ikke hadde noe p� innsiden.

Det handlet ikke bare
om fysisk skj�nnhet.

De hadde karakter og personlighet.

De hadde noe p� innsiden
som kom fram.

Idet man blir eldre,
utvikles noe p� innsiden-

-som g�r utover det rent fysiske.
Det m� det.

Jeg heter Carmen Dell'Orefice.

Jeg har v�rt Ford-modell siden 1947.

Det er en utrolig Avedon,
men du har aldri likt den.

Fordi jeg ikke liker f�ttene mine.
De er ikke sexy.

Min mor sa: "Du har f�tter som kister
og �rer som bild�rer."

Jeg tok det til meg.

For kvinnene p� 40-tallet,
og under 2. verdenskrig,-

-var det flott � v�re
sykepleier eller l�rer.

Man hadde et tvilsomt yrke
som skuespiller og modell.

Modell var egentlig ikke et yrke.

Det var modell/hore.

Hertuginnen av Windsor, Mrs.
William Rhinelander og Mrs. Hurston-

-dro til Europa fire ganger i �ret
etter skreddersydde kl�r.

Da 2. verdenskrig kom,
ble det slutt p� dette.

Hei, har dere det g�y?

Reklamen var i startgropa.

Vi begynte � kle oss selv.

Jeg var et ungt, bevisstl�st barn-

-p� 1,75 og under 45 kilo.

Jeg hadde jobbet for
Clifford Coffin, Irving Penn,-

-Cecil Beaton og Jaffe Balkan.

Hvem vet at det er historisk
n�r man opplever det?

Jeg klarte meg, passet inn
og tjente penger.

Jeg levde livet, betalte mors skole
og kj�pte ting til min mann.

De fine tingene
man gjorde som modell da.

Du m� se hit.
Dette er din favorittside.

Jeg liker begge to.

Vi hadde lys og rom.
Fotostudioer er flotte steder.

Andre jobbet p� kontorer,
s� dette var utrolig.

Det var mange flotte mennesker,
men ogs� eksentrikere.

Fris�rer og smink�rer.

De kan ikke eksistere p� andre steder
enn i moteverdenen.

Jeg er for gammel til � ha l�rt
at kvinner skal ha karriere.

Man jobbet, men hadde ingen karriere.
Familien kom f�rst.

Man slapp � sp�rre sin mann.
Man hadde litt penger.

Min mor hadde en stor karriere,
men det var et kall.

Som en nonne som g�r i kloster.

Jeg s� meg ikke i speilet og sa:
"Jeg burde bli modell."

Det var helt tilfeldig.

Jeg jobbet med Bruce Weber,
som jeg kjente.

Han ville ta bilder av meg.

Jeg stilte opp og tenkte:
"Jeg kj�per kopier til barnebarna."

Som gammel kan jeg se p� dem.

Dette l�rte meg at kvinner-

-ikke m�tte v�re
avhengige av mannen og faren.

Modelljobbingen ga meg uavhengighet,
en karriere og disiplin.

Man kan se �tte m�neder fram.

Man m� legge seg tidlig
og spise riktig.

Jeg fikk 28 Vogue-forsider.

Ni ble fotografert av Richard Avedon.
De forandret livet mitt.

Om du er modell som Barbie,
er alle dager forskjellige...

To s�stre var modeller
for Apparel Mart i Dallas.

Det var dr�mmen om
skj�nnhet og glamour.

Dr�mmen om livet vi s�
i gamle svart-hvitt-filmer.

Jeg begynte � jobbe i Texas
p� Dairy Queen.

Moren min sa...
Jeg ville gjerne ha kj�reste.

"Jeg f�ler meg som en fiasko.
Hva skal jeg gj�re?"

Hun sa: "Se p� Twiggy."

"Twiggy er modell
og tynnere og flatere enn deg."

Jeg skulle dra til Paris
med franskklubben p� skolen.

Mamma lagde flotte kl�r.

Frederick's of Hollywood-katalogen.

Det var kopier derfra
i slangeskinn og r�d sateng.

Den var trang til kn�rne
og vid nederst.

Ellers hadde de paneler
av slangeskinn der beina syntes.

Vi trodde at det var slik i Paris.

Det ble ikke noe av turen,
men jeg var i en bilulykke...

Jeg var allergisk mot penicillin.

Sykehuset sa: "Om du ikke saks�ker,
f�r du 800 dollar."

Jeg sa: "Ok."

Jeg dro til Paris, og mor sa:
"Du m� dra til rivieraen."

P� den f�rste dagen kj�pte jeg
en rosa heklet bikini-

-og plat�sko.

Dette var tidlig p� 70-tallet.
De hadde h�ler av kork.

Jeg ble 1,93-1,96 h�y.

Jeg hadde sovet med
runde kr�ller og h�rklyper.

S� h�ret ble slik...

Jeg forventet meg � bli oppdaget,
og jeg ble straks det.

En fyr spurte: "Vil du bli modell?"
Jeg svarte: "Ja."

Som barn dr�mte jeg om
� bli kunstner i Frankrike.

F�r jeg l�rte meg fransk
lot jeg som jeg kunne det.

Jeg var et merkelig barn.

Jeg strevde som kunstner i Paris
og malte i Montmartre.

Jeg hadde hunden i vesken
og snakket med fransk aksent.

Jeg sa: "Rolig, jeg skal hjelpe deg."

S� traff jeg fotografen Errol Sawyer.

I mange �r var det:

"Jeg gj�r det i to m�neder
f�r jeg lever videre som normalt."

Man jobber med utrolige folk-

-og g�r i flotte kl�r,
enda flottere i dag enn p� 80-tallet.

Det er en morsom jobb.

Jeg hadde ikke suksess
som andre modeller.

Jeg hadde suksess
fordi jeg ble kjent i klesdistriktet-

-der designerne fant modeller.

Jeg jobbet fullt ved siden av.

Man kom fra et nabolag
med stilige folk.

Selv gutta p� hj�rnet
hadde en viss stil.

Man merket seg buksene, skoene
og hva onkel hadde p� seg.

Mor kom med tre karer som sa:
"Hei, Bethann."

De snakket sammen p� bakrommet.

Jeg vet ikke hva de gjorde,
men tre kvinner gikk.

Jeg forstod det ikke da.

De kom som menn
og gikk i min mors kl�r.

Man har noen erfaringer
der man...

Man blir kastet inn i
det man vil drive med.

Ingen sier at det ikke g�r.

Jeg fortalte mor at jeg var modell.
Hun smilte og sa: "S� fint."

Jeg spilte i en reklame.
Hun s� meg p� TV og ble sjokkert.

Hun trodde at jeg egentlig var hore.

Hun sa: "Du er jo modell."
Jeg sa: "Ja, hva trodde du?"

Hun sa: "Jeg trodde
at det var slik du forklarte det."

I dag vil alle se barna som modell.
Ingen ville det tidligere.

Jeg begynte som modell p� 50-tallet.

Jeg fikk 100 dollar i m�neden,
best betalt i Europa.

Toppmodellene m�tte kunne g�,
og jeg var kjent for gangen.

Hookah, en venn, gikk slik.

Det var ingen musikk.
Man gikk inn og ut igjen.

Kj�perne fikk ikke ta p� kjolen
for � kjenne p� materialet.

Man gikk med en viss holdning:
"Ikke r�r meg."

Man smilte ikke,
gikk inn og ut igjen.

Jeg bruker vanligvis ikke sminke.

Men til en fotografering
vil jeg se godt ut-

-p� grunn av de andre jentene.
Jeg vil ikke se dum ut.

Jeg har aldri trent
eller g�tt p� slankekur.

Jeg ans� meg ikke som en modell.
Det var bare en jobb.

Stil er et personlig uttrykk.

Folk kan v�re kreative
og uttrykke seg p� m�ter-

-som de ikke klarer med ord.

Bestemoren min var
en utrolig kunstner.

Er du en ber�mt kjoledesigner?

Det n�rmer seg.

Jeg kjenner 2-3 designere,
s� jeg gjetter p� Schiaparelli.

Hun var en rebell
og ans� seg f�rst som stygg.

En dag ville hun forandre p� det.

Hun plantet fr�
i nesen og munnen-

-slik at blomstene skulle vokse
fra hennes nese og �rer.

Hun var avantgardistisk.

Hun var en kunstner,
ikke bare designer.

Jeg vokste opp i et milj�
med utrolige mennesker.

Dali, Cocteau, Vertez og Picasso.

Dali ville male meg naken
da jeg var 13.

Mor sa: "Nei, din ufine, gamle mann."

"Hun har hoftebein
som kirseb�rsteiner," sa han.

Faren min tok meg med p� ball
med min s�ster Berry.

Der var ogs� Diana Vreeland,
som jeg hadde kjent lenge.

Hun kjente mine foreldre.
Hun sa: "Vi m� ta bilder deg."

Deretter jobbet jeg
for Vogue i seks �r.

Jeg ble aldri kalt vakker.

P� skolen ble jeg kalt Olivia
fordi jeg var hengslete.

Mor sa: "Du er en Modigliani,
og Berry er en Renoir."

Jeg begynte � gr�te.

"Er jeg s�nn?
Det er trist og deprimerende."

Jeg klippet ut bilder
av skuespillerinner.

Audrey Hepburn, Marlene Dietrich,
Rita Hayworth og Ava Gardner.

Jeg ville se ut som dem.

Det er en ulempe � v�re modell
som skuespiller.

Man blir ansett som dum.

Man m� overbevise mer enn
nybegynnere.

� jobbe med de utrolige folkene,-

-Bisconti, Bob Fosse,
Stanley Kubrick, var en dr�m.

Faren min samlet p� bilder av meg.

Et �yeblikk.

Dette var forsidene han samlet.

Min mor, etter 27 �r...
Vent, det er flere.

Min mor, 27-28 �r etter
min fars d�d,-

-ga meg endelig min fars b�ker.

Til den f�rste jobben
ventet jeg i to timer.

Jeg var p� etterskudd med intervjuet.

Hun sa: "Hvem klippet h�ret ditt?
�yenbrynene er f�le."

"Du er for stor for kl�rne v�re."

Men fotografen, John Stember, sa:
"Nei, hun blir."

De kranglet, og jeg stod der
mens de skrek til hverandre.

Jeg var bare 17-18 �r gammel.

Siden sa redakt�ren:
"G� ned 7 kilo, s� blir det Italia."

Jeg sultet meg og spiste
et eple eller en gulrot iblant.

Man m�tte st� opp klokken 05.00.

Man jobbet til 24-01
og m�tte opp klokken 05 igjen.

Jeg var der i ti dager.
Da min mor skulle hente meg...

...jeg m� gr�te...

...fordi hun gikk forbi meg
5-6 ganger.

Hun kjente meg ikke igjen
og s� forskrekket p� meg.

"Hva? Hvorfor ser du s�nn p� meg?"

Jeg var blek, hadde ikke spist
og var utslitt.

Jeg begynte som modell som 15-�ring
og visste at kameraet l�y.

Mine foreldre r�mte til Sverige
fra Tsjekkia i 1968.

Mine foreldre brukte svensk media
for � f� meg fra Tsjekkia.

Det virket ikke, men det
gjorde oss kjente i Sverige.

Svenske journalister kom til Tsjekkia
for � ta bilder av meg.

De ba meg holde teddybj�rnen
og sa p� svensk,-

-som jeg ikke forstod,
at jeg skulle virke trist.

Jeg klemte teddybj�rnen og...

Jeg har f�lt det samme
for kameraet siden.

Jeg hadde med meg mye historie-

-fordi jeg ble kalt kommunist
og slikt p� skolen.

Da jeg kunne unnslippe det
og bli en flott modell...

Det er ingen 15-�rige jenter-

-som ikke vil bli kalt vakker.

Da innser man ikke
at man ogs� vil bli kalt stygg.

De �pnet portef�ljen min
og diskuterte meg.

De delte meg opp.

"Fin nese. F�le tenner,
hva gj�r vi med dem?"

"Hun m� ikke �pne munnen."
"Jeg liker ikke h�rfargen hennes."

"Det kan ordnes,
men hva med l�rene hennes?"

Alle jobber f�ltes som den siste.

At folk kledde meg i andres kl�r
foran kameraet-

-f�ltes som et farlig spill.

De kunne finne ut
at jeg var en politisk flyktning-

-og sende meg tilbake.

Vi tok mange fine bilder.
Jeg sa: "Hun er fin."

Det var liksom ikke meg.

Man f�ler at man ikke er til stede.

Det handler ikke om hvordan man er,
men hva folk oppfatter.

Moren min maler. Som barn,
sa hun: "Sitt modell for meg."

Jeg satt p� sengen og �pnet en bok.
Jeg bare satt der.

For f�rst gang opplevde jeg ro-

-fordi jeg ble verdsatt-

-og jeg s� kreativitet.

Da var man enten blond
eller veldig m�rk.

Jeg passet ikke inn.

Jeg er svart, irsk, cherokee,
engelsk, skotsk og tysk.

Avedon sa alltid:
"Pat, jeg ville ha brukt deg oftere,-

-men de vet ikke hva du er."

Ebony Fashion Fair var veldig viktig-

-for da fantes det ikke blader
for svarte mennesker.

Det var mange kvinner i USA
som ikke ble satset p�.

Mrs. Johnson utviklet et moteshow-

-som reiste rundt
til alle USAs delstater.

Det var tungt, spesielt i s�rstatene.

Vi stoppet Greyhound-bussen-

-for � g� p� toalettet
p� et �de sted.

De sa: "Svarte jenter
f�r ikke komme inn."

Men jeg fikk l�ne toalettet.

Det kom noen menn mot bussen,
og de var sinte.

De hadde stokker.

Bussj�f�ren sa: "Vi m� kj�re,
men bussen starter ikke."

De slo p� bussen
og pr�vde � velte den.

Bussj�f�ren pr�vde � kj�re.
Det var skremmende.

Jeg s� de f�le ansiktene deres.
Dette skjedde flere ganger.

Jeg var hos Vogue
og tok bilder til forsiden.

Jeg tenkte:
"Jeg kommer p� forsiden av Vogue."

Men jeg var ikke lys nok.

"Jeg kommer ikke tilbake f�r dere
har en svart jente p� forsiden."

Naomi Simms var perfekt.
Donyale Luna var perfekt.

N�r tiden er inne,
m� man g� videre og finne noe nytt.

P� catwalken svever jeg n�rmest.

Jeg vil h�re trommer og uttrykke det.

Rytmen man kjenner i sjelen...
Musikken i hjertet spilles raskt.

Det er nesten orgasmisk.

N�r man beveger kroppen,
er det som � danse.

De skal verdsette kl�rne
ved at jeg gir liv til dem.

Jeg elsker skoene,
men er glad jeg slipper � g�.

Du m� b�re meg bort.
Ok, jeg er klar...

Man lever i en boble
der man alltid kalles vakker.

De henter kaffe og alt mulig.

Jeg var den f�rste afroamerikaneren
p� forsiden av Vogue, i august 1974.

Det er lenge siden.

Ruth Whitney samlet
16-17 av forsidene mine.

Og p� omslaget skrev hun
noe spesielt til meg.

"Beverly, dine forsider har
alltid betydd noe spesielt for meg-

"Beverly, dine forsider har
alltid betydd noe spesielt for meg-

-fordi ansiktet ditt
forandret hvordan-

-v�re hvite lesere s� p� svarte."

"Takk, Ruth Whitney."

Da jeg jobbet som modell,
varte karrieren i 3-4 �r.

Det var hele karrieren,
og det var skremmende.

En venninne tok utdannelse,-

-giftet seg og betalte ned p� huset.

Hun ble moden og lykkelig.

Jeg levde i frykt,-

-men skulle ha et glamor�st liv.

Jeg blir lamsl�tt av tanken p�
� bli gammel og framtiden.

I v�r bransje betyr alderen alt.

Jeg begynte som 28-�ring.

Det ga meg
en viss uavhengighet og tyngde.

Ikke at jeg var selvsikker.
Jeg s� ikke i speilet og sa:

"Lille speil p� veggen der,
hvem er vakrest her? Jeg!"

Jeg forstod at det var en jobb
og et bilde. Det var ikke meg.

Noen blandet det sammen,
men slik er det under suksessen.

Man m� spille med:
"Jeg var den modellen."

Det er vanskeligere som ung.

N�r man er sminket,
glemmer folk at man er 15-16.

De tror at man er 20 og sexy.
Det er vanskelig � takle.

Var du selvsikker som 15-�ring?
Visste du hvem du var?

Vis meg en 15-�ring som vet det,
og jeg viser deg en raring.

Jeg var en vanlig 15-�ring,
som var usikker-

-og ville virke moden-

-ved � r�yke, leke og drikke. Vel...

Jeg kom med jenter p� 16-17
og s� hva som skjedde med dem.

Jeg s� de som falt ifra,
de som tok narkotika-

-og de som m�tte dra hjem
med anoreksi eller bulimi.

Man svarte bare "ja".
Ungdom er lett p�virkelige.

Man kan stenges inne i ti �r
og fortelles at det er normalt.

Seksuell trakassering
ble kalt for komplimenter.

At en 16-�ring blir smigret av-

-at en mann drar fram penisen,
er noe � merke seg.

Mange av jentene var barn.

Med frisering, sminke
og omgang med sofistikerte folk,-

-gjorde vi dem til noe de ikke var.

Dessverre skapte vi et monster.

Jeg forlot New York og alt sammen.

Jeg forlot milj�et, narkotikaene,
stresset og jetsett-livet.

Jeg vokste opp p� Centre Island,
Oyster Bay, med et rolig liv.

Jeg ble overbeskyttet.

Vi hadde ansatte,
penger og stor eiendom.

Jeg forst�r at de ville bo der
selv om jeg ville vekk.

Da jeg kom til New York,
var jeg egentlig 16, ikke 19.

Jeg var veldig sjenert.

Jeg spurte en redakt�r:
"Hvordan gj�r man dette?"

Hun sa: "G� til Beverly Johnson
og sp�r henne."

Jeg gikk inn, og Beverly sa:

"Lat som du er
verdens vakreste skapning."

"Ok, det var ikke helt meg."

Kameraet ga meg tillatelse til
� v�re slik-

-jeg m�tte v�re for denne jobben.

Men uten kameraet...

Det var det Helmut gjorde for meg.

Han elsket � gj�re narr av
menneskene fra mitt hjemsted.

Typen med bl�tt blod.

Derfor kunne jeg jobbe med ham.
Begge lo av meg.

Jeg var redd for den siden.

Den var sterk, og jeg klarte ikke
� bruke den i privatlivet.

Det var en artikkel i Daily News.
N� er det oppr�rende.

"Den m�rke siden av modellbransjen."
De brukte et bilde av meg.

Min far tok toget hjem,
leste Daily News-

-og ville se dette.

P� 70-tallet tok alle narkotika,
som oftest kokain.

Man visste ingenting om det.

Man visste bare
at det ikke var avhengighetsskapende.

Jeg var usikker og m�tte ta det.
Da f�lte jeg at...

Jeg hadde noe � si.
Det var verdt � ta bilde av meg.

Jeg var noen.

Jeg trodde ikke
at jeg klarte noen ting.

Da narkotikaen kom,
forandret jentene seg.

Man sluttet � smile.
Bildene ble mer alvorlige.

Jeg var med Francesco Scavullo.
Gia var en av modellene.

Jeg hadde kikkert
og stod bak fotografen.

Jeg brukte kikkerten
for � se detaljene i kl�rne.

Da jeg kikket p� Gia,
s� jeg spr�ytemerker i armen.

Gia var flott.
Jeg f�ler et visst ansvar.

Fotografen og bransjen
brukte jentene-

-selv om vi kjente til-

-deres tunge narkotikamisbruk.

Vi utnyttet jentene
fordi det skapte en viss stil-

-p� bildene. Jeg vet ikke.

Vi ble tilsidesatt
siden vi ikke var kule nok.

I min ungdom var vi ute
og s� kjente band.

Men jeg h�rte bare om "rev".

Musikerne r�yket det.

Jeg gikk p� fester,
og de tok en bl�s.

Jeg tror at det heter det.

De sendte den rundt,
og man skal r�yke.

Jeg var heldig som bodde hos Ford.
Det var som et internat.

Alle under 18 var velkommen.
Nei, vi hadde noen rom.

Om man jobbet mye,-

-s� ble det ledig der.

Jeg husker ikke hvor mange de var.
De m�tte f�lge mine regler.

Det var som � f� flere barn.

Jeg har opplevd flere stengte d�rer
enn noen andre.

Jeg visste hvor vinen var.

Jeg gjemte pysjen p� kj�kkenet,
s� jeg kunne skifte da jeg kom hjem.

Jerry Hall har sagt, om meg,-

-at det var det kjedeligste �ret
i hennes liv.

De hadde en innetid
da man m�tte v�re hjemme.

Hver helg kj�rte vi med barna
og hennes hund til Connecticut.

S� m�tte man g�
i hennes kjedelige middager.

Det var vanskelig
etter friheten i Paris.

Vi gikk ut og danset,
danset p� bordene.

Vi kjente mange transvestitter.
De var artige.

Jeg fikk sminketips fra dem.

Jeg gikk ut, hadde det g�y
og traff fine mennesker.

S� m�tte jeg v�re tilbake
ved midnatt.

Jeg dro raskt fra Eileen
fordi jeg ikke kunne g� ut.

Jeg lengtet etter � flytte hjemmefra.

Bestemor ville ikke
at jeg skulle gj�re dette.

Hun snakket aldri
med Diana Vreeland igjen.

Hun nevnte det bare
for � kritisere kl�rne mine.

Hun synes at det var vulg�rt.
"Hvordan kan du g� i dette?"

En dag ga hun meg en kjole
som liknet p� en gammel gardin.

"Ta p� denne og kom til te,
det er en mann du m� treffe."

"Du burde gifte deg."
Men jeg ville oppleve noe spennende.

Vi hadde det utrolige spennende.

Jeg var frigjort, med pillen,
kl�r og et sted � g� til.

Vi visste ikke hvem vi var med.
Jenter og gutter. Gutter og gutter.

Man falt for den fineste man fant.
I modellbransjen er folk flotte.

Pulveret fl�y, det lynte fra himmelen
og alt kunne skje.

Vi var fryktl�se. Vi var frigjorte.

Vi gjorde alt og ville pr�ve alt.

Jeg var 16 og ble oppdratt
p� kostskoler.

Hvordan kunne jeg leve slik
alene i New York?

Salvador Dali, Andy Warhol...
Mange fantastiske mennesker.

Det handlet ikke bare om klessalg
og � tjene penger.

Det handlet om � skape en hel verden.

Det var vennskap og kj�rlighet.
Man gjorde og skapte ting sammen.

Vi var i den samme verdenen,
p� den samme b�lgen.

Noen mistet seg selv.

Vi var overd�dige og arrogante.

Kl�rne ble tyngre og sterkere.

Jeg har mistet mange venner
grunnet narkotika og AIDS.

Det var en flamme
som oppslukte hele bransjen.

Lenge var man bekymret for...

"Er mine venner tynne fordi de
r�yker, fester eller har AIDS?"

Alle begynte � kle seg i svart.

De begynte � forsvinne.
Da visste jeg at perioden var over.

Jeg elsker � se folk danse.
Det er romantisk og g�y.

Den flotte satengkjolen
p� Karen Bjornson passer til dette.

Ingenting er vakrere enn
en kjole i bevegelse.

Jeg begynte hos Halston
som 18-�ring.

Han var som en prins.
Alle var forelsket i ham.

Han passet alltid p� meg.

Jeg var ung og p�virkelig.
Han var veldig snill...

...morsom og kj�rlig.

Han snakket aldri om Halston.

Det var utrolig � oppleve
den kreativiteten-

-og � v�re i rommet
der han designet og tilpasset kl�rne.

Jeg visste at hun hadde v�rt modell,
men hun var bare mamma.

Da hun begynte som modell igjen:
"Herregud, hun er Karen Bjornson."

Jeg gikk en motevisning med henne
p� high school.

Jeg skrev om det
for opptaket til college.

Hun er grunnen til
at jeg gikk p� Harvard.

Jeg gikk aldri p� college,
s� det var viktig...

Jeg gikk glipp av det,
s� de skulle f� oppleve det.

Dette er Cosmo-forsiden min
fra april 1972.

Det er en kjent utgave fordi...

Jeg sluttet i 13 �r.
Vi flyttet til Connecticut i 1989.

Jeg dr�mte om � v�re modell,
om � jobbe for Halston-

-og at han ba meg
g� ut p� catwalken.

Dette er gode dr�mmer
der man flyr eller jobber.

Da jeg var 50, ba Ralph Rucci meg
om � gj�re en motevisning.

Jeg s� p� bildene derfra,
og �ynene plaget meg.

Ting forandrer seg.
Man ser seg i speilet og drar...

Jeg har operert �ynene.
Det var en god investering.

Produktet blir fint igjen.
Jeg vil ikke se yngre ut.

Jeg vil bare se uthvilt ut.
Jeg sier: "Bedre blir det ikke."

Det er det jeg sier f�r pr�ver.

Jeg er 58,
en lykkelig kvinne p� 58 �r.

Jeg tok ingen plastiske operasjoner.

Jeg er feig
og unngikk tannlegen i ti �r.

Jeg rev ham nesten ut av stolen
f�r jeg satte meg ned.

Jeg likte ikke tanken p�
at de skulle gj�re noe.

Jeg kunne ha gjort det i desperasjon,
men ikke n�.

Jeg bruker ikke krem eller salonger.
Jeg vasker h�ret selv.

Min mann hadde m�ttet kj�re meg.

Jeg blir tatt bilde av som 81-�ring
og er ikke like glad.

Du holder den...

-Hvordan gjorde du det?
-Vet ikke, det var i 1958.

For 50 �r siden
hadde dette v�rt lettere.

Kvinner vil ikke forbli unge,
men samfunnet krever det.

Det er ikke oss, men man tror
at man blir d�mt.

Det mest unike man har,
er ansiktsuttrykket.

Om man forandrer p� det,
mister man uttrykket sitt.

Man blir finere og mer perfekt.

Man fyller opp kinnene...
Man fjerner linjene.

Men det er ingenting igjen av deg.

Jeg overraskes av bilder
av mor som 30-�ring.

Hun virker ikke som en 30-�ring.
P� 1940- og 1950-tallet-

-ville kvinnene fremst� som en dame.

Bildet av en moden kvinne-

-som er tiltalende, sofistikert
og elegant, m� v�re m�let.

Modellkarrieren gj�r deg usikker.

Jeg husker 25-�ringer
som tenkte p� utseende-

-fordi det stod en 15-�ring der.

Inntil da...

Hun var en naturlig skj�nnhet.

Men hun var kvinne.

Hva kommer mellom meg
og mine Calvins? Ingenting.

Jeg husker at Daily News-

-skrev p� forsiden,
etter de f�rste reklamene,-

-at Dow Jones gikk over 1000 poeng.

Det stod �verst til h�yre:
"Dow Jones g�r over 1000 poeng."

Et enormt bilde av Brooke Shields-

-i charmeuse-bluse og jeans.

"Calvin Klein kastes av luften."

Noen kom bort til meg
midt p� natten p� Studio 54-

-og spurte om jeg ville lage jeans.

Etter � ha skapet
jeans-kolleksjonen,-

-s� ville vi p� TV.

For � n� ut til amerikanerne,
s� m� man bruke TV-en.

Jeg m�tte Dick Avedon.

Vi var sammen hver kveld.
Det var spr� kvelder...

...med Doon Arbus.

Vi snakket sammen, og Doon skrev.

Da vi leste det
Doon hadde skrevet, s� lo vi.

Lesing er for sinnet,
hva Calvins er for kroppen.

Vi synes at det var g�y,
provoserende og interessant.

Jeg trodde ikke
at det ville skape slikt oppstyr.

Jeg ville selge produkter
og skape noe spennende og flott.

Jeg ville ikke p�virke noen andre.
Vi solgte veldig godt.

Da jeg var i 40-�rene,
mente Lanc�me at jeg m�tte erstattes.

Selv om markedsunders�kelsene
viste at dette gikk bra.

Folk likte at jeg var 40
og solgte krem mot aldringstegn.

De likte et kjent ansikt.

De kunne se at jeg ble eldre.

Men det som vant fram,-

-s� jeg m�tte slutte, var at
kvinner dr�mmer om � bli yngre.

Reklame handler om dr�mmer,
ikke virkelighet. Jeg vet ikke det.

Jeg er en gammel luring:
"Jeg kj�per kremen som virker."

"Jeg kj�per �yenskyggen som virker
og denne leppestiften."

Jeg er vanskeligere � overbevise
enn min datter.

Reklamen retter seg mot ungdom,
ikke dr�mmen om ungdommelighet.

Dette skaper en negativ konsekvens
som fremmer tanken om-

-at vakre kvinner er unge og tynne.

-Playboy-bildene gjorde folk sinte.
-Som du gjorde som 47-�ring?

Jeg var 48.
De spurte meg ogs� som 50-�ring.

Jeg ville l�re kvinner
at man kan v�re sunn og lykkelig.

Jeg lovet pappa
at det ikke ble undert�ysbilder.

Dette er favorittbildet mitt.

Jeg likte ikke dette.
Det var for direkte.

Mamma sa:
"Carol, jeg ser mer p� museet."

Jeg fyller 50 om to uker.

N�r man er 17-19, opptil 25,-

-kan man sulte, g� ned i vekt
og klare seg p� kroppens reserver.

Under en fotografering
stjal en annen jente rampelyset.

Jeg var nysgjerrig.
Hva skjedde mellom hennes 23 �r-

-til mine 33 �r som gjorde meg slik?

Som 37-�ring tok en venninne
meg til legen som sa:

"Carmen, du har �delagt huden din."
Jeg hadde gjort det.

Han sa: "Jeg skal slipe huden din.
Det er ikke en peeling."

"Det er som n�r tannlegen
renser tennene."

Og han skrubbet bort ansiktet mitt.

Hvorfor gj�r du ikke dette?
Hvorfor tar du ikke botox?

Alle de nye tingene...

Det er �revis med silikoninjeksjoner
gjort av �n lege.

Bethann Hardison er en guttejente.
Jeg vil ordne p� rumpa.

Jeg gj�r planken hver morgen.

Stram. Slipp. Stram...

� ha noen andres nese,
er ikke noe for meg.

Jeg beundrer andre kvinner
for deres �yne eller hud,-

-men jeg vil ikke ha det.

Den amerikanske kulturen er gal
med paparazzier.

De ser etter cellulitter
under kjolen.

Det trekker oss ned.

Om det kunne avskrives,
hadde jeg tatt en ansiktsl�ftning.

Man skal f�le seg vel.
Det er det viktigste i livet.

Man m� like den man er.

Botox og slikt...

Det er synd at v�re rollemodeller-

-er skremmende for sm�barn.

De skj�rer opp ansiktet
og f�r gjort rare ting.

�rene er rare. De tar fett
fra rumpa til leppene.

S� man kysser dem p� rumpa.
Det er ekkelt.

Alle s�ppelposer m� byttes ut.

Ansiktet er et redskap.

Jeg har brukt ansiktet som en maske.

Jeg beveger p� det...

Jeg g�r for drapering.

Jeg vurderer dette for meg selv.

Jeg sier: "Det er en ny teknologi.
Vi g�r for operasjonen."

Som oftest sier jeg:
"Er dette sn�ring av f�tter?"

"Er dette kvinnehat?
Sier man at kvinner er stygge?"

Man burde v�re s�nn og s�nn.
Man gir mye...

Det er en uoppn�elig standard-

-fordi det underliggende problemet
er kvinnehat.

I 20-�rene vil man ha mann og barn.
Man m� v�re attraktiv.

Jeg har bestemors hud.
Den blir flekkete i solen.

Den blir verre med alderen.
Det er noe � se fram til.

Som 50-�ring s�ker man andre ting.
Hvorfor skal man se ut som f�r?

Jeg er 45 og m� ikke
tiltrekke meg fertile menn.

Jeg er ikke interessert.
Jeg har mann og barn.

Jeg er interessert i andre ting n�.

Jeg ser kvinner p� min alder,
mine kolleger,-

-og de virker 20 �r yngre enn meg.

Jeg tenker jo: "Jeg blir etterlatt-

-med min bevegelige panne
og elastiske ansikt."

Det vakreste ved
et annet menneske, er selvtillit.

Ingenting sier "lav selvtillit"
s� mye som botox.

Du har kontrakt med
et guddommelig vesen.

-Du har ikke ordnet p� noe.
-Ikke enn�.

Men du...

Du ser fantastisk ut.

-Hvordan vet du det?
-Ved � se p� deg.

Jeg skal ikke si hvem,-

-men jeg jobbet med
en stor filmstjerne.

Hun nektet for � ha ordnet p� noe.

Jeg s� arrene. Hun var nerv�s
da jeg n�rmet meg henne.

Hun ble intervjuet p� TV.

Intervjueren sa: "Du er fantastisk.
Har du ordnet p� noe?"

Hun svarte: "Nei, jeg..."

Om man ser fantastisk ut,
s� kan man nekte for det.

Da jeg begynte i bransjen,
var modellene utstillingsdukker.

Med �rene har bransjen
tillatt modellene-

-� koble et navn til ansiktet.

N�r folk kobles til navnet ditt,
s� �pnes nye forretningsmuligheter.

-Jeg trenger noe.
-Hei, sj�mann.

I 25 �r har de omtalt meg
som tidligere supermodell.

Men det p�g�r fortsatt.

Mine s�nner sa: "Takk for
at du ikke tok nakenbilder."

For 30 �r siden fantes ikke Google.

Mens man sitter her,
kan noen google deg og pang.

Alle p� min s�nns lacrosselag-

-kan se min s�nns mor.

Det handlet om � bli voksen og moden.

Jeg gikk fra � v�re uskyldig
til � f�le meg bedre enn andre.

Men jeg var ikke lykkelig.

Jeg ville dra tidlig hjem, trene
samt v�re kone og mor.

Kim ble lykkelig av familien.

� v�re mindre og m�rk
var ikke datidens stil.

Jeg m�tte jobbe hardt
for � kunne delta i fotograferingen.

Jeg syntes at mange jenter
var vakrere enn meg.

Men jeg f�lte
at jeg bidro med mer-

-enn bare mitt utseende.

Jeg brukte bildet
for � kommunisere noe.

Der ligger skj�nnheten.
Hvordan smiler man oppriktig?

Hvordan overf�rer man erfaringer,
b�de gode og d�rlige,-

-til noe som gir mening
for deg og andre?

Vi skal montere lerretet.

Vi har ikke det samme
som i New York.

Herregud.

-Der er hun.
-Hvorfor ikke ta noen med lange bein?

Jeg hadde ikke blitt modell i dag
n�r stilen er s� glamor�s.

Folk likte at jeg var s�t.

Man visste ikke hva jeg het,-

-men de f�lte en n�rhet til meg.
Det var interessant.

Jeg kunne sitte i salongen og h�re:

"Kos deg i bursdagen.
Hils bestemoren din."

De hadde et fellesskap.

De hadde en familie de kunne treffe-

-og vennskap som jeg ikke hadde.

Cover Girl, Sports Illustrated
og Time Magazine brukte navnet mitt.

Da jeg gikk p� gaten,
sa folk: "Hei, Cheryl."

Det f�ltes godt
og som at jeg hadde venner.

Om noe skulle skje,
om jeg besvimer p� flyplassen,-

-s� stiller folk opp.

Etter utdannelsen min sa agenten:
"Din formelle utdannelse er over,-

-men n�kkelen til skj�nnhet er-

-� holde seg opplyst, l�re noe nytt
og ha noe � snakke om."

Jeg har aldri glemt det.
Slik blir man eldre p� en flott m�te.

Bryllupsplanlegging,
datteren min skal gifte seg.

L�ft hodet, trekk skuldrene tilbake
og hold munnen rolig.

Takk, vennen. Glad i deg.

Jeg vil ta litt her
for � �pne ansiktet ditt.

-Det er for tungt.
-Ja.

S� �pnes ansiktet ditt...

-Herregud.
-Takk.

Du var min siste Vogue-forside.

-N�r var dette?
-I 1845.

Diskriminering er ingen trend.

I salen under Fashion Week
finnes alle kulturer.

Men mange er m�rke.

P� catwalken ser man
kun hvite modeller,-

-de virker n�rmest klonede.

Vi ser inn i en hellig verden.

Jeg likte ikke det i det hele tatt.

En designer ringte og sa:
"Du m� finne en flott svart jente."

"Ok, hvor mange jenter bruker du?"
"Trettiseks."

"M� jeg finne en flott svart jente?"
De svarte: "Ja."

"Ser du ikke problemet her?"

Ingen vil v�re rasist.

De gjentar:
"Det er ikke min estetikk."

Ordet "estetikk" er nesten rasistisk.

I 1958 kom jeg hit
og ble fotografert av Avedon.

Harper's Bazaar ville stoppe det
fordi jeg ikke var hvit.

"I s�rstatene vil de
si opp abonnementet."

Dick sa: "Jeg fornyer ikke kontrakten
om bildene ikke trykkes."

Min karriere ville begrenses
av mitt eksotiske utseende.

"Du blir ikke brukt i kataloger,
men i artikler."

Han sa: "Det holder ikke.
Du burde gj�re mer."

Jeg ble moteredakt�r
i Harper's Bazaar i 1962.

Kun tre �r tidligere
ville de ikke ha meg i bladet.

Jeg var TV-produsent,
hadde egen butikk-

-og jobbet i bladet Leers,
for kvinner over 45.

Jeg oppdro to barn.
Jeg fikk aldri noe ekstra.

Hvordan jeg oppsummerer livet?
Jeg er en overlever.

Det var en start. Det handlet om
� tjene penger til utdannelsen.

Jeg sa aldri: "Jeg er nydelig."

Da redakt�ren
i John Stembers studio sa:

"Du er for stor.
Hvem nappet brynene dine?"

Jeg var for stor for kl�rne,
og jeg nappet brynene selv.

Det s�ret meg ikke.
Jeg visste hvor jeg skulle.

Det endret seg, men jeg var
en brannmannsdatter fra Long Island.

Det forandrer seg aldri.

-Er det slik h�ret klippes?
-Ja.

�tte�ringen min vil sp�rre:
"Hvem er du?"

Jeg fikk �kt selvf�lelse av � lykkes.

Det er ikke lett, men jeg lyktes.
Det gir meg selvtillit.

Bra.

Jeg angrer ikke p� noe.

Ting kunne ha g�tt annerledes,
men jeg angrer ikke p� noe.

Jeg gjorde det jeg m�tte gj�re.
Jeg er p� rett sted.

Jeg er glad for at jeg overlevde.

Beklager, vi m� snakke sammen.

Takk Gud for mote.

Jeg ba: "Gud, gi meg noe
som jeg kan gj�re."

Med 50-tallets kvinner
og skj�nnhet...

Jeg var ikke vakker.

Mote ga meg fj�r
fordi jeg passet i kl�rne.

Jeg f�lte meg sexy og vakker,
som barmfagre kvinner.

Jeg var i Roma med Donyale Luna
og dro til Josephine Baker.

Hun elsket oss.

Hun fortalte oss
hvor viktige vi var for henne.

Hun sa: "Mitt arbeid var umaken verdt
siden dere er her."

Jeg vet ikke hva som skjedde.

�n dag tenkte jeg:
"Jeg fortjener � kalles vakker."

Tanken slo meg
da jeg s� p� gamle bilder.

"Pokker, jeg var flott."
Hva var galt med meg da?

Ok, dette er...

Det er Morticia.

Jeg ser p� bilder av meg selv
som 24-�ring.

Jeg synes jeg hadde tykke l�r,
stygge bein og...

Jeg burde ha v�rt naken hele tiden.

N� trener jeg seks ganger i uken,
men...

Men n�r jeg er 75, vil jeg si:
"Hva snakket jeg om?"

"Som 40-�ring var jeg flott."

Man f�ler seg vakker av selvtillit.
Modellyrket gir deg ikke selvtillit.

N�r utseendet er jobben din,
f�r man det motsatte av selvtillit.

Kanskje jeg ble vakker
da jeg sluttet som modell.

Min sosiale status er svekket.
Jeg inviteres ikke til A-festene n�.

Min datter blir det.

Det som er blitt helt borte i dag,
er eldres visdom.

Idet man blir gammel,
regnes man ikke med lenger.

Det er den st�rste frykten
ved � bli gammel.

Tidligere �kte din sosiale status
med alderen.

Man hadde erfaring og visdom.

Man hadde taklet kriser
og kunne hjelpe andre.

Moren min fortalte
at alderdommen...

"Kun slik lever man lenge.
Jeg vil ha det slik."

Hun ble ikke plaget av alderen.

Det kan v�re en grunn til
at den heller ikke plager meg.

Det er ikke g�y � bli gammel og d�.
Alle vet at det kommer.

Men folk blir eldre,
er sunnere og har sex lengre.

Hvorfor f�r vi ikke bli gamle?
Kan vi ikke respekteres for det?

Det var en prestasjon � bli 50.
Jeg hadde klart det.

Det m� markeres og feires.

Med alderen kan man bli eksentrisk.
Man f�r lov til det.

Man sover lenge
og g�r rundt i undert�yet.

Kvinner skal v�re alt: M�dre,
elskere, koner og forretningskvinner.

De m� kunne alt.
Det var ikke slik tidligere.

Vi svevde gjennom de periodene...

N�r jeg ser tilbake...

Om jeg hadde tenkt forretninger,
som i dag...

Jeg oppga min karriere,
giftet meg og fikk barn.

Det hjelper ikke � angre.
Det er en verdil�s f�lelse.

Om jeg ikke hadde gjort det,
ville jeg ikke f�tt min datter-

-og l�rt s� mye
av opp- og nedturene.

Den viktigste delen av mitt liv-

-er � f�le seg
som en tilgang p� en m�te.

Vi er sm� skapninger
som skal vandre videre.

N�r vi forsvinner fra planeten,-

-er det viktig � etterlate seg noe.

Jeg f�lte at jeg var fin...

...da noen...

...jeg var glad i kysset meg.

Da handlet det ikke om
hva jeg s� i speilet,-

-men f�lelsen av koblingen til
en jeg vil v�re n�re.

Samfunnet har bestemt
at man fra 50 til 100-

-ikke er seksuelt levedyktig.

Men dagens modeller
vil etter hvert n� min alder.

Min karriere har vart s� lenge,
n� er det 65 �r,-

-fordi jeg ikke stiller opp
foran kameraet-

-for � f� kj�rlighet og godkjenning.

Jeg f�r kj�rlighet i privatlivet.

N�r jeg g�r p� pr�ver,
som jeg vil unng�...

Om de ikke kjenner meg n�,
s� glem det.

Om de sier: "Du er for h�y,"
s� g�r jeg bare.

Det kan finnes
flere jobber eller ikke.

Alle skal d�.

N�r min tid kommer,
vil jeg d� i h�ye h�ler.

Tekst: Thomas Fagerlid
www.sdimedia.com