All language subtitles for Shock.Docs.S01E02.This.is.Halloween.1080p.WEB.AAC.2.0-Norwegian

Halloween er høytiden
med rampestreker og herjing.

En kveld der man skaffer seg godteri
og kan bli hva og hvem man vil.

Dette er mitt livs beste kveld.

Men denne høytiden ble født i mørket.

På halloween er åndeverden
nærmere vår.

En tid man feirer de døde.

Halloween er natten der de døde
fritt kan samhandle med de levende.

Halloween slipper løs
våre dypeste frykter.

Man er aldri mer i live enn
når man er redd.

-Men vær obs på den mørke siden.
-Brann brøt ut i byen før halloween.

Jeg hadde ikke noe med
min sønns dødsfall å gjøre.

Fordi dette er den sanne historien om
halloween.

Tekst: Jan T. Sørsvann
www.iyunomg.com

Halloween er en
multimilliardindustri med godteri,-

-kostymer og knask eller knep.

USAs nest mest populære høytid,
etter jul.

Men for de utallige
som feirer det verden over,-

-er det mer mye enn
søtsaker og utkledning.

Det er en nostalgisk høytid.

Steve Gonsalves, Ghost Nation
Som barn gikk vi ikke ut i gaten
før det ble mørkt.

Det ble en fenomenal søken
etter godteri.

Amy Bruni, Kindred Spirits
Det er noe spesielt ved høsten.
Løvet felles, luften blir skarp.

Vi tenker tilbake på barndommen.

Vi har en interesse for
spøkelser og skremmende ting.

Bryce Johnson, Expedition Bigfoot
Halloween er en tid da det mystiske
og rare får innpass i livene våre.

Man kan tenke på
de merkelige tingene i verden.

Marcus Harvey, Ghost Brothers
Hvem liker ikke halloween? Man kan
kle seg ut og være hvem enn man vil.

Og så får man gratis godteri.
Jeg vil ha det sånn hele tiden.

Men det lekne uttrykket
gjør sannheten til skamme.

Høytiden begynte som noe mye mørkere.

Det vi nå kaller halloween-

-ble skapt i en mystisk tid
for 2000 år siden i gamle Irland.

Hvert år ble overjordiske vesener
skremmende ekte.

Under den keltiske samhainfestivalen.

Samhain betydde slutten på sommeren,
og det var det det var.

Lesley Pratt Bannatyne, forfatter
Det var da keltiske stammer
gjette dyrene tilbake fra beite.

Det var inngangen til
den mørke og farlige sesongen.

Kaldt, matmangel.
Alt kunne skje på vinteren.

Så man samlet seg en siste gang.

Det var begynnelsen av
den mørke halvdelen av året.

En tid med farer,
da ondskapen var tilstedeværende.

Tok Thompson, forfatter
Den mørke halvdelen er
da de døde er særlig mektige.

Så det var da de døde fritt
kunne samhandle med de levende.

Under samhain kledde druidene seg
i grusomme kostymer-

-og samlet seg rundt enorme bål,
der de tilbydde offer-

-for å tilfredsstille
de hjemsøkende åndene.

Lisa Morton, forfatter
Samhain var da skillet mellom
verdenene var på sitt tynneste.

De trodde at ting kunne krysse
fra den andre verdenen.

Det ble også trodd at man kunne få
informasjon fra åndeverdenen.

De prøvde å få syner av
hva som kunne skje.

Det var avgjørende for stammens
sikkerhet. De måtte vite hva som kom.

Disse skikkene varte i generasjoner.

Frem til middelalderkirken
ville gjøre ritualene mer kristne.

Tanken at man kan snakke med de døde
og få informasjon fra dem-

-stemmer ikke overens med
den kristne læren om de dødes sjel.

Kirken blandet samhain med alle-
helgensdagen, som hedret helgener.

Ved å flytte den til dagen etter
samhain, ble en ny høytid født.

Allehelgensaften.

Med tiden
ble allehelgensaften til halloween.

I dag er samhaintradisjonene
vekket til live.

Festivaler og bål hyller de keltiske
ritualene som førte til halloween.

Feirende i Edinburgh holder
en spektakulær brannfestivalparade.

Kostymekledde dansere viser
kampen mellom sommer og vinter,-

-lys og mørke.

Denne feiringen viser samme frykt for
det ukjente som forfedrene våre.

Halloween har
en tilknytning til åndeverden.

I de siste 2000 årene har vi tenkt på
de døde på denne årstiden.

Man føler av at den andre verden er
til stede. Alt er ikke helt normalt.

Det er egentlig en advarsel.
"Hold deg unna mørket."

"Samle dere rundt et bål og fortell
historier. La oss holde oss her."

"Vær forsiktig."

Som de gamle kelterne
tror mange fortsatt-

-at sløret mellom de levende
og de døde er tynt på halloween.

Adam Berry, Kindred Spirits
Jeg tror sløret er tynnere da.
Jeg har gransket på halloween.

Jeg har holdt seanser på hjemsøkte
steder for å kommunisere lettere.

Det har skjedd sprøe ting.

Mange som vanligvis ikke
tenker på det,-

Chip Coffey, Kindred Spirits
-tenker mer på spøkelser og ånder
på halloween.

Det er det halloween handler om.

Folk diskuterer hvordan
sløret blir tynt rundt halloween.

Dave Schrader, Holzer Files
Det er mange flere som er obs på
livet, døden og livet etter døden.

Det virker som det er vi som åpner
portalen. Vi gjør sløret tynnere.

Tanker om det overnaturlige
nærer fantasien.

Jeg vokste opp i Alabama.

Seks hus unna bodde en dame som
pyntet innsiden av huset svært nifst.

Og veldig hekseaktig.
Jeg trodde hun var en heks.

Hun lot deg komme inn i huset
og stå i bunnen av en gammel trapp.

Og så gikk hun opp trappen
for å hente godteriet.

Man ble etterlatt til
å tenke over hva som skjedde.

Som barn er det kjempespennende.
"Drar jeg? Løper jeg ut?"

Jeg har aldri glemt henne.

Slike folk
gjør halloween spektakulær.

Halloween er den ene tiden på året
vi konfronterer mørket.

Og ikke bare jordlige farer.

Mange foreldre er bekymret for
godteriet barna får på halloween.

Natten før halloween
pleide å innebære rampestreker.

Folk er redde for det.
Det er litt av poenget med halloween.

Den delte frykten for en dypere,
overnaturlig ondskap-

-står sentralt
i nesten alle halloweentradisjoner.

Dette er en dag
man har lov til å være redd.

Man bekymrer seg for spøkelser,
hekser, eller ser fremtiden.

Alle de strålende og nifse tingene
vi ikke gjør til daglig.

Dette er en tid da alle kan være
en del av det samme.

Altså å være en del av moroa.

Og å nyte frykten. Man er aldri
mer levende enn når man er redd.

Vi har skapt en rekke tradisjoner
for å holde mørket på avstand.

I nesten alle går vi med kostymer.
Men hvorfor?

Ondskapen er overalt på halloween.

Finnes det en bedre måte
å møte frykten på enn å gli inn?

Og å bli noe monstrøst selv?

Halloween er den ene dagen i året
vi kan forvandles til noe helt annet.

Demoner,
superhelter, tegneseriefigurer.

Eller monstre.

Dave Tango, Ghost Nation
Jeg er en stor fan av
"Operafantomet".

Min far ga meg stumfilmen fra 1920.
Jeg er besatt av den filmen.

Jeg elsket uttrykket, masken,
mystikken, hatten, kappen, alt.

Jeg var Operafantomet fem år på rad.
Jeg gikk rundt og skremte folk.

Det var gøy.

Hva ligger bak ønsket om å bli
noen andre, selv noe sjokkerende?

Sannheten kan skremme deg.

Det ble trodd at onde ånder vandret
på jorden på allehelgensaften.

Utkledningen kan ha begynt da folk
gikk fra dør til dør kledd som dem-

-for å få offergaver på deres vegne.

Folk kledde seg også ut
som beskyttelse.

Man kledde seg ut for å skape
en beskyttelse mot ondskapen.

Så de holdt seg unna.

I århundrenes løp svant
den gamle troen på åndeverden hen.

Men kostymene ble værende og slo seg
sammen med andre tradisjoner.

Utkledning var en del av tiggingen
i Europa.

Tanken var at ingen skulle vite
hvem du var da du banket på døren.

De kom i tradisjonelle kostymer
som de lagde selv.

Nifse kostymer som representerte
den andre verdenen og det monstrøse.

Da det moderne halloween dukket opp-

-var higen etter å kle oss ut som noe
merkelig, mektig og ondt, velkjent.

Halloween var starten på
den sosiale sesongen.

Folk kledde seg ut
og gikk på maskeradeball og klubber.

Masker var en stor del av det.
Mysteriet var en stor del av det.

De tidligste maskene var håndlagde.

De ble laget av bomull eller tekstil.

Og formet som et ansikt,
en djevel, en heks eller lignende.

Det klassiske spøkelseskostymet er
et laken med hull til øynene.

I våre øyne er disse tidlige
halloweenkostymene marerittaktige.

Da halloween ble mer populært
måtte de håndlagde kostymene-

-vike for ferdiglagde varer.
Det var penger å tjene.

Men dog ville mennesker vise frem
sin mørke side med kostymene sine.

Da man forsto at det var et marked-

-begynte noen selskap å vise hvordan
halloweenkostymene burde se ut.

De første ferdiglagde kostymene trakk
inspirasjon fra åndeverden, monstre,-

-onde hekser og spøkelser.
Alt som var tabu i hverdagen.

Halloween har alltid vært på kanten.

Noen av kjernekostymene er
mennesker på kanten.

På et tidspunkt var det det vi kalte
landstrykere eller loffere.

Eller sigøynere, pirater, lovløse.

Å være noen utenfor
det hverdagslige livet-

-er topp i forhold til halloween-
kostymer. Slik har det alltid vært.

På 1940- og 50-tallet ble eventyr-
karakterer og cowboyer populære.

Men da tv-en bredte seg i USA
på 1960-tallet tok popkulturen over.

Fra 1970-tallet og utover
er det sjeldent å se et kostyme-

-som ikke stammer fra
en film eller en serie.

Hva er populært i år?
California-rosinene fra reklamen.

Også Spuds MacKenzie,
Reagan, Jim og Tammy Faye Baker,-

-Hulk Hogan, George Bush
og de vanlige skremmende monstrene.

Ronny LeBlanc
I oppveksten var jeg fascinert av
tegneserier og superhelter.

Jeg kledde meg ut som Spider-Man.

-Kler man seg fortsatt ut?
-Ja, det er gøy.

De fleste frykter ikke lenger
onde ånder i mørket rundt halloween.

Men ønsket om å kle oss ut
har blitt værende.

Jeg var et veldig morbid barn,
så jeg gjorde alltid noe nifst.

På førskolen kledde jeg meg ut som
en zombie med blod i munnviken.

Jeg tror jeg likte å male ansiktet
med blod. Det måtte være blod der.

Det var kult å være vampyr. Jeg malte
ansiktet hvitt og kunne skremme folk.

Jeg var vampyr i mange år.

Jeg er djevelen. Vil du til helvete?

-80-talls zombie.
-Robin Hood gir til de fattige.

Fra hekser, djevler og demoner til
psykotiske mordere fra skrekkfilmer.

Halloween lar oss utforske
den mørke siden.

Halloween gir oss en mulighet til
å bli det vi ønsker vi kunne være.

Eller det vi vil være
akkurat på det tidspunktet.

Og neste år kan man være
noen helt andre og skape noe nytt.

Hvert år gir halloweenkostymer oss
muligheten til å være hva enn vi vil.

Søtsaker venter for de som
våger seg ut på allehelgensaften.

Men denne tradisjonen,
som de fleste halloweenting,-

-begynte ikke med gode intensjoner.

Den ble født av desperasjon-

-for å unnslippe
halloweens helt spesielle helvete.

Oktober gir kjølig luft,
fallende løv-

-og barndomsminner om
alt som dreier seg om halloween.

For barn over hele landet
handler halloween om godterier.

Som barn var det den ene tiden
man kunne gjøre hva enn man ville.

Tanner Wiseman
Man kan være tøysete, høylytt og løpe
rundt i nabolaget og be om godteri.

Knask eller knep er en god tradisjon.

Men den oppsto for å løse
et svært bekymringsfullt problem.

På 1930-tallet,
da knask eller knep oppsto,-

-sto voksne overfor
et stort ordensproblem.

Herjende bander med støyende
ungdommer lagde ugagn på halloween.

Det var mange skøyerstreker
på halloween. Det var ikke noe nytt.

Denne årstiden ble assosiert
med skøyerstreker i gamlelandene.

Også her til lands,
lenge før 1900-tallet.

I ly av høstmørket skjedde det ting.

Når man har en høytid med ånder,
skjer det mange flere ting.

Unge barn lagde spillopper.

Skøyerstrekene ble kjent som
vandalisme i årenes løp.

Rampestrekene var sprøe. Jeg har et
postkort fra en småby i Iowa i 1910.

Det er morgenen etter halloween.
Hele hovedgaten-

-er full av ting
som barna har flyttet.

Kjerrer, badekar, utedoer.

Og barna sitter oppå tingene.

Under den store depresjonen tar
ugagnet en mørk og dødelig vending.

Mens mange byer vurderer
å forby halloween-

-prøver noen å redde høytiden
med et kløktig triks.

Å bestikke skøyerne med søtsaker.

De ble inspirert av
religiøse tradisjoner,-

-spesielt praksisen med almisser.

Almisser var en tradisjon
med tilknytning til allesjelersdag.

En del av troen var
at ens kjære satt fast i skjærsilden-

-og ikke kom seg videre.

Så man ba for sine kjære
for å hjelpe dem opp til himmelen.

Almissene dukket opp da tiggere
og barn gikk fra hus til hus-

-og sa at de kunne be for ens kjære
hvis de fikk kake eller søtsaker.

De små runde kakene som ble delt ut
ble kalt "sjelekaker".

Med almisser som en modell
gir man søtsaker på kostymefester-

-i håp om at det demper
barnas trang til å skape ugagn.

Det var genialt å bestikke barna.
Det fungerte.

Barna ble mer opptatt av festene,
kostymene og godteriet-

-enn av skøyerstrekene.

Alle organisasjoner
arrangerte fester for barn-

-for å hindre det som foregikk
utendørs i mørket.

Selv om festene demper ugagnet-

-fortsetter barn å snike seg rundt
i mørket og truer med spillopper.

Det var dette som ble til
knask eller knep.

For festene og den taktikken
fungerte ikke helt.

Det foregikk fortsatt ugagn.

Det var da huseierne
gjorde en innsats at det fungerte.

Siden barna uansett er ute
og ringer på dørklokken-

-kan man gi dem noe.

Når USA
kommer seg ut av depresjonen-

-blir skikken med å dele ut godteri
viden akseptert.

På 1940- og 50-tallet tar knask
eller knep av over hele landet.

Verken regn eller snø
kan holde barna fra godteriet sitt.

Det kan bli ganske kaldt i Colorado.

Så halloween kan fort bli ødelagt av
et snøfall eller to.

Men det hadde ikke noe å si. Vi
prøvde å få så mye godteri som mulig.

Et år bestemte jeg meg for
å gå barbent som Huckleberry Finn.

Min mor lurte på
hva jeg holdt på med.

Jeg gikk et par kvartaler
og fikk nesten frostskader.

Men jeg var i karakteren.

Da knask eller knep ble populært
på midten av 1900-tallet-

-kom godteriselskapene på banen.

Selskapene så
at det var et stort marked her.

De kunne lage godteri
som ble markedsført til halloween.

Selskapene lagde skumle godterier
til denne høytiden.

Halloweengodteriene
gjorde at knask eller knep-

-ble en barnevennlig aktivitet.

Barn! Hundrevis av barn!

-Hva skal vi gjøre?
-Gi dem Tootsie Rolls.

-Men de er så mange.
-Pakken inneholder nok til alle.

Plutselig har vi barn,
forsteder, godteriselskaper-

-og en god grunn til
å gå fra hus til hus.

Så halloween ble synonymt med
knask eller knep over hele landet.

Med litt hjelp fra godteriselskapene
ble knask eller knep et fast innslag.

Foreldrene våre
sendte oss ut på egen hånd.

Det var en morsom kveld
der vi kunne være ute i mørket.

Vi følte oss frie
samtidig som det var litt skummelt.

Halloween var noe jeg så frem til.

Jeg hadde putevaret, kostymet og
venner. Vi dro til utkanten av byen.

På den måten kunne vi
jobbe oss hjemover igjen.

Trikset var å ha et putevar i bakhånd
i tilfelle man fylte opp det første.

I dag deltar over 40 millioner barn,
og foreldrene blir ofte med på moroa.

Poenget var å få mest mulig godteri.

Alle hadde putevar.
Nå ser jeg ingen putevar lenger.

De har bare små plastgresskar.
Det er ikke plass til stort i det.

Når det gjelder knask eller knep
har alle barn en sjette sans-

-for hvor man får
det beste godteriet.

Chelsea Laden, Destination Fear
Man må planlegge ruten.
Jeg visste hvor de gode husene var.

Jeg gikk forbi de dårlige husene.

Et av mine beste minner er fra naboen
som var profesjonell fotballspiller.

Han ga oss de største godteriene.
Jeg var alltid innom det huset.

Jeg ble oppdratt av en alenemor.
Mamma kjørte oss til rike nabolag.

I mitt nabolag fikk vi av og til
noen små sjokolader.

Man fikk ikke de store sjokoladene
før man kom til de fine nabolagene.

På slutten av kvelden
forandrer halloween karakter.

Og godteribyttet begynner.

Man dumper posen på bakken
og sorterer Kit-Kat og Snickers.

"Jeg har ti Snickers
og fem Kit-Kat. La oss bytte litt."

"Vil du ha en Snickers?
Jeg kan ta M&M-ene dine."

Reese's Peanut Butter Cups
var den mest verdifulle varen.

Man brydde seg ikke om mageknipet,
for man gomlet i seg.

Man fikk et sukkerkick,
men så krasjet man bare.

Man ville være våken hele natten,
men det var vanskelig.

Hvert år finnes det en magisk kveld.

Da alle de skremmende vesenene
kommer ut i alle nabolag.

Halloween har et rykte som en
sorgløs kveld for barn i alle aldre.

På 1970- og 80-tallet
sto høytiden overfor en krise-

-da en rekke sensasjonelle
mediehistorier førte til massepanikk.

Politiet fikk meldinger om godteri
som inneholdt farlige objekter.

Godteri gitt av fremmede
var ikke lenger trygt.

Det kunne inneholde gift, barber-
blader, nåler, til og med glassbrott.

Mange foreldre er bekymret for
godteriet barna kan få.

Politiet i New York advarer foreldre
om å sjekke godteriet de kjøper.

Det ble funnet nåler i godteri
i fire butikker på Long Island.

Jeg husker at jeg kom hjem
etter knask eller knep.

Min mor, basert på nyhetene om
at det var barberblader i godteriet,-

-begynte å kutte opp sjokoladen.

Det er kanskje ting i godteriet,
så åpne det før du spiser det.

Min far lurte på
hva hun holdt på med.

Men rapportene tydet på
at det faktisk var en ting.

Panikken begynte med en ekte sak.

En sjokkerende historie som media
navnga "Candy Man-mordet".

I 1974 døde åtte år gamle Timothy
O'Bryan fra Pasadena i Texas-

-av forgiftning på halloween.

Og det som verre er,
guttens far, Ronald O'Bryan,-

-ble arrestert
og tiltalt for forbrytelsen.

Dagens vitnemål kom fra Jimmy Bates,
en nær venn av familien.

Bates sa at O'Bryan
gikk til et tomt hus.

Etter at barna gikk videre
så han O'Bryan med Pixy Stix-ene.

Senere den kvelden døde Timothy
O'Bryan av å spise en Pixy Stix.

Ronald O'Bryan ble dømt til døden
for å ha drept sønnen sin.

Texas henrettet ham med giftsprøyte.

Det ga saken en ny runde publisitet.

Det ble en veldig berømt sak.

Etter den fikk folk panikk.
De tenkte at det fantes psykopater-

-som klusset med barnas godterier.

Paranoiaen nådde nye høyder i 1982,-

-da en rekke drap i Chicago
ble riksnyheter.

Tylenol-kapsler ble fjernet fra
hyllene etter syv dødsfall i området.

I 1982 ble en rekke Tylenol-flasker
klusset med i Chicago. Folk døde.

De fant ikke ut av hvem som
hadde gjort det før halloween.

Som følge av det
var det mye frykt rundt halloween.

Byer forbød barna
å gå knask eller knep det året.

Halloween er på søndag. Det fryktes
at den store trusselen er-

-godteri som er klusset med.

Godterisalget ved dette supermarkedet
har sunket 10-15 %.

Mange sier at de ikke vil dele ut
godteri fordi det er for farlig.

Det er en veldig trist situasjon.

Man bekymrer seg for etterapere.
Skremselen rundt klussingen-

-truer med å ende
knask eller knep for godt.

Myndigheter over hele landet sier
at hvis du er i tvil, kast det ut.

Cindy Kaza
Jeg husker at jeg så det på nyhetene.
Folk la barberblader i godteriet.

Jeg husker at min mor måtte sjekke
alt godteriet mitt.

Det var en skremmende tid.

Når sant skal sies var det isolerte
hendelser som ikke var anonyme.

Vi visste hvem som hadde gjort det,
men fantasien fikk løpe løpsk.

Barberbladene
endret ikke mitt syn på halloween.

Men jeg husker at det var noe
vi måtte være obs på.

For det skjedde.

Med tiden minker panikken,
og halloween overlever prøvelsen.

Massehysteriet etterlater
et uutslettelig arr på kulturen vår.

Vandrehistorier om godterier
verserer fortsatt.

Samt en økende frykt for fremmede.

Noen foreldre mener fortsatt at
et ekte monster kan luske i skyggene.

Shane Pittman
Det var også historier om
forbrytelser i området.

Nærmere halloween
måtte man være mer forsiktig.

For det kunne skje noe fælt.

"Aldri ta godteri fra fremmede."
Men hva sier man på halloween?

"Gå og ta godteri fra fremmede."

Frykten for psykotiske mordere
som følger etter barn på halloween-

-hadde enda en effekt.

"Night of the living dead".

Sent på 70-tallet og på 80-tallet
kom det ut skremmende filmer-

-som bygde på gamle halloween-
besettelser. De tok landet med storm.

Jeg har vært besatt av skrekkfilmer
hele livet. Halloween passer dem.

Jeg husker at jeg gikk
knask eller knep før jeg dro hjem-

-og så på slike filmer
mens jeg gikk gjennom godteriet mitt.

Jeg har fortsatt den tradisjonen.
Det blir ikke bedre enn det.

I 1978 stifter halloween og Hollywood
et livslangt bånd-

-etter at lavbudsjettsfilmen med det
kløktige navnet "Halloween" kom ut.

"Halloween" av John Carpenter skulle
egentlig hete "Barnevaktmordene".

Heldigvis var en av produsentene
smart nok til å si:

"Vi kan knytte filmen til høytiden.
Da selger den nok bedre."

Og han hadde helt rett.

Det var denne filmen som ikke bare
koblet halloween til skrekkfilmer,-

-men også gjorde halloween
veldig skummelt.

Alle skumle filmer
fungerer for meg rundt halloween.

Filmen "Halloween" er fantastisk,
men jeg liker 80-tallsfilmer.

"A Nightmare on Elm Street" og
"Pet Sematary" er sprøere og gøyere.

Men jeg liker "Fredag den 13.".
Den første er den beste.

Etter hvert ble jeg gammel nok til
å se skikkelige skumle filmer.

Dakota Laden
Som slasherfilmer. Det var da
jeg fant min forkjærlighet for dem.

Jeg er fortsatt besatt av skrekk.

"A Nightmare on Elm Street" var
den første filmen som skremte meg.

Hver halloween ser jeg den
for å finne tilbake til den følelsen.

Og for å huske barndommen.

Fans av skrekk ble fans av halloween.

Voksne begynte å feire halloween.
Det samme gjorde eldre tenåringer.

Det økte feiringen av halloween
i USA.

Men det endret også halloween
så det ble mye mer visuelt farlig.

En ny generasjon kostymer inspireres
av voldelige slasherfilmer.

For meg har det alltid handlet om
spesialeffekter.

Som øyet som faller ut av hodet.

Jeg gledet meg til å komme i gang
og gjøre meg klar hvert år.

Skrekkfilmer utnytter kaoset under
halloween. Men det er bare fiksjon.

Hva skjer når kaoset
blir skremmende ekte?

Det var djevelnatten i går,
natten før halloween.

Kan lovløse halloweenfeirende slynge
en amerikansk storby ut i anarki?

Halloween gir herlige skremsler
hvert år.

Knask eller knep skulle holde
destruktive impulser nede.

Men rampestrekene
forsvant aldri helt.

Vi drev med TP,
altså når man tar en toalettrull-

-og ruller den litt opp før man
kaster den så høyt man kan.

Jo høyere, jo bedre,
for den er vanskelig å få ned.

Man TP-er ikke tilfeldige hus.
Man gjør det hos venner.

Men vi prøvde aldri å være slemme
mot noen.

Vi bestemte oss for å egge skolen.

Vi egget vinduene i vårt eget
klasserom. Det var morsomt.

Da jeg gikk på skolen dagen etter
var vinduene helt tildekket.

Læreren visste at det var oss,
for vi lo.

Det tok ikke lang tid
å finne synderne.

Rampete barn har et rykte for
vill oppførsel på halloween.

De er ikke de eneste som skøyer
og skremmer vannet av fremmede.

De fleste halloweenene mine
har blitt brukt til å skremme folk.

Min far er en skøyer. Han lærte meg
tidlig å gjøre skøyerstreker.

Foran huset vårt hadde vi
et fugleskremsel hele året.

Vi fant et lignende kostyme,
og jeg satt ved siden av.

Og skremte folk som ringte på.

Det var hele halloween for meg
det året.

Det jeg liker å gjøre,
er å forvandle hagen til et show.

Jeg har lys og røykmaskin.

Jeg pleier å gjemme meg
med kontrollen til røykmaskinen.

Jeg venter til ungene kommer opp til
døren før jeg skrur den på.

De blir helt ville.

Jeg holdt en kul fest en gang.

Rikki Rockett, trommis i Poison
Jeg bygde mange monstre
med utløsere.

Av plastikk og masker. Jeg brukte
tidsutløsere og bevegelsessensorer.

Og en mekanisme fra en gulvvifte for
å røre hodene. Det ble en helt greie.

Jeg hadde en fyr i buskene med
motorsag som skremte alle sammen.

Jason Hawes, Ghost Nation
Jeg pleide å pynte huset mitt
med laken og prosjektorer.

Det ble vist skremmende ting.

På et tidspunkt lagde jeg
en falsk garasjedør på lakenet.

Det så ut som den ekte varen.

Den åpnet seg med en sensor
da barna kom opp innkjørselen.

Kona tvang meg til å slutte med det,
for alle unngikk huset vårt.

Så kona fikk meg til å slutte
så barna ville føle seg trygge.

I mange deler av landet er ugagn
forbeholdt en spesiell natt-

-da ungdommen går amok.

Natten før halloween
kalles ofte for skøyernatten,-

-kålnatten, skadenatten,
Tic Tac-natten eller djevelnatten.

Da jeg vokste opp
var det ringeklokkenatten.

Vi ringte på dørklokker og løp.

Navnet på natten
avhenger av hvor man kommer fra.

Men det er den natten
man kan lage ugagn på.

I sin lange historie
representerte djevelnatten opprør.

Ungdommer drev med uskyldige
skøyerstreker, som egging og såping.

Men på 1980-tallet fikk djevelnatten
i Detroit et mye mørkere rykte.

Skøyerstreker forvandlet seg til
ødeleggelser.

Halloweenfeiringen ble overtatt av
brannstiftere.

Og en stund lurte mange på om
halloween burde avlyses for godt.

Det var djevelnatten i går i Detroit.
Før var halloween tiden for ugagn,-

-men ikke nå lenger.
200 branner ble påsatt.

Når man tenker på djevelnatten,
tenker man på brannene i Detroit.

Djevelnatten deres
var særlig slagkraftig.

I mange år følte innbyggerne at byen
var på randen til total anarki.

Hundrevis av branner ble påsatt.
Myndighetene følte seg maktesløse.

De ba om støtte fra nabolagene for å
snu denne trenden med ildpåsettelser.

Myndighetene fikk ikke bukt med det.

Men halloweenånden var sterk.

Brigader av frivillige
patruljerte Detroits gater.

De ville holde halloween trygg, og
endret djevelnatten til engelnatten.

Ingen brannstiftere kommer inn her.

Lampen min vil brenne,
men ikke nabolaget.

Vi ser etter alle som ikke hører til.

Halloween skal være tryggere i år.

De samlet raskt frivillige som pat-
ruljerte nabolagene og holdt utkikk.

I fjor gjorde Detroit det tydelig
med sin antibrannkampanje-

-at de ikke lenger ville tolerere
ødeleggelsen av nabolagene våre.

Ti år senere hadde de
rundt 50 000 frivillige.

Det forandret til slutt
djevelnatten til engelnatten.

Engelnatten fikk brannene
under kontroll i Detroit.

Vi jobber sammen for
å holde djevelen borte.

Vi tar enda et steg mot å gjøre
Detroit til en verdensklasseby.

Halloween er skummel og mystisk.

En kveld der vi skjuler oss bak
masker og omfavner den mørke siden.

Det er en tid da sløret er tynnere og
portalen til en annen verden åpnes.

De døde går blant oss.

Kan demoner og djevler
også komme inn i vår verden?

Fører halloween
åndeverdenen nærmere vår?

Øker den paranormale aktiviteten?

Det antas at aktiviteten øker,
men jeg har ingen bevis.

Men det hadde ikke overrasket meg.

Jeg vil gjerne besøke et hjemsøkt hus
på halloween. Jeg burde gjøre det.

Hvis noen av årets 365 dager er
hjemsøkt, vil det være halloween.

Det er en skummel årstid. Vi er
fortalt at sløret er tynnere da.

Det er kanskje intensjonen
til millioner, kanskje milliarder,-

-som fokuserer på meningen bak dagen.
Og ser etter det.

Da kan opportunistiske ånder
finne en vei til vår verden.

Grøssende paranormale møter på
halloween er vanligere enn du tror.

Og skrekken
kan hjemsøke vedkommende i årevis.

Det var nok i 1977 eller 1978.

Jeg var på vei til en venn
for å gå knask eller knep.

Det var et hus på veien.
Jeg la merke til en mann i vinduet.

Han så bare ut. Etter noen skritt
snudde jeg meg igjen,-

-og da sto han utenfor huset.

Og så sto han midt i hagen
og stirret på meg.

Jeg bestemte meg for å fyke av gårde
som en Scooby-Doo-karakter.

Jeg fant ut at faren i huset
hadde dødd noen år tidligere.

Så det var kanskje
mitt første gjenferd.

Jeg aner ikke hvordan
han gikk fra huset til utenfor-

-til midt i hagen uten å lage lyd.

Kan vi ta kontakt med de dødes ånd
på halloween?

Det skulle bli satt på prøve av en
som gjorde karriere av å snyte døden.

Den store tryllekunstneren
og utbryterkongen Harry Houdini.

Harry Houdini var dynamisk.
Han var en mann med et stort ego.

En mann med stor kraft.

Houdini var verdenskjent for sine
utbryteregenskaper fra tvangstrøyer.

Eller fra vanntanker.

Han ble til og med levende begravd.

Men på halloween 1926
krevde til slutt døden Houdini.

Mange lurte på om Houdini kunne
lykkes med den ultimate rømningen.

Den anerkjente magikeren brukte
halloween til å sette det på prøve.

Harry Houdini
etterlot instruksjoner til enken.

Hun skulle holde en årlig seanse
for å kontakte ham på halloween.

Han ga henne et bestemt kodeord
som kun hun visste om.

Kona Bess holdt løftet sitt
og arrangerte en seanse i 1927.

Det er ånden til Houdini
vi vil kontakte.

Houdini, er du her?

Men den store Houdini var tyst.

I 10 år prøvde Bess å kontakte
sin kjære ektemann.

I 1936 prøvde hun en siste gang
på toppen av Knickerbocker hotell.

Mrs Houdini, de 10 årene er omme.
Har du tatt en beslutning?

Ja. Houdini kom ikke gjennom.

Jeg tror ikke at Houdini kan komme
tilbake til meg eller noen andre.

Farvel, Harry.

Siden den gang har andre
forsøkt å kontakte magikeren.

Spesielt rundt halloween.

Hvert år holder Houdinis etterkommere
og familiemedlemmer seansen.

Og det er andre grupper som prøver
å kontakte ham på halloween.

Den store Houdini er kanskje fortsatt
der ute og venter på rett tidspunkt-

-for å entre de levendes verden.

Ingen vet hvor aktiv åndeverden er
på allehelgensaften.

Men én ting er sikker: Noen av våre
kjæreste tradisjoner er paranormale.

For forfedrene våre
var åndeverden svært virkelig.

De feiret dagen med mange
spådomsleker. Noen var makabre.

De tilkalte djevelen for å få vite
navnet på sin fremtidige ektefelle.

De tilkalte ulike ånder for
å hjelpe dem å spå fremtiden.

Halloweens ansikt, lykten,
hadde et paranormalt formål.

De første lyktene var langt mer
skremmende og laget av turnips.

Man lagde noen skumle ansikter
og satte inn lys.

De ble satt foran døren for å skremme
åndene så de ikke skulle komme inn.

Vi skjærer ikke ut turnips lenger,
men gresskar.

Det er noe som kom med
irske innvandrere.

Utskjæringen har mistet sin åndelige
mening, men har blitt noe mye større.

Før halloween dro alltid familien til
en gresskaråker.

Vi valgte gresskarene og skar dem ut.

Jeg prøvde å lage noe morsomt
eller skummelt, men jeg lyktes aldri.

Jeg hadde en venn på barneskolen
hvis far var bonde.

Hver halloween
stilte han ut gresskarene.

De var forseggjort og fantastiske.

Vi kjørte til gården, der det sto
hundrevis av gresskar langs veien.

Det var fantastiske utskjæringer.
Det var spesielt.

Utskjæringene tiltrekker publikum
og kunstnere.

Men selve gresskaret
kan være en invitasjon til ugagn.

Å knuse gresskar var stort
da jeg var ung.

Men når jeg ser tilbake på det,-

-hvis noen hadde knust gresskarene
mine, hadde jeg blitt forbannet.

Så jeg angrer på ødeleggelsene
jeg forårsaket som tenåring.

Halloweentradisjoner ses på som
harmløs moro tross opphavet sitt.

Men for millioner av religiøse
amerikanere er de urovekkende.

Ondskapen er svært reell for dem.

Og å feire det
gjør de mørke kreftene mektigere.

For dem er halloween
en natt som tilhører djevelen.

Markerer halloween tilbakekomsten til
hvileløse ånder?

Eller noe langt mer illevarslende?

Er sataniske krefter i sving
på halloween?

Halloween har alltid vært kinkig
for meg.

Min mor har vært pastor
siden jeg gikk i 3. klasse.

Jeg snakker om ikkekonfesjonelle
kristne som snakker i tunger.

Dalen Spratt
Det var en sørstatskirke,
så vi feiret ikke halloween.

Min mor lot meg ikke gå knask eller
knep, kle meg ut eller pynte huset.

Halloween ble tilbrakt i kirken,
og ikke for å glorifisere djevelen.

Juwan Mass
Under oppveksten
skydde man demoniske energier.

Det samme med spøkelser og ånder.

Vi sa aldri ordet halloween
under oppveksten i et religiøst hjem.

Vi ble fortalt at det var demonisk.

Religiøs frykt for djeveldyrkelse
på halloween er århundrer gammel.

I Skottland på 1500- og 1600-tallet-

-var de ekstremt besatt av
hekseri og hekser.

Skottene var redd for hekser.
De hadde en pakt med djevelen.

Det var noe som måtte utslettes.

Da skottene skrev om halloween
nevnte de alltid hekseri.

Frykt for hekser og det diabolske-

-ble innprentet i amerikansk kultur
helt fra begynnelsen av.

Ingen byer vet det bedre enn
Salem i Massachusetts.

Vinteren 1692 ødela nesten landsbyen
med 2000 innbyggere seg selv-

-da tre kvinner
ble anklaget for hekseri.

-Fortell hvordan du diet på slangen.
-Fortell.

Dere er løgnere!

Anklagene ble til massehysteri.
200 stykker ble anklaget for hekseri.

-Vil den dømte si noen ord?
-Jeg er uskyldig!

14 kvinner og 6 menn ble henrettet.

Selv en hund ble drept
for å stå i ledtog med djevelen.

Panikken tok slutt da guvernørens
kone ble anklaget for å være en heks.

Men frykten for hekseri og djevelen
er fortsatt er sterk kraft.

Spesielt rundt halloween.

Mange kirker frykter
demonisk innflytelse såpass-

-at de har skapt
alternativer til halloween.

Over hele USA
deltar barn på hallelujakvelder.

For meg var hallelujakvelder å samles
med venner og besøke ulike boder.

Vi var på parkeringsplassen til
kirken og fikk godteri med bibelvers.

Vi fikk godteri og hang med barna.
De mente det var tryggere i kirken.

De fleste kirkegrupper
tilbyr familievennlige alternativer.

Men noen få kirker
har tatt det lenger.

Det blir kontroverser når de omfavner
det mørke og støtende.

Det er et spøkelseshus
ulikt alt du har sett tidligere.

Og det finnes bare ståplasser.

I nyere tid arrangerer noen kirker
helveteshus på halloween.

En pinsemenighet i Denver
har sin versjon av et helveteshus.

Vær så snill å ringe sykehuset!

Med scener fra et ulykkessted
med en fyllekjører,-

-en blodig abort,
et tenåringsselvmord-

-og en begravelse for et aidsoffer.

Husene spiller på frykt for sataniske
krefter og evig fordømmelse.

Til den dag i dag er helveteshus
vanlige i visse deler av landet.

Men religiøse alternativer til
halloween har aldri blitt akseptert.

Mange barn som ikke kan feire finner
kreative måter å bøye reglene på.

Det verste var å gå på barneskolen
da man fikk lov til å kle seg ut.

Jeg ble smart.
Rundt 4. eller 5. klasse-

-kom rappegruppen Kris Kross ut.

Stilen deres var
at de gikk med klærne bak fram.

Jeg gikk hjemmefra med dongeribukser
og en baseballskjorte.

Da jeg kom til skolen tok jeg på meg
klærne feil vei. Jeg var Kris Kross.

Det var det eneste kostymet jeg
slapp unna med. Mor visste ingenting.

Mange som ble nektet halloween som
barn finner ny mening som foreldre.

Russell Acord
Familiens tro gjorde
at vi ikke feiret halloween.

Jeg vokste opp uten det
og savnet det nok mest som barn.

Som voksen får jeg oppleve det
hvert eneste år.

Jeg opplever det
sammen med min datter.

Halloween har en helt ny mening
nå som jeg har barn.

Jeg lar dem ha så mye gøy som mulig
på halloween.

Foreldrene mine spør om barna mine
har det gøy på halloween.

Men de minner meg alltid på den
egentlige betydningen av halloween.

Og hva jeg ble lært i oppveksten.

Selv den dag i dag
tror de helt og fast på-

-at halloween kan være farlig
hvis man feirer det.

Halloweenparaden handler om
bildemuligheter for foreldrene.

-Nå må vi kjappe oss.
-Du ser snart ut som Frankenstein.

En måte å vise frem barna og få
et perfekt innlegg på sosiale medier.

Ser jeg ut som Frankenstein,
som monsteret?

Hvert år deltar millioner i en eller
annen form for halloweenparade.

Hei, Frankenstein.

Men det ligger en dypere mening
bak tradisjonen.

Religiøse opptog er
en del av mange høytider.

Men halloweenparader tok
en djevelsk vri på de gamle skikkene.

De økte i popularitet på 1900-tallet
da høytiden ble stor.

Halloweenparader
begynte tidlig på 1900-tallet-

-så hele byen kunne nyte halloween.

De har fortsatt med det
i flere byer landet over.

Det er en måte å inkludere alle på.

Da halloween ble ansett som farlig
begynte nabolag å arrangere parader-

-for å holde barna på sin egen gate
og for å inkludere alle.

Det er en herlig måte å samles på,
være trygge og vise seg frem sammen.

For halloween er
en ekshibisjonistisk høytid.

Da halloween utviklet seg
så noen en mulighet.

Kan halloweens rebelske karakter-

-brukes til å forandre
hvordan samfunnet ser på seg selv-

-og hva som er akseptert?

Parader var et perfekt redskap.

Etter de urolige 60-årene og den
andre feministbølgen på 70-tallet-

-og en allmenn følelse av
frihet og uttrykk i kulturen vår,-

-begynte det å vise seg på halloween.

-Har du noensinne sett noe lignende?
-Aldri i livet.

Homofile menn i skandaløse kostymer
tøyde strikken.

Og det ble stadig mer populært.

Halloweenparader var en måte for
homofile å vise seg frem-

-på en tid da samfunnet
holdt dem nede.

I halloweenparadene tok de rampelyset
og krevde anerkjennelse.

Det er dette som skjer når Key West
slipper seg løs. Det blir Mardi Gras.

Fantasy Fest-paraden er så glitrende
og fargesprakende som man får den.

Tusener av tilskuere fyller gatene,
og turister kom helt fra Virginia.

-Er du litt sjokkert av dette?
-Ja, det er jeg.

Paradene sjokkerte kanskje
følsomheten til middelklassen.

Men med tiden hjalp de landet mot
større aksept av LHBTIQ-miljøet.

Dagens prideparader har sine røtter i
1980-tallets halloweenparader.

Vest-Hollywood-paraden i Los Angeles
er veldig kjent.

Folk fyller gatene i ville kostymer.

Det er artig. Man blir transportert
til et annet sted og en annen tid.

Jeg er helt naken!
Jeg er ikke riktig antrukket.

Et av favorittminnene mine er da jeg
gikk i Greenwich Village-paraden.

Det var to millioner tilskuere
langs veien-

-og 40 000 til 60 000 deltakere
bak meg.

Jeg vil si at det var
et av livets høydepunkter.

Parader og gatefestivaler er ikke de
eneste destinasjonene på halloween.

Noen ganger vil man bare bli skremt.

Hvorfor er folk ute etter å bli
skremt vannet av på halloween?

Alle elsker å bli redde.

Jeg vet ikke hvorfor, men det er
et kick man ikke får andre steder.

Da setter vi i gang.

Straks: Spøkelseshus.

Halloweenattraksjonen
som skremmer deg til døde.

Halloweentradisjoner
har mørke og makabre røtter.

Uansett hvor familievennlige
de har blitt.

Hvorfor trekkes vi mot
ting som skremmer oss?

Det er noe vi har i kulturen vår;
en glede over å bli skremt.

Det har blitt mer og mer sofistikert.
Vi gjør det i vår egen hage.

Vi betaler for å bli skremt.

Psykologer sier at det er bra for en.

Når man vet at det er simulert, øver
man på å bli skremt på ordentlig.

Man blir en kriger.

I oppveksten var det få nabohus
som virkelig ga jernet.

Jeg husker en episode
fra jeg var fire eller fem år gammel.

Jeg gikk ned en mørk gangsti
til døren for å ringe på klokken.

Og han gjemte seg.

Han strakk seg etter oss
da vi gikk forbi.

Jeg hadde mareritt om det
i lang tid etterpå.

Vi er opptatt av
å skremme oss selv på halloween.

Vi har skapt attraksjoner som skal gi
oss de skumleste møtene man kan få.

Spøkelseshus nærer vår sult for
hårreisende skrekk.

Man finner dem over hele landet.
De tiltrekker millioner i året.

Hvis man ikke støkker i
et spøkelseshus føler man seg snytt.

Kommersielle spøkelseshus
har eksistert i minst et århundre.

De har blitt så raffinerte at mange
beskriver dem som et helvete.

Jeg gransker hjemsøkte hus.
Og jeg elsker spøkelseshus.

Hvis du ser meg i et, så skriker jeg
og holder meg fast i andre.

For jeg vet at jeg snart blir skremt.

De spiller på frykt
og får deg til å skrike.

Man føler seg levende
i det øyeblikket.

Vi så det ikke komme.
Jeg gråt nesten.

Da Poison var på turné dro jeg til
et spøkelseshus på et tivoli.

De kjente meg igjen og sa
at jeg kunne få en privat omvisning.

Jeg ville være en av dem.
"Greit, du får en jobb."

De kledde meg ut og ga meg en
motorsag. Jeg skremte folk i timevis.

-Skremmende!
-Forferdende.

Dine verste mareritt vekkes til live.

Spøkelseshus er en millionindustri.

Det er rundt 5000 hus
til enhver tid i USA.

De har blitt svært sofistikerte
når det gjelder rekvisitter-

-og animatronikk.

Og skuespillerne har flotte kostymer
og fæle masker.

Nivået har økt for
spøkelseshusindustrien.

Dette var mitt livs beste kveld.

Disse attraksjonene
er ikke begrenset til spøkelseshus.

De dukker opp nesten overalt.

Jeg vokste opp nord i New York, så vi
besøkte mange hjemsøkte maisåkre.

Det er en maisåker som er kappet
så det blir en labyrint.

Noen av dem kan være enormt store.
Man kan tilbringe timevis der.

Man går rundt
og prøver å komme seg ut.

Men det er utkledde mennesker som
gjemmer seg for å skremme deg.

Ekle maislabyrinter.

Helvetesaktige høyturer.

-Nifse cruisebåter.
-Møt min venn.

Er bare noen av måtene vi velger
å bli skremt på.

Og med alle disse attraksjonene er
det god mulighet for å skremme folk.

Min mor lagde en hjemsøkt sti
i nabolaget hvert år.

Tanner, Chelsea og Alex
lagde den hjemsøkte stien.

Vi hadde en skog kalt
"Boogie-skogen".

Før vi flyttet dit
utførte man sataniske ritualer der.

Min mor ville lage en hjemsøkt sti
til halloween.

Familien til Dakota,
Chelsea, Alex og min-

-kappet ut en sti i skogen bak huset.

Vi hadde åtte ulike stasjoner.
Alle gjorde sitt for å frike ut folk.

Jeg hadde en hvit maske
og sto ved siden av en rekke dukker.

Da folk gikk forbi, skremte jeg dem.

Jeg husker at jeg
skremte vannet av folk flere ganger.

For de forventer det ikke.
De ser et falskt lik på bakken.

Men så dukker det opp en hånd.

Jeg hang i et tre et år
i fullt klatreutstyr.

Tauet var festet over en grein.
Jeg hang der og skremte alle.

Vi hadde mye rart, som en standard
blodig maske og skumle gresskar.

Vi hadde alt mulig.

Det er noe spesielt ved å se noen
lage en mine man aldri har sett før.

Da har man oppnådd noe.

Halloween pleide å være den ene dagen
i året da barn kledde seg ut,-

-var våkne lenge
og spiste så mye godteri de ønsket.

Men noe virkelig skremmende skjedde
da de barna vokste opp.

Det var et trist øyeblikk da jeg
innså at jeg hadde blitt for gammel.

Det er kanskje en alder man ikke
burde gå knask eller knep lenger.

Det er kjempetrist.

Jeg vil si at man bør fortsette
til man får rare blikk.

Men samtidig føler jeg ikke at man
burde ha en aldersgrense på det.

Barn som har blitt voksne
klarer ikke å gi slipp på halloween.

Halloween var stort
for min generasjon.

Vi har blitt voksne, men vi fester
fortsatt, bare på andre måter.

For naboene misliker at 50-åringer
ringer på og ber om godteri.

Det fungerer ikke like godt.

I nyere tid har voksne gjort
den tidligere familiehøytiden-

-til årets største
og villeste festdag.

Disse barna vokste opp med
svært barnevennlige halloweenfester.

Og nå som de er unge voksne
vil de fortsette med det.

Mange har egne barn.

De tenker at de voksne
bør være en del av det.

Det kommer fra de samme barna.

Voksne strekker halloween
mye lenger enn barn.

De holder drøye fester.

Og presser grensene for å utforske
en skumlere og mer sexy versjon.

Sex og død er fundamentale motiver.

Og begge blir fokusert på
under halloween.

Voksenfester er en fest for øyet.

Med kostymer like blodige
og voldelige som i en slasherfilm.

Halloween tok mye av glamouren
fra Hollywood.

De sofistikerte
og herlige spesialeffektene vi ser-

-blir til kontaktlinser
som gjør øynene svarte.

Arreffekter og blod.

Vi tar det fra Hollywood
og skaper det selv på halloween.

Hollywood inspirerer også stilen.

For unge voksne er halloweenfester
perfekt for å miste hemningene-

-og finne seg en make.

Det er en sammenheng mellom
adrenalinet man får av å være redd-

-og adrenalinet man får
fra en potensiell sexpartner.

Så halloween har ikke bare blitt
skremmende, men også flørtende.

Folk som må gå i arbeidsantrekk-

-kan kle seg i det mest utfordrende
kostymet man kan tenke seg.

Og det er helt akseptabelt.
Man viser hva man har å tilby.

Det er den voksne versjonen
av halloween.

Voksne kvinner tar halloween til
et nytt nivå.

Det er ikke Disney-karakterer,
men noe helt annet.

Det er det halloween handler om.

34 % av alle voksne kler seg ut.
Tallet er 62 % for unge voksne.

Og de vil ha noe sexy.

Både kvinner og menn ivrer etter
å vise seg frem på halloween.

Da jeg gikk på høgskole
hadde vi en halloweenfest.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gå
med, så jeg tok på meg et håndkle.

Jeg var Håndklemannen.
Jeg gikk bare ut av dusjen.

Alle jentene likte det, men det var
det billigste kostymet jeg kom på.

Jo flere voksne som blir med på moroa
desto mer kreative blir kostymene.

Det omdefinerer sexy.

Dagens kostymer er
mer satiriske og ironiske.

Sexy kostymer som var glamorøse
på begynnelsen av 2000-tallet-

-har ikke kommet tilbake
etter finanskrisen i 2008.

Når man ser sexy kostymer
er de satiriske.

Som en sexy Mr Rogers.

Kostymene er en kommentar
som fungerer på flere plan.

Det ene er ironisk sett.

Hver generasjon finner opp
en ny versjon av halloween.

Det er i evig forvandling,
men det er noe som forener oss alle.

Hva driver den stadige forvandlingen?

Hva er halloweens sanne formål?

Halloween ble født i en annerledes
og mer magisk verden.

Der spøkelser, ånder og andre vesener
hjemsøkte forfedrene våre.

Det har blitt en kveld for
familie og venner.

Der man skaper minner
mens vi skremmer vannet av hverandre.

Hvorfor vekker en høytid
inspirert av døden og åndeverden-

-så mange
varme og nostalgiske følelser?

I tusener av år markerte halloween
slutten på sommeren.

Og begynnelsen av mørketiden
på høsten og vinteren.

Denne skremmende årstiden
får alle til å stoppe opp og tenke.

Halloweens essens er å huske de døde
og hvor du kommer fra.

Å huske forfedrene dine,
de som skapte verden du bor i.

Man opprettholder
tilknytningen til fortiden.

Det er en måte å opprettholde
en tilknytning til sin egen kultur.

Det lar en gå inn i fremtiden
med en viss trygghet.

I tiårenes løp har vi søkt trøst
i selskapet til de vi elsker.

Halloween er
årets skumleste og mørkeste høytid.

Hvem bedre å tilbringe den med enn
familie og venner?

Det halloween var, og er, for meg,
er familie, venner og samhold.

Det er tilknytning, det er moro
og spennende, noe å glede seg til.

Faren min er grunnen til at jeg liker
halloween. Han lagde egne sanger.

Han fikk oss interesserte.
Uten ham ville jeg ikke ha vært det.

Jeg har tre døtre og tre sønner.

I 15 år måtte jeg være Udyret fordi
en av dem ville være Skjønnheten.

Det var en artig tid.
Det er en dag vi elsker.

Utover familienostalgi er halloweens
hensikt noe unikt og personlig.

Jeg elsker å se barn
gå knask eller knep.

Jeg elsker å se foreldre som lar
barna utforske sin egen kreativitet.

Og å lage kostymer.

Det endrer seg med alderen, men alle
vennene mine elsker å kle seg ut.

Det er som å gå tilbake i tiden.
Halloween er for alle.

Det er en tid å slippe løs
vår undertrykte opprørsånd-

-og omfavne mørket.

Halloween er en tid man kan være
kreativ uten å bli dømt.

Det er veldig befriende.

For alle er sprøe
og uttrykker seg selv.

De utforsker ting uten å bli dømt.

Det er vakkert.

For noen er det den eneste dagen
de virkelig føler seg frie.

Halloween ble gjenfødt i USA
og bærer med seg tradisjonen-

-som begynte rundt bålet i Irland
for over 2000 år siden.

Jeg tror ikke
halloween slutter med det første.

Når samfunnet endrer seg radikalt
er det godt å ha noen tradisjoner.

De gir oss noe å holde fast ved.
Noe vi har gjort i tusener av år.

Det er fortsatt med oss i dag.

Hvert år vokser festen med vetter
og spøkelser i popularitet.

Halloween er en refleksjon av
hvem vi er som mennesker.

Og vår vedvarende kamp
mellom årstidene.

Livet og døden.

Lyset og mørket.